Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Stikkord: glede

Konkurranse! VINN sjokolade og snacks fra Frankrike!

Kategori: Ukategorisert | 4 kommentarer » - Publiser mandag 27. juni , 2016 kl. 18:35

I går lovet jeg dere en konkurranse, og her kommer den. Her er det ingen sponsor involvert, selv om alle produktene er av samme merke. Jeg kjøpte alt på samme supermarked, her i Paris. Dette er saker jeg har brukt mine egne penger på, fordi jeg synes det er gøy å glede andre, det er gøy med konkurranser, og det er gøy å kunne introdusere dere for nye ting fra landet jeg bor i!

Når jeg reiser til et nytt land, eller blir kjent med mennesker som kommer fra et annet land, synes jeg det er stas å kunne smake på godteri, sjokolade, brus, chips og andre usunne herligheter fra det aktuelle landet. Det er jo tross alt en del av kulturen.

Jeg liker også å introdusere franskmennene her borte for norsk godteri. Smash har blitt den store vinneren, og det er flere her borte som ber meg ta med et par poser fra Norge når jeg er på ferie hos foreldrene mine. Salt lakris er noe jeg virkelig elsker, men her i Frankrike har det blitt den definitivt største floppen. Aldri har jeg sett folk gjøre så mange rare grimaser på én gang – vel, bortsett fra på reality-programmer hvor dem må spise innvoller og lignende. Litt morsomt at slike reaksjoner kommer fra dem som spiser så mye «rart» selv. Reaksjonen min var nemlig litt på samme måte da jeg skulle smake froskelår her. Men det viste seg jo å faktisk være godt! Derimot spydde jeg nesten da jeg smakte grillspyd med kyllinghjerter og salat med biter av nyre. Æsj.

Heldigvis er det «tryggere» å smake nytt godteri enn nye middagsretter. Så da får vi se om kanskje fransk sjokolade og peanøttsnacks (med lignende konsistens som ostepop) faller i smak i Norge?

Så hvis du, som meg, elsker å smake nye godsaker fra andre land, bli med i trekningen om å vinne melkesjokolade med hasselnøtt, melkesjokolade med crème brûlée-fyll, peanøttsnacks og et lite postkort fra Paris!

Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende:

Hva er det merkeligste du har smakt mens du har vært ute på reise?  Jo morsommere historie, jo større sjanse for å vinne.

Skriv svaret ditt som kommentar i kommentarfeltet. Jeg trekker en vinner den 13. Juli!

Processed with VSCO with c1 preset

Annonser

Spennende planer og nyheter!

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 25. juni , 2016 kl. 22:51

Jeg har tenkt mye på det med volontørprosjekt, og hva jeg føler jeg kan ta nytte av i fremtiden og hvorfor jeg burde velge hva. Det er jo så utrolig mange muligheter der ute! Som dere vet, skal jeg jo være i Moldova fra den 18. til den 25. Juli for å jobbe med barn og ungdom som aktivitetsleder og engelsklærer for nybegynner-nivå. Dette passer fint i forhold til min erfaring som norsklærer for nybegynnere, og TEFL-kurset jeg tok i Praha, Tsjekkia i fjor, som kvalifiserer meg til å jobbe som engelsklærer for fremmedspråklige.

Tidligere har jeg jobbet i barnehage i omtrent to år, har vært nestleder og studieleder i lokallaget til et politisk ungdomsparti, i tillegg til at jeg har erfaring med å lære bort språk, så rollen som aktivitetsleder og språklærer føler jeg passer meg fint. Jeg jobber med glede på sommerleir i fremtiden, for eksempel.

Jeg er glad i barn og elsker å kunne hjelpe mennesker, og jeg gleder meg innmari mye til å reise til Moldova (jeg kommer til å blogge daglig om opplevelsene mine der!)

Men vet du hva? Min aller største lidenskap er faktisk livet under vann. Mitt neste volontørprosjekt, etter Moldova, vil sannsynligvis bli et prosjekt hvor jeg kan få muligheten til å assistere marinebiologer og forskere med hva enn dem trenger hjelp til og samtidig lære mye nytt om de forskjellige artene og miljøet de lever i, og i tillegg ta dykkersertifikatet om det tilbys for det aktuelle prosjektet. Tenk hvor fantastisk det ville vært å jobbe med for eksempel hvalhai, delfiner eller skilpadder! Rettelse; hvor fantastisk det kommer til å bli!

