Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Stikkord: helg

Du trenger ikke bli sprø

Kategori: reise | 2 kommentarer » - Publiser søndag 26. juni , 2016 kl. 19:53

Etter en rolig helg kommer en travel tid i vente. Det er bare fire dager til jeg reiser til Oslo, og videre til Karlstad, Sverige – Sandefjord – Kristiansand og til slutt Stavanger. Og bare to dager etter jeg har kommet tilbake hit til Paris, skal jo jeg og kjæresten reise sammen til Vest-Frankrike, og dagen etter jeg kommer tilbake derfra igjen så er det jo tid for å reise til Moldova. Uka som kommer blir altså travel med klesvask og pakking, da jeg ikke akkurat vil få tid til det senere!

Jeg elsker å ha det travelt. Jeg elsker å være på farten og elsker å fylle dagene med morsomme aktiviteter og spennende gjøremål. Jeg elsker å føle at jeg lever, og ikke bare eksisterer.

Hvordan klarer jeg å ha så mange baller i luften uten at jeg går av skaftet?

Her er mine egne råd til deg som vil reise, jobbe, dra på kurs, blogge – tja, gjøre ALT – og mestre det:

  1. Alt handler om planlegging og struktur. Hadde du sett hvordan leiligheten min ser ut akkurat nå, ville du aldri tenkt at jeg er en organisert og strukturert person. Det handler om prioriteringer. Du kan gi blanke i å tørke støv, vaske dusjen, skifte sengetøy, lage avanserte måltider – akkurat den og den dagen hvor det er viktigere at fokuset ditt er på noe annet.
  2. Prioritering er også viktig i forhold til budsjett. Ønsker du å reise oftere, ta en pause fra/kutt ned på/eller kutt ut totalt – uvaner som røyk/snus, Starbucks-kaffe, brus, spontan-shopping eller hva det nå måtte være.
  3. Budsjett er også greit å holde styr på hver måned, og kan gjerne føres opp i Excel eller i notatboka di – alt etter hva du foretrekker. Hvor mye ønsker du å bruke på fly, hotell, aktiviteter, mat, sosialliv etter at faste kostnader er betalt?
  4. Notatboka di er også fin å ha når du har bestilt flybilletter, togbilletter, billetter til konsert/aktiviteter. Skriv ned referansenummer, dato, klokkeslett, hva og hvor det er. I kronologisk rekkefølge etter dato. Da blir det enklere å holde kontroll.
  5. Forbered alt som forberedes kan – på forhånd. Dokumenter, klær, sko, kosmetikk. Jeg har for eksempel tre forskjellige tannbørster, som kommer til å bli pakket ned i tre forskjellige bagger til tre forskjellige reiser.
  6. Skriv huskelister/lapper på telefon eller på papir (som henges på kjøleskapet, do-døra, speilet eller andre steder hvor du ser lappen umiddelbart).
  7. Kalenderen din – enten den er digital, i bokform eller pryder veggen – bruk den! Skal du reise? Skal du på kurs? Skal du på jobb, deretter på kafé med venninna di og deretter noe annet? Skriv det ned. Senest i går fikk jeg spørsmålet hvordan timeplanen min ser ut i månedene fremover. Jeg kunne ramse opp absolutt alle datoene jeg er opptatt, fordi jeg har såpass grei kontroll på planene mine. Da blir det ingen dobbelt-booking i hvert fall!
  8. Gi deg selv en pust i bakken. Vi er ikke maskiner. For å ikke bli utbrent av høyt tempo og fullbooka dager, er det viktig å slappe av litt hver dag. Enten det er i form av en god natts søvn, filmkveld på sofaen, en time på spa, slappe av i godstolen med en kopp grønn te eller lese ei god bok – vi har alle en form for avkobling som funker for oss.

 

Siden jeg reiser fra Paris på torsdag, kjører jeg en konkurranse på bloggen i morgen og lodder ut en premie fra Paris til en av dere lesere der hjemme i Norge. Påmelding er fra og med i morgen (27. Juni) frem til 13. Juli!  Bilder og mer informasjon kommer i morgendagens innlegg, så følg med!

(bildet er fra Berlin, Tyskland i August i fjor)

Processed with VSCO

Blogglistenhits

Blois, Loire-distriktet i Frankrike

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser mandag 20. juni , 2016 kl. 16:28

På lørdag dro jeg, kjæresten min og foreldrene hans til Blois, i Loire-distriktet i Frankrike. Distriktet er aller mest kjent for sine mange historiske slott, og produksjon av deilig vin. Internasjonalt er det nok rødvinen derfra som har slått best an. Nå skal det sies, vi dro ikke dit KUN for å besøke slott og drikke vin, men også fordi vi fant en utrolig bra deal på appen Weekendesk. Du har ikke hørt om Weekendesk? Nei, det er kanskje ikke så rart siden appen ikke finnes på det norske markedet. Men ønsker du å få gode tilbud på helgturer med utflukter inkludert i prisen (transport ekskludert) i Frankrike, Spania eller Belgia så er den verdt å laste ned. Hvis du kan et av disse tre språkene da. Vi fant et supert tilbud på overnatting inkludert frokost på et Holiday Inn hotell i Blois, og inngangsbilletter til ZooParc de Beauval inkludert. For alt dette betalte vi snaue 300 euro for 4 personer, altså litt i underkant av 3000 kroner. Ikke verst det vel?

