Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Stikkord: kultur

Konkurranse! VINN sjokolade og snacks fra Frankrike!

Kategori: Ukategorisert | 4 kommentarer » - Publiser mandag 27. juni , 2016 kl. 18:35

I går lovet jeg dere en konkurranse, og her kommer den. Her er det ingen sponsor involvert, selv om alle produktene er av samme merke. Jeg kjøpte alt på samme supermarked, her i Paris. Dette er saker jeg har brukt mine egne penger på, fordi jeg synes det er gøy å glede andre, det er gøy med konkurranser, og det er gøy å kunne introdusere dere for nye ting fra landet jeg bor i!

Når jeg reiser til et nytt land, eller blir kjent med mennesker som kommer fra et annet land, synes jeg det er stas å kunne smake på godteri, sjokolade, brus, chips og andre usunne herligheter fra det aktuelle landet. Det er jo tross alt en del av kulturen.

Jeg liker også å introdusere franskmennene her borte for norsk godteri. Smash har blitt den store vinneren, og det er flere her borte som ber meg ta med et par poser fra Norge når jeg er på ferie hos foreldrene mine. Salt lakris er noe jeg virkelig elsker, men her i Frankrike har det blitt den definitivt største floppen. Aldri har jeg sett folk gjøre så mange rare grimaser på én gang – vel, bortsett fra på reality-programmer hvor dem må spise innvoller og lignende. Litt morsomt at slike reaksjoner kommer fra dem som spiser så mye «rart» selv. Reaksjonen min var nemlig litt på samme måte da jeg skulle smake froskelår her. Men det viste seg jo å faktisk være godt! Derimot spydde jeg nesten da jeg smakte grillspyd med kyllinghjerter og salat med biter av nyre. Æsj.

Heldigvis er det «tryggere» å smake nytt godteri enn nye middagsretter. Så da får vi se om kanskje fransk sjokolade og peanøttsnacks (med lignende konsistens som ostepop) faller i smak i Norge?

Så hvis du, som meg, elsker å smake nye godsaker fra andre land, bli med i trekningen om å vinne melkesjokolade med hasselnøtt, melkesjokolade med crème brûlée-fyll, peanøttsnacks og et lite postkort fra Paris!

Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende:

Hva er det merkeligste du har smakt mens du har vært ute på reise?  Jo morsommere historie, jo større sjanse for å vinne.

Skriv svaret ditt som kommentar i kommentarfeltet. Jeg trekker en vinner den 13. Juli!

Processed with VSCO with c1 preset

Annonser

Vi rare sørger også

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser mandag 20. juni , 2016 kl. 11:53

Uka som gikk, startet med at jeg fikk den triste beskjeden om at min bestefar har gått bort. Etter en lang kamp mot Alzheimer’s får hans sinn endelig hvile i fred. På grunn av en kombinasjon av skyhøye flybillettpriser (blandt annet på grunn av fotball-EM) og streiker i Frankrike og varsel om streik på flyplasser i Norge, så turte jeg ikke å ta sjansen på å reise hjem for å dra i begravelsen. I tillegg skulle begravelsen være kun for de aller nærmeste, og jeg har ikke spesielt god kontakt med familien min på pappa sin side. Etter at pappa døde for to år siden, er det kun tanten min (som også er min fadder) som jeg i det hele tatt har kontakt med, og jeg har egentlig aldri følt at de andre engang liker meg. På grunn av «kontroversiell» livsstil, uten universitetsutdanning (enkelte er bare ikke skolesmarte nok – og jeg er en av dem), uten å ha giftet meg eller fått barn i ung alder, uten hus og bil, uten noe som helst av det som regnes som A4. Jeg passer ikke inn, rett og slett.

Er det noe jeg har følt på i mange sammenhenger, så er det nettopp det å ikke passe inn. Gjennom hele min oppvekst har jeg blitt oppdratt med to kulturer; den norske og den polske. Min mor har alltid tviholdt på sin kultur, både i form av mat, musikk og tradisjoner. Som barn, tilbrakte jeg omtrent hver påske og sommerferie i Polen. Pappa var derimot svært opptatt av at jeg skulle være norsk og ha norske verdier – men også selvsagt være stolt over å være halvt polsk.

Dessverre, å være halvt noe – halvt noe annet, medførte at jeg aldri følte meg som hundre prosent noe som helst. I Norge har jeg alltid følt meg som en utlending, fordi min oppvekst og mine synspunkt på ting er annerledes enn for en helnorsk person. I tillegg har enkelte familiemedlemmer og enkelte av mine medelever fra grunnskolen sett ned på meg fordi jeg har en mamma som kommer fra Polen. Å være polsk ble nemlig assosiert med å være fattig eller å være ute etter pengene til den norske partneren. Hvorfor kunne ikke pappa ha funnet ei norsk dame? Han var jo ikke stygg, slem eller vanskelig å leve sammen med, så hvorfor «måtte» han «hente» ei dame fra Polen?