Dyrene på land er jeg også selvsagt veldig glad i, og ikke minst fascinert av. Spesielt de dyreartene som for oss Europeere, anses som eksotiske. Som jeg nevnte i forrige innlegg så drømmer jeg om den dagen jeg kan dra på safari i Afrika. Det kommer til å bli en opplevelse for livet. Jeg har også veldig lyst til å engasjere meg i diverse volontørprosjekt Afrika. Blant annet et prosjekt der målet er å hjelpe neshorn som har blitt reddet fra å bli drept av krypskytere.

Ønsker du å være frivillig/volontør? Uansett hvilket type prosjekt du velger, når du ønsker å reise utenlands som volontør; du skaper minner for livet og gir en hjelpende hånd til noen som trenger det. For dem du hjelper, er nettopp du en superhelt. Husk det.

Tilbake til Afrika, det er en stor sannsynlighet for at jeg har noen veldig spennende nyheter å dele med dere. Men jeg kan ikke røpe noe helt enda, annet enn at det omhandler Tanzania! Følg med videre!

Processed with VSCO with g3 preset

Processed with VSCO with g3 preset

Processed with VSCO with g3 preset

Processed with VSCO with g3 preset

 

 

Annonser

Dyrene og meg, ZooParc de Beauval

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 21. juni , 2016 kl. 20:48

Jeg elsker dyr. Det er ingen tvil om det. Dyrehager, derimot, er noe jeg både elsker og hater – alt etter hvilken dyrehage det er snakk om. Det finnes dem som stuer dyrene inn i små bur for å ha dem på utstilling fra morgen til kveld. Hva som skjer når mørket faller på, er det ingen andre enn de ansatte som vet. Men det finnes også dyrehager som tilrettelegger store arealer og bygger dem om til så naturlige habitat som mulig, for at de konkrete dyreartene skal trives. Dette er dyrehager/organisasjoner som jobber for å opprettholde bestanden av dyreartene, jobber aktivt mot jakt/fangst/trafficking av dem,  og oppfordrer folk til å ta avstand fra enhver bransje som står ansvarlig for at disse dyrene er utrydningstruede. Dyrehager som dette har jeg stor respekt for. Her er det dyrene som står i fokus. Ikke pengene.

ZooParc de Beauval i Loire-distriktet i Frankrike, faller inn i denne kategorien, og det var en herlig opplevelse å være på besøk der. Fugleshowet er kanskje et av mine topp ti opplevelser noensinne. Jeg elsker nemlig ugler, og fikk oppleve dem på nært hold under showet. Nærere kommer man ikke uten å være fugletemmer. Uglene flakset forbi meg, rett over hodet mitt. Det var helt fantastisk!

Så lykkelig har jeg ikke vært siden jeg svømte med rokker og haier ifjor sommer. Det skal tydeligvis ikke mye til for å imponere meg, da jeg omtrent gråter av glede av å være nær rokker og ugler.

Sjøløve-showet var også ganske morsomt. Å få med seg mating av flodhest i det nye bassenget deres, var også en interessant opplevelse – og resulterte i fine bilder av flodhest på nært hold!

I denne dyrehagen kan man fjern-adoptere et dyr, og jeg vurderer faktisk å gjøre det. Nettopp fordi pengene da går til en god sak; til en organisasjon som jobber for å hjelpe dyrene på kloden vår. Jeg har tidligere gitt penger til regnskogsfondet og til organisasjoner som jobber med å ta vare på ulvebestanden i Norge, og til organisasjoner som jobber mot jakt på sibirsk tiger.

Jeg kunne nok gjort mye mer, men det er uansett bedre enn absolutt ingenting.

Engasjerer du deg i noen form for dyrevern?

2016-06-21 07.47.31 1

Processed with VSCO with c1 preset

2016-06-21 01.13.26 1

2016-06-21 01.13.48 1

Processed with VSCO

2016-06-21 07.57.36 1

2016-06-21 07.58.50 1

 

 

 

Annonser

Du er ikke egoistisk

Kategori: reise | 1 kommentar » - Publiser torsdag 9. juni , 2016 kl. 17:29

Ingenting er perfekt. Det er vi jo alle klar over. Men hvorfor har det seg likevel slik at vi dagdrømmer om konkrete land og steder og ønsker å bosette oss i land som vi tidligere bare har feriert i, eller aldri besøkt i det hele tatt?

