Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Stikkord: frankrike

Mellom fortvilelse og aksept

Kategori: reise, Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 4. juni , 2016 kl. 21:17

Gårsdagen ble innholdsrik fra morgen til kveld, og jeg føler definitivt at jeg har gjort det beste ut av situasjonen. Det er helt klart enkelte ting jeg kunne gjort annerledes, hadde jeg bare hatt mer tid til å planlegge. Min kjære ga meg ikke beskjed om at han skulle reise bort i helgen, før Torsdag kveld. Fredag ettermiddag var han reist. Så dermed var det begrenset hva jeg kunne finne på – på såpass kort varsel.

I dag har jeg dessverre mistet litt motivasjon til å finne på spennende ting, da jeg føler jeg har gått tom for idéer. Paris er fortsatt flommet over, og jeg holder meg derfor langt unna elven. Jeg bestemte meg faktisk for å ikke dra til sentrum i det hele tatt i dag, men dro heller til en by i nærområdet, sør for Paris – byen Antony.

Nå sitter jeg på Canadisk kafé i Antony og spiser bringebær-ostekake og drikker kaffe latte servert i noe som ligner et hermetikkglass, samtidig som jeg skriver blogginnlegg og titter på menneskene rundt meg.

Samtidig tekster jeg kjæresten min for å holde ham oppdatert på hva jeg driver med og hvordan jeg føler meg. Jeg har det fint, i den forstand at jeg kan ta den tiden jeg trenger og legge opp dagen etter slik som jeg ønsker. Men samtidig føler jeg meg ensom, og kjenner på følelsen av hjemlengsel. Disse følelsene blir forsterket når jeg er alene med tankene mine.

Frankrike er et komplisert land. Billedskjønt landskap og idyll, verdenskjent gastronomi og motehus, nydelig språk, sjarmerende mennesker, men likevel et komplisert samfunn. Man reiser til Paris med stjerner i øynene. Man reiser hit med en drøm. Etter en stund slår illusjonen sprekker og virkeligheten kommer til syne. Vanskelighetene, barrierene. Det er en kamp man må kjempe. Det er en kamp de aller fleste av oss kjemper når vi flytter til et nytt land. I fremtiden kommer jeg nok til å ha et annet syn på livet her, men for øyeblikket ser jeg landet gjennom øynene til en innvandrer.

Jeg er fortsatt i steg to, grenseland til steg tre, av de fire stegene som expats, eller, utvandrere, går gjennom. La meg forklare stegene.

Steg 1: «Drømmen». Alt er nytt og spennende. Maten er vidunderlig og annerledes, språket er eksotisk, menneskene er fascinerende, og du får endelig muligheten til å utforske alle sider av byen, monumentene, det nye livet. Du klyper deg selv i armen fordi du tror du drømmer. Dette er livet, dette er lykke. Hjemlandet ditt er totalt uinteressant, og lokalbefolkningen hjemme er irriterende.

Steg 2: «Fortvilelse». Nå kommer utfordringene. Du begynner å bli lei av den lokale maten, og savner produkter hjemmefra. Språket er ikke lenger eksotisk, men en slitsom barriere som du må mestre for å kunne få en jobb, handle på butikken, klare deg på egenhånd. Menneskene er ikke lenger fascinerende, men slitsomme og «intolerante» fordi de ikke forstår deg og din kultur. Du har hjemlengsel og føler at alt er bedre hjemme.

Steg 3: «Aksept». Du innser at dette er ditt nye liv, og du må gjøre det beste ut av situasjonen for å kunne bli lykkelig. Du prøver så godt du kan å mestre språket, du får en jobb eller en hobby, du blir kjent med lokale mennesker som faktisk er hyggelige. Du lærer å forstå den nye kulturen, men holder fast på din egen identitet.

Steg 4: «Integrering». Du føler nå en like sterk tilknytning til ditt nye land som ditt hjemland. Du er stolt av hvor du kommer fra, men også stolt av å være del av samfunnet i ditt nye land.

Jeg er stolt av å bo her, men savner samtidig mye fra Norge. Jeg snakker dessuten helt greit fransk. Franskmenn mener jeg snakker språket deres bra, men det føler jeg at dem bare sier for å være hyggelige. Selv synes jeg at jeg høres helt på tryne ut når jeg prater. Maten i Frankrike er helt fantastisk, men dessverre inneholder det aller meste utrolig mye fløte og smør, og er skyld i at jeg har lagt på meg såpass mye som jeg har gjort etter at jeg flyttet hit. Og dette sier jeg rett etter å ha dyttet i meg et stykke ostekake. På TV ser jeg de samme programmene som jeg så på i Norge. Master Chef, Franske talenter, den franske utgaven av Hellstrøm rydder opp (Cauchemar en cuisine). Vi er kanskje ekstremt ulike på noen områder, oss Nordmenn og de her borte i Frankrike. Men om noen år kommer det nok en fransk utgave av Paradise Hotel også.

Nå er det på tide å forlate kaféen, slik at jeg kan overlate bordet mitt til andre kafégjester.