Her i Paris opplever jeg det litt på samme måte. Kjæresten min er fransk. Jeg er norsk. Vi møttes først og fremst på nett. Enkelte av vennene hans og enkelte familiemedlemmer er ikke spesielt begeistret over vårt forhold. Hvorfor «måtte» han «hente» ei utenlandsk dame når han kunne funnet seg ei fra Frankrike? Hvorfor er det så mange franske menn som «henter» damer fra Skandinavia, USA, Australia, Tyskland og så videre?

Kan ikke mennesker bare akseptere at andre er lykkelige? Spiller det noen rolle om de har en partner fra samme land, naboland eller motsatt side av verden? Spiller det noen rolle om de velger å leve etter det tradisjonelle A4-mønsteret eller om de velger å gjøre noe helt annet med livet sitt?

Hadde jeg ikke følt meg som familiens sorte får, hadde jeg kanskje gjort enda mer for å prøve å komme til Norge, for å gi klemmer og gi mine kondolanser personlig. I stedet sendte jeg blomster og et kort. Og jeg sørger for meg selv. Selv om jeg lever etter et helt annet mønster enn dem, så vil jeg at dem skal vite at vi som er rare, vi som ikke passer inn, vi sørger også.

Men i stedet for å la meg sitte hjemme og være trist hele helgen, tok kjæresten min og foreldrene hans meg med til Blois, i Loire distriktet. Vi besøkte slottet i Blois, spiste god middag, så på lys-show på slottsplassen, og dro til ZooParc de Beauval neste dag, til et av landets beste dyrehager (hvor dyrene har rikelig med plass og fuglene får mer enn nok av anledning til å fly fritt, i stedet for å være isolert i burene dagen lang).

Jeg sørger fortsatt, men jeg er glad for at jeg har mennesker rundt meg som virkelig bryr seg om meg – uansett hvor utradisjonell, kontroversiell og annerledes jeg er.

2016-06-20 10.57.29 2

Annonser

Bildet som slo sprekker

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 15. juni , 2016 kl. 14:56

Denne byen er vakker. Den er stor. Det er mange muligheter her. Men livet er ikke en dans på roser. Jeg ser ikke livet, og byen jeg bor i, gjennom rosa filter. Dette er ikke «la vie en rose». Paris har kanskje blitt fremstilt slik ut for mennesker fra utsiden, tidligere. Men det bildet har slått sprekker. Nå ser alle byen gjennom sort filter. Byen blir svartmalt i media. Og det forstår jeg godt. Men jeg ser ikke denne byen gjennom sort filter heller. Ja, den siste tiden har Paris hatt mange problemer. Uttalig mange streiker – da spesielt etter den nye arbeidsloven ble introdusert og ingen ønsker å finne seg i det. Hvorfor skal dem? Det er en lov som gjør arbeidstakerne til taperne, i stedet for å beskytte dem, slik som det har vært tidligere. I tillegg streiker bøndene, SNCF (togselskapet) og Air France støtt og stadig, fordi dem også har blitt behandlet urettferdig. Ellers vet vi jo alle at Paris har vært offer for terrorangrep to ganger i løpet av ett år, og har vært åstedet for enkelte gateslagsmål på grunn av fotball (dog, det var langt verre i Marseille). Men er dette grunn til å stryke Paris av listen over steder man ønsker å besøke eller flytte til? Nei. Terrorangrep kan skje hvor som helst, når som helst, det samme med opptøyer og voldelige demonstrasjoner. Jeg bor her til daglig. Jeg har enda ikke vært i en situasjon hvor jeg følte meg utrygg. Jeg er ikke redd. Hvorfor er du? Fordi media forteller deg at du skal være det?

Jeg kan nevne uttalig mange grunner til å la være å flytte til Paris, men frykt for sin egen sikkerhet er ikke en av dem. Du burde ikke flytte hit dersom du ønsker å flytte et sted hvor husleie og levekostnader er billigere enn i Norge, eller et sted hvor lønnsnivået er høyt. Du burde heller ikke flytte hit dersom du ikke er klar for å lære deg fransk og forberedt på språkbarrieren som vil hindre deg fra å leve et normalt liv, frem til du mestrer språket. Du burde også forberede deg på at det er vanskelig å få jobb her, og spesielt innenfor bransjen du er utdannet i. Jeg er lærer nå. Det var ikke en del av planen min.

Du burde ikke reise på ferie hit hvis du ikke er forberedt på at ikke alle kan engelsk, og ikke alle restaurant-menyer er å finne i engelsk versjon. Du burde heller ikke reise på ferie hit hvis du reiser på budsjett, men likevel ønsker en romantisk kjærestetur. De rimelige hotellene ligger nord i Paris, i strøk som er langt fra romantiske. Og restaurantene som tilbyr best mat til en rimelig pris, ligger langt, langt unna turistattraksjonene. Så da lønner det seg å bli kjent med metro-systemet i byen.

