Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Arkiv for: april, 2016

Tilstedeværelse

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser fredag 29. april , 2016 kl. 18:19

Paris, du skjønne Paris. Hva skal jeg gjøre med deg? Den ene dagen er jeg drittlei, den neste dagen blir jeg forelsket på nytt. Akkurat som den mannlige befolkningen I denne byen sjarmerer sine kvinner, sjarmerer du meg gang på gang, men gjør meg likevel sint, frustrert og lei. I dag er du sjarmerende. I dag nyter jeg deg.

Det er noe sjarmerende over det å ta med laptopen på kafé, spise lunsj og drikke kaffe samtidig som jeg ser ut vinduet, og ser på menneskene som sitter rundt meg på kaféen. Mange er her sammen med venner eller kolleger for å prate om uka som gikk eller om sine fremtidige planer. Andre er her for å spise en kjapp lunsj på egenhånd før de må returnere til kontoret. Og noen er her av samme årsak som meg, alene med laptopen. Noen jobber, enkelte gjør lekser, og kanskje er det andre som sitter her å blogger også? Hvem vet.

Jeg ble sittende en stund uten å bli lagt merke til. Fikk tid til å skrive litt i fred og ro. Etter hvert begynte jeg å bli kaffetørst og sulten, og var glad for at servitøren (som dessuten var utrolig kjekk med sitt mørke hår, tre-dagers skjegg og havblå øyne) dukket opp og smilte så pent og spurte hva jeg ønsket å bestille. Meny behøvde jeg ei, for her har jeg vært flere ganger før og har nå mine personlige favoritter som jeg gjerne bestiller flere ganger. Stedet heter Le Pain Quotidien, som betyr “det daglige brød” på fransk.

Grovbrød med avokado, detox juice og kaffe latte ble dagens lunsj og et nødvendig energitilskudd. Enkelt, men godt. Og av og til er det deilig når ting i livet bare er enkelt og godt. Komplisert, avansert og sofistikert kan jeg heller ta en annen gang – i fellesskap. Når jeg er alene, liker jeg å sette pris på de små, simple hendelsene. Er det ikke det som er greia med mindfullness, forresten? Å sette pris på hvert eneste fragment av hver eneste lille opplevelse man har? Jeg kaller det heller å være oppmerksom, og ikke la seg distrahere for mye av teknologi, dagdrømming og det overfladiske.

Kanskje det er derfor jeg akkurat i dag føler meg utrolig bra, her i denne byen. Jeg er oppmerksom. Jeg har satt dagdrømmene til side, for å være tilstede. I stedet for å tenke på alle stedene jeg heller skulle ønske jeg var akkurat nå, tenker jeg på hvorfor jeg er glad for å være her.

Jeg er glad for å spise en deilig lunsj på en kafè som jeg elsker. Jeg er glad for at sola skinner og jeg kan gå med vårjakke. Jeg er glad for at jeg tilfeldigvis oppdaget en nydelig park, da jeg var på vei til kaféen. Jeg er glad for at jeg bor i en by som så mange i verden drømmer om å besøke.

(innlegget skrev jeg først i Word, på formiddagen i dag. Hadde ikke tilgang til WiFi på kaféen, så publiserer det først nå)

Processed with VSCO with g3 preset

2016-04-29 02.12.42 1

2016-04-29 02.14.56 1

IMG_20160429_132224

Annonser

Noen Muligheter Kommer, Mens Andre Går Fra Meg

Kategori: Ukategorisert | 3 kommentarer » - Publiser fredag 29. april , 2016 kl. 09:17

Å reise tilbake var en bittersøt affære. Det hjalp ikke akkurat at Frankrike ønsker meg velkommen med å klistre tyggis fra gulvet på flyet, ut over halve Marc Jacobs-veska mi. Og deretter tyggis fra setebeltet, på t-skjorta mi. Hvis du som satt på 19D på SAS flyet som landet i Oslo rundt 17:00 leser dette; du er en jævla ekkel gris. En jævel er også hun franske kjerringa som satt ved siden av meg på flyet, i MITT sete, og nektet å flytte seg. Jeg bestilte vindusplass og hun tok den. Connasse, er hun. Det betyr kvinnelig idiot på fransk.

