Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Stikkord: reise

Jeg pakker og pakker – og tipser om pakking

Kategori: reise | 1 kommentar » - Publiser onsdag 29. juni , 2016 kl. 17:26

Da har jeg pakket tre forskjellige sett med ting, til tre forskjellige turer. 1) Shopping, restaurant og utepils-ferie med familien 2) kjærestetur med bading, muséer og monumenter, og 3) volontørarbeid som lærer, aktivitetsleder og gjest hos vertsfamilie. Det eneste jeg mangler er en gave til vertsfamilien i Moldova, men det skal jeg kjøpe etter hvert. Ellers skal PCen bli med på alle tre turene, speilrefleks-kameraet på to av turene, og selfiestang på to av turene. Slitsomt? Ja, men definitivt verdt det!

Ja, jeg sa jeg pakker sommerklær. Men hva hvis været blir dårlig hele ferien?

Vi vet jo alle at Skandinavia ikke akkurat er kjent for stabilt sommervær, og derfor er det lurt å i det minste ta med en olabukse og en cardigan eller to, som passer bra sammen med alle toppene og t-skjortene som er pakket ned. Jeg har for eksempel pakket en sort cardigan og sort olabukse. Ikke pakk for mye. Det er ikke nødvendig!

Hva slags sko skal man pakke da?

Regel nummer én er: komfort kommer først. Tar man med et par sko som er helt forferdelige å gå med, og du til slutt ender opp med blod og blemmer, så er ikke det greit. Da har du kastet bort verdifull bagasjeplass på tull. Jeg velger å gå med joggesko når jeg skal på sightseeing, tur og muséer, og ballerinasko eller sandaler når jeg skal ut på byen eller pynte meg for å dra på fin restaurant. For eksempel. Det er dessuten lurt å ta med et par sko i skinn, i tilfelle det kommer til å regne. Kjipt å bli forkjøla fordi man kun tok med tøysko.

Kosmetikk veier jo en del?

Ikke nødvendigvis. Jeg tar ikke med meg mer enn jeg trenger, og pakker derfor bare travelsize sjampo, balsam, body lotion, dagkrem, nattkrem, tannkrem – i tillegg til parfyme i reiseflaske. Deodoranten min er vanlig størrelse, og av sminke pakker jeg mascara, brynskygge, leppestift eller lipbalm og BB-krem. Jeg bruker ikke sminkefjerningsprodukter, ei heller renseprodukter. Kviseproblemene jeg hadde før er omtrent borte, etter at jeg sluttet med produkter og gikk over til å kun bruke kaldt vann for å vaske ansiktet.

Det eneste jeg sitter igjen med som faktisk veier en del og tar mye plass, er PCen og kameraet. Og da er det fint at jeg har stor, solid håndveske med god plass til alt jeg trenger.

(bildene er fra et pariserhjul i Brugge, Belgia)

Processed with VSCO with g3 preset

Processed with VSCO with g3 preset

 

Annonser

Det kjente, det ukjente, og det som Googles

Kategori: reise | 1 kommentar » - Publiser tirsdag 28. juni , 2016 kl. 12:33

 

Fine Skandinavia. Det skal bli godt å reise på besøk til Norge for å tilbringe tid sammen med familien min, og det er gøy at vi skal videre til Sverige også. Det er lenge siden jeg har vært i Sverige nå, og Karlstad er en by jeg aldri har besøkt før. Det blir spennende å se hva stedet har å by på. Dessuten skal vi kanskje en tur innom Örebro også, for å besøke noen slott og ta fine bilder.

Men aller først skal jeg til Oslo. Der skal jeg treffe ei venninne over et par glass vin, henge litt på Grünerløkka og på Aker Brygge. Jeg har tidligere bodd tre år i Oslo, og føler meg mye mer hjemme der enn i Stavanger, som tross alt er hjembyen min. I Oslo har jeg gått på skole, jobbet, flyttet rundt,  hatt kjærester, vært singel, vært på byen, syklet tur, fått sykkelen stjålet, slappet av og grillet i diverse parker, blitt bedt av soldater om å slukke grillen (slottsparken), gjemt cider fra politibetjente, ja – jeg har opplevd alt det «vanlige» som folk i starten av tjueåra opplever i Oslo.

Etter to dager i Oslo, skal vi ta toget videre til Karlstad. Eneste byene i Sverige jeg har vært i tidligere, er Göteborg og Karlskrona. Pluss et eller annet sted over norskegrensa, for å kjøpe godteri. Men det telles ikke. Uansett, Göteborg er en by jeg virkelig liker. Byen er både fin å se på og spennende å besøke, mens Karlskrona er idyllisk, rolig og sjarmerende. Sverige er et vakkert land, og jeg gleder meg til å se en by som jeg ikke kjenner til i det hele tatt.

