Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Stikkord: øyeblikk

Puppetrøbbel og rare hendelser i Paris

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 1. juni , 2016 kl. 16:20

Dagen i dag fikk en riktig så klein start, da jeg var på vei til jobb. Jeg satt på bussen og ante fred og ingen fare, og plutselig bestemte BHen min seg for å gjøre opprør. Det er en slik BH som åpnes foran. Åpnes, det var akkurat det den ville gjøre der og da!  Brått satt jeg der, med fire pupper i stedet for to. Slik så det i alle fall ut, fra utsiden av skjorta.

Panisk sendte jeg melding til kjæresten min. Noe i duren av «Hjelp! BHen er åpen! Hva skal jeg gjøre?!». Kort tid etter fikk jeg til svar «Ja vel? Og hva skal jeg liksom gjøre med det? Slapp av, det er ikke krise». Tydeligvis aner han ikke hvordan det er å gå med BH. Hvor ukomfortabelt og slitsomt det er med slike situasjoner. «Tenk hvis underbuksa di hadde raknet og staken og kronjuvelene dine hadde falt ut, da!» svarte jeg furt. Til svar fikk jeg «Og så? Er jo greit å få lufte dem. Har jo uansett bukse på». Og da jeg kom med neste argument; «jeg har for øyeblikket fire pupper», fikk jeg et «Nice» og blunkefjes til svar. Mannfolk, altså. Jeg tok heldigvis tak i problemet da jeg kom frem til jobb, og tok en tur på toalettet.

Livet i Paris kan være merkelig noen ganger. Mennesker her er absolutt ikke sjenerte. For en nordmann som meg, som elsker å være usynlig når jeg er på vei til eller fra ærend, kan det til tider bli litt slitsomt med hvor ikke-usynliggjort man blir i denne byen. Jeg rakk såvidt å forlate arbeidsplassen min før en dresskledd mann kom bort til meg på gata for å fortelle meg at han virkelig hadde lyst å bli kjent med meg, og jeg måtte ikke tro at han var gal. Han ville bare bli kjent. Hvorfor? Nei, det spesifiserte han ikke. Hvordan? Nei, ikke det heller. Det var visst bare meningen at vi to skulle bli kjent. Jeg sliter alltid med å vite hva jeg skal si, i slike situasjoner. Så jeg fikk bare stotret frem et «ehh.. Unnskyld. Ehm. Nei» og så gikk jeg i full hastighet i motsatt retning – når jeg egentlig skulle i samme retning som denne karen.

Jeg får litt dårlig samvittighet av oppførselen min i slike situasjoner. Jeg ønsker jo ikke å være slem. Men hvordan forbereder man seg på slike hendelser? Jeg lurer for øvrig også på om dette er vanlig oppførsel i Paris, eller om det bare er meg som tiltrekker meg oppmerksomhet uansett hvor jeg er? Jeg tror ansiktet mitt får meg til å se ut som en veldig snill person. Kanskje.

De som derimot ikke er spesielt snille, er de som er ansvarlig for posten her. Fire pakker har på mystisk vis forsvunnet og aldri funnet veien til postkassen min. Twist-pose fra mamma, sponsa solbriller (mitt første sponsor-oppdrag, som tydeligvis har gått i vasken siden pakken er på avveie), ei lue jeg bestilte i vinter fra Etsy, og klær i verdi 1 500 kroner fra Forever 21!

Hvis du som leser, har erfaring med løsninger på posttyveri-problemer, skriv en kommentar til innlegget – for jeg trenger virkelig å komme til bunns i dette!

Bortsett fra BH-problemer, posttyveri og kleine situasjoner med fremmede mennesker, kan jeg helt ærlig si at livet går på skinner. Jeg har bestilt billetter til Download-festivalen i Paris (som er neste helg), og er i gang med å planlegge noe for den eneste helgen i Juli hvor jeg ikke allerede har planer.

Dessuten har jeg en jobb som jeg trives veldig godt i.  Privatlærer i norsk for nybegynnere! Kanskje jeg burde vurdert å ta oppdrag som norsklærer for flyktninger i Norge (over en kortere periode) i fremtiden? Jeg vurderer det nemlig.

