På søndag var jeg på Download-festivalen i Paris for å se diverse band og leve festivallivet – i alle fall for én dag. Jeg ble temmelig overrasket over hva som til slutt endte opp med å bli kveldens definitivt største høydepunkt: Rammstein! For et show sier jeg bare! Pyroteknikk, fyrverkeri, energi, teatralsk sceneshow – de leverte alt! Så selv for dem som ikke er blodfan av Rammstein, så var det et vanvittig kult show, fra første til siste sekund.

Ellers var Download en våt og gjørmete affære. Siden jeg skulle på festival, valgte jeg å kle på meg Dr. Martens skoene mine, olabukse, olajakke og helt allminnelig sort t-skjorte. Et ganske fornuftig valg egentlig, selv om et enda bedre valg ville vært å gått med regnjakke eller å kjøpe en poncho.

Men regnvær og gjørme stoppet ikke morroa for verken oss eller for andre festivaldeltakere. Vi så Skillet, Trivium, Children of Bodom, Volbeat og Rammstein. Av disse bandene er det vel egentlig Skillet og Volbeat sine låter som faller best i smak hos meg personlig, men jeg var likevel aller mest begeistret av Rammstein-showet. Volbeat og Skillet var like bra live som på plate, og konsertene i sin helhet var som de fleste vellykkede konserter i sin sjanger; de leverte bra musikk, hadde god kontakt med publikum og alt gikk som det skulle. Beklage for at været var dårlig, gjorde de også. Trivium og Children of Bodom var dessuten også bra live og tok seg god tid mellom låtene til å prate til (og gire opp) publikum.

Før jeg ankom Download, hadde jeg regnet med at middagen min kom til å bestå av en kjip burger eller pølse i brød, og at utvalget ikke kom til å være noe å skryte av. Hvor feil kan man ta? På Download Festival i Paris hadde de nemlig rigget til vinbar (med variert utvalg av vin), ciderbar (med økologisk cider på fat), Asiatisk foodtruck, Sveitsisk foodtruck (med raclette), foodtruck med blåskjell (!), foodtruck med burgere og pølser, Mojito-bar, juice-bar, TexMex foodtruck, Churros, Gelatio, Pizza-truck, flere steder å kjøpe øl, ja – utvalget var stort. Ellers var det også stort utvalg i merchandise bestående av plakater, klær, smykker og CD og LP-plater. Toalettene var som festival-toaletter flest. Noe man helst vil unngå så lenge det lar seg gjøre.

Dette var min første ordentlige musikkfestival opplevelse (hvis man ser bort fra camping-delen), og jeg tviler på at det vil bli min siste. Brått fikk Rammstein en nyfrelst fan også.

Skillet

Vått hår

Trivium

Gjørme

De første sekundene av Rammstein-showet!

Sent i går kveld kom vi hjem fra langhelgen vår i Luxemburg. Vi ble borte lengre enn planlagt fordi vi bestemte oss for å ta en spontan dagstur til Trier i Tyskland. Det var jo bare en times kjøretur unna, og hvorfor ikke like greit besøke tre land på to dager når man først har muligheten til det?

Jeg skal fortelle mer om dagsturen til Trier i neste innlegg. På mandag ble jeg nemlig ett år eldre, og jeg har lyst å fortelle alt om hva som skjedde på fødselsdagen min!

Den startet med en god frokost på hotellet i Luxembourg City, før det var på tide å pakke og dra videre. Jeg visste nok en gang ikke hvor eller hva vi skulle, og kjæresten min var nok en gang flink til å gjøre meg nysgjerrig, få meg til å gjette – og jeg havnet som vanlig på helt feil spor. Jeg er sammen med en kar som har tidenes største pokerfjes og snakker i gåter. Det er ikke rart jeg aldri klarer å gjette meg frem til noen av disse overraskelsene hans. En ting er sikkert og visst; det er utrolig moro!