Du burde derimot reise på ferie, eller flytte hit hvis du ønsker en kulturell opplevelse, ulik noen annen. Du burde reise hit for å spise deilig fransk mat, besøke de fine parkene, beundre utsikten over byen fra Sacre Coeur-kirken på toppen av Montmartre, besøke en av de mange vinbarene som finnes i Paris, og selfølgelig – hvis du har tid, besøke en av de mange muséene i byen og ta en omvisning på Opera Garnier. Liker du forresten å dra på konsert? Det kommer støtt og stadig både kjente og mindre kjente artister til Paris. Å få seg nye venner her kan være ganske vanskelig i starten, og det kan egentlig være ganske lønnsomt å benytte seg av sosiale medier eller melde seg på hobbykurs eller språkkurs, for  å bli kjent med nye mennesker.

La oss ta tilbake en nyanse av det rosa filteret. Sort er en farge som ikke kler denne byen.

FB_IMG_1465991692661

2016-06-09 04.31.42 1

FB_IMG_1465991729727

2016-06-09 04.34.16 2

 

Annonser

Mellom fortvilelse og aksept

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 4. juni , 2016 kl. 21:17

Gårsdagen ble innholdsrik fra morgen til kveld, og jeg føler definitivt at jeg har gjort det beste ut av situasjonen. Det er helt klart enkelte ting jeg kunne gjort annerledes, hadde jeg bare hatt mer tid til å planlegge. Min kjære ga meg ikke beskjed om at han skulle reise bort i helgen, før Torsdag kveld. Fredag ettermiddag var han reist. Så dermed var det begrenset hva jeg kunne finne på – på såpass kort varsel.

I dag har jeg dessverre mistet litt motivasjon til å finne på spennende ting, da jeg føler jeg har gått tom for idéer. Paris er fortsatt flommet over, og jeg holder meg derfor langt unna elven. Jeg bestemte meg faktisk for å ikke dra til sentrum i det hele tatt i dag, men dro heller til en by i nærområdet, sør for Paris – byen Antony.

Nå sitter jeg på Canadisk kafé i Antony og spiser bringebær-ostekake og drikker kaffe latte servert i noe som ligner et hermetikkglass, samtidig som jeg skriver blogginnlegg og titter på menneskene rundt meg.

Samtidig tekster jeg kjæresten min for å holde ham oppdatert på hva jeg driver med og hvordan jeg føler meg. Jeg har det fint, i den forstand at jeg kan ta den tiden jeg trenger og legge opp dagen etter slik som jeg ønsker. Men samtidig føler jeg meg ensom, og kjenner på følelsen av hjemlengsel. Disse følelsene blir forsterket når jeg er alene med tankene mine.

Frankrike er et komplisert land. Billedskjønt landskap og idyll, verdenskjent gastronomi og motehus, nydelig språk, sjarmerende mennesker, men likevel et komplisert samfunn. Man reiser til Paris med stjerner i øynene. Man reiser hit med en drøm. Etter en stund slår illusjonen sprekker og virkeligheten kommer til syne. Vanskelighetene, barrierene. Det er en kamp man må kjempe. Det er en kamp de aller fleste av oss kjemper når vi flytter til et nytt land. I fremtiden kommer jeg nok til å ha et annet syn på livet her, men for øyeblikket ser jeg landet gjennom øynene til en innvandrer.

Jeg er fortsatt i steg to, grenseland til steg tre, av de fire stegene som expats, eller, utvandrere, går gjennom. La meg forklare stegene.

Steg 1: «Drømmen». Alt er nytt og spennende. Maten er vidunderlig og annerledes, språket er eksotisk, menneskene er fascinerende, og du får endelig muligheten til å utforske alle sider av byen, monumentene, det nye livet. Du klyper deg selv i armen fordi du tror du drømmer. Dette er livet, dette er lykke. Hjemlandet ditt er totalt uinteressant, og lokalbefolkningen hjemme er irriterende.

Steg 2: «Fortvilelse». Nå kommer utfordringene. Du begynner å bli lei av den lokale maten, og savner produkter hjemmefra. Språket er ikke lenger eksotisk, men en slitsom barriere som du må mestre for å kunne få en jobb, handle på butikken, klare deg på egenhånd. Menneskene er ikke lenger fascinerende, men slitsomme og «intolerante» fordi de ikke forstår deg og din kultur. Du har hjemlengsel og føler at alt er bedre hjemme.

Steg 3: «Aksept». Du innser at dette er ditt nye liv, og du må gjøre det beste ut av situasjonen for å kunne bli lykkelig. Du prøver så godt du kan å mestre språket, du får en jobb eller en hobby, du blir kjent med lokale mennesker som faktisk er hyggelige. Du lærer å forstå den nye kulturen, men holder fast på din egen identitet.

