Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Stikkord: lei

Alt hva jeg ønsker

Kategori: reise | 2 kommentarer » - Publiser fredag 24. juni , 2016 kl. 14:10

Siden jeg de siste årene har vært ganske flink til å krysse av det som står på min «bucketlist» og samtidig oppdaget mye nytt som jeg ønsker å legge til, så er det kanskje på tide å lage en helt ny liste. Bare i år har jeg rukket å besøke to land som jeg aldri hadde vært i før (Belgia og Luxemburg) og skal til det tredje om noen uker (Moldova). I fjor var jeg i Tsjekkia (ferie, kurs og reiste innad i landet), Østerrike (julemarked i Wien) og den Dominikanske Republikk (svømte med rokker og haier og badet i lagune) for første gang. Og i Januar neste år, skal jeg til Argentina. Det er jo ikke verst, bare det?

Her er noen av de største ønskene jeg har på lista mi…

 Spesielle overnattingssteder: Jeg har så vanvittig lyst å overnatte i en av de hyttene i trærne, som man kan leie via for eksempel AirBnB. I tillegg har jeg veldig lyst å overnatte i en av vindmøllene/vannmøllene som også står oppført på AirBnB og lignende nettsteder. Sist men ikke minst, har jeg et stort ønske om å overnatte på Kakslauttanen Arctic Resort i Finland. Der sover du i en glass-Igloo, og kan dermed ligge i sengen og se på Nordlys fra glasstaket. Noe så fantastisk!

Naturfenomener: La meg komme tilbake til det med Nordlys. Ja, jeg er norsk, men vet du hva? Jeg har aldri noensinne sett Nordlys. Jeg kommer fra Stavanger, og har tidligere bare feriert på vestlandet, sørlandet og deler av østlandet. Det lengste nord jeg noen gang har vært er Ålesund. Så ja, jeg drømmer om den dagen jeg får sett Nordlys! Ellers har jeg veldig lyst å besøke Island for å se Geysir-området, jeg vil tilbake til Puerto Rico for å se en Bioluminescent Bay (hvor organismer i vannet lyser opp hele vannet). Fikk ikke muligheten til å dra dit da jeg var i San Juan, Puerto Rico. Jeg håper også jeg en dag får sett de fargerike varme kildene i Yellowstone National Park i Wyoming, USA.

Aktiviteter med dyr: Verdens største klisjé i forhold til bucketlister, er vel å svømme med delfiner. Uten tvil. Men jo, jeg har veldig lyst til det jeg også. Men enda kulere ville det vært å svømme med hvalhai eller dykke med tropiske fiskearter i Hawaii. Eller bade med griser, slik som man nå kan gjøre i Bahamas. Jeg har også lyst å dra på Hvalsafari i Nord-Norge eller Island, eller dra til Karibien eller Florida for å se Sjøkuer. Over til dyr på land; Safari i Afrika ville vært utrolig gøy! Mamma fikk en gang i julegave å være dyrepasser for Surikatter for én dag i England. Men hun dro ikke. Da ble jeg faktisk ganske lei meg, for DET er nemlig også noe JEG har veldig lyst til.

Matopplevelser: Det første jeg tenker, når jeg tenker på land jeg ikke har vært i hvor de er kjent for utrolig god mat, er selvsagt Italia. Jeg drømmer om den dagen jeg får smake en ekte, italiensk pizza og ekte italiensk pasta. Også lokal vin da. Herlig! Utenfor Europa er det også flere steder jeg ønsker å reise for å få en annerledes kulinarisk opplevelse. India, for eksempel. Og Japan. Og kanskje Marokko eller Libanon.

Frivillig arbeid: Nå skal jeg jo jobbe som volontør med barn og ungdom i Moldova i Juli, og går alt greit der, så kommer jeg til å prøve meg på et lignende prosjekt et annet sted også. Ellers kunne jeg dessuten også gjerne tenke meg å jobbe som volontør med dyr eller med natur og miljø.

Måter å reise på: Jeg har lyst å dra på et ordentlig cruise i Middelhavet. Jeg har også veldig lyst å dra på interrail gjennom flere land i Europa. Da telles ikke 2-3 land, slik som jeg har gjort tidligere. Men minimum 4 eller 5. Gjerne spontant, hvor ikke absolutt alt er planlagt fra A til Å. Det samme gjelder biltur; en Europa-tur eller USA-tur hvor reisemålene ikke er 100% planlagt hadde vært utrolig gøy. Å dra på seiltur fra land til land ville også vært spennende. Og så må jeg nevne camping da. Jeg har aldri bodd i en campingvogn før, og har veldig lyst å reise på bilferie med campingvogn på slep for å se hvordan det er!

