Å lære seg et nytt språk er gøy, men slett ikke enkelt. Spesielt ikke når det er snakk om sitt tredje eller fjerde språk, i en annen språkgruppe enn de språkene man snakker fra før. Å lære meg fransk, som er i den latinske språkgruppen, var en stor utfordring for meg som kun snakker germanske språk fra før. Men etter mye prøving og feiling ser det ut til å gå greit. Og i kveld skal jeg på et såkalt «language exchange» arrangement i regi av nettstedet Internations.org , som er et nettsted drevet av og for «expats»/migranter. Målet med et slikt arrangement er å få flest mulig folk fra flest mulig land til å delta i språkutveksling for å øve og forbedre språkkkunnskapene sine, og samtidig lære bort sitt eget språk til dem som ønsker det. I følge invitasjonen er det 63 påmeldte fra 31 forskjellige land, arrangementet er gratis og det er middag inkludert.

Jeg er ikke noe glad i å mingle med så mange fremmede mennesker samtidig. Jeg kjenner ikke en eneste sjel som skal dit. Men jeg har vel bare godt av det. Jeg har nok godt av å komme meg ut i nye omgivelser, med totalt forskjellige typer mennesker, og tvinge meg selv til å ta initiativ til å mingle med folk jeg ikke kjenner. Samtidig håper jeg innerst inne at det er flere påmeldte som skal dit som ikke kjenner noen, som kan stå i et hjørne og være kleine sammen med meg.

Jeg har dessuten også blitt anbefalt appen MeetUp, som da også arrangerer Language Exchange kvelder. Både denne appen og nettstedet Internations.org arrangerer diverse dagsturer, fester, kinokvelder, middager, kurs og mye mer, over hele verden. Det er først nå jeg ønsker å ta initiativ til å melde meg på slike ting, selv om jeg egentlig er ganske redd.

Men man lever jo bare en gang, og hva kan egentlig gå galt? Det verste som kan skje er at jeg står alene i et hjørne og ikke prater med noen. Og da er det ikke verre enn å dra hjem.

Her er forresten noen flere bilder fra helgen i Blois i Loire-distriktet i Frankrike.

Og her er noen bilder fra lysshowet jeg skrev om i innlegget om Blois!

Jeg tenker ofte på hvordan livet mitt alternativt hadde vært om jeg hadde hatt et enda større budsjett å rutte med, og ingen forpliktelser som kjæreste eller familie som holder meg igjen fra å gjøre absolutt alle de tingene jeg ville gjort om det kun var opp til meg selv. Hvem vet, kanskje jeg en dag reiser av sted og blir borte flere måneder for å oppleve en liten brøkdel av de tingene jeg ønsker å gjøre?

Jeg ville ikke sløst bort pengene mine på tull. Jeg ville investert dem i noe som ville gitt meg kunnskap, fantastiske minner og ikke minst det å kunne gi noe tilbake til samfunnet.

Det finnes for eksempel så utrolig mange fine prosjekter innenfor frivillig arbeid. Prosjekter hvor man kan velge å jobbe med dyr, mennesker eller naturvern og bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Jeg har alltid ønsket å melde meg på en av disse prosjektene, men har alltid fått motgang fra foreldrene mine angående akkurat det. Og derfor ble det aldri noe av. Men om jeg en dag bestemmer meg for å investere penger i å reise i flere måneder, så kommer jeg sannsynligvis til å melde meg på både et frivillig prosjekt med dyr, humanitært arbeid og et prosjekt innen naturvern.

Jeg ønsker også å reise for å besøke mine internasjonale venner som bor rundt omkring i verden. I tillegg til at jeg har veldig lyst å dra på arrangementer i regi av expat-nettsider og Couchsurfing portalen for å bli kjent med enda flere mennesker rundt omkring i den store verden. Den eneste måten man blir ordentlig kjent med et land og landets kultur er ved å bli introdusert for lokalbefolkningen som kan ta deg med til steder som turoperatørene ikke kjenner til.

