Å lære seg et nytt språk er gøy, men slett ikke enkelt. Spesielt ikke når det er snakk om sitt tredje eller fjerde språk, i en annen språkgruppe enn de språkene man snakker fra før. Å lære meg fransk, som er i den latinske språkgruppen, var en stor utfordring for meg som kun snakker germanske språk fra før. Men etter mye prøving og feiling ser det ut til å gå greit. Og i kveld skal jeg på et såkalt «language exchange» arrangement i regi av nettstedet Internations.org , som er et nettsted drevet av og for «expats»/migranter. Målet med et slikt arrangement er å få flest mulig folk fra flest mulig land til å delta i språkutveksling for å øve og forbedre språkkkunnskapene sine, og samtidig lære bort sitt eget språk til dem som ønsker det. I følge invitasjonen er det 63 påmeldte fra 31 forskjellige land, arrangementet er gratis og det er middag inkludert.

Jeg er ikke noe glad i å mingle med så mange fremmede mennesker samtidig. Jeg kjenner ikke en eneste sjel som skal dit. Men jeg har vel bare godt av det. Jeg har nok godt av å komme meg ut i nye omgivelser, med totalt forskjellige typer mennesker, og tvinge meg selv til å ta initiativ til å mingle med folk jeg ikke kjenner. Samtidig håper jeg innerst inne at det er flere påmeldte som skal dit som ikke kjenner noen, som kan stå i et hjørne og være kleine sammen med meg.

Jeg har dessuten også blitt anbefalt appen MeetUp, som da også arrangerer Language Exchange kvelder. Både denne appen og nettstedet Internations.org arrangerer diverse dagsturer, fester, kinokvelder, middager, kurs og mye mer, over hele verden. Det er først nå jeg ønsker å ta initiativ til å melde meg på slike ting, selv om jeg egentlig er ganske redd.

Men man lever jo bare en gang, og hva kan egentlig gå galt? Det verste som kan skje er at jeg står alene i et hjørne og ikke prater med noen. Og da er det ikke verre enn å dra hjem.

Her er forresten noen flere bilder fra helgen i Blois i Loire-distriktet i Frankrike.

Og her er noen bilder fra lysshowet jeg skrev om i innlegget om Blois!

Jeg elsker dyr. Det er ingen tvil om det. Dyrehager, derimot, er noe jeg både elsker og hater – alt etter hvilken dyrehage det er snakk om. Det finnes dem som stuer dyrene inn i små bur for å ha dem på utstilling fra morgen til kveld. Hva som skjer når mørket faller på, er det ingen andre enn de ansatte som vet. Men det finnes også dyrehager som tilrettelegger store arealer og bygger dem om til så naturlige habitat som mulig, for at de konkrete dyreartene skal trives. Dette er dyrehager/organisasjoner som jobber for å opprettholde bestanden av dyreartene, jobber aktivt mot jakt/fangst/trafficking av dem,  og oppfordrer folk til å ta avstand fra enhver bransje som står ansvarlig for at disse dyrene er utrydningstruede. Dyrehager som dette har jeg stor respekt for. Her er det dyrene som står i fokus. Ikke pengene.

ZooParc de Beauval i Loire-distriktet i Frankrike, faller inn i denne kategorien, og det var en herlig opplevelse å være på besøk der. Fugleshowet er kanskje et av mine topp ti opplevelser noensinne. Jeg elsker nemlig ugler, og fikk oppleve dem på nært hold under showet. Nærere kommer man ikke uten å være fugletemmer. Uglene flakset forbi meg, rett over hodet mitt. Det var helt fantastisk!

Så lykkelig har jeg ikke vært siden jeg svømte med rokker og haier ifjor sommer. Det skal tydeligvis ikke mye til for å imponere meg, da jeg omtrent gråter av glede av å være nær rokker og ugler.

Sjøløve-showet var også ganske morsomt. Å få med seg mating av flodhest i det nye bassenget deres, var også en interessant opplevelse – og resulterte i fine bilder av flodhest på nært hold!