I går så jeg filmen Eat, Pray, Love basert på boka ved samme navn. Tre år har gått siden sist jeg så filmen, og jeg har fortsatt ikke vært i noen av de tre landene som forfatteren av boka reiste til for å finne sin indre ro og lykke. Filmen og boka har begge blitt heftig kritisert for å oppfordre kvinner til å rømme fra ekteskap og forpliktelser, alt for å gjøre noe så egoistisk som å realisere seg selv – eller bedrive selvdyrking som en av disse kritikerne ordla det. Personlig synes jeg det er inspirerende og anser det som en positiv vei å gå, om man er ulykkelig med tilværelsen slik som den er. Er jeg dermed egoistisk? Kanskje. Men hvordan vet man egentlig hvem man er og hva man vil i livet, hvis man ikke våger å ta sjanser for å forbedre sin egen livskvalitet? Jeg mener det er bedre om en mann ser på meg som en mentalt sterk, selvstendig kvinne med livserfaring og kunnskap, enn en usikker nikkedukke. Selvsagt kan man få livserfaring og kunnskap på andre måter enn å måtte reise jorda rundt, men om det å reise er  nettopp det man ønsker å gjøre, så burde vel det blitt sett på som noe positivt, ikke noe slemt og narsisisstisk?

Å reise til Italia for å lære italiensk og nyte italiensk mat er ikke så ulikt mine første måneder her i Frankrike, hvor jeg pugget fransk så hardt jeg kunne, og gikk betydelig opp i vekt takket være alle disse deilige franske delikatessene som man finner på et hvert gatehjørne. Jeg ville med glede reist til Italia for å gjøre akkurat det samme der også. I to eller tre måneder, før virkeligheten griper inn og man ikke lenger er forelsket i klisjéene. For i Italia ville jeg nok opplevd ganske mye av den samme frustrasjonen som jeg opplever her i Frankrike.

India har jeg blandede følelser ovenfor. En del av meg har virkelig lyst å besøke landet, kjøpe meg en vakker sari (tradisjonelt Indisk festantrekk) og nydelige smykker, lære meg å danse, se Taj Mahal og andre kjente severdigheter, og spise meg stappmett på herlig, Indisk mat. Men samtidig er en del av meg redd for at jeg ville blitt overfølsom om jeg var der og så de store kontrastene mellom fattig og rik. Spesielt med tanke på hvor mange barn som lever på gaten der borte. Da jeg var i Los Angeles ble jeg riktig kvalm av å se velkledde damer og herrer  som spaserte inn og ut av de dyreste restaurantene mens hjemløse mennesker satt utenfor, sultne, på rekke og rad i en kanskje kilometer lang rekke med telt. Og Los Angeles er jo mer kjent for oss nordmenn som glamorøst og spennende enn fattig og trist? Dere visste kanskje heller ikke at det finnes forferdelige ghetto-strøk i Orlando, byen kjent for Disney World, Sea World og andre morsomme familieparker.

Tilbake til Eat, Pray Love. For Bali kunne jeg gjerne også tenke meg å besøke. Gjerne sammen med kjæresten min, for å dra på utflukter sammen, spise lokal mat og slappe av. Som jeg tidligere har nevnt, så har jeg ei venninne fra Malaysia, som har gitt flere gode tips om steder å besøke i hjemlandet hennes, enn kun den flittig besøkte øya som vi alle kjenner til. Venninna mi har derimot lagt sin elsk på Nederland og Skandinavia, og kunne aldri tenke seg å flytte tilbake til Malaysia. Og jeg? Jeg har ikke lyst å flytte tilbake til Norge.

Ingen land er perfekte, men alle land er spennende på hver sin måte. Og jeg fortsetter å dagdrømme om alle stedene jeg vil besøke, samtidig som jeg vil fortsette å realisere meg selv ved å besøke nettopp disse stedene.

Du som reiser jorda rundt for å realisere deg selv, ikke la andre fortelle deg hva som er rett og galt. Når alt kommer til alt, så er det du som sitter igjen med spennende historier og visdom. Og kanskje er det du som skriver den neste bestselgende reiseskildringsboka!

Her er noen bilder som jeg har tatt mens jeg har vært ute på reise

1506650_10204730554572801_1643811426110010941_n

The Chicago Bean!

