I går lovet jeg dere en konkurranse, og her kommer den. Her er det ingen sponsor involvert, selv om alle produktene er av samme merke. Jeg kjøpte alt på samme supermarked, her i Paris. Dette er saker jeg har brukt mine egne penger på, fordi jeg synes det er gøy å glede andre, det er gøy med konkurranser, og det er gøy å kunne introdusere dere for nye ting fra landet jeg bor i!

Når jeg reiser til et nytt land, eller blir kjent med mennesker som kommer fra et annet land, synes jeg det er stas å kunne smake på godteri, sjokolade, brus, chips og andre usunne herligheter fra det aktuelle landet. Det er jo tross alt en del av kulturen.

Jeg liker også å introdusere franskmennene her borte for norsk godteri. Smash har blitt den store vinneren, og det er flere her borte som ber meg ta med et par poser fra Norge når jeg er på ferie hos foreldrene mine. Salt lakris er noe jeg virkelig elsker, men her i Frankrike har det blitt den definitivt største floppen. Aldri har jeg sett folk gjøre så mange rare grimaser på én gang – vel, bortsett fra på reality-programmer hvor dem må spise innvoller og lignende. Litt morsomt at slike reaksjoner kommer fra dem som spiser så mye «rart» selv. Reaksjonen min var nemlig litt på samme måte da jeg skulle smake froskelår her. Men det viste seg jo å faktisk være godt! Derimot spydde jeg nesten da jeg smakte grillspyd med kyllinghjerter og salat med biter av nyre. Æsj.

Heldigvis er det «tryggere» å smake nytt godteri enn nye middagsretter. Så da får vi se om kanskje fransk sjokolade og peanøttsnacks (med lignende konsistens som ostepop) faller i smak i Norge?

Så hvis du, som meg, elsker å smake nye godsaker fra andre land, bli med i trekningen om å vinne melkesjokolade med hasselnøtt, melkesjokolade med crème brûlée-fyll, peanøttsnacks og et lite postkort fra Paris!

Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende:

Hva er det merkeligste du har smakt mens du har vært ute på reise?  Jo morsommere historie, jo større sjanse for å vinne.

Skriv svaret ditt som kommentar i kommentarfeltet. Jeg trekker en vinner den 13. Juli!

På lørdag dro jeg, kjæresten min og foreldrene hans til Blois, i Loire-distriktet i Frankrike. Distriktet er aller mest kjent for sine mange historiske slott, og produksjon av deilig vin. Internasjonalt er det nok rødvinen derfra som har slått best an. Nå skal det sies, vi dro ikke dit KUN for å besøke slott og drikke vin, men også fordi vi fant en utrolig bra deal på appen Weekendesk. Du har ikke hørt om Weekendesk? Nei, det er kanskje ikke så rart siden appen ikke finnes på det norske markedet. Men ønsker du å få gode tilbud på helgturer med utflukter inkludert i prisen (transport ekskludert) i Frankrike, Spania eller Belgia så er den verdt å laste ned. Hvis du kan et av disse tre språkene da. Vi fant et supert tilbud på overnatting inkludert frokost på et Holiday Inn hotell i Blois, og inngangsbilletter til ZooParc de Beauval inkludert. For alt dette betalte vi snaue 300 euro for 4 personer, altså litt i underkant av 3000 kroner. Ikke verst det vel?

Å kjøre fra Paris til Blois tar cirka 2 timer, som er en passelig avstand for en helgtur. Jeg har tidligere vært i Loire-distriktet, og har besøkt åtte av de mange slottene som er der. Denne helgen besøkte vi bare ett, slottet i selve byen Blois, siden vi allerede hadde nok av andre planer. Et lite tips til deg som ønsker å besøke Loire-distriktet: Jeg anbefaler deg å besøke det store, fantastiske Chambord-slottet, Cheverny (det ekte slottet bak slottet i tegneserien TinTin) og å besøke byene Chinon og Amboise. Ta deg gjerne en tur til en av de mange små vinbutikkene, og kjøp med deg et par flasker vin. Det går helt fint å spørre om å få smake på et par forskjellige før du kjøper noe som helst.