(Innlegg skrevet rundt 13:00 i dag i Word. Bildene ble tatt i Antony i dag).

2016-06-04 05.08.23 2

2016-06-04 05.15.50 3

2016-06-04 05.17.03 3

2016-06-04 05.18.47 3

2016-06-04 05.14.28 2

2016-06-04 05.19.34 3

2016-06-04 05.20.35 3

2016-06-04 05.22.57 3

Overlatt til meg selv i Paris

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser fredag 3. juni , 2016 kl. 20:24

Denne helgen er jeg helt alene. Kjæresten min er bortreist frem til Søndag, de fleste vennene mine her har flyttet tilbake til hjemlandene sine eller videre til andre land, og foreldrene til kjæresten min er opptatt med sine planer, vil jeg tro. Så hva gjør man når man er totalt overlatt til seg selv?

Alle de tingene man ikke kan gjøre ellers, selvsagt! Jeg kaster ikke bort tiden. Jeg har allerede dusjet – uten å barbere noe som helst på kroppen (her er det møkkavær uansett, så ingen ser kaktus-tilstanden jeg er i). Jeg har vandret rundt i leiligheten i undertøy som ikke matcher. Jeg har bestemt meg for å spise ute. Hva jeg vil, hvor jeg vil. Skal jeg spise kake til middag? Hvem vet. Jeg sitter for øyeblikket på kafé med laptopen min, og drikker kaffe. Jeg har tenkt å sitte her så lenge jeg orker. Dessverre er det flom i Paris, som har resultert i at de mest kjente museene er midlertidig stengt for å beskytte verdisakene, så jeg kan ikke dra på Musée d’Orsay, slik som jeg lenge har ønsket å gjøre.

Men jeg kan sitte her og skrive. Jeg kan ta bilder. Jeg kan gjøre mye, og jeg behøver ikke å se på klokka én eneste gang. Jeg tar den tiden jeg trenger. Etter hvert kan det hende jeg får lyst å lete etter en internasjonal bokhandel, for å finne meg en god bok å lese. Noe inspirerende. Skrevet på Engelsk. Senere kommer jeg til å ha maraton med sesong 5 av TV-serien Girls, og kanskje se en jentefilm før jeg legger meg. Og starte morgendagen med 90-talls musikk og kanskje noen power-ballader, før jeg drar ut igjen for å finne på nye sprell.

Å ha alenetid behøver ikke å bety at man kommer til å kjede seg, eller bli trist og ensom. Jeg prøver å fokusere kun på gleden i tilværelsen. Det blir litt som tiden da jeg var singel, ekskludert nettdating, mobilflørting eller noe som helst annet som har med mannfolk å gjøre. Dette er helgen min. Helgen hvor alt kan handle om meg. Tid hvor jeg kan få lov til å være egoistisk, uten at noen tar skade av det.

Jeg slipper å lage mat. Jeg slipper å se Top Gear på TV. For ikke å snakke om Storage Wars. Jeg trenger ikke å unnskylde meg for at jeg bruker tid på blogging, artikkel-skriving, instagramming, og distraherende sløsing av tid på YouTube og BuzzFeed. Selv om jeg hadde hatt godt av å totalt kutte ut å følge med på alle disse håpløse kjendissladder-kanalene på YouTube.

Valget er mitt. Vil jeg sløse bort alene-helgen min på meningsløs internett-surfing, eller vil jeg gjøre noe produktivt? En balanse er viktig for å ikke gå av skaftet. Men jeg velger å fokusere hovedsaklig på de viktigere tingene. Kreativitet, kunnskap og å leve i nuet.

Dette skrev jeg som Word-dokument, mens jeg satt på kafé uten Wi-Fi i dag rundt 11:30. Disse bildene dokumenterer oppdateringen på hva jeg endte opp med å gjøre første dag helt alene i Paris.

Jeg bor sør for Paris og holdt meg på sør-siden av byen for å unngå å være i nærheten av Seine-elven og de flom-rammede områdene. Jeg tok metro linje 7 til Les Gobelins, og dro direkte til kaffebaren Dose.

      2016-06-03 03.46.03 3

Deretter vandret jeg nedover gatene og tittet på livet rundt meg og butikkene i nærområdet. Her er for eksempel fristende ost og fristende vin, side om side.

2016-06-03 03.44.08 2

…Og her er enda en vin-butikk. Ikke akkurat et uvanlig syn her i Frankrike.

2016-06-03 03.39.43 2

2016-06-03 03.37.48 2

Som du ser, i sør-Paris er det ikke noe antydning til flom!

2016-06-03 03.42.59 4

2016-06-03 03.41.37 3

Jeg spiste burger til lunsj, men tok ikke bilde av den. Restauranten var full av snodige mennesker som ikke pratet med hverandre og stirret rundt på alle andre enn den de var der sammen med. Så jeg ville ikke gjøre noe for å skille meg ut. Jeg tok derimot bilde av kaffen jeg drakk på en annen kaffebar ( Café Curieux) som jeg endte opp med å besøke for å slå ihjel litt tid før jeg dro på kino for å se Woody Allen filmen Café Society.