Sist men ikke minst, jeg ønsker å melde meg på diverse kurs i utlandet. Matlagingskurs, skrivekurs , ta dykker-sertifikatet, fotokurs, kurs i «urban farming» (fordi jeg har lyst på en liten urtehage/grønnsakshage), yoga og meditasjon, tegne-og malekurs, dansekurs.

For meg er dette aktiviteter som vil berike mitt liv på alle tenkelige måter. Sosialt, karrieremessig og for egen livsglede. Det er minner og kunnskap for livet. Kunnskap som er verdt mer enn de papirene som forteller hva jeg har lært på skolen. Minner som har større verdi enn alle mine eiendeler til sammen.

For meg er dette nemlig en større fortjeneste enn det den økonomiske formuen er verdt.

Gårsdagen ble vanvittig travel, og jeg kom hjem med blødende hæler. Nydelig. Sånn går det når jeg bestemmer meg for å gå ut døra med gnagsår som ikke er ordentlig helberedet enda, og tar på meg splitter nye sko og tynne strømper. Man kan trygt si at de gnagsårene kommer til å bli værende en stund til.

Ellers var gårsdagen helt fantastisk. Uten tvil. Jeg og kjæresten droppet frokost for å heller ta turen til Hard Rock Café for å spise en stor lunsj sammen. Vi delte en forrett (texmex-vårruller og dipp) og jeg bestilte deretter en vegetarburger og brus. Helt greit måltid. Verken mer eller mindre. I dag var det nemlig ikke maten som sto i fokus, men arrangementene vi skulle på etterpå!

Vi skulle først på en 2 1/2 times konsert med et symfoniorkester sin tribute til den kjente filmmusikken fra Steven Spielberg sine filmer, komponert av John Williams. Konserten var helt fabelaktig. Jeg fikk gåsehud flere ganger, spesielt under den kjente melodien til «Jurrasic Park». Tårer i øynene fikk jeg av melodien fra «Schindlers liste». Så utrolig rørende og vakkert. Han lille kinesergutten fra Indiana Jones er (selfølgelig) voksen nå, og var også til stede under arrangementet.

Etter å ha blitt rørt til tårer og fått ståpels på armene, var det på tide å la lattermusklene få kjørt seg. Kjæresten min overrasket meg med at vi skulle dra å se et stand-up show som jeg lenge hadde pratet om at jeg ønsket å se. Nå fikk jeg endelig muligheten, og det var til og med bedre enn forventet. Showet heter «How to become Parisian in one hour» og er på engelsk. Komikeren gjorde narr av både franske, amerikanske, engelske og andre stereotyper for å demonstrere forskjellen mellom ekte Parisere og drømmende turister/tilflyttende. Jeg lo konstant fra showet startet til det endte.

Vi avsluttet kvelden med å besøke en bar og skåle litt med noen drinker, siden det tross alt var lørdag. Vel hjemme i leiligheten måtte kjæresten leke sykepleier og hjelpe meg å rense sårene på hælene og ta på plaster. Han er virkelig god, han. Jeg sovnet dessverre fra ham, og våknet tidlig på morgenkvisten i dag.

Siden vi nå har nytt kamera i hus, og siden været var nydelig i dag,  tok vi oss like greit en tur til en av parkene i nabolaget for å leke litt med Nikon’en vår.

(Første bilde er et av bildene vi tok i parken i dag. Bildene under er fra arrangementene i går. Blant annet bilde av meg og stand-up komikeren selv)

Liker du sport? Driver du med sport? Disse to setningene minner meg om da jeg gikk på språkskole for å lære fransk, og vi måtte spørre hverandre tilfeldige og svært kleine bli-kjent spørsmål for å øve på dialoger med så «naturlig» flyt som mulig. Ja, jo, jeg liker sport. Litt. På en måte. Men jeg driver ikke med noen form for sport selv, og har heller aldri gjort det – med mindre sykling og dansing teller. Ikke det, nei?

Det jeg derimot LIKER, er å dra på kamp. Jeg synes det er kjempegøy å se en sport live, hvor du får den komplette atmosfæren med engasjerte supportere, applaus og dynamisk konkurranse. På bucketlista mi har jeg faktisk skrevet ned at jeg vil dra på ishockey-kamp i Canada. Det hadde vært utrolig kult! Jeg liker forresten også å se på skiskyting på TV, for å heie på Norge mens kjæresten heier på Frankrike. Det er jo utrolig gøy når Bjørndalen, brødrene Bø og Svendsen slår Martin Fourcade! Det synes ikke kjæresten min da.