Noe som var mindre moro, var at da vi ankom parkeringsplassen fant vi en parkeringsbot liggende på ruta. Parkering var gratis i helgene, men ikke i ukedagene. Så allerede klokka ni hadde de rukket å bøtelegge oss. Da ble altså første destinasjon politistasjonen for å betale boten, før vi kunne dra videre. Videre dro vi, fortsatt innenfor Luxemburgs grenser, og bare 30 minutters kjøretur unna. Esch-sur-Alzette heter stedet. Jeg var fortsatt forvirret. «Hva skal vi der?» spurte jeg. Kjæresten min ba meg om å åpne hanskerommet og ta ut en rød konvolutt som lå der.

Billetter til konsert. Hans Zimmer. Kompositøren av filmmusikken vi kjenner fra Pirates of the Caribbean, Batman-filmene, Superman/Man of Steel,  Spiderman -filmene, samt andre kjente filmer. Løvenes Konge også. Vi ankom Avenue du Rock’n’Roll (ja, gata heter faktisk det) for å sjekke inn på hotellet som lå rett over gata for konserthuset Rockhal, og tok oss deretter en liten tur på kjøpesenteret som lå rett ved siden av konserthuset. Nabolaget så ut til å være ganske nytt og under konstruksjon, og det var ikke stort annet å finne på enn å henge på senteret frem til klokka var blitt nok til at vi kunne bestille cocktails og burgere.

Jeg har ikke andre ord å si om konserten enn magisk. Spesielt musikken fra Crimson Tide, en film jeg ikke har sett, som tydeligvis har helt fantastisk musikk. Og selvsagt musikken fra Pirates of the Caribbean. Nummeret til Spiderman-skurken Electro var også ganske heftig. Både jeg og kjæresten satt der med gåsehud gjennom hele showet. Det var virkelig fabelaktig.

Blid og fornøyd krøp jeg til køys etter en veldig fin bursdagsfeiring sammen med min kjære, og etter mange fine meldinger på sosiale medier fra mine kjære venner og familie.

Her kommer bildene fra Ansembourg slottet og hagen, og fra Vianden:

Ansembourg, Luxemburg

Vianden, Luxemburg

Da var endelig dagen kommet hvor jeg kom til å finne ut av denne overraskelsen som kjæresten min hadde planlagt helt siden Februar og klart å holde hemmelig frem til denne helgen – bursdagshelgen min. Vel, første del av overraskelsen da. Han har visst planlagt flere ting, som jeg vil finne ut av etter hvert. Og fødselsdagen min er forresten på Mandag.

«Ikke legg noen planer for datoene 21. til 24. Mai» husker jeg han sa, en gang i Februar. Jeg spurte selvsagt hvorfor, og hva vi skulle disse dagene. Nei, det var en overraskelse. Jeg fikk heller ikke vite hvordan vi skulle komme oss dit. Det eneste jeg fikk vite var at vi skulle forlate huset rundt klokka ti, og at klimaet der vi skulle kom til å være cirka det samme som i Paris.

I dag er det 21. Mai, og klokka ti satte jeg meg inn i bilen. Jeg hadde pakket kosmetikken min i plastpose, i tilfelle vi skulle til flyplassen. Olabukse, kjoler, joggesko, pensko, alt var pakket. I tilfelle jeg kom til å få bruk for det. Jeg ante jo tross alt ikke hvor eller hva vi skulle.

Jeg tittet på alle skiltene langs motorveien for å kanskje komme nærmere et svar. Lyon, Bordeaux, vi passerte mange skilt og kjørte videre i andre retninger. Orly flyplass? Nei, vi skulle ikke dit heller. Jeg sniktittet på Google Maps etter hvert som tiden gikk. Jeg holdt en knapp på at vi skulle til Alsace regionen i Frankrike, siden vi kjørte i riktig retning. Men etter litt tid, var vi ved det store krysset på motorveien som gir deg alternativene å dra sørover – retning Alcase, østover – retning Tyskland eller nordover – retning Luxemburg. Valget falt på nord – Luxemburg. Et land jeg lenge har hatt lyst til å besøke, og aldri har vært i tidligere. Så utrolig gøy, og ikke minst overraskende!

En gang for lenge siden sa jeg til kjæresten min at jeg ønsket å besøke Luxemburg. Jeg trodde virkelig han hadde glemt det, men nok en gang har han bevist for meg hvor god lytter han er. Litt av en fin start på helgen før bursdagen min!