2016-06-03 02.57.19 2

I tillegg lot jeg bankkortet mitt bli litt varmt. Jeg liker å handle organisk, så derfor falt valget mitt på denne sjampoen, balsamen og hårkuren. Resten av shoppingen ble gjort hos den søte lille butikken Anoki, hvor jeg kjøpte to par øredobber og en sort clutch-veske i fløyel. Jeg ville handle engelske bøker, men de svært få internasjonale bokhandlerne som eksisterer her i Paris, er like ved elven/flommen. C’est dommage!

2016-06-03 06.27.59 3

Nå fortjener jeg å slappe av på sofaen. I morgen er en ny dag med nye muligheter.

Puppetrøbbel og rare hendelser i Paris

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 1. juni , 2016 kl. 16:20

Dagen i dag fikk en riktig så klein start, da jeg var på vei til jobb. Jeg satt på bussen og ante fred og ingen fare, og plutselig bestemte BHen min seg for å gjøre opprør. Det er en slik BH som åpnes foran. Åpnes, det var akkurat det den ville gjøre der og da!  Brått satt jeg der, med fire pupper i stedet for to. Slik så det i alle fall ut, fra utsiden av skjorta.

Panisk sendte jeg melding til kjæresten min. Noe i duren av «Hjelp! BHen er åpen! Hva skal jeg gjøre?!». Kort tid etter fikk jeg til svar «Ja vel? Og hva skal jeg liksom gjøre med det? Slapp av, det er ikke krise». Tydeligvis aner han ikke hvordan det er å gå med BH. Hvor ukomfortabelt og slitsomt det er med slike situasjoner. «Tenk hvis underbuksa di hadde raknet og staken og kronjuvelene dine hadde falt ut, da!» svarte jeg furt. Til svar fikk jeg «Og så? Er jo greit å få lufte dem. Har jo uansett bukse på». Og da jeg kom med neste argument; «jeg har for øyeblikket fire pupper», fikk jeg et «Nice» og blunkefjes til svar. Mannfolk, altså. Jeg tok heldigvis tak i problemet da jeg kom frem til jobb, og tok en tur på toalettet.

Livet i Paris kan være merkelig noen ganger. Mennesker her er absolutt ikke sjenerte. For en nordmann som meg, som elsker å være usynlig når jeg er på vei til eller fra ærend, kan det til tider bli litt slitsomt med hvor ikke-usynliggjort man blir i denne byen. Jeg rakk såvidt å forlate arbeidsplassen min før en dresskledd mann kom bort til meg på gata for å fortelle meg at han virkelig hadde lyst å bli kjent med meg, og jeg måtte ikke tro at han var gal. Han ville bare bli kjent. Hvorfor? Nei, det spesifiserte han ikke. Hvordan? Nei, ikke det heller. Det var visst bare meningen at vi to skulle bli kjent. Jeg sliter alltid med å vite hva jeg skal si, i slike situasjoner. Så jeg fikk bare stotret frem et «ehh.. Unnskyld. Ehm. Nei» og så gikk jeg i full hastighet i motsatt retning – når jeg egentlig skulle i samme retning som denne karen.

Jeg får litt dårlig samvittighet av oppførselen min i slike situasjoner. Jeg ønsker jo ikke å være slem. Men hvordan forbereder man seg på slike hendelser? Jeg lurer for øvrig også på om dette er vanlig oppførsel i Paris, eller om det bare er meg som tiltrekker meg oppmerksomhet uansett hvor jeg er? Jeg tror ansiktet mitt får meg til å se ut som en veldig snill person. Kanskje.

De som derimot ikke er spesielt snille, er de som er ansvarlig for posten her. Fire pakker har på mystisk vis forsvunnet og aldri funnet veien til postkassen min. Twist-pose fra mamma, sponsa solbriller (mitt første sponsor-oppdrag, som tydeligvis har gått i vasken siden pakken er på avveie), ei lue jeg bestilte i vinter fra Etsy, og klær i verdi 1 500 kroner fra Forever 21!

Hvis du som leser, har erfaring med løsninger på posttyveri-problemer, skriv en kommentar til innlegget – for jeg trenger virkelig å komme til bunns i dette!

Bortsett fra BH-problemer, posttyveri og kleine situasjoner med fremmede mennesker, kan jeg helt ærlig si at livet går på skinner. Jeg har bestilt billetter til Download-festivalen i Paris (som er neste helg), og er i gang med å planlegge noe for den eneste helgen i Juli hvor jeg ikke allerede har planer.

Dessuten har jeg en jobb som jeg trives veldig godt i.  Privatlærer i norsk for nybegynnere! Kanskje jeg burde vurdert å ta oppdrag som norsklærer for flyktninger i Norge (over en kortere periode) i fremtiden? Jeg vurderer det nemlig.

