På søndag var jeg på Download-festivalen i Paris for å se diverse band og leve festivallivet – i alle fall for én dag. Jeg ble temmelig overrasket over hva som til slutt endte opp med å bli kveldens definitivt største høydepunkt: Rammstein! For et show sier jeg bare! Pyroteknikk, fyrverkeri, energi, teatralsk sceneshow – de leverte alt! Så selv for dem som ikke er blodfan av Rammstein, så var det et vanvittig kult show, fra første til siste sekund.

Ellers var Download en våt og gjørmete affære. Siden jeg skulle på festival, valgte jeg å kle på meg Dr. Martens skoene mine, olabukse, olajakke og helt allminnelig sort t-skjorte. Et ganske fornuftig valg egentlig, selv om et enda bedre valg ville vært å gått med regnjakke eller å kjøpe en poncho.

Men regnvær og gjørme stoppet ikke morroa for verken oss eller for andre festivaldeltakere. Vi så Skillet, Trivium, Children of Bodom, Volbeat og Rammstein. Av disse bandene er det vel egentlig Skillet og Volbeat sine låter som faller best i smak hos meg personlig, men jeg var likevel aller mest begeistret av Rammstein-showet. Volbeat og Skillet var like bra live som på plate, og konsertene i sin helhet var som de fleste vellykkede konserter i sin sjanger; de leverte bra musikk, hadde god kontakt med publikum og alt gikk som det skulle. Beklage for at været var dårlig, gjorde de også. Trivium og Children of Bodom var dessuten også bra live og tok seg god tid mellom låtene til å prate til (og gire opp) publikum.

Før jeg ankom Download, hadde jeg regnet med at middagen min kom til å bestå av en kjip burger eller pølse i brød, og at utvalget ikke kom til å være noe å skryte av. Hvor feil kan man ta? På Download Festival i Paris hadde de nemlig rigget til vinbar (med variert utvalg av vin), ciderbar (med økologisk cider på fat), Asiatisk foodtruck, Sveitsisk foodtruck (med raclette), foodtruck med blåskjell (!), foodtruck med burgere og pølser, Mojito-bar, juice-bar, TexMex foodtruck, Churros, Gelatio, Pizza-truck, flere steder å kjøpe øl, ja – utvalget var stort. Ellers var det også stort utvalg i merchandise bestående av plakater, klær, smykker og CD og LP-plater. Toalettene var som festival-toaletter flest. Noe man helst vil unngå så lenge det lar seg gjøre.

Dette var min første ordentlige musikkfestival opplevelse (hvis man ser bort fra camping-delen), og jeg tviler på at det vil bli min siste. Brått fikk Rammstein en nyfrelst fan også.

Skillet

Vått hår

Trivium

Gjørme

De første sekundene av Rammstein-showet!

Tiden flyr virkelig forbi når man har det gøy. Er det ikke utrolig hvordan enkelte mennesker har evnen til å få deg til å føle deg som om absolutt ingenting har forandret seg, til tross for at det er årevis siden sist dere møttes?

Jeg har vært å spist middag og koset meg med vin på Renaa Matbaren i Stavanger i kveld sammen med en kompis som jeg ikke hadde sett på flere år. Vi ble sittende å prate i flere timer. Utrolig hyggelig!

Kunne jeg flyttet tilbake til Stavanger? Mest sannsynlig ikke. Jeg er altfor eventyrlysten og definitivt altfor sær/merkelig til å føle at jeg passer inn her. Kommer jeg til å bo i Paris for alltid? Jeg håper inderlig ikke det. Det er ikke noe vondt ment mot Paris, men om jeg ikke føler meg Siddis, så føler jeg meg hvertfall ikke som en Pariser! Jeg er altfor usofistikert og tatovert for å være Pariser-soss, og altfor høflig og forsiktig for å være Pariser-ghetto. Ikke er jeg kunstnerisk, innovativ eller kul nok til å være Pariser-hipster heller.

Jeg vet virkelig ikke hvor jeg kommer til å ende opp med å kjøpe leilighet og slå meg til ro – eller om jeg kommer til å gjøre det i det hele tatt. Det er en stor forpliktelse, og jeg er ikke flink med forpliktelser. Jeg liker å kunne føle meg fri, og jeg liker mennesker som gir meg friheten til å være meg selv.

Føler jeg noen form for frihet sammen med kjæresten min i Frankrike? Nja, til en viss grad. Å være i et seriøst kjæresteforhold vil jo i de fleste tilfeller si at man må gi avkall på enkelte ting som man kanskje ellers hadde et ønske om å gjøre i livet. Visse ting passer seg rett og slett ikke lenger. Jeg kan ikke bare stikke av til for eksempel Bali eller til New York for å gå på kurs eller jobbe, og jeg kan heller ikke dra på lange backpacking-turer eller dra på festival på egenhånd. Men er det riktig at jeg MÅ bli sittende i Paris bare fordi kjæresten har jobb der og dermed ikke kan flytte? Er jeg slem hvis jeg reiser bort i periodevis for å realisere meg selv? Eller for å jobbe?

Jeg vil ikke visne bort. Miste min identitet. Men jeg vil heller ikke miste kjærligheten i mitt liv. Men er det egentlig plass til rare Stavangerfolk i Paris?

Bildene under: 1. Restauranter/Barer like ved brygga i Stavanger. 2. Fargegata. 3. Middagen min på Renaa (fiskegrateng revisité)