Å kjøre fra Paris til Blois tar cirka 2 timer, som er en passelig avstand for en helgtur. Jeg har tidligere vært i Loire-distriktet, og har besøkt åtte av de mange slottene som er der. Denne helgen besøkte vi bare ett, slottet i selve byen Blois, siden vi allerede hadde nok av andre planer. Et lite tips til deg som ønsker å besøke Loire-distriktet: Jeg anbefaler deg å besøke det store, fantastiske Chambord-slottet, Cheverny (det ekte slottet bak slottet i tegneserien TinTin) og å besøke byene Chinon og Amboise. Ta deg gjerne en tur til en av de mange små vinbutikkene, og kjøp med deg et par flasker vin. Det går helt fint å spørre om å få smake på et par forskjellige før du kjøper noe som helst.

Uansett, tilbake til lørdag og oppholdet mitt i Blois.

Etter å ha pakket ut og slappet av, utforsket vi byen Blois og besøkte de mange små gatene, parken, og handlet litt i forskjellige butikker. Deretter tok vi mange fine bilder på slottsplassen før vi fikk en guidet tur rundt på slottet. Guiden snakket fransk med en tykk sør-fransk dialekt, så til tider slet jeg litt med å forstå hva hun egentlig sa, men det gikk nå greit likevel.

Dagen fløy forbi, og brått var det tid for å gjøre seg klar til å dra på fin restaurant. Det ble litt mye vin, litt for mye mat, litt for stive priser, og kanskje litt for lite klær. Fordi det ble nemlig ganske kjølig, utover kvelden. Og vi skulle jo ikke på hotellet å legge oss riktig enda heller. Vi skulle tilbake til slottsplassen for å få med oss et lys-show. Det vil si, historie-fortelling og visuelle lyseffekter på slottet. Det var utrolig kult å se på! (bilder fra dette kommer i et senere innlegg).

Med svak hodepine etter litt for mye vin, og smålig forkjøla etter flere dager med skiftende vær (sol og 25 grader det ene øyeblikket, og vind og regn det neste), krøp jeg likevel fornøyd til sengs på Holiday Inn. Det var deilig å få de triste tankene på avstand. Det var fint å bli tatt vare på av min andre familie.

Her er noen bilder fra Blois…

meg, på slottsplassen, med katedralen i bakgrunnen.

2016-06-18 07.03.59 2

Slottet i Blois

2016-06-19 05.47.57 2

Slottet i Blois

2016-06-20 10.20.45 1

Slottet i Blois

2016-06-20 10.19.51 1

2016-06-20 09.31.18 1

Fra restauranten La Creusille. Forrett: gjeitost innbakt i filodeig. Hovedrett: Kylling, diverse grønnsaker. Dessert: banan, innbakt i filodeig, med kokosmakron, iskrem og sjokoladesaus.

Processed with VSCO with g3 preset

2016-06-20 10.30.32 2

Processed with VSCO with g3 preset

 

 

 

 

Blogglistenhits

Mellom fortvilelse og aksept

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 4. juni , 2016 kl. 21:17

Gårsdagen ble innholdsrik fra morgen til kveld, og jeg føler definitivt at jeg har gjort det beste ut av situasjonen. Det er helt klart enkelte ting jeg kunne gjort annerledes, hadde jeg bare hatt mer tid til å planlegge. Min kjære ga meg ikke beskjed om at han skulle reise bort i helgen, før Torsdag kveld. Fredag ettermiddag var han reist. Så dermed var det begrenset hva jeg kunne finne på – på såpass kort varsel.

I dag har jeg dessverre mistet litt motivasjon til å finne på spennende ting, da jeg føler jeg har gått tom for idéer. Paris er fortsatt flommet over, og jeg holder meg derfor langt unna elven. Jeg bestemte meg faktisk for å ikke dra til sentrum i det hele tatt i dag, men dro heller til en by i nærområdet, sør for Paris – byen Antony.

Nå sitter jeg på Canadisk kafé i Antony og spiser bringebær-ostekake og drikker kaffe latte servert i noe som ligner et hermetikkglass, samtidig som jeg skriver blogginnlegg og titter på menneskene rundt meg.

Samtidig tekster jeg kjæresten min for å holde ham oppdatert på hva jeg driver med og hvordan jeg føler meg. Jeg har det fint, i den forstand at jeg kan ta den tiden jeg trenger og legge opp dagen etter slik som jeg ønsker. Men samtidig føler jeg meg ensom, og kjenner på følelsen av hjemlengsel. Disse følelsene blir forsterket når jeg er alene med tankene mine.

Frankrike er et komplisert land. Billedskjønt landskap og idyll, verdenskjent gastronomi og motehus, nydelig språk, sjarmerende mennesker, men likevel et komplisert samfunn. Man reiser til Paris med stjerner i øynene. Man reiser hit med en drøm. Etter en stund slår illusjonen sprekker og virkeligheten kommer til syne. Vanskelighetene, barrierene. Det er en kamp man må kjempe. Det er en kamp de aller fleste av oss kjemper når vi flytter til et nytt land. I fremtiden kommer jeg nok til å ha et annet syn på livet her, men for øyeblikket ser jeg landet gjennom øynene til en innvandrer.