Noen mobil-snapshots fra i dag

2016-06-01 03.41.09 2

2016-06-01 03.37.44 1

2016-06-01 03.33.51 1

2016-06-01 03.48.31 2

Logikken i det hele

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser søndag 29. mai , 2016 kl. 16:32

Mange spør meg hvordan jeg har tid/mulighet og penger til å reise så mye som jeg gjør. Vel, for å si det sånn så handler mye om prioriteringer, og resten er vel delvis basert på flaks i forhold til fleksibelt arbeid og geografisk beliggenhet. Frankrike ligger på en måte midt i kjernen av Europa og fartsgrensene er høye nok og veiene gode nok til at det tar kort tid å kjøre fra en by til en annen – eller fra et land til et annet.

Norge er ganske upraktisk sånn sett. Foreldrene mine som bor i Stavanger, reiser ofte på tur til Mandal eller Kristiansand. Det tar cirka 4 timer å kjøre denne strekningen. Å kjøre strekningen Stavanger – Oslo tar minimum 9 timer. Kjører jeg i 3 timer fra Paris – retning nord, kommer jeg frem til Brussel, Belgia. Kjører jeg 1 time og 40 minutter videre, er jeg i Amsterdam. Eller i Køln, Tyskland. 5 timers kjøretur retning sør-øst, fører meg til Geneva, Sveits. 6 og en halv times kjøretur retning sør; San Sebastian i Spania. Dette er ganske enkel matte, og du skjønner tegninga. Apropos matte, la oss snakke om prisforskjeller.

Vi vet alle at Norge er et dyrt land å feriere i. Det er dyrt å tanke bensin (dette gjelder for øvrig i Frankrike også), å kjøre gjennom toll er dyrt, det er dyrt å spise ute, det er dyrt å overnatte. Shopping tar jeg ikke en gang med i regnestykket, siden dette ikke er en nødvendighet og heller ikke er en interesse som absolutt alle har. I Frankrike og nabolandene (med unntak av Sveits), får du fint en bra middag for langt lavere pris enn hjemme i Norge. I Montpellier i Sør-Frankrike spiste jeg for eksempel en tre-retters middag for 25 euro (ekskludert drikke). Det vil si, 250 kroner for forrett, middag og dessert. I Brugge, Belgia betalte jeg 3 euro for en halvliter øl på fat. 30 kroner. Ikke verst? Når det gjelder overnatting, betaler jeg vanligvis rundt 50 til 100 euro pr natt. Altså, maksimum 1000 kroner.

Og så var det disse prioriteringene da. De som forundrer seg mest over hvordan jeg klarer å få råd til å reise så mye, er som oftest dem som har vanvittig høyt forbruk på andre områder. For å ta et eksempel, jeg røyker ikke. Jeg fester svært sjeldent. Jeg shopper relativt lite. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om interiør og dekor. Jeg gambler ikke. Jeg tar aldri taxi. Jeg bruker sjelden mye penger på sminke/hudpleieprodukter.

Dessuten har jeg ingen forutsette utgifter som velter budsjettet, slik som lån som må betales ned på, eller husdyr som trenger mat og stell. Derfor går det greit for meg å spare penger. Mitt beste tips til dere som ønsker å gjøre det samme? Ikke gå på dagligvarebutikken på tom mage (sultne kunder handler ekstra mye unødvendig), kjør en helt enkel basic-stil både interiør-messig og i klesveien (alt det rare jeg går kledd i som ikke er basic, er det mamma som har kjøpt). Og når du bestemmer deg  for å reise et sted; bruk booking-apper for alt dem er verdt. Som oftest finner du geniale tilbud og du vil dermed spare mye penger!

Konklusjonen er ikke at alle reiseglade skal flytte til Frankrike og finne seg en fleksibel jobb. Ei heller at Norge er kjipt og mulighetene er få. Jeg ville egentlig bare gi et logisk  svar på et spørsmål enkelte har hatt.

2016-05-22 06.57.22 2

2016-05-22 06.58.37 1

 

Spontantur til Trier, Tyskland

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 26. mai , 2016 kl. 20:43

Tirsdag var siste dag av bilturen vår og tiden var egentlig inne for å reise hjem. Men som vanlig, ville jeg ikke at ferien skulle ende tidligere enn nødvendig. Eventyrlysten talte og fikk meg til å ville dra tiden ut så langt som bare mulig. Og det syntes kjæresten min var helt greit. Så vi tok oss en dagstur til Tyskland.

Vi dro til en by som heter Trier, som jeg i forkant hadde søkt opp på Google og Instagram, for å finne ut om byen var verdt å besøke, og hva man eventuelt kunne finne på der. Jeg har tidligere reist ganske mye rundt i Tyskland, og har gjort meg oppmerksom på hvor i landet det er hyggelig å feriere kontra hvilke byer som hovedsaklig er industrielle og lite attraktive reisemål for oss som liker kultur og historie.

Trier var en artig liten perle. Der kan du blant annet besøke ruinene fra et imponerende romersk amfiteater (som dessverre var under renovering) og se ruinene fra en stor byport (som burde vært under renovering). På vei fra sentrums-kjernen til amfiteateret, passerte vi dessuten et nydelig palass og en fin liten park. I sentrum ligger også en stor, gammel katedral som var verdt å få med seg.