Steg 4: «Integrering». Du føler nå en like sterk tilknytning til ditt nye land som ditt hjemland. Du er stolt av hvor du kommer fra, men også stolt av å være del av samfunnet i ditt nye land.

Jeg er stolt av å bo her, men savner samtidig mye fra Norge. Jeg snakker dessuten helt greit fransk. Franskmenn mener jeg snakker språket deres bra, men det føler jeg at dem bare sier for å være hyggelige. Selv synes jeg at jeg høres helt på tryne ut når jeg prater. Maten i Frankrike er helt fantastisk, men dessverre inneholder det aller meste utrolig mye fløte og smør, og er skyld i at jeg har lagt på meg såpass mye som jeg har gjort etter at jeg flyttet hit. Og dette sier jeg rett etter å ha dyttet i meg et stykke ostekake. På TV ser jeg de samme programmene som jeg så på i Norge. Master Chef, Franske talenter, den franske utgaven av Hellstrøm rydder opp (Cauchemar en cuisine). Vi er kanskje ekstremt ulike på noen områder, oss Nordmenn og de her borte i Frankrike. Men om noen år kommer det nok en fransk utgave av Paradise Hotel også.

Nå er det på tide å forlate kaféen, slik at jeg kan overlate bordet mitt til andre kafégjester.

(Innlegg skrevet rundt 13:00 i dag i Word. Bildene ble tatt i Antony i dag).

2016-06-04 05.08.23 2

2016-06-04 05.15.50 3

2016-06-04 05.17.03 3

2016-06-04 05.18.47 3

2016-06-04 05.14.28 2

2016-06-04 05.19.34 3

2016-06-04 05.20.35 3

2016-06-04 05.22.57 3

Spontantur til Trier, Tyskland

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 26. mai , 2016 kl. 20:43

Tirsdag var siste dag av bilturen vår og tiden var egentlig inne for å reise hjem. Men som vanlig, ville jeg ikke at ferien skulle ende tidligere enn nødvendig. Eventyrlysten talte og fikk meg til å ville dra tiden ut så langt som bare mulig. Og det syntes kjæresten min var helt greit. Så vi tok oss en dagstur til Tyskland.

Vi dro til en by som heter Trier, som jeg i forkant hadde søkt opp på Google og Instagram, for å finne ut om byen var verdt å besøke, og hva man eventuelt kunne finne på der. Jeg har tidligere reist ganske mye rundt i Tyskland, og har gjort meg oppmerksom på hvor i landet det er hyggelig å feriere kontra hvilke byer som hovedsaklig er industrielle og lite attraktive reisemål for oss som liker kultur og historie.

Trier var en artig liten perle. Der kan du blant annet besøke ruinene fra et imponerende romersk amfiteater (som dessverre var under renovering) og se ruinene fra en stor byport (som burde vært under renovering). På vei fra sentrums-kjernen til amfiteateret, passerte vi dessuten et nydelig palass og en fin liten park. I sentrum ligger også en stor, gammel katedral som var verdt å få med seg.

Butikker og kjøpesentre var det mange av, men vi stakk bare innom det ene senteret for å handle på dagligvarebutikken. Vi kjøpte produkter som man ikke får tak i andre steder enn i Tyskland. Diverse pålegg for eksempel. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte et par flasker hvitvin mens vi var der, siden vi tross alt var i Mosel-distriktet. Riesling-vin er jeg jo tross alt veldig glad i, og det er garantert billigere å kjøpe det lokalt i Tyskland, Luxemburg og Øst-Frankrike enn andre steder.

Lokal middag ble det i det minste. Vi spiste på en tradisjonell tysk restaurant, og bestilte begge en halvliter øl hver i tillegg. Banan-øl faktisk. Måltidet var jeg veldig fornøyd med. Kjøttpudding hadde jeg ikke spist siden jeg jobbet i Disney World, hvor jeg pleide å bestille det i kantina. Ofte. Fordi kjøttpudding er en rar greie jeg virkelig digger, og aldri har giddet å prøve å lære meg å lage selv. Kvaliteten på kjøttpuddingen fra restauranten i Tyskland var som forventet langt bedre enn den masseproduserte varianten fra kantina der borte i Amerika.

Det eneste negative med denne fine kjøttpudding-og-banan-øl opplevelsen, var at servitøren ikke kunne et eneste ord på engelsk, så både jeg og kjæresten min måtte bruke det lille vi kunne av tysk. Og selv om uttalen min ikke er så ille når jeg leser rett fra menyen (fordel med å ha germansk språk som morsmål) så høres det sikkert megakomisk ut å høre på når jeg prøver å gjøre meg forstått ved å bruke en sær blanding av norsk, engelsk og tysk. Budskapet nådde heldigvis frem.

