På Søndag kjørte vi på besøk til siste by før det var tid for å dra hjem igjen til Paris. Denne dagen ble totalt annerledes fra de andre dagene, siden jeg visste jeg kom til å bli etterlatt til å utforske byen totalt på egenhånd hele dagen. I USA reiste jeg mye alene, så jeg er forsåvidt vandt til det, men det kan til tider bli litt ensomt. Nå var det heldigvis bare snakk om syv timer alene i byen Le Havre.

Kjæresten min kjørte bort til bystranda og satte meg av der. Ved strandpromenaden var det en stor skatepark, mini-karuseller for småbarn, mange is-og-pølseboder, og en kjempelang steinstrand. Det var meldt regn, men regnet heldigvis ikke.

Derimot blåste det helt heftig, og jeg trodde til tider at jeg skulle blåse bort.

Etter å ha vandret langs bystranda en liten stund, begynte jeg å bli veldig kald på ørene og sliten av vinden, og bestemte meg derfor for å trekke inn til sentrum. I Frankrike er alt vanligvis stengt på Søndager, akkurat som i Norge, og det er derfor hyggelig at det ofte rigges til søndagsmarked/bondemarked hvor du kan kjøpe ferskt brød og kaker, fersk frukt og grønt, lokalprodusert ost og øvrige lokale varer fra sjø og land. Siden det var Påske, var markedet i Le Havre fullt av blomster og sjokolade for anledningen.

Enkelte bakerier holder åpent på søndager i Frankrike, andre holder stengt, mens enkelte holder åpent på morgenkvisten og stenger rundt tolv.

Like ved markedet fant jeg et konditori-og-sjokoladebutikk som jeg hadde utrolig lyst å kjøpe noe fra, men den var dessverre stengt. Slike «tårn» som er laget av makroner, serveres ofte i spesielle høytider i Frankrike (vi hadde et slikt et på julaften her).

Le Havre har også en moderne markedshall. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte noe der. Slik som for eksempel fra denne søte te-butikken (bildet under). Jeg elsker te og drikker ganske mye av det, men kjæresten klager alltid på at vi allerede har så mye fra før, og trenger ikke mer på en stund nå. Greit at jeg har noen som holder forbruket mitt i sjakk da, i det minste.

Etter hvert som timene gikk, begynte jeg å bli sulten, men jeg ville ikke spise for mye, siden jeg tross alt skulle spise på sushi-restaurant med kjæresten senere på kvelden. Og sushi-restauranter i Frankrike fungerer på en litt annen måte enn hjemme i Norge. Og gjett hva? Jeg liker ikke sushi!

I Frankrike fungerer det nemlig slik: Du får et skjema, du krysser av hva du vil ha og hvor mye, og alt går under «spis hvor mye du vil-buffé»). For folk som meg, som ikke liker sushi, så har dem maki med salat rundt og avokado og kremost inni, grillspyd med smeltet ost pakket inn i løvtynne skiver av biff, grillspydd med kjøttboller, og andre ting som dumplings, vårruller og panert kylling.

Nok avsporing! Tilbake til Le Havre. Jeg var som sagt sulten. Og hvor enn jeg så var det restauranter som jeg gjerne ville ha testet ut om jeg ikke var Viggo Venneløs på dagstur

Jeg bestemte meg for å besøke de forskjellige parkene i byen. Jeg elsker parker. Jeg elsker blomster, trær, parker som har dam, parker som har fontener, parker med statuer, parker med aktiviteter, og ja selfølgelig så savner jeg tradisjoner som vi har i Norge, som å kunne grille i parken (det er ikke lov her). Slike grønne parker som på bildet over, får meg til å tenke på filmer hvor kjærestepar sitter under treet og kysser og tar Polaroid-selfies. Haha.

Etter å ha besøkt diverse parker, gikk jeg videre til området der hovedkinoen var. Kanskje tiden ville gå raskere hvis jeg gikk å så en film. Og til min store begeistring, så var kjøpesenteret som kinoen lå i, åpent. Alle butikkene på senteret hadde søndagsåpent! Jeg som skulle holde forbruket i sjakk, holdt forbruket i sjakk helt til dette punktet. Min unnskyldning for å dra på shopping, når min personlige økonomiske rådgiver aka kjæreste kom til å spørre hvorfor jeg har brukt så mye penger på tull, ville da bli «jeg kjedet meg etter å ha blitt etterlatt her i flere timer». Gyldig nok grunn.