Motivasjonen var ikke akkurat på plass, og jeg hadde egentlig bare lyst å bli igjen i Norge. Da jeg ankom flyplassen og sjekket e-posten min, fikk jeg derimot to hyggelige overraskelser. Den ene var fra en nettportal som for noen dager siden intervjuet meg på nett, etter å ha vist åpenbar interesse for mine reiseopplevelser – som er det gjengående temaet på min Instagram-konto, hvor antallet følgere stadig stiger. De ga beskjed om at intervjuet vil bli publisert snarlig, og jeg gleder meg veldig til å se resultatet og legge ut link til det her på bloggen. Den andre e-posten var fra et firma som ønsker at jeg skal jobbe som privatlærer i norsk for en franskmann som skal flytte til Norge. Det er snakk om 20 timer totalt, i løpet av sommeren. Dette passer meg egentlig ganske greit, og det gir meg fortsatt friheten til å reise og jobbe med mine andre private prosjekter.

Jeg har forresten kjøpt meg et nytt speilrefleks-kamera, som skal tas i bruk allerede neste helg, kanskje til og med denne helgen i Paris. Neste helg reiser nemlig jeg og kjæresten på biltur til Lille og Dunkerque i Nord-Frankrike, og til Brugge i Belgia. Jeg skal forsøke å lage noen små videosnutter også, for å variere blogginnholdet litt. Å reise er den ultimate lykke for meg, og jeg dokumenterer gjerne hvert steg av reisene mine, både i form av tekst og bilder. Vi har jo alle en hobby som vi elsker, og dette er min.

En litt kjipere nyhet var fra kjæresten min som fortalte meg at han vil bli nødt for å jobbe enda flere timer pr uke, og da blir jeg alene over enda lengre tid enn jeg allerede hadde sett for meg at jeg kom til å bli i sommer. Så jeg håper virkelig at en kombinasjon av privatlærer-jobb, blogging og fotografi, øvrig skribentarbeid og noen kortere reiser vil være nok til å få meg til å føle meg mindre ensom og alene.

For å ende opp som den dama som bor i et fremmed land og tilbringer mesteparten av sin tid alene mens mannen er på jobb og omtrent aldri har tid til noe som helst, var ikke akkurat de fremtidsutsiktene jeg hadde da jeg først flyttet til Paris. Jeg hadde aldri planer om å bli her permanent i utgangspunktet. Og jeg føler det snart er på tide å gå videre i livet. Og det gjør ufattelig vondt å si det som jeg er i ferd med å si nå. Tyggis og drittsekker har for øvrig ingenting med denne tanken å gjøre.

Tanken på at jeg føler jeg er i ferd med å miste min identitet, hvis jeg ikke tar grep snart. Tanken på at jeg virkelig ønsker, og TRENGER en forandring.

Jeg elsker kjæresten min. Men jeg elsker ikke hvordan jeg føler meg for tiden. Vi får se hvordan sommeren går. En siste sjanse til å prøve å elske Paris igjen. For kjærlighetens skyld.

(tok bildene under før jeg forlot hjembyen) På gjensyn, Stavanger. Vi snakkes om to måneder!

2016-04-25 03.38.55 1

Processed with VSCO with c1 preset

2016-04-25 03.40.44 1

Annonser


Blandede Følelser

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 28. april , 2016 kl. 00:52

Siste dag av besøket her hjemme er overstått, og jeg sitter igjen med blandede følelser. Jeg har hatt en virkelig følelsesladet uke. Bekymringer og prat om min kropp og vekt, jobb/livsstil situasjon har vært et gjengående problem. Men på en positiv side, så har jeg blitt gjenforent med noen jeg ikke hadde sett på flere år, og sett igjen steder og omgivelser som jeg virkelig har savnet. Ellers har jeg og mamma pratet litt om pappa – et tema som virkelig går hardt inn på meg, da jeg virkelig forbanner den kreftsykdommen som rev ham fra oss i denne verden. Jeg tenker tilbake på pappa med et smil, men det gjør likevel vondt å se steder i hjembyen min som minner meg om ham.

Jeg har som nevnt i tidligere innlegg følt meg litt utilpass i Paris den siste tiden, og det var utrolig deilig å komme hjem og være norsk i Norge for en liten stund. Å puste inn den friske norske lufta og bevege meg i den skjønne naturen vår, høre bølgeskvulp og måkeskrik. Dette kan ikke tas for gitt. Det er dette som får meg til å føle meg levende.