For deg som vil på biltur til Belgia, Luxemburg og Tyskland; Besøk gjerne Brugge i Belgia, Luxembourg City og Vianden i Luxemburg og Trier i Tyskland!

Her er noen bilder fra Trier, Tyskland.

2016-05-25 11.38.34 2

2016-05-25 07.36.00 2

Processed with VSCO

2016-05-25 05.35.20 2

2016-05-25 07.37.19 1

2016-05-25 07.41.23 1

2016-05-25 07.51.51 1

2016-05-25 07.37.07 2

2016-05-25 07.36.45 1

2016-05-25 07.36.34 1

Innholdsrik sommer i vente!

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 19. mai , 2016 kl. 16:46

Dette kommer ikke familien eller kjæresten min til å være glad for, og de kommer garantert til å gi meg den ene moralprekenen etter den andre – over min beslutning som er så «uansvarlig» som det å reise til utlandet for å drive med frivillig arbeid. Veldedig formål. Humanitære prosjekter. I et land som svært få turister reiser til, og som de fleste ikke vet noen ting om. Huff, ja, jeg burde skamme meg. Virkelig. For jeg skal nemlig til Moldova fra 18.-25. Juli for å jobbe som volontør med barn og ungdom! Alt er reservert og betalt.

Her kunne jeg jo ha gledet mamma ved å forlate kjæresten min for å bo på pikerommet mitt i Stavanger og ta en hvilken som helst jobb for å tjene penger som jeg burde bruke på klær og sko, og ikke på uansvarlig tøys som å reise. Eller, jeg kunne ha gledet kjæresten min ved å bli her i Paris tjuefire-sju, totalt alene stort sett hele tiden siden de fleste vennene mine her er bortreist i sommer.

Det er mine penger som forvaltes. Mine. Ergo, det er jeg som bestemmer. Jeg skal uansett til Sverige med mamma og til Hellas med kjæresten, i tillegg til at jeg jobber en del i Juni, så jeg skjønner ikke hvorfor de tar seg nær av at jeg blir borte en uke i Juli og fire dager i August. En uke med frivillig arbeid = utrolig bra erfaring, både i forhold til karriere og livserfaring. Fire dagers skrivekurs = viktig verktøy som må til for at jeg kan kunne utvikle meg som skribent. Dette har jeg tatt opp før.

Så, for å markere hvor lykkelig JEG er over å ha meldt meg på disse prosjektene:

10 ting jeg gleder meg til ved å dra til Moldova som volontør:

  1. Det er et land man hører veldig lite om, og det gjør meg dermed veldig nysgjerrig.
  2. Organisasjonen (GoAbroad) virker seriøs, og de gjør en god jobb ved å finne et prosjekt som passer akkurat deg. God kommunikasjon er viktig for trygghetsfølelsen!
  3. Øst-Europeere er generelt veldig hyggelige mennesker (dette sier jeg kanskje fordi jeg er halvt Øst-Europeer selv).
  4. Landet er rikt på natur. Grønt og vakkert.
  5. Jeg er glad i barn, og gleder meg til å bli kjent med alle barna som jeg skal jobbe med.
  6. Jeg gleder meg også til å hjelpe til med Engelsk-undervisning.
  7. Å bo hos en vertsfamilie tillater meg å oppleve landet og kulturen på en så autentisk måte som mulig.
  8. 90% av all mat i Moldova er økologisk, da det kommer direkte fra bøndene.
  9. Pengene mine går til et formål, og til et land, som virkelig har behov for det.
  10. Det kommer til å bli en opplevelse verdt langt mer enn de 350 euroene jeg betalte for påmelding!

og…

10 ting jeg gleder meg til ved å dra til Barcelona (10.-14. August) på skrivekurs:

  1. Barcelona er en by jeg aldri har vært i, men som jeg alltid har ønsket å besøke.
  2. Organisasjonen (Pink Pangea) arrangerer workshops/kurs kun for kvinner, og det ser jeg på som noe positivt. Ikke vondt ment mot mannfolk, men det skal bli deilig å være i et 100% kvinnelig miljø i noen dager.
  3. Jeg gleder meg til å lære hvordan skrive bra tekster ved bruk av de riktige teknikkene, og få inspirasjon til å virkelig gå inn for å skrive seriøse artikler og kanskje fortsette med bok-prosjektet jeg satte i gang.
  4. Meditasjonskurs er også på programmet!
  5. I tillegg til skrivekurs og meditasjon, skal vi visstnok på diverse utflukter i Barcelona (museer og sight-seeing).
  6. Jeg gleder meg til å bli kjent med de andre kursdeltakerne, og kanskje bygge nettverk innenfor en bransje jeg prøver å komme inn i.
  7. Kurslederne skal visst også hjelpe deltakerne å få sine artikler publisert.
  8. Det blir noe nytt å føre på CVen!
  9. Det blir et spennende tema å blogge om, fortelle venner og familie om, og tenke tilbake på.
  10. Jeg får se Barcelona på en helt annen måte enn mange andre som reiser dit, da utfluktene skal være til inspirasjon, og man dermed ser byen med andre øyne enn som en turist.