I denne dyrehagen kan man fjern-adoptere et dyr, og jeg vurderer faktisk å gjøre det. Nettopp fordi pengene da går til en god sak; til en organisasjon som jobber for å hjelpe dyrene på kloden vår. Jeg har tidligere gitt penger til regnskogsfondet og til organisasjoner som jobber med å ta vare på ulvebestanden i Norge, og til organisasjoner som jobber mot jakt på sibirsk tiger.

Jeg kunne nok gjort mye mer, men det er uansett bedre enn absolutt ingenting.

Engasjerer du deg i noen form for dyrevern?

På lørdag dro jeg, kjæresten min og foreldrene hans til Blois, i Loire-distriktet i Frankrike. Distriktet er aller mest kjent for sine mange historiske slott, og produksjon av deilig vin. Internasjonalt er det nok rødvinen derfra som har slått best an. Nå skal det sies, vi dro ikke dit KUN for å besøke slott og drikke vin, men også fordi vi fant en utrolig bra deal på appen Weekendesk. Du har ikke hørt om Weekendesk? Nei, det er kanskje ikke så rart siden appen ikke finnes på det norske markedet. Men ønsker du å få gode tilbud på helgturer med utflukter inkludert i prisen (transport ekskludert) i Frankrike, Spania eller Belgia så er den verdt å laste ned. Hvis du kan et av disse tre språkene da. Vi fant et supert tilbud på overnatting inkludert frokost på et Holiday Inn hotell i Blois, og inngangsbilletter til ZooParc de Beauval inkludert. For alt dette betalte vi snaue 300 euro for 4 personer, altså litt i underkant av 3000 kroner. Ikke verst det vel?

Å kjøre fra Paris til Blois tar cirka 2 timer, som er en passelig avstand for en helgtur. Jeg har tidligere vært i Loire-distriktet, og har besøkt åtte av de mange slottene som er der. Denne helgen besøkte vi bare ett, slottet i selve byen Blois, siden vi allerede hadde nok av andre planer. Et lite tips til deg som ønsker å besøke Loire-distriktet: Jeg anbefaler deg å besøke det store, fantastiske Chambord-slottet, Cheverny (det ekte slottet bak slottet i tegneserien TinTin) og å besøke byene Chinon og Amboise. Ta deg gjerne en tur til en av de mange små vinbutikkene, og kjøp med deg et par flasker vin. Det går helt fint å spørre om å få smake på et par forskjellige før du kjøper noe som helst.

Uansett, tilbake til lørdag og oppholdet mitt i Blois.

Etter å ha pakket ut og slappet av, utforsket vi byen Blois og besøkte de mange små gatene, parken, og handlet litt i forskjellige butikker. Deretter tok vi mange fine bilder på slottsplassen før vi fikk en guidet tur rundt på slottet. Guiden snakket fransk med en tykk sør-fransk dialekt, så til tider slet jeg litt med å forstå hva hun egentlig sa, men det gikk nå greit likevel.

Dagen fløy forbi, og brått var det tid for å gjøre seg klar til å dra på fin restaurant. Det ble litt mye vin, litt for mye mat, litt for stive priser, og kanskje litt for lite klær. Fordi det ble nemlig ganske kjølig, utover kvelden. Og vi skulle jo ikke på hotellet å legge oss riktig enda heller. Vi skulle tilbake til slottsplassen for å få med oss et lys-show. Det vil si, historie-fortelling og visuelle lyseffekter på slottet. Det var utrolig kult å se på! (bilder fra dette kommer i et senere innlegg).

Med svak hodepine etter litt for mye vin, og smålig forkjøla etter flere dager med skiftende vær (sol og 25 grader det ene øyeblikket, og vind og regn det neste), krøp jeg likevel fornøyd til sengs på Holiday Inn. Det var deilig å få de triste tankene på avstand. Det var fint å bli tatt vare på av min andre familie.

Her er noen bilder fra Blois…

meg, på slottsplassen, med katedralen i bakgrunnen.

Slottet i Blois

Slottet i Blois

Slottet i Blois

Fra restauranten La Creusille. Forrett: gjeitost innbakt i filodeig. Hovedrett: Kylling, diverse grønnsaker. Dessert: banan, innbakt i filodeig, med kokosmakron, iskrem og sjokoladesaus.

