Jeg har tenkt mye på det med volontørprosjekt, og hva jeg føler jeg kan ta nytte av i fremtiden og hvorfor jeg burde velge hva. Det er jo så utrolig mange muligheter der ute! Som dere vet, skal jeg jo være i Moldova fra den 18. til den 25. Juli for å jobbe med barn og ungdom som aktivitetsleder og engelsklærer for nybegynner-nivå. Dette passer fint i forhold til min erfaring som norsklærer for nybegynnere, og TEFL-kurset jeg tok i Praha, Tsjekkia i fjor, som kvalifiserer meg til å jobbe som engelsklærer for fremmedspråklige.

Tidligere har jeg jobbet i barnehage i omtrent to år, har vært nestleder og studieleder i lokallaget til et politisk ungdomsparti, i tillegg til at jeg har erfaring med å lære bort språk, så rollen som aktivitetsleder og språklærer føler jeg passer meg fint. Jeg jobber med glede på sommerleir i fremtiden, for eksempel.

Jeg er glad i barn og elsker å kunne hjelpe mennesker, og jeg gleder meg innmari mye til å reise til Moldova (jeg kommer til å blogge daglig om opplevelsene mine der!)

Men vet du hva? Min aller største lidenskap er faktisk livet under vann. Mitt neste volontørprosjekt, etter Moldova, vil sannsynligvis bli et prosjekt hvor jeg kan få muligheten til å assistere marinebiologer og forskere med hva enn dem trenger hjelp til og samtidig lære mye nytt om de forskjellige artene og miljøet de lever i, og i tillegg ta dykkersertifikatet om det tilbys for det aktuelle prosjektet. Tenk hvor fantastisk det ville vært å jobbe med for eksempel hvalhai, delfiner eller skilpadder! Rettelse; hvor fantastisk det kommer til å bli!

Dyrene på land er jeg også selvsagt veldig glad i, og ikke minst fascinert av. Spesielt de dyreartene som for oss Europeere, anses som eksotiske. Som jeg nevnte i forrige innlegg så drømmer jeg om den dagen jeg kan dra på safari i Afrika. Det kommer til å bli en opplevelse for livet. Jeg har også veldig lyst til å engasjere meg i diverse volontørprosjekt Afrika. Blant annet et prosjekt der målet er å hjelpe neshorn som har blitt reddet fra å bli drept av krypskytere.

Ønsker du å være frivillig/volontør? Uansett hvilket type prosjekt du velger, når du ønsker å reise utenlands som volontør; du skaper minner for livet og gir en hjelpende hånd til noen som trenger det. For dem du hjelper, er nettopp du en superhelt. Husk det.

Tilbake til Afrika, det er en stor sannsynlighet for at jeg har noen veldig spennende nyheter å dele med dere. Men jeg kan ikke røpe noe helt enda, annet enn at det omhandler Tanzania! Følg med videre!

Vennskap. Et flytende begrep. Er en venn noen du legger ut bilder sammen med på sosiale medier og møter over et par glass vin, en gang i uken? Er en venn noen du har vokst opp sammen med og skapt minner sammen med helt siden sandkasse-stadiet til godt voksen alder? Kan en venn være noen du kun snakker med på sosiale medier og aldri faktisk har møtt personlig? Hvis vennskapsbånd er så sterke, hvorfor er det da så enkelt for enkelte å dumpe en venn på samme måte som en kjæreste man ikke ønsker å ha lenger?

En av hovedårsakene til at jeg har mistet kontakten med enkelte av mine venner er nok det at jeg har flyttet mye. Hele barndommen i Stavanger, de siste to tenårene i England, tre år i Oslo, halvt år i Bergen, ett år i USA og nå over ett år i Frankrike. Takket være dagens teknologi med sosiale medier er det ikke vanskelig å holde kontakten med venner som bor i andre byer eller andre land. Men av og til føles det nesten som om enkelte bevisst unngår å holde kontakten.

Enkelte venninner og kamerater har vært flinke til å ta initiativ til å møtes når jeg er på besøk i nærområdet, og har vært like positive til å møtes når det er meg som har tatt første initiativ. Andre, derimot, har gått fra å være i overkant interessert til å finne på noe sammen flere ganger i uka, til å plutselig pådra seg en arrogant nedsettende holdning og ikke lenger ha tid til meg. Samtidig legger disse menneskene ut mer enn nok av spor på sosiale medier som indikerer at jo, de har tid. Har dem tid til å møtes i parken over en piknik sammen, har dem tid til å sende en SMS for å spørre om jeg har lyst til å bli med. I stedet sitter jeg hjemme foran dataskjermen og ser statusoppdateringer og bilder som blir lagt ut for å vise verden hvor hyggelig de har hatt det sammen.