Som nevnt i tidligere innlegg, så ønsker jeg å komme meg ut på en idyllisk hyttetur ved skjærgården i sommer. Jeg ønsker også å dra på fine dagsturer i skog og mark, og rigge til en engangsgrill, et lite bål eller en ordentlig god nistepakke som kan nytes sammen med venner, familie eller alene. Jeg trenger dette. Jeg trenger en pause fra støy og mas i byen, og fra nyhetssendinger og propaganda med trusler om det ene og det andre. Jeg er lei av å være redd, stresset og bekymret. Og jeg er lei av kjøpesentre, netthandel og sløsing av penger generelt.

Kjæresten min har ikke særlig med tid til å dra på hyttetur med meg i sommer, så jeg håper noen av mine venner eller min familie melder seg frivillig til å dra ut i naturen med meg. Hvis ikke stikker jeg ut på egenhånd. Dette er nemlig nøyaktig den terapien jeg trenger for å føle meg lykkelig.

(bildene under ble tatt i dag. Kveldstur etter middag, sammen med foreldrene mine)

IMG_20160427_214102new

IMG_20160427_213552

Processed with VSCO

IMG_20160427_213834

 

Annonser

Når Nysgjerrigheten Bestemmer

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 27. april , 2016 kl. 10:30

Å flytte fra hjemlandet mitt flere ganger, har gjort meg til en sterkere og mer uavhengig person. Og jeg har aldri vært redd for å ta nye utfordringer, prøve og feile, og la nysgjerrigheten min ta avgjørelser i forhold til karrierevalg og privat. Samtidig har det lært meg å akseptere at det faktisk er BRA å være annerledes, både i hvordan jeg kler meg, oppfører meg og hva jeg interesserer meg for. Jeg har aldri følt meg «typisk norsk», men så er jeg jo bare halvt norsk også. Og mamma har alltid vært glad i å sette farge på ting. Bokstavelig talt.

Da jeg gikk på barneskolen fikk jeg til tider stygge kommentarer fordi mamma er polsk. Jeg fikk også kommentarer fordi jeg ikke fulgte moten, men heller gikk mine egne veier i hvordan jeg ville gå kledd og hvordan jeg ville se ut på håret. Som 18-åring flyttet jeg til England, og der var det mange som var som meg. Mennesker som likte å skille seg ut og ikke kunne brydd seg mindre om hva andre mente om dem. Det var en utrolig forfriskende erfaring, og jeg hadde sikkert blitt værende i England 1-2 år lengre enn jeg ble, hadde det ikke vært for at jeg begynte å gå tom for penger og ikke klarte å få en stabil inntekt der borte. Jeg fikk uansett studert business engelsk på språkskole i Oxford og gikk på bartenderkurs i Birmingham!

Jeg flyttet hjem til Norge etter to år i England. Å være i Stavanger ble for kjedelig for meg, så jeg dro heller til Oslo. Norges eneste by hvor jeg følte at det var greit å være eksentrisk. Jeg visste ikke hva jeg ville gjøre med livet mitt eller hvilke karrierevalg som kunne være riktig for meg, og følte at det beste var like greit å prøve alle mulige forskjellige retninger før jeg eventuelt ville finne ut hvilken retning livet mitt var ment til å ta.

Art Complexion Makeup Skole ble første prøveprosjekt i rekka. Jeg trodde jeg hadde et ønske om å bli makeup artist, og jeg trodde virkelig at jeg kunne hatt et talent for det – hvis jeg bare ga det en sjanse. Talent hadde jeg ei, og svært få i klassen ønsket å samarbeide med meg, siden jeg på den tiden hadde sær stil, fargerikt hår, totalt intet-eksisterende øyenbryn. Å sminke meg til å se bra ut, ville jo bli en utfordring kun de virkelig profesjonelle ville kunne mestre.

Jeg ble værende i Oslo en stund, før jeg bestemte meg for å dra tilbake til Stavanger igjen for å gi byen min en ny sjanse. Det fungerte relativt dårlig, og jeg flyttet like greit til Bergen. I Bergen gikk jeg på skole for å bli kontor-og administrasjonsarbeider, fullførte kurset, og testet deretter livet som barnehageassistent. Bergen ble for vått og kjedelig etter en stund, så jeg dro tilbake til Oslo.