Uansett, tilbake til lørdag og oppholdet mitt i Blois.

Etter å ha pakket ut og slappet av, utforsket vi byen Blois og besøkte de mange små gatene, parken, og handlet litt i forskjellige butikker. Deretter tok vi mange fine bilder på slottsplassen før vi fikk en guidet tur rundt på slottet. Guiden snakket fransk med en tykk sør-fransk dialekt, så til tider slet jeg litt med å forstå hva hun egentlig sa, men det gikk nå greit likevel.

Dagen fløy forbi, og brått var det tid for å gjøre seg klar til å dra på fin restaurant. Det ble litt mye vin, litt for mye mat, litt for stive priser, og kanskje litt for lite klær. Fordi det ble nemlig ganske kjølig, utover kvelden. Og vi skulle jo ikke på hotellet å legge oss riktig enda heller. Vi skulle tilbake til slottsplassen for å få med oss et lys-show. Det vil si, historie-fortelling og visuelle lyseffekter på slottet. Det var utrolig kult å se på! (bilder fra dette kommer i et senere innlegg).

Med svak hodepine etter litt for mye vin, og smålig forkjøla etter flere dager med skiftende vær (sol og 25 grader det ene øyeblikket, og vind og regn det neste), krøp jeg likevel fornøyd til sengs på Holiday Inn. Det var deilig å få de triste tankene på avstand. Det var fint å bli tatt vare på av min andre familie.

Her er noen bilder fra Blois…

meg, på slottsplassen, med katedralen i bakgrunnen.

Slottet i Blois

Slottet i Blois

Slottet i Blois

Fra restauranten La Creusille. Forrett: gjeitost innbakt i filodeig. Hovedrett: Kylling, diverse grønnsaker. Dessert: banan, innbakt i filodeig, med kokosmakron, iskrem og sjokoladesaus.

Tirsdag var siste dag av bilturen vår og tiden var egentlig inne for å reise hjem. Men som vanlig, ville jeg ikke at ferien skulle ende tidligere enn nødvendig. Eventyrlysten talte og fikk meg til å ville dra tiden ut så langt som bare mulig. Og det syntes kjæresten min var helt greit. Så vi tok oss en dagstur til Tyskland.

Vi dro til en by som heter Trier, som jeg i forkant hadde søkt opp på Google og Instagram, for å finne ut om byen var verdt å besøke, og hva man eventuelt kunne finne på der. Jeg har tidligere reist ganske mye rundt i Tyskland, og har gjort meg oppmerksom på hvor i landet det er hyggelig å feriere kontra hvilke byer som hovedsaklig er industrielle og lite attraktive reisemål for oss som liker kultur og historie.

Trier var en artig liten perle. Der kan du blant annet besøke ruinene fra et imponerende romersk amfiteater (som dessverre var under renovering) og se ruinene fra en stor byport (som burde vært under renovering). På vei fra sentrums-kjernen til amfiteateret, passerte vi dessuten et nydelig palass og en fin liten park. I sentrum ligger også en stor, gammel katedral som var verdt å få med seg.

Butikker og kjøpesentre var det mange av, men vi stakk bare innom det ene senteret for å handle på dagligvarebutikken. Vi kjøpte produkter som man ikke får tak i andre steder enn i Tyskland. Diverse pålegg for eksempel. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte et par flasker hvitvin mens vi var der, siden vi tross alt var i Mosel-distriktet. Riesling-vin er jeg jo tross alt veldig glad i, og det er garantert billigere å kjøpe det lokalt i Tyskland, Luxemburg og Øst-Frankrike enn andre steder.