Butikker og kjøpesentre var det mange av, men vi stakk bare innom det ene senteret for å handle på dagligvarebutikken. Vi kjøpte produkter som man ikke får tak i andre steder enn i Tyskland. Diverse pålegg for eksempel. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte et par flasker hvitvin mens vi var der, siden vi tross alt var i Mosel-distriktet. Riesling-vin er jeg jo tross alt veldig glad i, og det er garantert billigere å kjøpe det lokalt i Tyskland, Luxemburg og Øst-Frankrike enn andre steder.

Lokal middag ble det i det minste. Vi spiste på en tradisjonell tysk restaurant, og bestilte begge en halvliter øl hver i tillegg. Banan-øl faktisk. Måltidet var jeg veldig fornøyd med. Kjøttpudding hadde jeg ikke spist siden jeg jobbet i Disney World, hvor jeg pleide å bestille det i kantina. Ofte. Fordi kjøttpudding er en rar greie jeg virkelig digger, og aldri har giddet å prøve å lære meg å lage selv. Kvaliteten på kjøttpuddingen fra restauranten i Tyskland var som forventet langt bedre enn den masseproduserte varianten fra kantina der borte i Amerika.

Det eneste negative med denne fine kjøttpudding-og-banan-øl opplevelsen, var at servitøren ikke kunne et eneste ord på engelsk, så både jeg og kjæresten min måtte bruke det lille vi kunne av tysk. Og selv om uttalen min ikke er så ille når jeg leser rett fra menyen (fordel med å ha germansk språk som morsmål) så høres det sikkert megakomisk ut å høre på når jeg prøver å gjøre meg forstått ved å bruke en sær blanding av norsk, engelsk og tysk. Budskapet nådde heldigvis frem.

For deg som vil på biltur til Belgia, Luxemburg og Tyskland; Besøk gjerne Brugge i Belgia, Luxembourg City og Vianden i Luxemburg og Trier i Tyskland!

Her er noen bilder fra Trier, Tyskland.

2016-05-25 11.38.34 2

2016-05-25 07.36.00 2

Processed with VSCO

2016-05-25 05.35.20 2

2016-05-25 07.37.19 1

2016-05-25 07.41.23 1

2016-05-25 07.51.51 1

2016-05-25 07.37.07 2

2016-05-25 07.36.45 1

2016-05-25 07.36.34 1

Ute på eventyr i Luxemburg!

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser søndag 22. mai , 2016 kl. 22:09

Dag to i Luxemburg. Hva er det å finne på her da, tenkte jeg på morgenkvisten da det var tid for å planlegge dagen. Værmeldingen var absolutt ikke like hyggelig som gårsdagen, og vi hadde en grå og regnfull dag i vente. I tillegg er det jo Søndag, og dermed enda vanskeligere å komme med idéer. I Luxemburg er nemlig det meste stengt på hviledagen, akkurat som i Norge.

Vi trosset værmeldingen, men pakket med oss en paraply fra hotellet – for å være på den sikre siden. Luxemburg er et land med lang historie med monarki, og dermed befinner det seg mange gamle slott rundt omkring i dette lille landet.

Det første slottet vi besøkte, ligger cirka 20 minutters kjøretur fra Luxembourg City – i et tettsted som heter Ansembourg. Slottet er privat og man får dessverre ikke lov å besøke det, men hagen er derimot åpen for alle. Hagen var helt nydelig, og i samme stil som de kjente slottsparkene i Frankrike. Vi rakk å ta utrolig mange fine bilder, luktet på de nydelige blomstene og tittet på karpene som bodde i vannet i hagen. Vi rakk til og med å utforske hele hagen før regnet kom. Bildene derfra skal jeg legge ut i et senere innlegg – det ble rett og slett alt for mange til å kombinere sammen med resten av bildene vi tok igår!

Da det startet å regne, satte vi oss i bilen for å diskutere mulighetene for hva vi kunne gjøre videre. Å traske rundt i regnet fristet ikke stort, så vi kjørte like gjerne over grensen fra Luxemburg til Belgia for å ta en pils i nærmeste belgiske by. Vi dro til en by som heter Arlon. Ikke spesielt spennende by, og ikke spesielt pen heller. Men vi fant uansett en trivelig pub, og fikk slappet av – med regnet på avstand.

Neste etappe endte opp med å bli en 45 minutters kjøretur unna, tilbake i Luxemburg, helt oppe i nord – på grensen til Tyskland. Stedet heter Vianden og er et svært populært sted for turister å besøke. Her ligger det et utrolig pent slott, på toppen av et fjell. For å komme dit må man opp i ski-heis. Derfor dro jeg ikke opp dit, for det hadde jeg aldri taklet med den ekstreme høydeskrekken som jeg har. Vianden er en liten småby, hvor omtrent hver eneste restaurant og kafé er hotell/gjestgiveri i tillegg til spisested. Utrolig sjarmerende liten by, som det er lett å forstå at turister er glad i å besøke på sommeren.