Tilbake i hovedstaden, men ikke lengre hybelboer i et hasjdealing-kvartal i sentrum eller kollektiv-boer i byens hipster-utopia Grünerløkka. Denne gang var det Oslos beste vestkant som ble mitt nye hjem, og starten på nye prøveprosjekter. Jeg jobbet som barnehageassistent en stund der også, før jeg skiftet retning totalt, og begynte å engasjere meg politisk, samtidig som jeg begynte å studere Reiseliv. Jeg fikk meg etter hvert kontorjobb og deretter jobb som konsulent i staten. Nå var jeg voksen. Etter en stund følte jeg meg litt FOR voksen og ville egentlig bare rømme tilbake til barndommen sammen med Peter Pan, og være barn for alltid. Så jeg flyttet til USA og begynte å jobbe i Disney World.

Etter 1 år i USA, var det på tide å dra tilbake til Europa. Jeg hadde ikke lyst til å bli boende i Stavanger, og var sulten på helt nye utfordringer, så jeg dro til Praha, Tsjekkia for å ta et TEFL-kurs (Lære bort engelsk som fremmedspråk). I stedet for å jobbe som lærer, dro jeg heller til Paris og ble elev på franskkurs.

Og resten av historien vet dere, om dere leser eldre innlegg. Jeg prøver fortsatt å «finne meg selv», og vurderer nesten å ta en Eat, Pray, Love – utflukt for å se om det er DET som skal til for å lede meg på riktig vei. Uansett, jeg angrer ikke ett sekund på at CVen min er like fargerik som tatoveringene mine. Ei heller angrer jeg på at jeg ikke tok den akademiske veien, eller ble værende i en tidligere jobb for å jobbe meg oppover. Alle mine tidligere erfaringer har jo tross alt bidratt til å forme meg til den jeg er i dag; en litt mer moden, fortsatt fargerik sjel som har mange fine historier å fortelle deg, og som gjerne takker ja til enhver ny og spennende utfordring.

2016-04-26 08.49.12 1

2016-04-25 03.36.57 2

 

 

 

Foredrag på en Solskinnsdag

Kategori: Ukategorisert | 1 kommentar » - Publiser tirsdag 26. april , 2016 kl. 16:02

Er det noe som virkelig har plaget meg i Frankrike, så er det dette med vektøkning, som jeg har skrevet innlegg om tidligere. Jeg må virkelig ta meg sammen, trene mer og spise mindre ost, kaker og mektige sauser – og unngå for mange av disse middagsbesøkene med fem retters menyer og glass etter glass med rødvin, hvitvin, champagne og det hele. Jeg har ikke tenkt å ta helt av og bli dronninga av treningssenteret og spise chiapuddinger og proteinbarer. Nei, DET overlater jeg til dem som blogger om – og interesserer seg for – nettopp det. Jeg elsker å spise balansert. Altså; mye sunt men også mye dritt.

Uka i Stavanger har faktisk fått meg til å gå ned i vekt og tilbake til normalvekta mi. Og der skal jeg søren meg bli værende. Jeg aner ikke om jeg har gått ned i vekt fordi jeg har stresset med disse bekymringssamtalene med familien min, eller fordi jeg har spist sunnere (med unntak av en svær pizza som jeg delte med en kompis igår + kanelboller og solskinnsboller til lunsj hver dag) eller fordi jeg faktisk bare har tatt beina fatt og spasert over alt. Kanskje en kombinasjon?

Uansett, det er en solfylt dag og jeg føler meg fantastisk i dag. Jeg prøver så godt jeg kan å ignorere negativiteten og tenke positivt. Dagen i dag har dessuten bare vært positiv så langt. Jeg hadde en liten piknik med mamma i nabolaget vårt, nede ved båthavna. Vi delte et stykke plommekake som hun hadde laget, og nøt finværet.

Snart skal vi til sentrum av Stavanger for å høre på foredrag om kosthold og ernæring på Folkets Hus. Dette er virkelig et interessant og viktig tema, og jeg ser frem til en lærerik aften!

2016-04-26 02.38.15 1

2016-04-26 02.36.59 1

2016-04-26 02.40.07 1

2016-04-26 02.35.15 1

 

 

De Skyver Meg Unna

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 26. april , 2016 kl. 00:07

Nedtellingen til å dra tilbake til Paris har startet. Jeg vil «hjem». Å være på besøk hos foreldrene mine er absolutt hyggelig, men samtidig savner jeg å ha privatliv, slippe det evige maset om at jeg må få meg en «normal» jobb og det andre evige maset om at jeg burde flytte tilbake i Norge fordi det er altfor vanskelig juridisk og økonomisk å slå seg til ro i et fremmed land. Ja, det ER vanskelig, spesielt med tanke på at jeg ikke kjenner det juridiske systemet der så godt. Men jeg har jo tross alt fransk kjæreste og hans familie, og jeg hadde satt utrolig stor pris på om familien min hadde hatt tro på meg. Tro på at dette er saker jeg kan ordne selv.