Uka som gikk, startet med at jeg fikk den triste beskjeden om at min bestefar har gått bort. Etter en lang kamp mot Alzheimer’s får hans sinn endelig hvile i fred. På grunn av en kombinasjon av skyhøye flybillettpriser (blandt annet på grunn av fotball-EM) og streiker i Frankrike og varsel om streik på flyplasser i Norge, så turte jeg ikke å ta sjansen på å reise hjem for å dra i begravelsen. I tillegg skulle begravelsen være kun for de aller nærmeste, og jeg har ikke spesielt god kontakt med familien min på pappa sin side. Etter at pappa døde for to år siden, er det kun tanten min (som også er min fadder) som jeg i det hele tatt har kontakt med, og jeg har egentlig aldri følt at de andre engang liker meg. På grunn av «kontroversiell» livsstil, uten universitetsutdanning (enkelte er bare ikke skolesmarte nok – og jeg er en av dem), uten å ha giftet meg eller fått barn i ung alder, uten hus og bil, uten noe som helst av det som regnes som A4. Jeg passer ikke inn, rett og slett.

Er det noe jeg har følt på i mange sammenhenger, så er det nettopp det å ikke passe inn. Gjennom hele min oppvekst har jeg blitt oppdratt med to kulturer; den norske og den polske. Min mor har alltid tviholdt på sin kultur, både i form av mat, musikk og tradisjoner. Som barn, tilbrakte jeg omtrent hver påske og sommerferie i Polen. Pappa var derimot svært opptatt av at jeg skulle være norsk og ha norske verdier – men også selvsagt være stolt over å være halvt polsk.

Dessverre, å være halvt noe – halvt noe annet, medførte at jeg aldri følte meg som hundre prosent noe som helst. I Norge har jeg alltid følt meg som en utlending, fordi min oppvekst og mine synspunkt på ting er annerledes enn for en helnorsk person. I tillegg har enkelte familiemedlemmer og enkelte av mine medelever fra grunnskolen sett ned på meg fordi jeg har en mamma som kommer fra Polen. Å være polsk ble nemlig assosiert med å være fattig eller å være ute etter pengene til den norske partneren. Hvorfor kunne ikke pappa ha funnet ei norsk dame? Han var jo ikke stygg, slem eller vanskelig å leve sammen med, så hvorfor «måtte» han «hente» ei dame fra Polen?

Her i Paris opplever jeg det litt på samme måte. Kjæresten min er fransk. Jeg er norsk. Vi møttes først og fremst på nett. Enkelte av vennene hans og enkelte familiemedlemmer er ikke spesielt begeistret over vårt forhold. Hvorfor «måtte» han «hente» ei utenlandsk dame når han kunne funnet seg ei fra Frankrike? Hvorfor er det så mange franske menn som «henter» damer fra Skandinavia, USA, Australia, Tyskland og så videre?

Kan ikke mennesker bare akseptere at andre er lykkelige? Spiller det noen rolle om de har en partner fra samme land, naboland eller motsatt side av verden? Spiller det noen rolle om de velger å leve etter det tradisjonelle A4-mønsteret eller om de velger å gjøre noe helt annet med livet sitt?

Hadde jeg ikke følt meg som familiens sorte får, hadde jeg kanskje gjort enda mer for å prøve å komme til Norge, for å gi klemmer og gi mine kondolanser personlig. I stedet sendte jeg blomster og et kort. Og jeg sørger for meg selv. Selv om jeg lever etter et helt annet mønster enn dem, så vil jeg at dem skal vite at vi som er rare, vi som ikke passer inn, vi sørger også.

Men i stedet for å la meg sitte hjemme og være trist hele helgen, tok kjæresten min og foreldrene hans meg med til Blois, i Loire distriktet. Vi besøkte slottet i Blois, spiste god middag, så på lys-show på slottsplassen, og dro til ZooParc de Beauval neste dag, til et av landets beste dyrehager (hvor dyrene har rikelig med plass og fuglene får mer enn nok av anledning til å fly fritt, i stedet for å være isolert i burene dagen lang).