Lokal middag ble det i det minste. Vi spiste på en tradisjonell tysk restaurant, og bestilte begge en halvliter øl hver i tillegg. Banan-øl faktisk. Måltidet var jeg veldig fornøyd med. Kjøttpudding hadde jeg ikke spist siden jeg jobbet i Disney World, hvor jeg pleide å bestille det i kantina. Ofte. Fordi kjøttpudding er en rar greie jeg virkelig digger, og aldri har giddet å prøve å lære meg å lage selv. Kvaliteten på kjøttpuddingen fra restauranten i Tyskland var som forventet langt bedre enn den masseproduserte varianten fra kantina der borte i Amerika.

Det eneste negative med denne fine kjøttpudding-og-banan-øl opplevelsen, var at servitøren ikke kunne et eneste ord på engelsk, så både jeg og kjæresten min måtte bruke det lille vi kunne av tysk. Og selv om uttalen min ikke er så ille når jeg leser rett fra menyen (fordel med å ha germansk språk som morsmål) så høres det sikkert megakomisk ut å høre på når jeg prøver å gjøre meg forstått ved å bruke en sær blanding av norsk, engelsk og tysk. Budskapet nådde heldigvis frem.

For deg som vil på biltur til Belgia, Luxemburg og Tyskland; Besøk gjerne Brugge i Belgia, Luxembourg City og Vianden i Luxemburg og Trier i Tyskland!

Her er noen bilder fra Trier, Tyskland.

For en deilig helg det har vært. Med unntak av at jeg ble rundlurt av værmeldingen som sa at det skulle bli 21 grader og sol på lørdag, men så ble det 11 grader og overskyet istedenfor. Så vi dro på utflukt i grått og kjedelig vær, og ble ironisk nok overrasket med – faktisk – 21 grader og sol igår…dagen da vi måtte reise hjem igjen.

På lørdag dro vi til et sted som heter Chantilly. Det var visst veldig viktig for kjæresten min (franskmannen) at jeg skulle få med i innlegget at Chantilly er stedet hvor fransk pisket krem opprinnelig kommer fra. Chantilly er også  kjent for sine tradisjoner med dressur og hestesport, og har en internasjonalt annerkjent veddeløpsbane. 

Vi dro ikke til Chantilly for å vedde på hester, men for å se det fine slottet som ligger like i nærheten av banen. Kjæresten min hadde regnet med at å besøke slottet kom til å bli bortimot gratis, og fikk hakeslep da han så prisen. Han ville egentlig bare gi F i å dra dit, da han syntes det ble altfor overpriset for hva det var. Jeg har den flotte egenskapen å være sta som et esel, så jeg betalte like greit inngangsprisen for oss begge, fordi JEG ville dit.

Slottsområdet var fullt av turister. Spesielt Amerikanere. Kjæresten var overrasket og skjønte ikke hvordan de i det hele tatt visste om dette slottet. Men når vi tross alt lever i en tid hvor Instagram, Facebook, online reisemagasiner og diskusjonsforum eksisterer, så er det ikke rart om folk forflytter seg fra klisjé-attraksjonene som alle vet om, til de litt mer lokale skattene. Og dessuten sa han jo selv at stedet er kjent, så hvorfor skulle ikke slottet være det?

Slottet var fint både utvendig og innvendig, men himmelen var grå så bildene jeg tok utendørs ble ikke så fine som jeg hadde håpet på.

Jeg elsker gulldetaljer, og jeg synes harper er helt fantastisk nydelige både å se på, og å høre på. Og lysekroner er også utrolig vakre. Så dem tok jeg bilde av.

Ute var det ekstremt kjølig. Jeg trodde jo at været skulle bli knallbra, så jeg droppet t-skjorte under genseren, og måtte gå med den sorte, kjedelige kåpa mi (som jeg tok med i tilfelle det til nøds skulle bli kaldt) som omtrent får meg til å se ut som en feit Batman med langt hår.