Jeg er fortsatt i steg to, grenseland til steg tre, av de fire stegene som expats, eller, utvandrere, går gjennom. La meg forklare stegene.

Steg 1: «Drømmen». Alt er nytt og spennende. Maten er vidunderlig og annerledes, språket er eksotisk, menneskene er fascinerende, og du får endelig muligheten til å utforske alle sider av byen, monumentene, det nye livet. Du klyper deg selv i armen fordi du tror du drømmer. Dette er livet, dette er lykke. Hjemlandet ditt er totalt uinteressant, og lokalbefolkningen hjemme er irriterende.

Steg 2: «Fortvilelse». Nå kommer utfordringene. Du begynner å bli lei av den lokale maten, og savner produkter hjemmefra. Språket er ikke lenger eksotisk, men en slitsom barriere som du må mestre for å kunne få en jobb, handle på butikken, klare deg på egenhånd. Menneskene er ikke lenger fascinerende, men slitsomme og «intolerante» fordi de ikke forstår deg og din kultur. Du har hjemlengsel og føler at alt er bedre hjemme.

Steg 3: «Aksept». Du innser at dette er ditt nye liv, og du må gjøre det beste ut av situasjonen for å kunne bli lykkelig. Du prøver så godt du kan å mestre språket, du får en jobb eller en hobby, du blir kjent med lokale mennesker som faktisk er hyggelige. Du lærer å forstå den nye kulturen, men holder fast på din egen identitet.

Steg 4: «Integrering». Du føler nå en like sterk tilknytning til ditt nye land som ditt hjemland. Du er stolt av hvor du kommer fra, men også stolt av å være del av samfunnet i ditt nye land.

Jeg er stolt av å bo her, men savner samtidig mye fra Norge. Jeg snakker dessuten helt greit fransk. Franskmenn mener jeg snakker språket deres bra, men det føler jeg at dem bare sier for å være hyggelige. Selv synes jeg at jeg høres helt på tryne ut når jeg prater. Maten i Frankrike er helt fantastisk, men dessverre inneholder det aller meste utrolig mye fløte og smør, og er skyld i at jeg har lagt på meg såpass mye som jeg har gjort etter at jeg flyttet hit. Og dette sier jeg rett etter å ha dyttet i meg et stykke ostekake. På TV ser jeg de samme programmene som jeg så på i Norge. Master Chef, Franske talenter, den franske utgaven av Hellstrøm rydder opp (Cauchemar en cuisine). Vi er kanskje ekstremt ulike på noen områder, oss Nordmenn og de her borte i Frankrike. Men om noen år kommer det nok en fransk utgave av Paradise Hotel også.

Nå er det på tide å forlate kaféen, slik at jeg kan overlate bordet mitt til andre kafégjester.

(Innlegg skrevet rundt 13:00 i dag i Word. Bildene ble tatt i Antony i dag).

2016-06-04 05.08.23 2

2016-06-04 05.15.50 3

2016-06-04 05.17.03 3

2016-06-04 05.18.47 3

2016-06-04 05.14.28 2

2016-06-04 05.19.34 3

2016-06-04 05.20.35 3

2016-06-04 05.22.57 3

Blogglistenhits

Overlatt til meg selv i Paris

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser fredag 3. juni , 2016 kl. 20:24

Denne helgen er jeg helt alene. Kjæresten min er bortreist frem til Søndag, de fleste vennene mine her har flyttet tilbake til hjemlandene sine eller videre til andre land, og foreldrene til kjæresten min er opptatt med sine planer, vil jeg tro. Så hva gjør man når man er totalt overlatt til seg selv?

Alle de tingene man ikke kan gjøre ellers, selvsagt! Jeg kaster ikke bort tiden. Jeg har allerede dusjet – uten å barbere noe som helst på kroppen (her er det møkkavær uansett, så ingen ser kaktus-tilstanden jeg er i). Jeg har vandret rundt i leiligheten i undertøy som ikke matcher. Jeg har bestemt meg for å spise ute. Hva jeg vil, hvor jeg vil. Skal jeg spise kake til middag? Hvem vet. Jeg sitter for øyeblikket på kafé med laptopen min, og drikker kaffe. Jeg har tenkt å sitte her så lenge jeg orker. Dessverre er det flom i Paris, som har resultert i at de mest kjente museene er midlertidig stengt for å beskytte verdisakene, så jeg kan ikke dra på Musée d’Orsay, slik som jeg lenge har ønsket å gjøre.

Men jeg kan sitte her og skrive. Jeg kan ta bilder. Jeg kan gjøre mye, og jeg behøver ikke å se på klokka én eneste gang. Jeg tar den tiden jeg trenger. Etter hvert kan det hende jeg får lyst å lete etter en internasjonal bokhandel, for å finne meg en god bok å lese. Noe inspirerende. Skrevet på Engelsk. Senere kommer jeg til å ha maraton med sesong 5 av TV-serien Girls, og kanskje se en jentefilm før jeg legger meg. Og starte morgendagen med 90-talls musikk og kanskje noen power-ballader, før jeg drar ut igjen for å finne på nye sprell.