10176139_10205073349622463_5651445384695092112_n

Golden Gate broen.

 10347569_10204673111296755_8255660747306928522_n

Meg i Puerto Rico, Karibien

10348231_10203833737312930_5630342384315176424_n

Meg på Staten Island fergen, New York

10462985_10203995878286353_7169337263962273586_n

Lunsj ved bassenget. Cocoa Beach, Florida

Brått var jeg i Luxemburg

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 21. mai , 2016 kl. 22:04

Da var endelig dagen kommet hvor jeg kom til å finne ut av denne overraskelsen som kjæresten min hadde planlagt helt siden Februar og klart å holde hemmelig frem til denne helgen – bursdagshelgen min. Vel, første del av overraskelsen da. Han har visst planlagt flere ting, som jeg vil finne ut av etter hvert. Og fødselsdagen min er forresten på Mandag.

«Ikke legg noen planer for datoene 21. til 24. Mai» husker jeg han sa, en gang i Februar. Jeg spurte selvsagt hvorfor, og hva vi skulle disse dagene. Nei, det var en overraskelse. Jeg fikk heller ikke vite hvordan vi skulle komme oss dit. Det eneste jeg fikk vite var at vi skulle forlate huset rundt klokka ti, og at klimaet der vi skulle kom til å være cirka det samme som i Paris.

I dag er det 21. Mai, og klokka ti satte jeg meg inn i bilen. Jeg hadde pakket kosmetikken min i plastpose, i tilfelle vi skulle til flyplassen. Olabukse, kjoler, joggesko, pensko, alt var pakket. I tilfelle jeg kom til å få bruk for det. Jeg ante jo tross alt ikke hvor eller hva vi skulle.

Jeg tittet på alle skiltene langs motorveien for å kanskje komme nærmere et svar. Lyon, Bordeaux, vi passerte mange skilt og kjørte videre i andre retninger. Orly flyplass? Nei, vi skulle ikke dit heller. Jeg sniktittet på Google Maps etter hvert som tiden gikk. Jeg holdt en knapp på at vi skulle til Alsace regionen i Frankrike, siden vi kjørte i riktig retning. Men etter litt tid, var vi ved det store krysset på motorveien som gir deg alternativene å dra sørover – retning Alcase, østover – retning Tyskland eller nordover – retning Luxemburg. Valget falt på nord – Luxemburg. Et land jeg lenge har hatt lyst til å besøke, og aldri har vært i tidligere. Så utrolig gøy, og ikke minst overraskende!

En gang for lenge siden sa jeg til kjæresten min at jeg ønsket å besøke Luxemburg. Jeg trodde virkelig han hadde glemt det, men nok en gang har han bevist for meg hvor god lytter han er. Litt av en fin start på helgen før bursdagen min!

Vi overnatter på et Best Western hotell, like ved en park i Luxembourg City. Rommet er romslig og området er rolig og fredelig. Allerede har vi sett mesteparten sentrum, som ikke er så stort. Luxembourg City har færre innbyggere enn Stavanger, såvidt jeg vet. Men sentrum er større, og utvalget av restauranter og barer er langt større. Det er dessuten vanvittig mange turister og expats her. Her høres mange forskjellige språk, og restaurant-utvalget er riktig så internasjonalt. Vi endte opp med å spise gourmet burgere på en restaurant som heter Snooze, som hadde vanvittig stort utvalg av spesialburgere og tilbehør. Valget vårt falt på friterte plantains, eller kokebananer som de også kalles på norsk, med chillimajones, og søtpotet pommes frites med aioli.

Luxemburg er et grønt og vakkert lite land. Fin utsikt får man nesten hvor enn man går, siden byen er bygget på klipper. Været har vært strålende pent hele dagen, så det har vært deilig å spasere i gatene, se på utsikten og slappe av. Perfekt vær for cocktails på utekafé i sola også. Herlig start på en spennende helg!

2016-05-21 09.44.02 1

2016-05-21 09.44.37 3

2016-05-21 09.49.45 3

2016-05-21 09.54.44 4

Frister det med en Deep Valley (t.v.) eller en Sex Appeal (t.h.)?