Dessuten har jeg ingen byråkratiske problemer pr dags dato, som må løses hverken her i Norge eller der borte i Frankrike. Jeg prøver å fortelle dem gang på gang at jeg har det fint, jeg klarer meg, alt går bra. Men de hører meg ikke.

Å bli behandlet som en tenåring når man er voksen er rett og slett slitsomt og jeg føler ikke at jeg blir tatt på alvor. Jeg repeterer meg selv gang på gang, og kaster bort unødvendig mye energi på ingenting. De tror at de vet hva som er best for meg, men det er fullstendig åpenlyst at de har egoistiske baktanker med det hele. De vil ha meg der de kan se meg. Det virker til tider omtrent som om de ønsker å splitte meg og kjæresten min, slik at jeg kan komme meg tilbake til Norge, til Stavanger, og bli der. For evig og alltid.

Dette gjør meg trist, og gir meg lyst til å bare pakke det mest nødvendige og rømme langt bort. Jeg har prøvd å holde maska hele dagen og latet som at alt er greit, men jeg orker ikke all denne negative energien. Jeg forstår at de sier det de sier, og gjør det de gjør fordi de er glad i meg og tror at deres ord og handlinger er til mitt eget beste. Men det gjør vondt innvendig. De skyver meg unna uten å være klar over det selv.

Mitt liv og min eksistens er takket være mine foreldre, men jeg tillater meg ikke å eies. Kjære foreldre, gi meg gjerne råd, del gjerne deres bekymringer, men ikke snakk til meg som om jeg er et intetanende barn. Som om dere vet hva som er best for meg. For det beste for meg er å være lykkelig. Ikke å være under deres kontroll.

Så til deg som ønsker å flytte utenlands eller bruke flere måneder eller år av ditt liv på å reise og oppleve ting, eller til deg som fant kjærligheten med noen fra et annet land og ønsker å bosette deg i landet som din utkårede bor i; vær obs på at dette i enkelte tilfeller kan by på problemer med familien din, da ikke alle har forståelse for den veien du har valgt.

IMG_20160417_224258

 

Jeg vil, Jeg vil, Får jeg det til?

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser søndag 24. april , 2016 kl. 17:06

Fjerde dag i Stavanger. Jeg er sliten. Litt alenetid hadde vært utrolig fint, men familien min er jo glad for at jeg endelig er på besøk og vil helst tilbringe hvert eneste øyeblikk sammen med meg. Spesielt mamma. Jeg har absolutt ingenting i mot det, men jeg kunne gjerne ønsket meg litt tid til å prate med kjæresten min på Skype, og faktisk skrive/jobbe litt også!

Jeg ønsker dessuten å starte planlegging av sommeren. Det mest ideelle ville vært å tatt en liten vikarjobb/sommerjobb i fellesferien, og kanskje frigjort en helg til å reise på hyttetur til sørlandet med familien, og noen helger til å dra på vingård-besøk eller tur til en eller annen kystby eller spahotell sammen med kjæresten. I Frankrike da, selfølgelig, siden det tross alt er der vi bor.

Frankrike og Norge er begge utrolig vakre land å reise rundt i. Her er min bucketlist over ting jeg vil gjøre i disse to landene i løpet av sommeren. La deg gjerne inspirere!

  • Besøke et vin-distrikt i Frankrike, og gjerne dra på vinsmaking og kanskje besøke en vingård.
  • Leie hytte ved sjøen på sørlandet i Norge. Grille ved skjærgården, nyte utepils og ta en dukkert i det iskalde vannet.
  • Ta en dagstur til Disneyland i Paris!
  • Dra på festival i Norge. Glad Mat-festivalen er jo obligatorisk for meg, men jeg kunne gjerne tenke meg å dra på musikkfestival eller en annen form for festival også.
  • Spa-weekend hos en resort med utendørs svømmebasseng og kanskje fokus på bio-produkter og sunn kost. Norge eller Frankrike (eller andre steder!).
  • Dra på båttur. Enten det er i Norge eller Frankrike. Jeg elsker å dra på båttur når sola skinner. Det får meg virkelig i god stemning!