Det regnet dessverre altfor mye til at vi ønsket å bli værende i Vianden over lengre tid, så vi kjørte like greit tilbake til Luxembourg City. I morgen har jeg bursdag, og da forlater vi Luxembourg til fordel for et annet land, og for å dra på et arrangement på kveldstid. Hvilket land, nei det vet jeg ikke. Hva slags arrangement, nei det vet jeg heller ikke.

Her er resten av bildene jeg tok igår. Bildene fra Vianden og Ansembourg skal jeg legge ut i et senere innlegg!

2016-05-22 03.54.43 2

2016-05-22 05.29.34 2

2016-05-22 05.32.01 2

2016-05-22 08.00.10 3

2016-05-22 05.42.30 1

2016-05-22 10.49.37 4

2016-05-22 10.49.59 3

2016-05-22 10.50.25 3

Brått var jeg i Luxemburg

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 21. mai , 2016 kl. 22:04

Da var endelig dagen kommet hvor jeg kom til å finne ut av denne overraskelsen som kjæresten min hadde planlagt helt siden Februar og klart å holde hemmelig frem til denne helgen – bursdagshelgen min. Vel, første del av overraskelsen da. Han har visst planlagt flere ting, som jeg vil finne ut av etter hvert. Og fødselsdagen min er forresten på Mandag.

«Ikke legg noen planer for datoene 21. til 24. Mai» husker jeg han sa, en gang i Februar. Jeg spurte selvsagt hvorfor, og hva vi skulle disse dagene. Nei, det var en overraskelse. Jeg fikk heller ikke vite hvordan vi skulle komme oss dit. Det eneste jeg fikk vite var at vi skulle forlate huset rundt klokka ti, og at klimaet der vi skulle kom til å være cirka det samme som i Paris.

I dag er det 21. Mai, og klokka ti satte jeg meg inn i bilen. Jeg hadde pakket kosmetikken min i plastpose, i tilfelle vi skulle til flyplassen. Olabukse, kjoler, joggesko, pensko, alt var pakket. I tilfelle jeg kom til å få bruk for det. Jeg ante jo tross alt ikke hvor eller hva vi skulle.

Jeg tittet på alle skiltene langs motorveien for å kanskje komme nærmere et svar. Lyon, Bordeaux, vi passerte mange skilt og kjørte videre i andre retninger. Orly flyplass? Nei, vi skulle ikke dit heller. Jeg sniktittet på Google Maps etter hvert som tiden gikk. Jeg holdt en knapp på at vi skulle til Alsace regionen i Frankrike, siden vi kjørte i riktig retning. Men etter litt tid, var vi ved det store krysset på motorveien som gir deg alternativene å dra sørover – retning Alcase, østover – retning Tyskland eller nordover – retning Luxemburg. Valget falt på nord – Luxemburg. Et land jeg lenge har hatt lyst til å besøke, og aldri har vært i tidligere. Så utrolig gøy, og ikke minst overraskende!

En gang for lenge siden sa jeg til kjæresten min at jeg ønsket å besøke Luxemburg. Jeg trodde virkelig han hadde glemt det, men nok en gang har han bevist for meg hvor god lytter han er. Litt av en fin start på helgen før bursdagen min!

Vi overnatter på et Best Western hotell, like ved en park i Luxembourg City. Rommet er romslig og området er rolig og fredelig. Allerede har vi sett mesteparten sentrum, som ikke er så stort. Luxembourg City har færre innbyggere enn Stavanger, såvidt jeg vet. Men sentrum er større, og utvalget av restauranter og barer er langt større. Det er dessuten vanvittig mange turister og expats her. Her høres mange forskjellige språk, og restaurant-utvalget er riktig så internasjonalt. Vi endte opp med å spise gourmet burgere på en restaurant som heter Snooze, som hadde vanvittig stort utvalg av spesialburgere og tilbehør. Valget vårt falt på friterte plantains, eller kokebananer som de også kalles på norsk, med chillimajones, og søtpotet pommes frites med aioli.

Luxemburg er et grønt og vakkert lite land. Fin utsikt får man nesten hvor enn man går, siden byen er bygget på klipper. Været har vært strålende pent hele dagen, så det har vært deilig å spasere i gatene, se på utsikten og slappe av. Perfekt vær for cocktails på utekafé i sola også. Herlig start på en spennende helg!

2016-05-21 09.44.02 1

2016-05-21 09.44.37 3

2016-05-21 09.49.45 3

2016-05-21 09.54.44 4

Frister det med en Deep Valley (t.v.) eller en Sex Appeal (t.h.)?

2016-05-21 09.47.47 4

 

Innholdsrik sommer i vente!

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 19. mai , 2016 kl. 16:46

Dette kommer ikke familien eller kjæresten min til å være glad for, og de kommer garantert til å gi meg den ene moralprekenen etter den andre – over min beslutning som er så «uansvarlig» som det å reise til utlandet for å drive med frivillig arbeid. Veldedig formål. Humanitære prosjekter. I et land som svært få turister reiser til, og som de fleste ikke vet noen ting om. Huff, ja, jeg burde skamme meg. Virkelig. For jeg skal nemlig til Moldova fra 18.-25. Juli for å jobbe som volontør med barn og ungdom! Alt er reservert og betalt.