I fjor sommer var jeg også med på disse bildene. I år passet det seg ikke. Som et klesplagg som har gått ut av moten, blir jeg valgt bort til fordel for noen som passer bedre i dagens bilde.

For en liten stund tilbake, møtte jeg ei av disse såkalte venninnene mine. Hun fortalte meg at hun ville på backpacking-tur til Marokko, og var lei seg for at ingen av vennene hennes hadde mulighet til å bli med, og var lei seg for at hun dermed måtte reise alene. Jeg som elsker å reise ble selvsagt veldig interessert i å bli med henne, og foreslo umiddelbart å bli med på turen. Den entusiastiske responsen som jeg trodde jeg kom til å få, kom aldri. I stedet virket hun direkte ukomfortabel, og rodde seg unna med å si at jo, det var faktisk noen venninner av henne som snakket om å bli med, og hun visste ikke om den type tur kom til å være helt min greie. Hvorfor, spurte jeg. Nei, det kunne hun ikke svare på. Ro, ro til fiskeskjær.

Siden har vi ikke snakket sammen.

Etter denne hendelsen og lignende tidligere hendelser, har jeg rett og slett blitt mer skeptisk og tar meg selv i å tenke «liker egentlig denne personen meg?» om venner jeg har hatt i flere år. Trist, ikke sant?

At vi lever i et sorteringssamfunn er det ingen tvil om. Vil du ha ny kjæreste? Ingen problem. Tinder er der for å hjelpe deg. Bla så langt du kan i katalogen før du finner en som matcher dine kriterier. Slik har det blitt med vennskap også. Jeg gruer meg til den dagen det kommer en venninne-utgave av Tinder til Norge eller til Frankrike (hvor jeg bor). Denne finnes allerede i USA. Wiith heter den. En applikasjon som er ment for å føre sammen ensomme mennesker og skape vennskap. En applikasjon jeg tror kommer til å virke mot sin hensikt, og gjøre det enklere se på venner som bruk-og-kast objekter.

Å bli frosset ut på sosiale medier, å bli valgt bort til fordel for noen bedre, å resultere i å blogge om ensomheten fordi det er den eneste måten man kanskje blir hørt, er konsekvensen av å være ung i dagens samfunn, med dagens teknologi. Derfor ser jeg på vennskap som et flytende begrep.

Jeg tenker ofte på hvordan livet mitt alternativt hadde vært om jeg hadde hatt et enda større budsjett å rutte med, og ingen forpliktelser som kjæreste eller familie som holder meg igjen fra å gjøre absolutt alle de tingene jeg ville gjort om det kun var opp til meg selv. Hvem vet, kanskje jeg en dag reiser av sted og blir borte flere måneder for å oppleve en liten brøkdel av de tingene jeg ønsker å gjøre?

Jeg ville ikke sløst bort pengene mine på tull. Jeg ville investert dem i noe som ville gitt meg kunnskap, fantastiske minner og ikke minst det å kunne gi noe tilbake til samfunnet.

Det finnes for eksempel så utrolig mange fine prosjekter innenfor frivillig arbeid. Prosjekter hvor man kan velge å jobbe med dyr, mennesker eller naturvern og bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Jeg har alltid ønsket å melde meg på en av disse prosjektene, men har alltid fått motgang fra foreldrene mine angående akkurat det. Og derfor ble det aldri noe av. Men om jeg en dag bestemmer meg for å investere penger i å reise i flere måneder, så kommer jeg sannsynligvis til å melde meg på både et frivillig prosjekt med dyr, humanitært arbeid og et prosjekt innen naturvern.

Jeg ønsker også å reise for å besøke mine internasjonale venner som bor rundt omkring i verden. I tillegg til at jeg har veldig lyst å dra på arrangementer i regi av expat-nettsider og Couchsurfing portalen for å bli kjent med enda flere mennesker rundt omkring i den store verden. Den eneste måten man blir ordentlig kjent med et land og landets kultur er ved å bli introdusert for lokalbefolkningen som kan ta deg med til steder som turoperatørene ikke kjenner til.

Sist men ikke minst, jeg ønsker å melde meg på diverse kurs i utlandet. Matlagingskurs, skrivekurs , ta dykker-sertifikatet, fotokurs, kurs i «urban farming» (fordi jeg har lyst på en liten urtehage/grønnsakshage), yoga og meditasjon, tegne-og malekurs, dansekurs.

For meg er dette aktiviteter som vil berike mitt liv på alle tenkelige måter. Sosialt, karrieremessig og for egen livsglede. Det er minner og kunnskap for livet. Kunnskap som er verdt mer enn de papirene som forteller hva jeg har lært på skolen. Minner som har større verdi enn alle mine eiendeler til sammen.

For meg er dette nemlig en større fortjeneste enn det den økonomiske formuen er verdt.