Noen mobil-snapshots fra i dag

2016-06-01 03.41.09 2

2016-06-01 03.37.44 1

2016-06-01 03.33.51 1

2016-06-01 03.48.31 2

Logikk og lavpris

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 21. april , 2016 kl. 00:37

Denne dagen har vært slitsomt upraktisk, irriterende og jeg har sett svett, frustrert og jævlig ut stort sett hele dagen. Jeg forlot leiligheten allerede klokka 10 i dag tidlig, for å ta buss til nærmeste togstasjon, for å deretter ta tog til flyplassen – den av flyplassene som er på totalt motsatt ende av Paris – og ikke den andre – som jeg jo bor kun 15 minutters kjøretur unna. Jeg krysset fingrene for at togførerne eller noen andre i jernbaneverket ikke kom til å være i streik akkurat i dag, siden det visstnok er sesong for det akkurat nå. Franskmenn streiker nemlig så ofte at de faktisk ser på det som en kjær tradisjon som må opprettholdes hver eneste vår og høst. På sommeren er det ikke vits i, for da drar man jo på ferie uansett.

Ingen streiket heldigvis i dag. Men da jeg ankom flyplassen ble det litt av et rot. Først gikk jeg meg nesten vill, i en slags kaotisk labyrint av en togstasjon/inngang til flyplassen. Deretter stresset jeg som pokker med å kle av meg alt av sko, skjerf, klokke, jakke, ut med PC, ut med flytende kosmetikk, ut og frem, alt sammen – inn og på med alt sammen igjen. Sikkerhetskontrollen er irriterende, men høyst nødvendig for min egen og alle andres trygghet. Jeg vet det. Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid stresser så mye der? Jeg tar jo fly relativt ofte, men jeg føler alltid at vaktene ser på meg som om jeg er en slemming som prøver å smugle stæsj inn eller ut av landet. Noen ganger ser de faktisk på meg slik. Hvis jeg ikke går med genser. Tatoveringene mine skriker jo tydeligvis «kriminell». Jeg som ikke røyker tobakk engang.

Jeg reserverte tidenes mest ulogiske reiserute da jeg bestilte flybilletter. Bare fordi akkurat DEN ruta var billigst. Dumme meg. Hadde jeg visst hvor plagsom resten av dagen kom til å bli, hadde jeg heller betalt noen hundrelapper ekstra for å slippe. Først fly til Gardermoen, deretter til Stavanger. Med bare håndbaggasje, fordi mellomlandingen ga meg kun 45 minutter fra det ene flyet landet til det andre var klart for take-off.

Første fly var i rute, trodde jeg. Helt til vi satte oss ombord på flyet og deretter fikk beskjed om at flyet kom til å bli 40 minutter forsinket. Supert, tenkte jeg. Da mistet jeg jo neste fly, da. Piloten klarte å ta igjen tjue minutter av tiden, men jeg fikk likevel beskjed av ei flyvertinne at de hadde booket meg om på neste fly. Kjipern, tenkte jeg. Enda kjedeligere var det med sikkerhetskontroll nummer to. Og deretter å måtte løpe ned trappa til innsjekk for å hente nytt boardingkort. «Hva skal du med det da?» var svaret jeg fikk fra nordlendingen i skranken. «Du har jo ikke blitt booket om på nytt fly, du. Hvis du løper nå så rekker du jo flyet ditt».

«Seriøst??» tenkte jeg og grep tak i kofferten min. Jeg løp så kjapt jeg bare kunne, som egentlig ikke er kjapt i det hele tatt siden kondisen min er på lik linje med overvektige bestemødre med luftveisproblemer. En stemme inni meg sa klart og tydelig «Du kommer aldri til å rekke det flyet». Faen ta deg, indre stemme. Jeg løp raskere. Og raskere. Til jeg nesten spydde inne på terminalen. Og der – der var Gate 4B! Og massevis av mennesker!