Å ha alenetid behøver ikke å bety at man kommer til å kjede seg, eller bli trist og ensom. Jeg prøver å fokusere kun på gleden i tilværelsen. Det blir litt som tiden da jeg var singel, ekskludert nettdating, mobilflørting eller noe som helst annet som har med mannfolk å gjøre. Dette er helgen min. Helgen hvor alt kan handle om meg. Tid hvor jeg kan få lov til å være egoistisk, uten at noen tar skade av det.

Jeg slipper å lage mat. Jeg slipper å se Top Gear på TV. For ikke å snakke om Storage Wars. Jeg trenger ikke å unnskylde meg for at jeg bruker tid på blogging, artikkel-skriving, instagramming, og distraherende sløsing av tid på YouTube og BuzzFeed. Selv om jeg hadde hatt godt av å totalt kutte ut å følge med på alle disse håpløse kjendissladder-kanalene på YouTube.

Valget er mitt. Vil jeg sløse bort alene-helgen min på meningsløs internett-surfing, eller vil jeg gjøre noe produktivt? En balanse er viktig for å ikke gå av skaftet. Men jeg velger å fokusere hovedsaklig på de viktigere tingene. Kreativitet, kunnskap og å leve i nuet.

Dette skrev jeg som Word-dokument, mens jeg satt på kafé uten Wi-Fi i dag rundt 11:30. Disse bildene dokumenterer oppdateringen på hva jeg endte opp med å gjøre første dag helt alene i Paris.

Jeg bor sør for Paris og holdt meg på sør-siden av byen for å unngå å være i nærheten av Seine-elven og de flom-rammede områdene. Jeg tok metro linje 7 til Les Gobelins, og dro direkte til kaffebaren Dose.

      2016-06-03 03.46.03 3

Deretter vandret jeg nedover gatene og tittet på livet rundt meg og butikkene i nærområdet. Her er for eksempel fristende ost og fristende vin, side om side.

2016-06-03 03.44.08 2

…Og her er enda en vin-butikk. Ikke akkurat et uvanlig syn her i Frankrike.

2016-06-03 03.39.43 2

2016-06-03 03.37.48 2

Som du ser, i sør-Paris er det ikke noe antydning til flom!

2016-06-03 03.42.59 4

2016-06-03 03.41.37 3

Jeg spiste burger til lunsj, men tok ikke bilde av den. Restauranten var full av snodige mennesker som ikke pratet med hverandre og stirret rundt på alle andre enn den de var der sammen med. Så jeg ville ikke gjøre noe for å skille meg ut. Jeg tok derimot bilde av kaffen jeg drakk på en annen kaffebar ( Café Curieux) som jeg endte opp med å besøke for å slå ihjel litt tid før jeg dro på kino for å se Woody Allen filmen Café Society.

2016-06-03 02.57.19 2

I tillegg lot jeg bankkortet mitt bli litt varmt. Jeg liker å handle organisk, så derfor falt valget mitt på denne sjampoen, balsamen og hårkuren. Resten av shoppingen ble gjort hos den søte lille butikken Anoki, hvor jeg kjøpte to par øredobber og en sort clutch-veske i fløyel. Jeg ville handle engelske bøker, men de svært få internasjonale bokhandlerne som eksisterer her i Paris, er like ved elven/flommen. C’est dommage!

2016-06-03 06.27.59 3

Nå fortjener jeg å slappe av på sofaen. I morgen er en ny dag med nye muligheter.

Puppetrøbbel og rare hendelser i Paris

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 1. juni , 2016 kl. 16:20

Dagen i dag fikk en riktig så klein start, da jeg var på vei til jobb. Jeg satt på bussen og ante fred og ingen fare, og plutselig bestemte BHen min seg for å gjøre opprør. Det er en slik BH som åpnes foran. Åpnes, det var akkurat det den ville gjøre der og da!  Brått satt jeg der, med fire pupper i stedet for to. Slik så det i alle fall ut, fra utsiden av skjorta.

Panisk sendte jeg melding til kjæresten min. Noe i duren av «Hjelp! BHen er åpen! Hva skal jeg gjøre?!». Kort tid etter fikk jeg til svar «Ja vel? Og hva skal jeg liksom gjøre med det? Slapp av, det er ikke krise». Tydeligvis aner han ikke hvordan det er å gå med BH. Hvor ukomfortabelt og slitsomt det er med slike situasjoner. «Tenk hvis underbuksa di hadde raknet og staken og kronjuvelene dine hadde falt ut, da!» svarte jeg furt. Til svar fikk jeg «Og så? Er jo greit å få lufte dem. Har jo uansett bukse på». Og da jeg kom med neste argument; «jeg har for øyeblikket fire pupper», fikk jeg et «Nice» og blunkefjes til svar. Mannfolk, altså. Jeg tok heldigvis tak i problemet da jeg kom frem til jobb, og tok en tur på toalettet.