Enten du en gang var en venn og vi vokste fra hverandre, en tidligere kjæreste som det ble slutt med, et familiemedlem som ikke lenger hadde tid, eller kanskje en tidligere kollega som jeg fant tonen med. Disse tankene går også ut til deg som jeg ble uvenn med og aldri fant veien tilbake til etterpå.

Du må ikke tro at jeg aldri lenger tenker på deg, på oss. Hvis du vet at vi har skapt gode minner sammen, så vet du at dette innlegget omhandler deg. Det hender jeg spør felles bekjente om det går bra med deg og hva du driver med. Det er mulig jeg har gjort et søk på Facebook for å se selv. Det er ikke fordi jeg ønsker å spionere, eller fordi jeg vil noe vondt. Jeg bryr meg rett og slett fortsatt om deg. Det er fullt mulig at du har glemt meg. Kanskje tror du at jeg har glemt deg også. Men jeg husker. Jeg husker at du fikk meg til å smile, og jeg husker alle de fine samtalene vi har hatt. De morsomme minnene våre sammen.

Jeg forstår hvis du ikke vil ha kontakt. Du er kanskje bitter for noe jeg har gjort, noe jeg har sagt. Eller for at jeg ikke lenger hadde tid, eller fordi jeg flyttet bort. Jeg forstår hvis du tenker at det er JEG som ikke vil ha kontakt. Men det vil jeg gjerne. Om det så bare er en liten beskjed om at du har det bra, en liten tanke. Jeg er nemlig ikke så flink til å ta intiativ selv. Jeg er nemlig redd for å bli avvist. Jeg er redd for at du ikke ønsker å ha meg i livet ditt. Jeg er redd for å være en byrde. Og mest av alt er det samvittigheten som hindrer meg i å ta kontakt. Jeg har dårlig samvittighet for alle gangene jeg burde ha vært der, men ikke var der. Jeg er redd for at du ikke vil tilgi.

Det har kanskje gått veldig lang tid siden vi så hverandre sist. Mye har skjedd siden den tid. Jeg vil gjerne høre om alt du har opplevd siden sist. Du må vite at jeg fortsatt bryr meg om deg.

Jeg vil så gjerne være din venn, og ikke bare et vagt minne om noen du en gang kjente.

Bildet er gammelt og ble tatt i Oslo

Jeg tørr egentlig å påstå at jeg er ganske heldig. Og jeg er veldig takknemlig for alt det positive som skjer i livet mitt. Jeg har blitt oppdratt til å ikke ta ting for gitt, og til å sette pris på menneskene rundt meg, fordi man vet jo aldri om man en dag ikke lenger har helse eller økonomi til å leve det livet man ønsker. Dødsfall i familien for to år siden fikk meg til å innse hvor brått livet kan endre seg. Så hvis du er frisk, og livssituasjonen din tillater det, skriv en «bucketlist» og realisér den!

Ting som står på min nåværende bucketlist:

• Backpacke gjennom New Zealand
• Besøke Albaquerque for å se stedene hvor Breaking Bad ble innspilt
• Besøke Asia (gjerne Indonesia, India, Filippinene, Japan, Kina og Sør-Korea)
• Jobbe frivillig med å hjelpe utrydningstruede arter som for eksempel havskilpadder i Sør-Amerika
• Svømme med delfiner (hvorfor gjorde jeg ikke dette da jeg bodde i Florida?!)
• Roadtrip gjennom Island
• Dra på hvalsafari
• Se nordlys (vanvittig at jeg som er Norsk aldri har sett det)

Ting jeg allerede har gjort som sto på min bucketlist:

• Bodd i England, USA og Frankrike
• Overnattet på Empire Hotel i New York (hotellet kjent fra Gossip Girl). Fordi jeg alltid har vært blodfan av Chuck og Blair. haha
• Vært i Hollywood og Beverly Hills
• Vært på bambusraft-regnskogsafari i Jamaica
• Svømt med stingrays/rokker og haier (nursesharks, ikke sultne hvithaier!) i Den Dominikanske Republikk
• Flydd over Grand Canyon i et bittelite fly (sammen med 6-8 andre, ikke alene).
• Deltatt på gastronomisk kokkekurs i Montpellier i Sør-Frankrike
• Vært på kattekafé!
• Jobbet i Disney World
• Sett Niagara Falls i Canada
• Sett flere band live (skal faktisk på Simple Plan konsert på Tirsdag)

Ah, minner..

Niagara Falls er noe av det vakreste jeg har sett.

Det samme med Grand Canyon. Imponerende.

Min favorittregissør!

Jamaica!

Kostymet og Norgespaviljongen i Epcot, Disney World

Like før drømmeopplevelsen min: svømme med stingrays og haier!

På kattekafé i Warszawa, Polen

Ellers har jeg ganske morsomme planer fremover før sommeren også. Skal fortelle mer om det i et senere innlegg!