Ellers håper jeg det blir mye grilling, mye skåling med forfriskende kald drikke, piknik i parker og bading når enn jeg får muligheten til det.

Bildene under ble tatt tidligere i dag i Stavanger. I kveld skal jeg på kino å se The Revenant (bedre sent enn aldri).

2016-04-24 04.00.45 1

2016-04-24 03.23.29 2

2016-04-24 03.54.36 1

2016-04-24 03.58.54 1

Planene, Ønskene og de store overraskelsene

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser søndag 24. april , 2016 kl. 00:46

Da var dag 3 på besøk i Norge over, og det er fortsatt 7 komplette dager igjen før jeg vender tilbake til Paris. Og der skal jeg være bare sju dager før jeg skal ut å reise igjen! Jeg skal nemlig på biltur til Lille og Dunkerque (Nord-Frankrike) og videre til Brugge (Belgia) sammen med kjæresten. Og bare to uker etter der igjen skal han ta meg med på en mystisk, hemmelig kjæreste-tur til et eller annet sted, og jeg vet absolutt ingenting om hvor eller hva vi skal. Alt jeg vet er at vi reiser bort to dager før bursdagen min og kommer hjem igjen dagen etter bursdagen min. Og på selve dagen min skal vi på et eller annet arrangement. Overraskelser er jo alltid gøy da, så jeg gleder meg som en unge og prøver å ikke spekulere for mye.

I dag har foreldrene mine sørget for at jeg ikke skulle kjede meg hjemme på besøk i Stavanger, så vi tok oss like gjerne en biltur med små besøk her og der. Kafébesøk i småbyen Bryne, lunsj i Egersund og en deilig spasertur langs stranda på Ogna. Det blåste heftig og jeg ble iskald på ørene, men himmelen var knallblå og vannet var klart og nydelig. Hadde det bare vært 10-15 grader varmere og mindre vind så hadde jeg blitt igjen og campet på stranda til helgen var over. Det kjedelige med bilturer er ferden hjemover. Jeg ble bilsyk og sovna i bilen. Snorket sikkert også, så tørr som jeg var i munnen da jeg våknet. Herlig.

Jeg endte opp med å ta litt bilder på stranda, og ble dratt langt inn i drømmeland av å se ut mot den hvite stranda. Det inspirerte meg, og gjorde meg altfor gira på enten camping ved kysten i Sør-Frankrike eller en tropisk øy-ferie langt ute i Stillehavet. Selv chartertur hadde egentlig fungert nå, så lenge jeg kunne holdt meg unna alle de blodharry partykidsa, skandinaviske barer og plastikkmenyer med bilder av mat på.

(Bildene under er fra stranda på Ogna i Sør-Rogaland/Jæren)

2016-04-23 05.15.37 2

2016-04-23 04.21.56 2

2016-04-23 04.19.05 3

Meg og Stefaren min. Haha

2016-04-23 07.57.00 2

Frihet?

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 23. april , 2016 kl. 00:03

Tiden flyr virkelig forbi når man har det gøy. Er det ikke utrolig hvordan enkelte mennesker har evnen til å få deg til å føle deg som om absolutt ingenting har forandret seg, til tross for at det er årevis siden sist dere møttes?

Jeg har vært å spist middag og koset meg med vin på Renaa Matbaren i Stavanger i kveld sammen med en kompis som jeg ikke hadde sett på flere år. Vi ble sittende å prate i flere timer. Utrolig hyggelig!

Kunne jeg flyttet tilbake til Stavanger? Mest sannsynlig ikke. Jeg er altfor eventyrlysten og definitivt altfor sær/merkelig til å føle at jeg passer inn her. Kommer jeg til å bo i Paris for alltid? Jeg håper inderlig ikke det. Det er ikke noe vondt ment mot Paris, men om jeg ikke føler meg Siddis, så føler jeg meg hvertfall ikke som en Pariser! Jeg er altfor usofistikert og tatovert for å være Pariser-soss, og altfor høflig og forsiktig for å være Pariser-ghetto. Ikke er jeg kunstnerisk, innovativ eller kul nok til å være Pariser-hipster heller.