Livet i Paris kan være merkelig noen ganger. Mennesker her er absolutt ikke sjenerte. For en nordmann som meg, som elsker å være usynlig når jeg er på vei til eller fra ærend, kan det til tider bli litt slitsomt med hvor ikke-usynliggjort man blir i denne byen. Jeg rakk såvidt å forlate arbeidsplassen min før en dresskledd mann kom bort til meg på gata for å fortelle meg at han virkelig hadde lyst å bli kjent med meg, og jeg måtte ikke tro at han var gal. Han ville bare bli kjent. Hvorfor? Nei, det spesifiserte han ikke. Hvordan? Nei, ikke det heller. Det var visst bare meningen at vi to skulle bli kjent. Jeg sliter alltid med å vite hva jeg skal si, i slike situasjoner. Så jeg fikk bare stotret frem et «ehh.. Unnskyld. Ehm. Nei» og så gikk jeg i full hastighet i motsatt retning – når jeg egentlig skulle i samme retning som denne karen.

Jeg får litt dårlig samvittighet av oppførselen min i slike situasjoner. Jeg ønsker jo ikke å være slem. Men hvordan forbereder man seg på slike hendelser? Jeg lurer for øvrig også på om dette er vanlig oppførsel i Paris, eller om det bare er meg som tiltrekker meg oppmerksomhet uansett hvor jeg er? Jeg tror ansiktet mitt får meg til å se ut som en veldig snill person. Kanskje.

De som derimot ikke er spesielt snille, er de som er ansvarlig for posten her. Fire pakker har på mystisk vis forsvunnet og aldri funnet veien til postkassen min. Twist-pose fra mamma, sponsa solbriller (mitt første sponsor-oppdrag, som tydeligvis har gått i vasken siden pakken er på avveie), ei lue jeg bestilte i vinter fra Etsy, og klær i verdi 1 500 kroner fra Forever 21!

Hvis du som leser, har erfaring med løsninger på posttyveri-problemer, skriv en kommentar til innlegget – for jeg trenger virkelig å komme til bunns i dette!

Bortsett fra BH-problemer, posttyveri og kleine situasjoner med fremmede mennesker, kan jeg helt ærlig si at livet går på skinner. Jeg har bestilt billetter til Download-festivalen i Paris (som er neste helg), og er i gang med å planlegge noe for den eneste helgen i Juli hvor jeg ikke allerede har planer.

Dessuten har jeg en jobb som jeg trives veldig godt i.  Privatlærer i norsk for nybegynnere! Kanskje jeg burde vurdert å ta oppdrag som norsklærer for flyktninger i Norge (over en kortere periode) i fremtiden? Jeg vurderer det nemlig.

Noen mobil-snapshots fra i dag

2016-06-01 03.41.09 2

2016-06-01 03.37.44 1

2016-06-01 03.33.51 1

2016-06-01 03.48.31 2

Bursdagen min + bildene fra Luxemburg

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 25. mai , 2016 kl. 13:04

Sent i går kveld kom vi hjem fra langhelgen vår i Luxemburg. Vi ble borte lengre enn planlagt fordi vi bestemte oss for å ta en spontan dagstur til Trier i Tyskland. Det var jo bare en times kjøretur unna, og hvorfor ikke like greit besøke tre land på to dager når man først har muligheten til det?

Jeg skal fortelle mer om dagsturen til Trier i neste innlegg. På mandag ble jeg nemlig ett år eldre, og jeg har lyst å fortelle alt om hva som skjedde på fødselsdagen min!

Den startet med en god frokost på hotellet i Luxembourg City, før det var på tide å pakke og dra videre. Jeg visste nok en gang ikke hvor eller hva vi skulle, og kjæresten min var nok en gang flink til å gjøre meg nysgjerrig, få meg til å gjette – og jeg havnet som vanlig på helt feil spor. Jeg er sammen med en kar som har tidenes største pokerfjes og snakker i gåter. Det er ikke rart jeg aldri klarer å gjette meg frem til noen av disse overraskelsene hans. En ting er sikkert og visst; det er utrolig moro!

Noe som var mindre moro, var at da vi ankom parkeringsplassen fant vi en parkeringsbot liggende på ruta. Parkering var gratis i helgene, men ikke i ukedagene. Så allerede klokka ni hadde de rukket å bøtelegge oss. Da ble altså første destinasjon politistasjonen for å betale boten, før vi kunne dra videre. Videre dro vi, fortsatt innenfor Luxemburgs grenser, og bare 30 minutters kjøretur unna. Esch-sur-Alzette heter stedet. Jeg var fortsatt forvirret. «Hva skal vi der?» spurte jeg. Kjæresten min ba meg om å åpne hanskerommet og ta ut en rød konvolutt som lå der.

Billetter til konsert. Hans Zimmer. Kompositøren av filmmusikken vi kjenner fra Pirates of the Caribbean, Batman-filmene, Superman/Man of Steel,  Spiderman -filmene, samt andre kjente filmer. Løvenes Konge også. Vi ankom Avenue du Rock’n’Roll (ja, gata heter faktisk det) for å sjekke inn på hotellet som lå rett over gata for konserthuset Rockhal, og tok oss deretter en liten tur på kjøpesenteret som lå rett ved siden av konserthuset. Nabolaget så ut til å være ganske nytt og under konstruksjon, og det var ikke stort annet å finne på enn å henge på senteret frem til klokka var blitt nok til at vi kunne bestille cocktails og burgere.