På senteret gikk jeg også innom kjeden Pomme de Pain for å kjøpe en kaffe og noe smått å spise. Og så ble det kinofilm (Fransk komedie) før jeg ble hentet.

Ville jeg reist tilbake til Le Havre? Ja. For å kunne gjøre alle de tingene som jeg ville gjøre på Søndag, sammen med noen. Restaurant, besøke parkene, gå tur langs strandpromenaden, og gjerne besøke den botaniske hagen som visstnok ligger på toppen av Le Havre, med fin utsikt over hele byen. Det skal visstnok være et slott i nærheten også. Sjekk det ut hvis du har tenkt å dra dit!

Jeg går egentlig relativt ofte på restaurant. Minimum én gang i uka. Jeg liker å lage mat, men av og til er det fint med en pause. Spesielt siden jeg bor i Paris og har tilgang til så utrolig mange forskjellige restauranter. Her kan man velge å vrake i spisesteder som baserer seg på spesialiteter fra nesten alle verdens land. Og spiser du på et internasjonalt type spisested så er det en veldig stor sannsynlighet at maten har fått en såkalt «french touch» for å gjøre det mer attraktivt for franskmennene.

Igår hadde jeg denne alene-dagen som jeg nevnte i et tidligere innlegg. Med kinobesøk på fransk vis. Skal nevne mer om det i neste innlegg, for nå skal vi nemlig forholde oss til temaet MAT!

Jeg var egentlig på vei til et burgersted som jeg hadde hørt mye snakk om at skulle være veldig bra, og jeg hadde faktisk gledet meg til å dra dit. Jeg tok t-banen fra der jeg bor, til et godt stykke unna. Jeg var målbevisst. Og sulten. Så kom jeg til restauranten, åpnet døra, og ble møtt av en mann som vasket gulvet og to damer som hadde møte/jobbintervju/et eller annet. «Det er stengt» sa de.

Skuffet og med en mage som skrek etter mat, vandret jeg nedover gatene retning kinoen. Den var cirka tjuefem minutters gåavstand fra der jeg var. Det eneste jeg tenkte på der og da var: burger, burger, pommes frites av søtpotet. Og plutselig så jeg en burger-logo, et kjempesøtt restaurantlokale med interiør i tre, og alt jeg ville ha var rett der på menyen. Og stedet var ÅPENT.

Servitøren var hyggelig og atmosfæren var rolig og behagelig. Jeg bestilte en Nestea iste, burgeren «le bleu» med biffkjøtt, blåskimmelost, nøtter, eple, salat. Og selvsagt pommes frites av søtpotet med husets hjemmelagde ketsjup. Jeg ba om å få kjøttet medium stekt (her i Frankrike spør servitørene alltid om det).

Burgeren var akkurat som jeg hadde håpet. Saftig kjøtt, medium stekt. Osten var ikke for sterk i smaken. Søtpotetene var crispy og smakfulle, og sausen var frisk, med urter. Brødet var ferskt og smakte ikke industrielt.

+ Trivelig lokale, god service, ferske råvarer, god smak.

– Prisen. Jeg betalte 20 euro for en middels stor hamburger, pommes frites og en iste.

Igår var det en dag som nordmenn ikke feirer men feirer likevel. Dagen hvor man kler seg i grønt,  går på pubber for å drikke øl og høre på keltisk musikk, og kanskje skaffer seg effekter med firkløvere og leprechauns (finnes det egentlig et norsk ord for det?). Jeg snakker selfølgelig om St. Patricks Day!

Det er utrolig hvor mange slike dager man feirer både i Norge og i utlandet, som ikke har noen som helst kulturell, tradisjonell eller historisk tilhørighet for oss. Hvor mange i verden er det for eksempel som feirer Halloween og Valentines Day? Veldig mange, spesielt de yngre, vet ikke hvorfor det feires engang. Men de gjør det likevel, fordi det er gøy. Mange eldre virker å være i mot disse «stjålne» tradisjonene og mener de kun er kommersielle feiringer som kun eksisterer for at butikkene skal tjene noen slanter ekstra på å lure folk til å kjøpe tull og tøys. Og hva er så galt med det? Først og fremst burde man se på disse feiringene som noe sosialt og hyggelig. Det er noe folk ser frem til, og hva er vel galt med å glede seg til konkrete datoer? De ekstra små gledene i livet er utrolig viktige, og hvis noen blir glad av å dra på kostymeparty på Halloween eller gå med grønn hatt og drikke øl på St Patricks Day, så er jo det bare supert?