2016-05-21 09.47.47 4

 

En dag i Disneyland

Kategori: Ukategorisert | 3 kommentarer » - Publiser onsdag 18. mai , 2016 kl. 16:34

Jeg håper dere alle hadde en hyggelig 17. Mai feiring igår. Jeg kan helt ærlig innrømme at jeg savnet å feire dagen der hjemme i Norge, men samtidig kan jeg absolutt ikke klage. For jeg tilbragte jo dagen i Disneyland, Paris!

Jeg ble ikke dessverre ikke værende i parken helt til stengetid, og gikk dermed glipp av det fabelaktige fyrverkeriet. Men det går fint. Jeg har jo sett fyrverkeriet uttalig mange ganger i Disney World i Florida, og får sikkert muligheten til å se det en annen gang her i Paris.

Igår var vi alle altfor trøtte og slitne etter en lang dag med mye gåing, sammenlagt flere timer stående i kø og på toppen av det hele; stekende sol. Dum som jeg var, var jeg kledd i sort skinnjakke og sorte jeans. Effektiv kombinasjon for å bli svett og ekkel når sola steker som verst.

Vi hadde det uansett veldig gøy og tok de fleste attraksjonene. Dessverre var enkelte av hovedattraksjonene stengt og under oppussing. Foreldrene til kjæresten min elsker familietid og synes det er utrolig hyggelig når vi alle finner på ting sammen, og Disney er jo definitvt et fantastisk sted å besøke sammen med familien. Det spiller ingen rolle om barna faktisk er barn eller ikke. I Disneyland er vi alle «barn».

Nå har jeg og kjæresten min forresten drøftet planene mine om å reise til Moldova på det frivillighetsprosjektet som jeg nevnte i forrige innlegg. Han sier at han støtter meg, men sier samtidig at han er lei av at jeg påtar meg nye prosjekter og aldri fullfører ting jeg begynner på, og mener dessuten at alt jeg finner på ikke har noen sammenheng. Han refererer mer konkret til en bok som jeg begynte å skrive, men aldri fullførte. Men for å skrive bok må jeg jo ha noe å skrive om, ikke sant? Og det er blandt annet derfor jeg påtar meg nye prosjekter og ulike reiser. For å hente inspirasjon til å skrive. Jeg gjør det også for å gjøre min CV sterkere. Mens hovedårsaken er selfølgelig at jeg gjør det for min egen livskvalitet og glede. Er ikke det grunn – og sammenheng – nok?

Jeg setter uansett pris på ærligheten.

Her er noen bilder fra Disneyland-besøket.

2016-05-18 10.41.52 2

2016-05-18 10.58.50 3

2016-05-18 10.35.31 1

2016-05-18 10.59.13 3

2016-05-18 10.41.29 1

Jeg er Indiana Jones.

2016-05-18 10.43.59 3

 

 

 

Tilstedeværelse

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser fredag 29. april , 2016 kl. 18:19

Paris, du skjønne Paris. Hva skal jeg gjøre med deg? Den ene dagen er jeg drittlei, den neste dagen blir jeg forelsket på nytt. Akkurat som den mannlige befolkningen I denne byen sjarmerer sine kvinner, sjarmerer du meg gang på gang, men gjør meg likevel sint, frustrert og lei. I dag er du sjarmerende. I dag nyter jeg deg.

Det er noe sjarmerende over det å ta med laptopen på kafé, spise lunsj og drikke kaffe samtidig som jeg ser ut vinduet, og ser på menneskene som sitter rundt meg på kaféen. Mange er her sammen med venner eller kolleger for å prate om uka som gikk eller om sine fremtidige planer. Andre er her for å spise en kjapp lunsj på egenhånd før de må returnere til kontoret. Og noen er her av samme årsak som meg, alene med laptopen. Noen jobber, enkelte gjør lekser, og kanskje er det andre som sitter her å blogger også? Hvem vet.

Jeg ble sittende en stund uten å bli lagt merke til. Fikk tid til å skrive litt i fred og ro. Etter hvert begynte jeg å bli kaffetørst og sulten, og var glad for at servitøren (som dessuten var utrolig kjekk med sitt mørke hår, tre-dagers skjegg og havblå øyne) dukket opp og smilte så pent og spurte hva jeg ønsket å bestille. Meny behøvde jeg ei, for her har jeg vært flere ganger før og har nå mine personlige favoritter som jeg gjerne bestiller flere ganger. Stedet heter Le Pain Quotidien, som betyr “det daglige brød” på fransk.