Jeg sørger fortsatt, men jeg er glad for at jeg har mennesker rundt meg som virkelig bryr seg om meg – uansett hvor utradisjonell, kontroversiell og annerledes jeg er.

Nå som det endelig er sol, blå himmel og 28 varmegrader – for ikke å snakke om at det  endelig er Juni, lar jeg meg inspirere til å skrive et innlegg om hva jeg gjorde i fjor sommer, hva jeg skal denne sommeren, og hva jeg har lyst å gjøre neste sommer – om jeg har tid og mulighet til å velge fritt selv!

I fjor sommer…

• Var jeg på besøk i leiligheten som foreldrene mine eier i York, England (Juni). Vi spiste Britisk pub-mat, hadde piknik i parken og dro på dagstur for å besøke ruinene av et slott i Knaresborough.
• Var jeg i feriehuset til foreldrene til kjæresten min i Normandie, Frankrike (Juni). Vi syklet tur, handlet på lørdags-markedet og besøkte havnebyene i nærområdet; Dieppe og Le Tréport.
• Var jeg i Montpellier, Frankrike med kjæresten min (Juni). Jeg var på språkskole og matlagingskurs, og feiret i tillegg La fête de la musique, som er en nasjonalfest den 21. Juni hvor alle byer i Frankrike fyller gatene med live musikk (band og/eller DJ’s) og feirer til langt ut på natta. Utrolig gøy!
• Var jeg i den Dominikanske Republikk med kjæresten min (Juli). Vi svømte med rokker og haier, snorklet, kjørte buggy-bil i skogen og dro på båttur til små øyer utenfor Punta Cana.
• Var jeg i Stavanger og Kristiansand med kjæresten min (Juli) slik at han kunne få oppleve Norge. Vi dro på fjordcruise, var på Glad Mat-festivalen i Stavanger og Tall Ships Race i Kristiansand.
• Var jeg i Warszawa, Polen med mamma (August). Vi besøkte diverse parker som jeg ikke hadde vært i tidligere, var i Warszawa Zoo, tok manikyr, var hos frisøren og dro på shopping.
• Var jeg i Berlin, Tyskland med mamma, kjæresten min og mammaen til kjæresten min (August). Vi dro til Berlin Zoo, dro på elvecruise, dro på Biergarten for å nyte Tysk øl, og så restene av Berlinmuren, Brandenburger Tor og andre severdigheter.
• Var jeg i Marseille, Frankrike med kjæresten min (September). Vi dro på båttur for å se Calanques steinene/fjellene, dro på toppen av byen for å se Notre Dame de la garde, og slappet av ved den store gamle båthavna.

Denne sommeren…

• Skal jeg på Download festival i Paris nå førstkommende søndag! (Juni)
• Skal jeg til Loire distriktet, Frankrike, for å besøke ZooParc de Beauval (Juni)
• Skal jeg til Oslo – Karlstad, Sverige – Sandefjord – Stavanger med foreldrene mine (Juni/Juli)
• Skal jeg til Saint Malo, Frankrike med kjæresten for å slappe av ved stranda, og for å besøke Mont St.Michel
• Skal jeg til Causeni, Moldova for å jobbe som frivillig på et volontør prosjekt (Juli)
• Skal jeg til Barcelona, Spania på skrivekurs/workshop (August)
• Skal jeg til Athen, Hellas med kjæresten på romantisk og kulturell kjærestetur (September)

Neste sommer…

• Vil jeg på cruise i Middelhavet.
• Vil jeg på interrail gjennom minst tre land
• Vil jeg på Yoga retreat
• Vil jeg, hvis alt går fint i Moldova i sommer, ta enda en uke som volontør neste år!

I tillegg blir jeg gjerne med på spontantur et eller annet sted både i år og neste år, om noen jeg kjenner foreslår noe og datoene står åpne. Livet er for kort til å la være å gripe sjansen når den er der!

Hva er dine planer for sommeren? 

Her er noen bilder fra sommeren før fjor-årets sommer; fra da jeg var i San Juan, på den Karibiske øya Puerto Rico i September, 2014!