Igår var jeg på håndballkamp. Lokalet var absolutt ikke stort, men det var altså 1. divisions lag. Créteil og Dunkerque mot hverandre. Vi fikk gratis billetter til kampen, som jo er veldig hyggelig!

Ifjor høst var jeg på fotballkamp i det utrolig fine stadionet i Marseille (bildet under) , og så laget på hjemmebane. Kjempespennende. Og folk kan si hva de vil om byen Marseille, men jeg liker meg utrolig godt der borte. Marseille-innbyggerne elsker byen sin og forguder fotballklubben sin! Skulle ønske jeg hadde den lidenskapen og tilknytningen til en konkret by og byens idrettslag. Født og oppvokst i Stavanger, men likevel aldri vært opptatt av hvordan det går med Viking. Og tremenningen min var kaptein der da jeg var liten… Kanskje jeg burde ta meg en tur på kamp når jeg er hjemme?

Etter det tragiske terrorangrepet her i Paris i November, har jeg følt meg litt småparanoid når jeg drar på konsert. Jeg var heldigvis ikke på Eagles of Death Metal konserten som ble angrepet, og har heller aldri vært på konsert i lokalet Bataclan, men jeg går jo jevnlig på konserter i Paris, og tenker ofte at dette kunne vært meg. Den kvelden var jeg heldigvis hjemme i leiligheten og ventet på at kjæresten skulle komme hjem fra jobb. Jeg laget middag til oss og vi koste oss med film og rødvin…helt til jeg mottok en sms fra venner i Norge som lurte på om det gikk bra med meg. «Bra med meg? Hvorfor skulle det ikke gått bra?» svarte jeg, og fikk deretter til svar at jeg måtte sjekke nyhetene. Det gjorde jeg, og ble sittende foran TV-skjermen, med den franske nyhetskanalen BFMTV på, hele natta.. Dagen etter hadde vi blitt invitert til vinsmaking hos en millitær-veteran/eks-offiser og vennene hans i en leilighet rett ved Eiffeltårnet. Jeg var så redd og paranoid etter alt jeg hadde sett og hørt på nyhetene at jeg såvidt turte å dra. Kjæresten min overtalte meg heldigvis til å bli med. For ellers vinner jo terroristene, ikke sant? Hvis man isolerer seg fra omverdenen og er for redd til å leve et normalt liv? Jeg ville ikke la de få den gleden. Det ville ingen av de som var på vinsmakingen heller. Alle smilte, alle lo, alle drakk vin og spiste god mat og var pent kledde og lykkelige. Franskmenn er nemlig sånn. Ingen kan fortelle dem hvordan dem skal leve sitt liv. Det klarer de helt fint selv.

Nok om det. Nå er det vår, sola skinner og det er cirka femten grader ute. Jeg skal spise junkfood og deretter se bandet Simple Plan live!

For to uker siden så jeg Vök, et Islandsk melodisk elektroband. For tre uker siden så jeg Sum 41, som var et av yndlingsbandene mine da jeg gikk på ungdomsskolen. For fem uker siden så jeg en Opera-forestilling. Og neste måned skal jeg på klassisk konsert for å høre de mest kjente melodiene fra Steven Spielberg sine filmer. Det kommer til å bli magisk. Som du ser, musikksmaken min er veldig varierende. Jeg liker alt fra klassisk til elektro til hiphop til metal. Det aller meste faller i smak. Jeg har lyst å dra på konsert i sommer også, men kan hende jeg skal hjem å jobbe (se tidligere innlegg), så da blir det isåfall konserter i Norge. Blir jeg her så skal jeg på Rammstein konsert! Jeg er ikke stor fan akkurat, men har hørt at sceneshowene deres er ganske heftige og verdt å få med seg. Og effekter er jo så gøy!

Hvilke konserter har du vært på i det siste?