 

Legger ved to bilder til fra Disneyland!

2016-05-18 10.56.27 1

2016-05-18 10.39.01 1

 

Å investere i seg selv

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser fredag 13. mai , 2016 kl. 10:32

Jeg tenker ofte på hvordan livet mitt alternativt hadde vært om jeg hadde hatt et enda større budsjett å rutte med, og ingen forpliktelser som kjæreste eller familie som holder meg igjen fra å gjøre absolutt alle de tingene jeg ville gjort om det kun var opp til meg selv. Hvem vet, kanskje jeg en dag reiser av sted og blir borte flere måneder for å oppleve en liten brøkdel av de tingene jeg ønsker å gjøre?

Jeg ville ikke sløst bort pengene mine på tull. Jeg ville investert dem i noe som ville gitt meg kunnskap, fantastiske minner og ikke minst det å kunne gi noe tilbake til samfunnet.

Det finnes for eksempel så utrolig mange fine prosjekter innenfor frivillig arbeid. Prosjekter hvor man kan velge å jobbe med dyr, mennesker eller naturvern og bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Jeg har alltid ønsket å melde meg på en av disse prosjektene, men har alltid fått motgang fra foreldrene mine angående akkurat det. Og derfor ble det aldri noe av. Men om jeg en dag bestemmer meg for å investere penger i å reise i flere måneder, så kommer jeg sannsynligvis til å melde meg på både et frivillig prosjekt med dyr, humanitært arbeid og et prosjekt innen naturvern.

Jeg ønsker også å reise for å besøke mine internasjonale venner som bor rundt omkring i verden. I tillegg til at jeg har veldig lyst å dra på arrangementer i regi av expat-nettsider og Couchsurfing portalen for å bli kjent med enda flere mennesker rundt omkring i den store verden. Den eneste måten man blir ordentlig kjent med et land og landets kultur er ved å bli introdusert for lokalbefolkningen som kan ta deg med til steder som turoperatørene ikke kjenner til.

Sist men ikke minst, jeg ønsker å melde meg på diverse kurs i utlandet. Matlagingskurs, skrivekurs , ta dykker-sertifikatet, fotokurs, kurs i «urban farming» (fordi jeg har lyst på en liten urtehage/grønnsakshage), yoga og meditasjon, tegne-og malekurs, dansekurs.

For meg er dette aktiviteter som vil berike mitt liv på alle tenkelige måter. Sosialt, karrieremessig og for egen livsglede. Det er minner og kunnskap for livet. Kunnskap som er verdt mer enn de papirene som forteller hva jeg har lært på skolen. Minner som har større verdi enn alle mine eiendeler til sammen.

For meg er dette nemlig en større fortjeneste enn det den økonomiske formuen er verdt.

2016-05-09 10.06.05 1

2016-05-09 09.57.09 1

 

Siste del av bilturen: Lille, Nord-Frankrike

Kategori: reise | 1 kommentar » - Publiser onsdag 11. mai , 2016 kl. 15:16

Siste etappe av bilturen vår gikk til Lille, en av Frankrikes storbyer. Under oppholdet følte jeg at jeg egentlig ble litt småforelska i denne byen, men det blir jeg jo nesten over alt hvor jeg reiser. Jeg var jo tross alt dødsforelska i Paris også, før jeg flyttet hit. Og siden været var helt nydelig i Lille mens vi var der, så var det vel kanskje ikke så rart at jeg ble ekstra sjarmert? Jeg fikk nemlig følelsen av å være på sommerferie, på et helt nytt sted hvor alt var annerledes. Kanskje fordi befolkningen i nord er såpass annerledes fra folk i Paris? Mindre stress og mas, mindre forurensing og bråk, færre irritasjonsmomenter.

Det var deilig å bare være der. Eksistere der. Besøke kaffebarene (blandt annet en kjede som var å finne over alt i Lille, som heter Notting Hill Coffee), gå tur i parkene, titte i hyllene fulle av bøker og blader på bruktmarkedet, nyte sola og se på alle menneskene som nøt et par øl og god mat under parasollene.

I Lille møtte vi også et vennepar av kjæresten min. Vi besøkte leiligheten deres og dro til en koselig liten cocktailbar i gamlebyen og skålte med noen drinker, før jeg og kjæresten min dro videre til en restaurant som spesialiserer seg på en av Nord-Frankrikes lokale tradisjonelle retter “Le Welsh”, som enkelt og greit består av brød marinert i øl, med skinke og sennep og gratineres med én hel, komplett ost. Retten serveres med pommes frites ved siden. Ikke akkurat slankemat nei, men godt var det!