Her kunne jeg jo ha gledet mamma ved å forlate kjæresten min for å bo på pikerommet mitt i Stavanger og ta en hvilken som helst jobb for å tjene penger som jeg burde bruke på klær og sko, og ikke på uansvarlig tøys som å reise. Eller, jeg kunne ha gledet kjæresten min ved å bli her i Paris tjuefire-sju, totalt alene stort sett hele tiden siden de fleste vennene mine her er bortreist i sommer.

Det er mine penger som forvaltes. Mine. Ergo, det er jeg som bestemmer. Jeg skal uansett til Sverige med mamma og til Hellas med kjæresten, i tillegg til at jeg jobber en del i Juni, så jeg skjønner ikke hvorfor de tar seg nær av at jeg blir borte en uke i Juli og fire dager i August. En uke med frivillig arbeid = utrolig bra erfaring, både i forhold til karriere og livserfaring. Fire dagers skrivekurs = viktig verktøy som må til for at jeg kan kunne utvikle meg som skribent. Dette har jeg tatt opp før.

Så, for å markere hvor lykkelig JEG er over å ha meldt meg på disse prosjektene:

10 ting jeg gleder meg til ved å dra til Moldova som volontør:

  1. Det er et land man hører veldig lite om, og det gjør meg dermed veldig nysgjerrig.
  2. Organisasjonen (GoAbroad) virker seriøs, og de gjør en god jobb ved å finne et prosjekt som passer akkurat deg. God kommunikasjon er viktig for trygghetsfølelsen!
  3. Øst-Europeere er generelt veldig hyggelige mennesker (dette sier jeg kanskje fordi jeg er halvt Øst-Europeer selv).
  4. Landet er rikt på natur. Grønt og vakkert.
  5. Jeg er glad i barn, og gleder meg til å bli kjent med alle barna som jeg skal jobbe med.
  6. Jeg gleder meg også til å hjelpe til med Engelsk-undervisning.
  7. Å bo hos en vertsfamilie tillater meg å oppleve landet og kulturen på en så autentisk måte som mulig.
  8. 90% av all mat i Moldova er økologisk, da det kommer direkte fra bøndene.
  9. Pengene mine går til et formål, og til et land, som virkelig har behov for det.
  10. Det kommer til å bli en opplevelse verdt langt mer enn de 350 euroene jeg betalte for påmelding!

og…

10 ting jeg gleder meg til ved å dra til Barcelona (10.-14. August) på skrivekurs:

  1. Barcelona er en by jeg aldri har vært i, men som jeg alltid har ønsket å besøke.
  2. Organisasjonen (Pink Pangea) arrangerer workshops/kurs kun for kvinner, og det ser jeg på som noe positivt. Ikke vondt ment mot mannfolk, men det skal bli deilig å være i et 100% kvinnelig miljø i noen dager.
  3. Jeg gleder meg til å lære hvordan skrive bra tekster ved bruk av de riktige teknikkene, og få inspirasjon til å virkelig gå inn for å skrive seriøse artikler og kanskje fortsette med bok-prosjektet jeg satte i gang.
  4. Meditasjonskurs er også på programmet!
  5. I tillegg til skrivekurs og meditasjon, skal vi visstnok på diverse utflukter i Barcelona (museer og sight-seeing).
  6. Jeg gleder meg til å bli kjent med de andre kursdeltakerne, og kanskje bygge nettverk innenfor en bransje jeg prøver å komme inn i.
  7. Kurslederne skal visst også hjelpe deltakerne å få sine artikler publisert.
  8. Det blir noe nytt å føre på CVen!
  9. Det blir et spennende tema å blogge om, fortelle venner og familie om, og tenke tilbake på.
  10. Jeg får se Barcelona på en helt annen måte enn mange andre som reiser dit, da utfluktene skal være til inspirasjon, og man dermed ser byen med andre øyne enn som en turist.

 

Legger ved to bilder til fra Disneyland!

2016-05-18 10.56.27 1

2016-05-18 10.39.01 1

 

En dag i Disneyland

Kategori: reise, Ukategorisert | 3 kommentarer » - Publiser onsdag 18. mai , 2016 kl. 16:34

Jeg håper dere alle hadde en hyggelig 17. Mai feiring igår. Jeg kan helt ærlig innrømme at jeg savnet å feire dagen der hjemme i Norge, men samtidig kan jeg absolutt ikke klage. For jeg tilbragte jo dagen i Disneyland, Paris!

Jeg ble ikke dessverre ikke værende i parken helt til stengetid, og gikk dermed glipp av det fabelaktige fyrverkeriet. Men det går fint. Jeg har jo sett fyrverkeriet uttalig mange ganger i Disney World i Florida, og får sikkert muligheten til å se det en annen gang her i Paris.