Jeg brølte ut et ganske høylytt «YES!!!» og lo. Enkelte folk snudde seg mot meg et øyeblikk og så på meg som om jeg var gal. Mange virket relativt frustrerte av en eller annen grunn, og stemningen var amper. Flyet var visst forsinket. Men jeg var lykkelig, fordi jeg rakk det! Svett og ekkel var jeg også. Skinnende ansikt hvor mesteparten av sminken var smeltet bort, illeluktende armhuler, og merker på buksa etter at de skitne hjulene fra kofferten hadde dunket borti meg mens jeg løp med den i armene. Ikke et kult øyeblikk å plutselig møte på en kjendis-crush eller noe. Heldigvis skjedde ikke det. På flyet satt jeg derimot ved siden av ei ultraglamorøs jente med utrolig pen kjole, pen sminke, kult mobildeksel og headset, fin designerveske og søte sko. Ikke et kult øyeblikk å være ekkel, det heller.

Vel hjemme i Stavanger ble jeg møtt av min gode familie, med pizza og vin, og iskaffe og sjokolade. Og nå skal jeg sove godt i den gamle, egentlig ganske ukomfortable senga mi, iført kjærestens Star Wars t-skjorte.

Stavanger, jeg ser frem til en fin uke sammen med deg!

2016-04-20 11.26.50 1

Å skyve problemene under teppet

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser fredag 8. april , 2016 kl. 11:02

I tunge dager hvor man er mye alene, og ikke akkurat stolt av hvordan livet står til, så er det vanvittig deilig å ta pauser fra bekymringene og alle tankene. Mange vil nok mene at jeg skyver problemene under teppet ved å reise på helgtur, dra på shopping, dra på restaurantbesøk eller møte venner. Jeg burde jo prioritert tiden min til litt mer fornuftige ting. Ved å si «fornuftige ting» menes det da å søke på «ordentlige» jobber. Som om det bare var å ringe til et av firmaene jeg gjerne ville jobbet for, og si «Hei dere. Jeg har jo sendt dere CV’en min typ 4-5 ganger i løpet av det siste året, og dere ga meg aldri noe tilbakemelding, så hva sier dere til å ansette meg? kan jeg starte på mandag?».

Jeg sitter ikke hjemme å ghost-skriver artikler for småpenger fordi det er det eneste jeg vil oppnå her i livet. Og jeg skriver ikke denne bloggen fordi jeg tror jeg en gang frem i tid kommer til å bli toppblogger og superstjerne av det. Nei. Dette er bare mitt utløp for frustrasjon, glede og alle andre følelser som jeg vil få ut og dele med verden. For å kunne vise at å flytte til utlandet har sine oppturer og nedturer, og at selv om alt kan virke så fint på utsiden (slik som for eksempel på min instagram profil kristine_irene) så sitter det ei sårbar jente der – som er lykkelig over å ha reist på helgtur, ferie, oppdagelsesferd, utflukt, kurs, hva det nå enn måtte være – men som skammer seg over følelsen av å ikke leve opp til samfunnets forventninger av hvem man skal være.

Igår var en sånn dag. En liten pause. Jeg dro på kaffebaren Holybelly i hipster-distriktet Canal St Martin sammen med ei venninne fra Indonesia. Siden jeg har flyttet rundt og gått på språkskoler og jobbet internasjonalt, har jeg rukket å bli kjent med mennesker fra alle verdens kontinenter. Min Indonesiske venninne elsker Skandinavia, og har flere ganger vært i Norge, Sverige og Danmark. Det er utrolig deilig å kunne prate om ting jeg savner fra Norge, for hun vet jo faktisk hva jeg snakker om. Jeg kunne gjerne tenke meg å besøke Indonesia i fremtiden også!

Nå skal jeg pakke og gjøre meg klar til nok en ny pause. Jeg reiser til sommerhuset til familien til kjæresten min, i Criel-sur-Mer i Normandie og blir der til Søndag. Det skal visst regne hele helgen, så det spørs hvor vakkert det blir å sitte på restaurant ved havna mens regnet faller over seilbåtene og brygga mens vinden uler i bakgrunnen. Bare for å sette det på spissen, poetisk vis.

Noen bilder fra gårsdagen da (under)…

Fine leiligheter i Paris (kjempedyre også).

IMG_20160407_220020

Sykler, scootere og mopeder står parkert over alt i Paris. Absolutt over alt.

IMG_20160408_082918

Jeg synes det er dritkleint å ta selfies i offentlighet når folk går forbi og ser på. Men jeg gjør det likevel.

IMG_20160408_082547IMG_20160408_082416

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.