Grovbrød med avokado, detox juice og kaffe latte ble dagens lunsj og et nødvendig energitilskudd. Enkelt, men godt. Og av og til er det deilig når ting i livet bare er enkelt og godt. Komplisert, avansert og sofistikert kan jeg heller ta en annen gang – i fellesskap. Når jeg er alene, liker jeg å sette pris på de små, simple hendelsene. Er det ikke det som er greia med mindfullness, forresten? Å sette pris på hvert eneste fragment av hver eneste lille opplevelse man har? Jeg kaller det heller å være oppmerksom, og ikke la seg distrahere for mye av teknologi, dagdrømming og det overfladiske.

Kanskje det er derfor jeg akkurat i dag føler meg utrolig bra, her i denne byen. Jeg er oppmerksom. Jeg har satt dagdrømmene til side, for å være tilstede. I stedet for å tenke på alle stedene jeg heller skulle ønske jeg var akkurat nå, tenker jeg på hvorfor jeg er glad for å være her.

Jeg er glad for å spise en deilig lunsj på en kafè som jeg elsker. Jeg er glad for at sola skinner og jeg kan gå med vårjakke. Jeg er glad for at jeg tilfeldigvis oppdaget en nydelig park, da jeg var på vei til kaféen. Jeg er glad for at jeg bor i en by som så mange i verden drømmer om å besøke.

(innlegget skrev jeg først i Word, på formiddagen i dag. Hadde ikke tilgang til WiFi på kaféen, så publiserer det først nå)

Processed with VSCO with g3 preset

2016-04-29 02.12.42 1

2016-04-29 02.14.56 1

IMG_20160429_132224

Blandede Følelser

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 28. april , 2016 kl. 00:52

Siste dag av besøket her hjemme er overstått, og jeg sitter igjen med blandede følelser. Jeg har hatt en virkelig følelsesladet uke. Bekymringer og prat om min kropp og vekt, jobb/livsstil situasjon har vært et gjengående problem. Men på en positiv side, så har jeg blitt gjenforent med noen jeg ikke hadde sett på flere år, og sett igjen steder og omgivelser som jeg virkelig har savnet. Ellers har jeg og mamma pratet litt om pappa – et tema som virkelig går hardt inn på meg, da jeg virkelig forbanner den kreftsykdommen som rev ham fra oss i denne verden. Jeg tenker tilbake på pappa med et smil, men det gjør likevel vondt å se steder i hjembyen min som minner meg om ham.

Jeg har som nevnt i tidligere innlegg følt meg litt utilpass i Paris den siste tiden, og det var utrolig deilig å komme hjem og være norsk i Norge for en liten stund. Å puste inn den friske norske lufta og bevege meg i den skjønne naturen vår, høre bølgeskvulp og måkeskrik. Dette kan ikke tas for gitt. Det er dette som får meg til å føle meg levende.

Som nevnt i tidligere innlegg, så ønsker jeg å komme meg ut på en idyllisk hyttetur ved skjærgården i sommer. Jeg ønsker også å dra på fine dagsturer i skog og mark, og rigge til en engangsgrill, et lite bål eller en ordentlig god nistepakke som kan nytes sammen med venner, familie eller alene. Jeg trenger dette. Jeg trenger en pause fra støy og mas i byen, og fra nyhetssendinger og propaganda med trusler om det ene og det andre. Jeg er lei av å være redd, stresset og bekymret. Og jeg er lei av kjøpesentre, netthandel og sløsing av penger generelt.

Kjæresten min har ikke særlig med tid til å dra på hyttetur med meg i sommer, så jeg håper noen av mine venner eller min familie melder seg frivillig til å dra ut i naturen med meg. Hvis ikke stikker jeg ut på egenhånd. Dette er nemlig nøyaktig den terapien jeg trenger for å føle meg lykkelig.