Jeg har ikke andre ord å si om konserten enn magisk. Spesielt musikken fra Crimson Tide, en film jeg ikke har sett, som tydeligvis har helt fantastisk musikk. Og selvsagt musikken fra Pirates of the Caribbean. Nummeret til Spiderman-skurken Electro var også ganske heftig. Både jeg og kjæresten satt der med gåsehud gjennom hele showet. Det var virkelig fabelaktig.

Blid og fornøyd krøp jeg til køys etter en veldig fin bursdagsfeiring sammen med min kjære, og etter mange fine meldinger på sosiale medier fra mine kjære venner og familie.

Her kommer bildene fra Ansembourg slottet og hagen, og fra Vianden:

Ansembourg, Luxemburg

2016-05-22 06.50.37 3

2016-05-22 10.35.16 2

2016-05-22 11.32.06 1

2016-05-22 11.33.53 1

2016-05-23 11.28.23 2

2016-05-22 07.01.51 1

2016-05-24 04.07.41 2

2016-05-24 04.08.01 1 (1)

2016-05-24 04.08.26 1 (1)

Vianden, Luxemburg

2016-05-22 10.32.55 3

2016-05-22 10.31.07 2

2016-05-22 10.34.09 1

 

 

Brått var jeg i Luxemburg

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 21. mai , 2016 kl. 22:04

Da var endelig dagen kommet hvor jeg kom til å finne ut av denne overraskelsen som kjæresten min hadde planlagt helt siden Februar og klart å holde hemmelig frem til denne helgen – bursdagshelgen min. Vel, første del av overraskelsen da. Han har visst planlagt flere ting, som jeg vil finne ut av etter hvert. Og fødselsdagen min er forresten på Mandag.

«Ikke legg noen planer for datoene 21. til 24. Mai» husker jeg han sa, en gang i Februar. Jeg spurte selvsagt hvorfor, og hva vi skulle disse dagene. Nei, det var en overraskelse. Jeg fikk heller ikke vite hvordan vi skulle komme oss dit. Det eneste jeg fikk vite var at vi skulle forlate huset rundt klokka ti, og at klimaet der vi skulle kom til å være cirka det samme som i Paris.

I dag er det 21. Mai, og klokka ti satte jeg meg inn i bilen. Jeg hadde pakket kosmetikken min i plastpose, i tilfelle vi skulle til flyplassen. Olabukse, kjoler, joggesko, pensko, alt var pakket. I tilfelle jeg kom til å få bruk for det. Jeg ante jo tross alt ikke hvor eller hva vi skulle.

Jeg tittet på alle skiltene langs motorveien for å kanskje komme nærmere et svar. Lyon, Bordeaux, vi passerte mange skilt og kjørte videre i andre retninger. Orly flyplass? Nei, vi skulle ikke dit heller. Jeg sniktittet på Google Maps etter hvert som tiden gikk. Jeg holdt en knapp på at vi skulle til Alsace regionen i Frankrike, siden vi kjørte i riktig retning. Men etter litt tid, var vi ved det store krysset på motorveien som gir deg alternativene å dra sørover – retning Alcase, østover – retning Tyskland eller nordover – retning Luxemburg. Valget falt på nord – Luxemburg. Et land jeg lenge har hatt lyst til å besøke, og aldri har vært i tidligere. Så utrolig gøy, og ikke minst overraskende!

En gang for lenge siden sa jeg til kjæresten min at jeg ønsket å besøke Luxemburg. Jeg trodde virkelig han hadde glemt det, men nok en gang har han bevist for meg hvor god lytter han er. Litt av en fin start på helgen før bursdagen min!

Vi overnatter på et Best Western hotell, like ved en park i Luxembourg City. Rommet er romslig og området er rolig og fredelig. Allerede har vi sett mesteparten sentrum, som ikke er så stort. Luxembourg City har færre innbyggere enn Stavanger, såvidt jeg vet. Men sentrum er større, og utvalget av restauranter og barer er langt større. Det er dessuten vanvittig mange turister og expats her. Her høres mange forskjellige språk, og restaurant-utvalget er riktig så internasjonalt. Vi endte opp med å spise gourmet burgere på en restaurant som heter Snooze, som hadde vanvittig stort utvalg av spesialburgere og tilbehør. Valget vårt falt på friterte plantains, eller kokebananer som de også kalles på norsk, med chillimajones, og søtpotet pommes frites med aioli.

Luxemburg er et grønt og vakkert lite land. Fin utsikt får man nesten hvor enn man går, siden byen er bygget på klipper. Været har vært strålende pent hele dagen, så det har vært deilig å spasere i gatene, se på utsikten og slappe av. Perfekt vær for cocktails på utekafé i sola også. Herlig start på en spennende helg!

2016-05-21 09.44.02 1

2016-05-21 09.44.37 3

2016-05-21 09.49.45 3

2016-05-21 09.54.44 4

Frister det med en Deep Valley (t.v.) eller en Sex Appeal (t.h.)?