Igår var vi alle altfor trøtte og slitne etter en lang dag med mye gåing, sammenlagt flere timer stående i kø og på toppen av det hele; stekende sol. Dum som jeg var, var jeg kledd i sort skinnjakke og sorte jeans. Effektiv kombinasjon for å bli svett og ekkel når sola steker som verst.

Vi hadde det uansett veldig gøy og tok de fleste attraksjonene. Dessverre var enkelte av hovedattraksjonene stengt og under oppussing. Foreldrene til kjæresten min elsker familietid og synes det er utrolig hyggelig når vi alle finner på ting sammen, og Disney er jo definitvt et fantastisk sted å besøke sammen med familien. Det spiller ingen rolle om barna faktisk er barn eller ikke. I Disneyland er vi alle «barn».

Nå har jeg og kjæresten min forresten drøftet planene mine om å reise til Moldova på det frivillighetsprosjektet som jeg nevnte i forrige innlegg. Han sier at han støtter meg, men sier samtidig at han er lei av at jeg påtar meg nye prosjekter og aldri fullfører ting jeg begynner på, og mener dessuten at alt jeg finner på ikke har noen sammenheng. Han refererer mer konkret til en bok som jeg begynte å skrive, men aldri fullførte. Men for å skrive bok må jeg jo ha noe å skrive om, ikke sant? Og det er blandt annet derfor jeg påtar meg nye prosjekter og ulike reiser. For å hente inspirasjon til å skrive. Jeg gjør det også for å gjøre min CV sterkere. Mens hovedårsaken er selfølgelig at jeg gjør det for min egen livskvalitet og glede. Er ikke det grunn – og sammenheng – nok?

Jeg setter uansett pris på ærligheten.

Her er noen bilder fra Disneyland-besøket.

2016-05-18 10.41.52 2

2016-05-18 10.58.50 3

2016-05-18 10.35.31 1

2016-05-18 10.59.13 3

2016-05-18 10.41.29 1

Jeg er Indiana Jones.

2016-05-18 10.43.59 3

 

 

 

Hipster-trender, Disney og Eurovision

Kategori: reise, Ukategorisert | 5 kommentarer » - Publiser lørdag 14. mai , 2016 kl. 23:29

Da var det langhelg, og jeg og kjæresten har derfor bestemt oss for å ta en tur til Disneyland, Paris, på Mandag eller Tirsdag. Som tidligere Disney-ansatt vet jeg at turen til Disneyland kommer til å vekke følelser hos meg og jeg er redd jeg kommer til å føle enda sterkere savn enn det jeg allerede gjør nå. Det er ganske utrolig hvor ofte jeg den siste tiden har lengtet tilbake, og hvor mye jeg tenker tilbake på året mitt i Florida. Mens da jeg bodde i Statene, lengtet jeg etter å komme meg hjem igjen til Europa. Det er ironisk, er det ikke? Hvorfor er det egentlig slik at man alltid vil ha det man ikke har?

Jeg føler meg dessuten veldig rastløs når jeg er hjemme, og ikke ute på eventyr. Som nevnt i forrige innlegg, vil jeg ut å reise. Jeg vil se mer av verden. Oppleve noe nytt og spennende. Så en dag i Disneyland kan bli et deilig avbrekk fra vandrelyst-abstinensene. Dette sier jeg, som var på biltur til Belgia forrige helg, og skal på overraskelses-tur til ukjent destinasjon neste helg for å feire bursdagen min.

I dag var jeg på en liten dagstur til en liten by som heter Antony, som ligger sør for Paris. Hvorfor var jeg der? For å drikke kaffe, vel. Ocean Tree Canadian Coffee & Store, heter stedet.  Jeg elsker kaffe og kaffebarer og alle disse hipster og expat-kaféene som har begynt å poppe opp rundt omkring i alle byer, store som små, i alle vestlige land. Som regel finner man dem i tidligere ghetto-strøk som har fått heftige makeovers og blitt transformert til hipsterparadis med nok inspo-bilder til å få en hver instagram-konto til å gløde. Mer enn noen som helst bilder av ananas med neonfarget bakgrunn eller iskrem mot murvegg, kan klare å gjøre. Hvorfor er ananas «inn» egentlig?

En ting som ikke er på moten her i Frankrike, er godeste Eurovision. Her gir dem blanke i denne konkurransen som vi Nordmenn tar så seriøst og elsker så høyt. Kandidaten vår gikk jo ikke engang videre til finalen. Sørgelig. Her i Frankrike kunne de ikke brydd seg mindre. Så her sitter jeg alene foran TVen, mens kjæresten er ute på middag med venner. Jeg sa blankt nei til å være sosial, fordi Eurovision er viktigere. Tortilla chips og hjemmelaget spinat-og artisjokk dipp er viktigere. Sofaen er viktigere.

Beklager, Franskmenn. Jeg heier på Eurovision-bidraget deres likevel.

(bildene under: meg i Antony, Frankrike. Kaffe mocha og en blåbær-ostekake)

2016-05-14 05.25.06 2

2016-05-14 05.25.39 3

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.