(bildene under ble tatt i dag. Kveldstur etter middag, sammen med foreldrene mine)

IMG_20160427_214102new

IMG_20160427_213552

Processed with VSCO

IMG_20160427_213834

 

Foredrag på en Solskinnsdag

Kategori: Ukategorisert | 1 kommentar » - Publiser tirsdag 26. april , 2016 kl. 16:02

Er det noe som virkelig har plaget meg i Frankrike, så er det dette med vektøkning, som jeg har skrevet innlegg om tidligere. Jeg må virkelig ta meg sammen, trene mer og spise mindre ost, kaker og mektige sauser – og unngå for mange av disse middagsbesøkene med fem retters menyer og glass etter glass med rødvin, hvitvin, champagne og det hele. Jeg har ikke tenkt å ta helt av og bli dronninga av treningssenteret og spise chiapuddinger og proteinbarer. Nei, DET overlater jeg til dem som blogger om – og interesserer seg for – nettopp det. Jeg elsker å spise balansert. Altså; mye sunt men også mye dritt.

Uka i Stavanger har faktisk fått meg til å gå ned i vekt og tilbake til normalvekta mi. Og der skal jeg søren meg bli værende. Jeg aner ikke om jeg har gått ned i vekt fordi jeg har stresset med disse bekymringssamtalene med familien min, eller fordi jeg har spist sunnere (med unntak av en svær pizza som jeg delte med en kompis igår + kanelboller og solskinnsboller til lunsj hver dag) eller fordi jeg faktisk bare har tatt beina fatt og spasert over alt. Kanskje en kombinasjon?

Uansett, det er en solfylt dag og jeg føler meg fantastisk i dag. Jeg prøver så godt jeg kan å ignorere negativiteten og tenke positivt. Dagen i dag har dessuten bare vært positiv så langt. Jeg hadde en liten piknik med mamma i nabolaget vårt, nede ved båthavna. Vi delte et stykke plommekake som hun hadde laget, og nøt finværet.

Snart skal vi til sentrum av Stavanger for å høre på foredrag om kosthold og ernæring på Folkets Hus. Dette er virkelig et interessant og viktig tema, og jeg ser frem til en lærerik aften!

2016-04-26 02.38.15 1

2016-04-26 02.36.59 1

2016-04-26 02.40.07 1

2016-04-26 02.35.15 1

 

 

Planene, Ønskene og de store overraskelsene

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser søndag 24. april , 2016 kl. 00:46

Da var dag 3 på besøk i Norge over, og det er fortsatt 7 komplette dager igjen før jeg vender tilbake til Paris. Og der skal jeg være bare sju dager før jeg skal ut å reise igjen! Jeg skal nemlig på biltur til Lille og Dunkerque (Nord-Frankrike) og videre til Brugge (Belgia) sammen med kjæresten. Og bare to uker etter der igjen skal han ta meg med på en mystisk, hemmelig kjæreste-tur til et eller annet sted, og jeg vet absolutt ingenting om hvor eller hva vi skal. Alt jeg vet er at vi reiser bort to dager før bursdagen min og kommer hjem igjen dagen etter bursdagen min. Og på selve dagen min skal vi på et eller annet arrangement. Overraskelser er jo alltid gøy da, så jeg gleder meg som en unge og prøver å ikke spekulere for mye.

I dag har foreldrene mine sørget for at jeg ikke skulle kjede meg hjemme på besøk i Stavanger, så vi tok oss like gjerne en biltur med små besøk her og der. Kafébesøk i småbyen Bryne, lunsj i Egersund og en deilig spasertur langs stranda på Ogna. Det blåste heftig og jeg ble iskald på ørene, men himmelen var knallblå og vannet var klart og nydelig. Hadde det bare vært 10-15 grader varmere og mindre vind så hadde jeg blitt igjen og campet på stranda til helgen var over. Det kjedelige med bilturer er ferden hjemover. Jeg ble bilsyk og sovna i bilen. Snorket sikkert også, så tørr som jeg var i munnen da jeg våknet. Herlig.

Jeg endte opp med å ta litt bilder på stranda, og ble dratt langt inn i drømmeland av å se ut mot den hvite stranda. Det inspirerte meg, og gjorde meg altfor gira på enten camping ved kysten i Sør-Frankrike eller en tropisk øy-ferie langt ute i Stillehavet. Selv chartertur hadde egentlig fungert nå, så lenge jeg kunne holdt meg unna alle de blodharry partykidsa, skandinaviske barer og plastikkmenyer med bilder av mat på.

(Bildene under er fra stranda på Ogna i Sør-Rogaland/Jæren)

2016-04-23 05.15.37 2

2016-04-23 04.21.56 2

2016-04-23 04.19.05 3

Meg og Stefaren min. Haha

2016-04-23 07.57.00 2

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.