Nå dagdrømmer jeg, og kjenner reiselysten trenger seg på. Det går helt fint, siden jeg reiser jo allerede på Torsdag neste uke, for å dra på tur med familien til Oslo – Karlstad, Sverige – Sandefjord – Kristiansand – Stavanger. Og to dager etter at jeg har kommet tilbake hit til Paris, drar jeg og kjæresten til Saint Malo og Rennes i Vest-Frankrike, og dagen etterpå drar jeg jo til Moldova. Livet er fint!

Processed with VSCO with g3 preset

 

Processed with VSCO with g3 preset

Processed with VSCO with g3 preset

 

 

Vennskap i et sorteringssamfunn

Kategori: reise, Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 22. juni , 2016 kl. 16:04

Vennskap. Et flytende begrep. Er en venn noen du legger ut bilder sammen med på sosiale medier og møter over et par glass vin, en gang i uken? Er en venn noen du har vokst opp sammen med og skapt minner sammen med helt siden sandkasse-stadiet til godt voksen alder? Kan en venn være noen du kun snakker med på sosiale medier og aldri faktisk har møtt personlig? Hvis vennskapsbånd er så sterke, hvorfor er det da så enkelt for enkelte å dumpe en venn på samme måte som en kjæreste man ikke ønsker å ha lenger?

En av hovedårsakene til at jeg har mistet kontakten med enkelte av mine venner er nok det at jeg har flyttet mye. Hele barndommen i Stavanger, de siste to tenårene i England, tre år i Oslo, halvt år i Bergen, ett år i USA og nå over ett år i Frankrike. Takket være dagens teknologi med sosiale medier er det ikke vanskelig å holde kontakten med venner som bor i andre byer eller andre land. Men av og til føles det nesten som om enkelte bevisst unngår å holde kontakten.

Enkelte venninner og kamerater har vært flinke til å ta initiativ til å møtes når jeg er på besøk i nærområdet, og har vært like positive til å møtes når det er meg som har tatt første initiativ. Andre, derimot, har gått fra å være i overkant interessert til å finne på noe sammen flere ganger i uka, til å plutselig pådra seg en arrogant nedsettende holdning og ikke lenger ha tid til meg. Samtidig legger disse menneskene ut mer enn nok av spor på sosiale medier som indikerer at jo, de har tid. Har dem tid til å møtes i parken over en piknik sammen, har dem tid til å sende en SMS for å spørre om jeg har lyst til å bli med. I stedet sitter jeg hjemme foran dataskjermen og ser statusoppdateringer og bilder som blir lagt ut for å vise verden hvor hyggelig de har hatt det sammen.

I fjor sommer var jeg også med på disse bildene. I år passet det seg ikke. Som et klesplagg som har gått ut av moten, blir jeg valgt bort til fordel for noen som passer bedre i dagens bilde.

For en liten stund tilbake, møtte jeg ei av disse såkalte venninnene mine. Hun fortalte meg at hun ville på backpacking-tur til Marokko, og var lei seg for at ingen av vennene hennes hadde mulighet til å bli med, og var lei seg for at hun dermed måtte reise alene. Jeg som elsker å reise ble selvsagt veldig interessert i å bli med henne, og foreslo umiddelbart å bli med på turen. Den entusiastiske responsen som jeg trodde jeg kom til å få, kom aldri. I stedet virket hun direkte ukomfortabel, og rodde seg unna med å si at jo, det var faktisk noen venninner av henne som snakket om å bli med, og hun visste ikke om den type tur kom til å være helt min greie. Hvorfor, spurte jeg. Nei, det kunne hun ikke svare på. Ro, ro til fiskeskjær.

Siden har vi ikke snakket sammen.

Etter denne hendelsen og lignende tidligere hendelser, har jeg rett og slett blitt mer skeptisk og tar meg selv i å tenke «liker egentlig denne personen meg?» om venner jeg har hatt i flere år. Trist, ikke sant?

At vi lever i et sorteringssamfunn er det ingen tvil om. Vil du ha ny kjæreste? Ingen problem. Tinder er der for å hjelpe deg. Bla så langt du kan i katalogen før du finner en som matcher dine kriterier. Slik har det blitt med vennskap også. Jeg gruer meg til den dagen det kommer en venninne-utgave av Tinder til Norge eller til Frankrike (hvor jeg bor). Denne finnes allerede i USA. Wiith heter den. En applikasjon som er ment for å føre sammen ensomme mennesker og skape vennskap. En applikasjon jeg tror kommer til å virke mot sin hensikt, og gjøre det enklere se på venner som bruk-og-kast objekter.