Vi overnatter på et Best Western hotell, like ved en park i Luxembourg City. Rommet er romslig og området er rolig og fredelig. Allerede har vi sett mesteparten sentrum, som ikke er så stort. Luxembourg City har færre innbyggere enn Stavanger, såvidt jeg vet. Men sentrum er større, og utvalget av restauranter og barer er langt større. Det er dessuten vanvittig mange turister og expats her. Her høres mange forskjellige språk, og restaurant-utvalget er riktig så internasjonalt. Vi endte opp med å spise gourmet burgere på en restaurant som heter Snooze, som hadde vanvittig stort utvalg av spesialburgere og tilbehør. Valget vårt falt på friterte plantains, eller kokebananer som de også kalles på norsk, med chillimajones, og søtpotet pommes frites med aioli.

Luxemburg er et grønt og vakkert lite land. Fin utsikt får man nesten hvor enn man går, siden byen er bygget på klipper. Været har vært strålende pent hele dagen, så det har vært deilig å spasere i gatene, se på utsikten og slappe av. Perfekt vær for cocktails på utekafé i sola også. Herlig start på en spennende helg!

Frister det med en Deep Valley (t.v.) eller en Sex Appeal (t.h.)?

Gårsdagen ble vanvittig travel, og jeg kom hjem med blødende hæler. Nydelig. Sånn går det når jeg bestemmer meg for å gå ut døra med gnagsår som ikke er ordentlig helberedet enda, og tar på meg splitter nye sko og tynne strømper. Man kan trygt si at de gnagsårene kommer til å bli værende en stund til.

Ellers var gårsdagen helt fantastisk. Uten tvil. Jeg og kjæresten droppet frokost for å heller ta turen til Hard Rock Café for å spise en stor lunsj sammen. Vi delte en forrett (texmex-vårruller og dipp) og jeg bestilte deretter en vegetarburger og brus. Helt greit måltid. Verken mer eller mindre. I dag var det nemlig ikke maten som sto i fokus, men arrangementene vi skulle på etterpå!

Vi skulle først på en 2 1/2 times konsert med et symfoniorkester sin tribute til den kjente filmmusikken fra Steven Spielberg sine filmer, komponert av John Williams. Konserten var helt fabelaktig. Jeg fikk gåsehud flere ganger, spesielt under den kjente melodien til «Jurrasic Park». Tårer i øynene fikk jeg av melodien fra «Schindlers liste». Så utrolig rørende og vakkert. Han lille kinesergutten fra Indiana Jones er (selfølgelig) voksen nå, og var også til stede under arrangementet.

Etter å ha blitt rørt til tårer og fått ståpels på armene, var det på tide å la lattermusklene få kjørt seg. Kjæresten min overrasket meg med at vi skulle dra å se et stand-up show som jeg lenge hadde pratet om at jeg ønsket å se. Nå fikk jeg endelig muligheten, og det var til og med bedre enn forventet. Showet heter «How to become Parisian in one hour» og er på engelsk. Komikeren gjorde narr av både franske, amerikanske, engelske og andre stereotyper for å demonstrere forskjellen mellom ekte Parisere og drømmende turister/tilflyttende. Jeg lo konstant fra showet startet til det endte.

Vi avsluttet kvelden med å besøke en bar og skåle litt med noen drinker, siden det tross alt var lørdag. Vel hjemme i leiligheten måtte kjæresten leke sykepleier og hjelpe meg å rense sårene på hælene og ta på plaster. Han er virkelig god, han. Jeg sovnet dessverre fra ham, og våknet tidlig på morgenkvisten i dag.

Siden vi nå har nytt kamera i hus, og siden været var nydelig i dag,  tok vi oss like greit en tur til en av parkene i nabolaget for å leke litt med Nikon’en vår.