En del av inngangsprisen var tilgang til å se et lite show med hestedressur. Det var ganske imponerende å se hvor godt dressert hester kan bli, om man bruker de riktige teknikkene, og hvor rolige de holdt seg under hele showet. Etter showet besøkte vi stallen hvor det både var hester og ponnier, og jeg begynte som vanlig å mase og si «ååh, se så søte» (spesielt om Shetlands-ponniene). Jeg tror kjæresten min er livredd for at jeg en dag skal kidnappe mange søte dyr og rømme av sted med dem i en slags amatørvariant av Noah’s Ark eller noe, siden han umiddelbart tar tak i hånda mi og leder meg vekk fra dyra i full fart, hver gang jeg begynner å mase.

Vi avsluttet besøket med å gå tur i slottsparken, se på ender og gjess, og spionere på ei dame som var midt i en fotoshoot. Vakker lang kjole og pen sminke, hadde hun. Og her var jeg iført sminke som omtrent var blåst bort, og Batman-kåpa mi. Nedtur.

Vi fortsatte ferden, retning Chateau De Montvillargenne – for å sove på slott og bli behandlet som kongelige.

Hvordan gikk det mon tro? Alt om det skal jeg fortelle i neste innlegg!

Fredag var et av ukas høydepunkter, i tillegg til Simple Plan konserten på Tirsdag, som jo var helt fantastisk bra. Men på fredag var jeg ikke på noe rockekonsert. Jeg var derimot på det kjente museet Louvre, her i Paris. Jeg har flere ganger sett pyramiden, tatt bilder av den utenfra, lagt ut bilder på Instagram, men for første gang tok jeg meg tid til å faktisk besøke museet. Iallefall en liten brøkdel av det. For det er nemlig enormt svært og det ville tatt flere dager, kanskje til og med uker, å besøke absolutt alt.

Og se så vakkert det ser ut i enkelte rom innvendig. Minner meg veldig om Opera Garnier, den gamle operaen i Paris.

Det var mammaen til kjæresten min som tok meg med på besøk dit. Hun ville se to Rembrandt malerier fra en privat kolleksjon som var på midlertidig utstilling i Louvre, og jeg ville se Mona Lisa. Så vi dro dit for å besøke avdelingen for malerier.

Jeg er ikke noe ekspert på kunst og vet relativt lite om nøyaktig hvilke kunstnere som tilhørte hvilke epoker (begynner å bli noen år siden jeg lærte om det på skolen), så for meg går kunst mer på det visuelle enn det historiske. Jeg husker best de «rare» tingene vi lærte om kunstnerne. For eksempel at Van Gogh skar av seg øret og sendte det i et brev til dama han elsket? Og at Picasso var klin kokos han også. Og at Da Vinci var både kreativ som kunstner og oppfinner!

Men tilbake til Louvre; Enkelte malerier likte jeg veldig godt fordi jeg følte både ansiktsuttrykk og emosjoner ble så godt fanget at det ga bildet liv, uten at man behøvde noen som helst skriftlig skildring av historien. Noen av maleriene gjorde meg faktisk litt trist, til og med. Maleriet under er fra den franske revolusjonen, og er ganske kjent her til lands. Fun fact: bildet var faktisk på en av de franske myntene, i «gamle dager» da valutaen var franc og ikke euro.

Mona Lisa er forresten bitteliten. Jeg hadde allerede hørt fra andre som har sett maleriet at det er mindre enn de fleste portretter vanligvis er. Og det føles enda mindre ut siden det er cirka to meter avstand fra maleriet til tauet som er der for å holde folk på avstand. Men det var nå iallefall gøy å ha sett det!

Etter flere timer i Louvre, dro vi på kafé for å spise lunsj og deretter vindushopping. Vi avsluttet kvelden med grønn te og kaker på en søt liten bistro. Stor kontrast til gårsdagen, som gikk til latskap og film i sofaen, med pils og hjemmelagde burgere.