2016-05-21 09.47.47 4

 

Hipster-trender, Disney og Eurovision

Kategori: Ukategorisert | 5 kommentarer » - Publiser lørdag 14. mai , 2016 kl. 23:29

Da var det langhelg, og jeg og kjæresten har derfor bestemt oss for å ta en tur til Disneyland, Paris, på Mandag eller Tirsdag. Som tidligere Disney-ansatt vet jeg at turen til Disneyland kommer til å vekke følelser hos meg og jeg er redd jeg kommer til å føle enda sterkere savn enn det jeg allerede gjør nå. Det er ganske utrolig hvor ofte jeg den siste tiden har lengtet tilbake, og hvor mye jeg tenker tilbake på året mitt i Florida. Mens da jeg bodde i Statene, lengtet jeg etter å komme meg hjem igjen til Europa. Det er ironisk, er det ikke? Hvorfor er det egentlig slik at man alltid vil ha det man ikke har?

Jeg føler meg dessuten veldig rastløs når jeg er hjemme, og ikke ute på eventyr. Som nevnt i forrige innlegg, vil jeg ut å reise. Jeg vil se mer av verden. Oppleve noe nytt og spennende. Så en dag i Disneyland kan bli et deilig avbrekk fra vandrelyst-abstinensene. Dette sier jeg, som var på biltur til Belgia forrige helg, og skal på overraskelses-tur til ukjent destinasjon neste helg for å feire bursdagen min.

I dag var jeg på en liten dagstur til en liten by som heter Antony, som ligger sør for Paris. Hvorfor var jeg der? For å drikke kaffe, vel. Ocean Tree Canadian Coffee & Store, heter stedet.  Jeg elsker kaffe og kaffebarer og alle disse hipster og expat-kaféene som har begynt å poppe opp rundt omkring i alle byer, store som små, i alle vestlige land. Som regel finner man dem i tidligere ghetto-strøk som har fått heftige makeovers og blitt transformert til hipsterparadis med nok inspo-bilder til å få en hver instagram-konto til å gløde. Mer enn noen som helst bilder av ananas med neonfarget bakgrunn eller iskrem mot murvegg, kan klare å gjøre. Hvorfor er ananas «inn» egentlig?

En ting som ikke er på moten her i Frankrike, er godeste Eurovision. Her gir dem blanke i denne konkurransen som vi Nordmenn tar så seriøst og elsker så høyt. Kandidaten vår gikk jo ikke engang videre til finalen. Sørgelig. Her i Frankrike kunne de ikke brydd seg mindre. Så her sitter jeg alene foran TVen, mens kjæresten er ute på middag med venner. Jeg sa blankt nei til å være sosial, fordi Eurovision er viktigere. Tortilla chips og hjemmelaget spinat-og artisjokk dipp er viktigere. Sofaen er viktigere.

Beklager, Franskmenn. Jeg heier på Eurovision-bidraget deres likevel.

(bildene under: meg i Antony, Frankrike. Kaffe mocha og en blåbær-ostekake)

2016-05-14 05.25.06 2

2016-05-14 05.25.39 3

 

Noen Muligheter Kommer, Mens Andre Går Fra Meg

Kategori: Ukategorisert | 3 kommentarer » - Publiser fredag 29. april , 2016 kl. 09:17

Å reise tilbake var en bittersøt affære. Det hjalp ikke akkurat at Frankrike ønsker meg velkommen med å klistre tyggis fra gulvet på flyet, ut over halve Marc Jacobs-veska mi. Og deretter tyggis fra setebeltet, på t-skjorta mi. Hvis du som satt på 19D på SAS flyet som landet i Oslo rundt 17:00 leser dette; du er en jævla ekkel gris. En jævel er også hun franske kjerringa som satt ved siden av meg på flyet, i MITT sete, og nektet å flytte seg. Jeg bestilte vindusplass og hun tok den. Connasse, er hun. Det betyr kvinnelig idiot på fransk.

Motivasjonen var ikke akkurat på plass, og jeg hadde egentlig bare lyst å bli igjen i Norge. Da jeg ankom flyplassen og sjekket e-posten min, fikk jeg derimot to hyggelige overraskelser. Den ene var fra en nettportal som for noen dager siden intervjuet meg på nett, etter å ha vist åpenbar interesse for mine reiseopplevelser – som er det gjengående temaet på min Instagram-konto, hvor antallet følgere stadig stiger. De ga beskjed om at intervjuet vil bli publisert snarlig, og jeg gleder meg veldig til å se resultatet og legge ut link til det her på bloggen. Den andre e-posten var fra et firma som ønsker at jeg skal jobbe som privatlærer i norsk for en franskmann som skal flytte til Norge. Det er snakk om 20 timer totalt, i løpet av sommeren. Dette passer meg egentlig ganske greit, og det gir meg fortsatt friheten til å reise og jobbe med mine andre private prosjekter.

Jeg har forresten kjøpt meg et nytt speilrefleks-kamera, som skal tas i bruk allerede neste helg, kanskje til og med denne helgen i Paris. Neste helg reiser nemlig jeg og kjæresten på biltur til Lille og Dunkerque i Nord-Frankrike, og til Brugge i Belgia. Jeg skal forsøke å lage noen små videosnutter også, for å variere blogginnholdet litt. Å reise er den ultimate lykke for meg, og jeg dokumenterer gjerne hvert steg av reisene mine, både i form av tekst og bilder. Vi har jo alle en hobby som vi elsker, og dette er min.