Jeg vet virkelig ikke hvor jeg kommer til å ende opp med å kjøpe leilighet og slå meg til ro – eller om jeg kommer til å gjøre det i det hele tatt. Det er en stor forpliktelse, og jeg er ikke flink med forpliktelser. Jeg liker å kunne føle meg fri, og jeg liker mennesker som gir meg friheten til å være meg selv.

Føler jeg noen form for frihet sammen med kjæresten min i Frankrike? Nja, til en viss grad. Å være i et seriøst kjæresteforhold vil jo i de fleste tilfeller si at man må gi avkall på enkelte ting som man kanskje ellers hadde et ønske om å gjøre i livet. Visse ting passer seg rett og slett ikke lenger. Jeg kan ikke bare stikke av til for eksempel Bali eller til New York for å gå på kurs eller jobbe, og jeg kan heller ikke dra på lange backpacking-turer eller dra på festival på egenhånd. Men er det riktig at jeg MÅ bli sittende i Paris bare fordi kjæresten har jobb der og dermed ikke kan flytte? Er jeg slem hvis jeg reiser bort i periodevis for å realisere meg selv? Eller for å jobbe?

Jeg vil ikke visne bort. Miste min identitet. Men jeg vil heller ikke miste kjærligheten i mitt liv. Men er det egentlig plass til rare Stavangerfolk i Paris?

Bildene under: 1. Restauranter/Barer like ved brygga i Stavanger. 2. Fargegata. 3. Middagen min på Renaa (fiskegrateng revisité)

2016-04-21 08.57.58 3

2016-04-21 03.16.35 2

2016-04-22 11.12.38 2

 

 

 

 

 

Spol tiden tilbake

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser fredag 22. april , 2016 kl. 00:18

Å våkne i denne senga føltes så fremmed. Omgivelsene er nære og kjære, men jeg føler ikke at jeg hører til her. Plutselig var jeg gått tilbake i tid også. Tidlig på morgenkvisten ble jeg vekket, og brått satt jeg der rundt frokostbordet med mamma. Stefaren min var allerede på jobb. Han er en av de heldige som ikke har merket noe til oljekrisa. Derimot er hans aller høyeste ønske å gå av med førtidspensjon, slik at han og mamma kan flytte utenlands og starte opp et nytt og spennende foretak sammen. Men for øyeblikket trenger de ham i oljebransjen. Og her satt jeg da i pysjbuksa med cupcakes på, og Star Wars t-skjorta til kjæresten min. Mamma serverte meg frokost og ba meg dusje og gjøre meg klar til å dra til sentrum kort tid etter maten var inntatt. Plutselig var jeg 15 år igjen.

I morgen skal jeg ut å spise sammen med en kompis som jeg faktisk har kjent siden jeg var 15. Vi har ikke sett hverandre på et par år nå, så det kommer til å bli en god del mimring i morgen. Å prate om våre yngre dager over ett, to, tre eller fire glass vin er absolutt ikke problematisk. Jeg gleder meg allerede!

Når jeg først er inne på å nevne femten år gamle meg, så kan jeg like gjerne beskrive hvem jeg var da, kontra hvem jeg er nå. I tilfelle du er nysgjerrig, eller kanskje du kjente meg på den tiden og syntes jeg var et grusomt menneske og tenker at jeg sannsynligvis er prikk lik den dag i dag, og derfor velger å holde deg langt unna? Vel…

Jeg har ikke rørt Bacardi Breezer rusbrus på flere år, jeg henger ikke i chatterom og på MSN, Grandiosa er ikke noe jeg spiser til hverdags, jeg blir ikke sint om vennene mine kjøper like klær som meg, jeg blir ikke lei meg hvis vennene mine finner på noe sammen uten meg en dag, og jeg går ikke av skaftet om «ingenting» skjer på lørdag (fest). Jeg klarer meg utmerket med vin og champagne (eller en kreativ cocktail), Facebook og Instagram, variert kosthold, filmkveld på lørdager og jeg lar vennene mine gjøre akkurat som de selv vil.

Men rare pyjamaser, dra på café med mamma, og møte noen av de samme personene som var i livet mitt den gang da, DET beholder jeg med glede i mitt nåværende og fremtidige liv.

Under: bilder fra gamlebyen og fra Kanelsnurren bakeri, tatt i dag.

2016-04-21 03.23.42 4

2016-04-21 03.55.23 22016-04-21 03.15.27 2

 

 

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.