Dagen igår feiret jeg ikke på en Irsk pub, ironisk nok. Det finnes uttalig mange av dem i Paris, men vi (meg, to amerikanere, ei italiener og ei fransk jente) endte likevel opp på en annen expat bar/restaurant. En Kanadisk en! Den heter The Moose og er det ultimate hengested i Paris om du elsker sport og Amerikansk junkfood. De har 14 TVer som viser sport til en hver tid, og serverer den digge kanadiske retten Poutine, som egentlig bare er pommes frites med brun saus, ost og løk, men her serveres også forskjellige varianter av retten, med andre ingredienser. Men basen er pommes frites! Sunn og avansert gourmetmat med andre ord. Cocktailmenyen er variert og spennende. Jeg drakk en cocktail som het Eskimo Kiss og spiste tortilla chips og dipp, og masse jalapeno poppers. Utrolig sunt det også. Eller ikke.

Feirer du dager som ikke egentlig tilhører den norske kulturen? Feirer du St Patricks Day?

Jeg fant ut at jeg ikke eier noen som helst grønne t-skjorter, så da ble det t-skjorta som jeg kjøpte i en tilfeldig souvenirbutikk da jeg var i Dublin i November.

Nå er det helg, og jeg ser frem til å dra ut å spise med to jenter som jeg ble kjent med på den forrige språkskolen jeg gikk på, her i Paris.

Kjæresten min spøker hele tiden med meg om at jeg bruker altfor mye penger på mat, og at alle pengene mine går til å reise eller spise. Det er forsåvidt sant, og særlig bra er det ikke. Jeg merker at jeg har lagt på meg noen flere kilo etter at jeg flyttet hit.

Så hvis du noen gang har planer om å flytte til Frankrike, eller reise hit på språkreise eller langvarig ferie, vær OBS på dette:

Bakerier og konditorier finner du over alt. Omtrent på hvert eneste gatehjørne. Og uansett hva du smaker så kommer det til å føles som de beste makronene du noensinne har smakt, de beste croissantene, de beste baguettene, de beste…ja, du skjønner tegninga. Første gang jeg var i Paris, var jeg her på en 1 ukes ferie, og var i en total ekstase gjennom hele ferien. Jeg ble forelsket i Frankrike….via magen.

Besøker du et torg samtidig som det tilfeldigvis er bondemarked på torget, så forvent å se flere oster på én gang det dobbelte av ostedisken på Meny. For ikke å snakke om, BEDRE oster. Hvis du er som meg og digger ost da (hallo, det ligger i bloggnavnet). Men problemet med ost er at man blir rimelig feit hvis man spiser for mye av det. Dessverre.

På bondemarkedene selger de vanvittig mye oliven også. Det er nå hvertfall sunnere å stappe i seg masse av det, enn ost. Digg er det også . Jeg trodde faktisk ikke det var mulig å selge så mange forskjellige varianter av oliven før jeg kom hit.

Og så var det vin. Som forresten er latterlig billig her (20 kroner cirka for ei flaske av de billigste.  Liker du vin, kommer du til å få alkoholproblemer i Frankrike.  Jeg elsker rødvin. Noe ekspert er jeg ikke, men jeg vet fra hvilke Franske regioner jeg liker vinen best (Côtes du Rhone og Bourgogne) , og ja, jeg foretrekker Fransk rødvin. Hvitvin derimot, foretrekker jeg fra Tyskland.

I Frankrike er det forresten veldig populært med fruktøl. Det smaker omtrent ikke som øl i det hele tatt, og det passer meg fint – for jeg liker ikke vanlig øl. Fruktølen som selges i Frankrike kommer stort sett fra Belgia og Nederland, men også noe fra Tyskland. Jeg foretrekker kirsebær-ølen Kriek fra Belgia. Men denne fair-trade bananølen er også sykt god!

Da gjenstår det å se  hva som står på menyen hos Les 5, som er restauranten jeg skal på ikveld. God helg!