En litt kjipere nyhet var fra kjæresten min som fortalte meg at han vil bli nødt for å jobbe enda flere timer pr uke, og da blir jeg alene over enda lengre tid enn jeg allerede hadde sett for meg at jeg kom til å bli i sommer. Så jeg håper virkelig at en kombinasjon av privatlærer-jobb, blogging og fotografi, øvrig skribentarbeid og noen kortere reiser vil være nok til å få meg til å føle meg mindre ensom og alene.

For å ende opp som den dama som bor i et fremmed land og tilbringer mesteparten av sin tid alene mens mannen er på jobb og omtrent aldri har tid til noe som helst, var ikke akkurat de fremtidsutsiktene jeg hadde da jeg først flyttet til Paris. Jeg hadde aldri planer om å bli her permanent i utgangspunktet. Og jeg føler det snart er på tide å gå videre i livet. Og det gjør ufattelig vondt å si det som jeg er i ferd med å si nå. Tyggis og drittsekker har for øvrig ingenting med denne tanken å gjøre.

Tanken på at jeg føler jeg er i ferd med å miste min identitet, hvis jeg ikke tar grep snart. Tanken på at jeg virkelig ønsker, og TRENGER en forandring.

Jeg elsker kjæresten min. Men jeg elsker ikke hvordan jeg føler meg for tiden. Vi får se hvordan sommeren går. En siste sjanse til å prøve å elske Paris igjen. For kjærlighetens skyld.

(tok bildene under før jeg forlot hjembyen) På gjensyn, Stavanger. Vi snakkes om to måneder!

2016-04-25 03.38.55 1

Processed with VSCO with c1 preset

2016-04-25 03.40.44 1

Å skyve problemene under teppet

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser fredag 8. april , 2016 kl. 11:02

I tunge dager hvor man er mye alene, og ikke akkurat stolt av hvordan livet står til, så er det vanvittig deilig å ta pauser fra bekymringene og alle tankene. Mange vil nok mene at jeg skyver problemene under teppet ved å reise på helgtur, dra på shopping, dra på restaurantbesøk eller møte venner. Jeg burde jo prioritert tiden min til litt mer fornuftige ting. Ved å si «fornuftige ting» menes det da å søke på «ordentlige» jobber. Som om det bare var å ringe til et av firmaene jeg gjerne ville jobbet for, og si «Hei dere. Jeg har jo sendt dere CV’en min typ 4-5 ganger i løpet av det siste året, og dere ga meg aldri noe tilbakemelding, så hva sier dere til å ansette meg? kan jeg starte på mandag?».

Jeg sitter ikke hjemme å ghost-skriver artikler for småpenger fordi det er det eneste jeg vil oppnå her i livet. Og jeg skriver ikke denne bloggen fordi jeg tror jeg en gang frem i tid kommer til å bli toppblogger og superstjerne av det. Nei. Dette er bare mitt utløp for frustrasjon, glede og alle andre følelser som jeg vil få ut og dele med verden. For å kunne vise at å flytte til utlandet har sine oppturer og nedturer, og at selv om alt kan virke så fint på utsiden (slik som for eksempel på min instagram profil kristine_irene) så sitter det ei sårbar jente der – som er lykkelig over å ha reist på helgtur, ferie, oppdagelsesferd, utflukt, kurs, hva det nå enn måtte være – men som skammer seg over følelsen av å ikke leve opp til samfunnets forventninger av hvem man skal være.

Igår var en sånn dag. En liten pause. Jeg dro på kaffebaren Holybelly i hipster-distriktet Canal St Martin sammen med ei venninne fra Indonesia. Siden jeg har flyttet rundt og gått på språkskoler og jobbet internasjonalt, har jeg rukket å bli kjent med mennesker fra alle verdens kontinenter. Min Indonesiske venninne elsker Skandinavia, og har flere ganger vært i Norge, Sverige og Danmark. Det er utrolig deilig å kunne prate om ting jeg savner fra Norge, for hun vet jo faktisk hva jeg snakker om. Jeg kunne gjerne tenke meg å besøke Indonesia i fremtiden også!

Nå skal jeg pakke og gjøre meg klar til nok en ny pause. Jeg reiser til sommerhuset til familien til kjæresten min, i Criel-sur-Mer i Normandie og blir der til Søndag. Det skal visst regne hele helgen, så det spørs hvor vakkert det blir å sitte på restaurant ved havna mens regnet faller over seilbåtene og brygga mens vinden uler i bakgrunnen. Bare for å sette det på spissen, poetisk vis.

Noen bilder fra gårsdagen da (under)…

Fine leiligheter i Paris (kjempedyre også).

IMG_20160407_220020

Sykler, scootere og mopeder står parkert over alt i Paris. Absolutt over alt.

IMG_20160408_082918

Jeg synes det er dritkleint å ta selfies i offentlighet når folk går forbi og ser på. Men jeg gjør det likevel.

IMG_20160408_082547IMG_20160408_082416

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.