Å bli frosset ut på sosiale medier, å bli valgt bort til fordel for noen bedre, å resultere i å blogge om ensomheten fordi det er den eneste måten man kanskje blir hørt, er konsekvensen av å være ung i dagens samfunn, med dagens teknologi. Derfor ser jeg på vennskap som et flytende begrep.

Processed with VSCO

Mellom fortvilelse og aksept

Kategori: reise, Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 4. juni , 2016 kl. 21:17

Gårsdagen ble innholdsrik fra morgen til kveld, og jeg føler definitivt at jeg har gjort det beste ut av situasjonen. Det er helt klart enkelte ting jeg kunne gjort annerledes, hadde jeg bare hatt mer tid til å planlegge. Min kjære ga meg ikke beskjed om at han skulle reise bort i helgen, før Torsdag kveld. Fredag ettermiddag var han reist. Så dermed var det begrenset hva jeg kunne finne på – på såpass kort varsel.

I dag har jeg dessverre mistet litt motivasjon til å finne på spennende ting, da jeg føler jeg har gått tom for idéer. Paris er fortsatt flommet over, og jeg holder meg derfor langt unna elven. Jeg bestemte meg faktisk for å ikke dra til sentrum i det hele tatt i dag, men dro heller til en by i nærområdet, sør for Paris – byen Antony.

Nå sitter jeg på Canadisk kafé i Antony og spiser bringebær-ostekake og drikker kaffe latte servert i noe som ligner et hermetikkglass, samtidig som jeg skriver blogginnlegg og titter på menneskene rundt meg.

Samtidig tekster jeg kjæresten min for å holde ham oppdatert på hva jeg driver med og hvordan jeg føler meg. Jeg har det fint, i den forstand at jeg kan ta den tiden jeg trenger og legge opp dagen etter slik som jeg ønsker. Men samtidig føler jeg meg ensom, og kjenner på følelsen av hjemlengsel. Disse følelsene blir forsterket når jeg er alene med tankene mine.

Frankrike er et komplisert land. Billedskjønt landskap og idyll, verdenskjent gastronomi og motehus, nydelig språk, sjarmerende mennesker, men likevel et komplisert samfunn. Man reiser til Paris med stjerner i øynene. Man reiser hit med en drøm. Etter en stund slår illusjonen sprekker og virkeligheten kommer til syne. Vanskelighetene, barrierene. Det er en kamp man må kjempe. Det er en kamp de aller fleste av oss kjemper når vi flytter til et nytt land. I fremtiden kommer jeg nok til å ha et annet syn på livet her, men for øyeblikket ser jeg landet gjennom øynene til en innvandrer.

Jeg er fortsatt i steg to, grenseland til steg tre, av de fire stegene som expats, eller, utvandrere, går gjennom. La meg forklare stegene.

Steg 1: «Drømmen». Alt er nytt og spennende. Maten er vidunderlig og annerledes, språket er eksotisk, menneskene er fascinerende, og du får endelig muligheten til å utforske alle sider av byen, monumentene, det nye livet. Du klyper deg selv i armen fordi du tror du drømmer. Dette er livet, dette er lykke. Hjemlandet ditt er totalt uinteressant, og lokalbefolkningen hjemme er irriterende.

Steg 2: «Fortvilelse». Nå kommer utfordringene. Du begynner å bli lei av den lokale maten, og savner produkter hjemmefra. Språket er ikke lenger eksotisk, men en slitsom barriere som du må mestre for å kunne få en jobb, handle på butikken, klare deg på egenhånd. Menneskene er ikke lenger fascinerende, men slitsomme og «intolerante» fordi de ikke forstår deg og din kultur. Du har hjemlengsel og føler at alt er bedre hjemme.

Steg 3: «Aksept». Du innser at dette er ditt nye liv, og du må gjøre det beste ut av situasjonen for å kunne bli lykkelig. Du prøver så godt du kan å mestre språket, du får en jobb eller en hobby, du blir kjent med lokale mennesker som faktisk er hyggelige. Du lærer å forstå den nye kulturen, men holder fast på din egen identitet.

Steg 4: «Integrering». Du føler nå en like sterk tilknytning til ditt nye land som ditt hjemland. Du er stolt av hvor du kommer fra, men også stolt av å være del av samfunnet i ditt nye land.