Etter å ha spist en hel ost og alt som ble servert sammen med den, dro vi tilbake til hotellet. Jeg hadde i løpet av dagen pådratt meg skikkelig utslett mellom lårene, som jeg noen ganger får når jeg går med kjole og blir varm, klam og svett utover dagen. Jeg hadde samme dag lest på internett at det var ei eller annen kjendisdame (husker ikke hvem) som visstnok pleide å smøre seg med deodorant mellom beina for å unngå nettopp det utslettet og gnissingen, og dum som jeg var tenkte jeg at dette måtte jeg prøve. Det hørtes jo ut som tidenes mest geniale idé!

Jeg endte opp med kjipe konsekvenser, som at innsiden av begge lårene hovnet opp til dobbelt størrelse, i tillegg til at det gjorde ekstremt vondt. Så kjære du som leser; ikke tro på alt du leser på internett. Selv når kildene virker troverdige, vær skeptisk. Det var ikke jeg. Og det er ikke første gang jeg går fem på heller. Husker jeg bleket tennene med bakepulver en gang for noen år siden, og fikk masse kjeft av tannlegen min, da hun måtte fylle porselen i en av tennene mine som hadde blitt syreskadet tverrs gjennom. Takket være det påfunnet der, har jeg den dag i dag mindre tannkjøtt enn jeg burde hatt.

Etter deodorant-påfunnet, oppholdt jeg meg kanskje en times tid i suiten, hvor jeg satt å syntes synd på meg selv og de hovne lårene mine. Kjæresten min dro meg til slutt ned til hotellets cocktailbar for å spandere en liten trøste-drink, som absolutt ikke var liten i det hele tatt. Vi drakk hver vår enorme cocktail (som dessuten kostet hele 18 euro pr stk) og lyttet til pianisten som spilte fine pianoversjoner av låtene som går på radioen. Jeg elsker pianomusikk, og elsket det kanskje litt for mye etter hvert som jeg drakk. Stakkars alle de andre i baren, som måtte høre på meg synge falskt og prate høylytt om hvor flink “pianomannen” var og hvor mye den og den låta betyr for meg. Huff.

Dagen etter ble det sen hotellfrokost, en liten gåtur i sentrum, mer kaffe og til slutt på tide å dra hjem. Eller, hjem dro vi ikke. Vi tok en svipptur til foreldrene til kjæresten min for å grille i hagen, før vi sent på kvelden dro hjem for å legge oss.

Nå blogger jeg fra en kaffebar i Paris, fordi jeg har fullført min første arbeidsdag som privatlærer i norsk for en nybegynner. Eleven min er ei fransk dame, og jeg lærer bort norsk – på fransk. Utrolig merkelig, men gøy!

IMG_20160508_173709

IMG_20160509_085545

IMG_20160509_144942

IMG_20160509_213711

IMG_20160510_100124

Biltur: Dunkerque, Nord-Frankrike

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 10. mai , 2016 kl. 11:20

Etter noen utrolige fine opplevelser i Belgia, dro vi over grensen til Frankrike igjen, til en by helt oppe i nord. Byen heter Dunkerque og vi dro dit  for å besøke en venn av kjæresten min. Og vet du hva? Menneskene i Nord-Frankrike er virkelig noen av de snilleste menneskene jeg har møtt.

Vi ble først invitert hjem til kjæresten min sin kompis og fruen, for å se det nye huset de hadde kjøpt. Der fikk vi omvisning i huset, og fikk deretter servert rosévin og kake, før vi etter hvert tok turen videre til en bar ved stranda og fikk spandert et par pils av dem.

Deretter spiste vi sammen på en lokal restaurant – hvor kelneren klarte å søle hele ølen min utover bordet, og paret vi var på besøk hos endte opp med å bli ølmarinerte, begge to. Jeg følte meg delvis skyldig. De tok det med et smil, vi tørket opp i fellesskap, og jeg fikk ny øl av kelneren. Ingen sure miner, med andre ord.

Vi skulle videre til Lille (storby i Nord-Frankrike) neste dag, men ble likevel spurt av kompisen til kjæresten min om vi hadde lyst til å komme hjem til dem på besøk igjen før vi dro til Lille. Siden vi ønsket å forlate Dunkerque litt tidlig, foreslo de lunsj-grilling i hagen. Jeg så for meg at det bare kom til å bli oss fire, siden det var såpass kort varsel, men neida. Da vi ankom hadde de rukket å invitere både foreldrene hans, foreldrene hennes, en liten nevø og enda en kompis. Jeg så dessuten også for meg at det ikke kom til å bli stort med variasjon i maten – på såpass kort varsel. Men joda. Her var det både koteletter, pølser, forskjellige salater, poteter, brød og grillspyd. Og det nyttet ikke å være beskjeden, for her var det stadig noen som spurte om jeg ville ha mer mat, mer drikke, solkrem, pute under stolen, servietter, alt mulig. Disse menneskene hadde jeg knapt rukket å bli kjent med, men likevel følte jeg at de behandlet meg som om jeg var en del av familien.