(Første bilde er et av bildene vi tok i parken i dag. Bildene under er fra arrangementene i går. Blant annet bilde av meg og stand-up komikeren selv)

Da var dag 3 på besøk i Norge over, og det er fortsatt 7 komplette dager igjen før jeg vender tilbake til Paris. Og der skal jeg være bare sju dager før jeg skal ut å reise igjen! Jeg skal nemlig på biltur til Lille og Dunkerque (Nord-Frankrike) og videre til Brugge (Belgia) sammen med kjæresten. Og bare to uker etter der igjen skal han ta meg med på en mystisk, hemmelig kjæreste-tur til et eller annet sted, og jeg vet absolutt ingenting om hvor eller hva vi skal. Alt jeg vet er at vi reiser bort to dager før bursdagen min og kommer hjem igjen dagen etter bursdagen min. Og på selve dagen min skal vi på et eller annet arrangement. Overraskelser er jo alltid gøy da, så jeg gleder meg som en unge og prøver å ikke spekulere for mye.

I dag har foreldrene mine sørget for at jeg ikke skulle kjede meg hjemme på besøk i Stavanger, så vi tok oss like gjerne en biltur med små besøk her og der. Kafébesøk i småbyen Bryne, lunsj i Egersund og en deilig spasertur langs stranda på Ogna. Det blåste heftig og jeg ble iskald på ørene, men himmelen var knallblå og vannet var klart og nydelig. Hadde det bare vært 10-15 grader varmere og mindre vind så hadde jeg blitt igjen og campet på stranda til helgen var over. Det kjedelige med bilturer er ferden hjemover. Jeg ble bilsyk og sovna i bilen. Snorket sikkert også, så tørr som jeg var i munnen da jeg våknet. Herlig.

Jeg endte opp med å ta litt bilder på stranda, og ble dratt langt inn i drømmeland av å se ut mot den hvite stranda. Det inspirerte meg, og gjorde meg altfor gira på enten camping ved kysten i Sør-Frankrike eller en tropisk øy-ferie langt ute i Stillehavet. Selv chartertur hadde egentlig fungert nå, så lenge jeg kunne holdt meg unna alle de blodharry partykidsa, skandinaviske barer og plastikkmenyer med bilder av mat på.

(Bildene under er fra stranda på Ogna i Sør-Rogaland/Jæren)

Meg og Stefaren min. Haha

Lørdag formiddag ventet det meg en overraskelse. Vi forlot spahotellet i Pont Audemer, i retning ukjent destinasjon for å se noe jeg ikke skulle få vite hva var. Jeg fikk streng beskjed om å ikke se på GPS’en når kjæresten tastet inn hvor vi skulle. Og ikke se på skiltene heller. Jeg er jo nysgjerrigheten selv, så det var utrolig vanskelig å la være. Cirka 45 minutter senere var vi fremme i en liten havneby, og jeg skjønte fortsatt ingenting. «Hva du enn gjør, ikke gå bort til suvenirbutikkene. Postkortene kommer til å røpe alt sammen!» sa kjæresten min. Greit det, tenkte jeg, og lot ham vise vei til hva enn det var vi skulle se.

Og der var sjøen. Gjett om jeg har savnet sjøen. Jeg som kommer fra Stavanger, har et utrolig nært forhold til havet, og det er virkelig trist å ikke ha umiddelbar tilang til det, når enn jeg vil. Men det var ikke DET som var overraskelsen. «Se til høyre, og til venstre der» sa kjæresten min og pekte på noen merkverdige klipper som jeg kjente igjen umiddelbart. Stedet heter Étretat, og ligger i Normandie, Nord i Frankrike. Utrolig mange turister reiser dit. Spesielt Engelskmenn og Amerikanere.

Dagen før vi dro, da vi var på spahotellet, så vi resepsjons-PC’en sin screensaver. Et slideshow med massevis av bilder av alle de mest kjente turistattraksjonene i Normandie og Bretagne. Og klippene som vi nå sto å så på, de var blant annet i det slideshowet. Kjæresten min spurte meg nemlig om jeg hadde hørt om dem før, da vi så Slideshowet. «Ja, har sett mange bilder av det på Instagram» svarte jeg da. Og nå var det JEG som sto der å tok bilder av dem og nøt den vakre utsikten. Utrolig gøy!

Vi tok oss like gjerne en tur opp på toppen og bortover klippene for å se mer. Jeg har ekstrem høydeskrekk, så det ble en liten utfordring, men det var virkelig verdt det.