Jeg er stolt av å bo her, men savner samtidig mye fra Norge. Jeg snakker dessuten helt greit fransk. Franskmenn mener jeg snakker språket deres bra, men det føler jeg at dem bare sier for å være hyggelige. Selv synes jeg at jeg høres helt på tryne ut når jeg prater. Maten i Frankrike er helt fantastisk, men dessverre inneholder det aller meste utrolig mye fløte og smør, og er skyld i at jeg har lagt på meg såpass mye som jeg har gjort etter at jeg flyttet hit. Og dette sier jeg rett etter å ha dyttet i meg et stykke ostekake. På TV ser jeg de samme programmene som jeg så på i Norge. Master Chef, Franske talenter, den franske utgaven av Hellstrøm rydder opp (Cauchemar en cuisine). Vi er kanskje ekstremt ulike på noen områder, oss Nordmenn og de her borte i Frankrike. Men om noen år kommer det nok en fransk utgave av Paradise Hotel også.

Nå er det på tide å forlate kaféen, slik at jeg kan overlate bordet mitt til andre kafégjester.

(Innlegg skrevet rundt 13:00 i dag i Word. Bildene ble tatt i Antony i dag).

2016-06-04 05.08.23 2

2016-06-04 05.15.50 3

2016-06-04 05.17.03 3

2016-06-04 05.18.47 3

2016-06-04 05.14.28 2

2016-06-04 05.19.34 3

2016-06-04 05.20.35 3

2016-06-04 05.22.57 3

Tilstedeværelse

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser fredag 29. april , 2016 kl. 18:19

Paris, du skjønne Paris. Hva skal jeg gjøre med deg? Den ene dagen er jeg drittlei, den neste dagen blir jeg forelsket på nytt. Akkurat som den mannlige befolkningen I denne byen sjarmerer sine kvinner, sjarmerer du meg gang på gang, men gjør meg likevel sint, frustrert og lei. I dag er du sjarmerende. I dag nyter jeg deg.

Det er noe sjarmerende over det å ta med laptopen på kafé, spise lunsj og drikke kaffe samtidig som jeg ser ut vinduet, og ser på menneskene som sitter rundt meg på kaféen. Mange er her sammen med venner eller kolleger for å prate om uka som gikk eller om sine fremtidige planer. Andre er her for å spise en kjapp lunsj på egenhånd før de må returnere til kontoret. Og noen er her av samme årsak som meg, alene med laptopen. Noen jobber, enkelte gjør lekser, og kanskje er det andre som sitter her å blogger også? Hvem vet.

Jeg ble sittende en stund uten å bli lagt merke til. Fikk tid til å skrive litt i fred og ro. Etter hvert begynte jeg å bli kaffetørst og sulten, og var glad for at servitøren (som dessuten var utrolig kjekk med sitt mørke hår, tre-dagers skjegg og havblå øyne) dukket opp og smilte så pent og spurte hva jeg ønsket å bestille. Meny behøvde jeg ei, for her har jeg vært flere ganger før og har nå mine personlige favoritter som jeg gjerne bestiller flere ganger. Stedet heter Le Pain Quotidien, som betyr “det daglige brød” på fransk.

Grovbrød med avokado, detox juice og kaffe latte ble dagens lunsj og et nødvendig energitilskudd. Enkelt, men godt. Og av og til er det deilig når ting i livet bare er enkelt og godt. Komplisert, avansert og sofistikert kan jeg heller ta en annen gang – i fellesskap. Når jeg er alene, liker jeg å sette pris på de små, simple hendelsene. Er det ikke det som er greia med mindfullness, forresten? Å sette pris på hvert eneste fragment av hver eneste lille opplevelse man har? Jeg kaller det heller å være oppmerksom, og ikke la seg distrahere for mye av teknologi, dagdrømming og det overfladiske.

Kanskje det er derfor jeg akkurat i dag føler meg utrolig bra, her i denne byen. Jeg er oppmerksom. Jeg har satt dagdrømmene til side, for å være tilstede. I stedet for å tenke på alle stedene jeg heller skulle ønske jeg var akkurat nå, tenker jeg på hvorfor jeg er glad for å være her.

Jeg er glad for å spise en deilig lunsj på en kafè som jeg elsker. Jeg er glad for at sola skinner og jeg kan gå med vårjakke. Jeg er glad for at jeg tilfeldigvis oppdaget en nydelig park, da jeg var på vei til kaféen. Jeg er glad for at jeg bor i en by som så mange i verden drømmer om å besøke.

(innlegget skrev jeg først i Word, på formiddagen i dag. Hadde ikke tilgang til WiFi på kaféen, så publiserer det først nå)

Processed with VSCO with g3 preset

2016-04-29 02.12.42 1

2016-04-29 02.14.56 1

IMG_20160429_132224

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.