De snakket alle også mye pent om Norge, og at de gjerne kunne tenke seg å besøke hjemlandet mitt – hadde det bare ikke vært så vanvittig dyrt å feriere der. Forståelig. Det er tross alt ikke for ingenting at jeg selv aldri har vært i hverken Midt-Norge eller Nord-Norge.

Etter Dunkerque, kjørte vi videre til Lille. En by jeg har blitt litt småforelska i. Skriver om Lille i neste innlegg!

IMG_20160508_083653

2016-05-09 10.09.03 1

2016-05-10 10.26.31 1

IMG_20160508_145342

IMG_20160508_111040

Biltur til Brugge, Belgia

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser mandag 9. mai , 2016 kl. 09:54

Grunnen til at det har vært ganske stille rundt meg siden Torsdag er fordi jeg, som nevnt, har vært på biltur til Belgia og rundt i Nord-Frankrike denne helgen.

Planen var å blogge mens jeg var bortreist, men det ble rett og slett for lite tid. Når jeg først hadde litt tid til overs til å blogge, var jeg altfor brisen/småfull til å kunne konsentrere meg ordentlig om å skrive noe fornuftig, og jeg liker ikke helt tanken på å publisere masse meningsløst ræl – bare for å holde bloggen oppdatert.

Brugge i Belgia var en helt fantastisk by. Byen betegnes ofte som “Nordens Venezia” og det er lett å se hvorfor. Bygningene har en idyllisk sjarm over seg, og kanalene som renner gjennom byen gir Brugge det romantiske preget som får et hvert kjærestepar til å drømme seg bort i denne skjønne atmosfæren.

Belgia er landet hvor pommes frites og de tjukke, firkantede vaflene kommer fra, og er definitivt blandt de dyktigste i verden på å lage sjokolade og brygge øl. Derfor ble det ganske mye øl-drikking, sjokolade-spising, samt litt vafler, sjokolade og en god del pommes frites. Definitivt ikke noe diett-helg, men, er man på ferie så er man på ferie!

Hotellet vi bodde på var et fire-stjernes hotell og vi ble oppgradert til superior suite, uten at jeg helt vet hvorfor. Enten hadde de dobbelt-booket oss med et uhell, eller så var det premium medlemsskapet mitt hos Booking.com som bidro til oppgraderingen. Takket være min hyppige bruk av Booking.com for å reservere hotellrom, har jeg etter hvert fått ganske mange bra fordeler hos dem. Gratis oppgradering og sen utsjekk er bare noen av de fordelene.

Vi overnattet kun én natt i Brugge, men rakk å være effektive både ved å ta bilder av alt som var verdt å fotografere, ta en tur i pariserhjulet, se deler av Kristi himmelfartsdag – paraden (hvor det var så mange tilskuere at det omtrent ikke gikk ann å se noe som helst), handle øl og sjokolade som suvenirer, og drikke frukt-øl på fat. Vi besøkte en øl-bar hvor de hadde et ekstremt stort utvalg av Belgisk øl, derav om lag 30 forskjellige på fat. Dit dro vi sammen med en kompis av kjæresten min, foreldrene hans, og kjæresten hans. De var nemlig på dagstur til Brugge samtidig som vi var der.

Vi avsluttet kvelden på en tradisjonell Belgisk restaurant. Jeg bestilte Carbonades Flamandes, som er kjøtt kokt i mørkt øl, og ble servert sammen med eplesaus og pommes frites ved siden. Jeg bestilte også en halvliter frukt-øl (bringebær) å slukke tørsten med.

Fredag ettermiddag forlot vi hotellet og kjørte sakte langs den Belgiske kysten, retning Frankrike igjen. Vi stoppet i en Belgisk kystby som het Koksijde, for å få litt frisk luft og slukke tørsten på en av restaurantene ved stranda, før vi fortsatte ferden til neste destinasjon; Dunkerque i Frankrike.

Jeg kommer til å skrive om Dunkerque i neste innlegg.

Her er noen bilder fra Brugge.

IMG_20160506_221624

IMG_20160506_153924

IMG_20160505_182457

IMG_20160506_102936 IMG_20160507_122052

share (2)

AirBrush_20160509093130

IMG_20160507_075753

IMG_20160505_222941

Dette er forresten belgisk vaffel på pinne, dekket med hvit sjokolade og pistasjenøtter. Altfor digg! Du kan enten kjøpe dem ferske og se på mens den lages, eller kjøpe dem ferdig i fin eske, som gave (Go.Fre heter stedet)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.