Etter oppholdet i Karlstad, reiser vi tilbake til Norge. Vi skal til Sandefjord. Enda en by jeg aldri har vært i tidligere, som jeg gleder meg til å utforske. For å være helt ærlig så aner jeg ikke hva det er å finne på i Sandefjord, så jeg får ta meg en runde på Google for å sjekke.

Etter Sandefjord, skal vi til Kristiansand. En by jeg kjenner godt. Foreldrene mine elsker å besøke sørlandet, så derfor besøker vi sørlandet relativt ofte når jeg er sammen med dem.

Siste etappe blir hjembyen min, Stavanger. Jeg gleder meg til å vandre langs Fargegata, og til å nyte en kaffe latte og nystekt kanelbolle i trivelige omgivelser på en av de mange koselige kaféene i byen.

Hvis noen av dere lesere har tips til hva jeg kan finne på i Sandefjord, skriv det ned i kommentarfeltet!

(forresten, husk konkurransen i forrige innlegg)

Processed with VSCO with g3 preset

Processed with VSCO with g3 preset

Annonser

Konkurranse! VINN sjokolade og snacks fra Frankrike!

Kategori: Ukategorisert | 4 kommentarer » - Publiser mandag 27. juni , 2016 kl. 18:35

I går lovet jeg dere en konkurranse, og her kommer den. Her er det ingen sponsor involvert, selv om alle produktene er av samme merke. Jeg kjøpte alt på samme supermarked, her i Paris. Dette er saker jeg har brukt mine egne penger på, fordi jeg synes det er gøy å glede andre, det er gøy med konkurranser, og det er gøy å kunne introdusere dere for nye ting fra landet jeg bor i!

Når jeg reiser til et nytt land, eller blir kjent med mennesker som kommer fra et annet land, synes jeg det er stas å kunne smake på godteri, sjokolade, brus, chips og andre usunne herligheter fra det aktuelle landet. Det er jo tross alt en del av kulturen.

Jeg liker også å introdusere franskmennene her borte for norsk godteri. Smash har blitt den store vinneren, og det er flere her borte som ber meg ta med et par poser fra Norge når jeg er på ferie hos foreldrene mine. Salt lakris er noe jeg virkelig elsker, men her i Frankrike har det blitt den definitivt største floppen. Aldri har jeg sett folk gjøre så mange rare grimaser på én gang – vel, bortsett fra på reality-programmer hvor dem må spise innvoller og lignende. Litt morsomt at slike reaksjoner kommer fra dem som spiser så mye «rart» selv. Reaksjonen min var nemlig litt på samme måte da jeg skulle smake froskelår her. Men det viste seg jo å faktisk være godt! Derimot spydde jeg nesten da jeg smakte grillspyd med kyllinghjerter og salat med biter av nyre. Æsj.

Heldigvis er det «tryggere» å smake nytt godteri enn nye middagsretter. Så da får vi se om kanskje fransk sjokolade og peanøttsnacks (med lignende konsistens som ostepop) faller i smak i Norge?

Så hvis du, som meg, elsker å smake nye godsaker fra andre land, bli med i trekningen om å vinne melkesjokolade med hasselnøtt, melkesjokolade med crème brûlée-fyll, peanøttsnacks og et lite postkort fra Paris!

Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende:

Hva er det merkeligste du har smakt mens du har vært ute på reise?  Jo morsommere historie, jo større sjanse for å vinne.

Skriv svaret ditt som kommentar i kommentarfeltet. Jeg trekker en vinner den 13. Juli!

Processed with VSCO with c1 preset

Annonser

Du trenger ikke bli sprø

Kategori: reise | 2 kommentarer » - Publiser søndag 26. juni , 2016 kl. 19:53

Etter en rolig helg kommer en travel tid i vente. Det er bare fire dager til jeg reiser til Oslo, og videre til Karlstad, Sverige – Sandefjord – Kristiansand og til slutt Stavanger. Og bare to dager etter jeg har kommet tilbake hit til Paris, skal jo jeg og kjæresten reise sammen til Vest-Frankrike, og dagen etter jeg kommer tilbake derfra igjen så er det jo tid for å reise til Moldova. Uka som kommer blir altså travel med klesvask og pakking, da jeg ikke akkurat vil få tid til det senere!

Jeg elsker å ha det travelt. Jeg elsker å være på farten og elsker å fylle dagene med morsomme aktiviteter og spennende gjøremål. Jeg elsker å føle at jeg lever, og ikke bare eksisterer.

Hvordan klarer jeg å ha så mange baller i luften uten at jeg går av skaftet?

Her er mine egne råd til deg som vil reise, jobbe, dra på kurs, blogge – tja, gjøre ALT – og mestre det:

  1. Alt handler om planlegging og struktur. Hadde du sett hvordan leiligheten min ser ut akkurat nå, ville du aldri tenkt at jeg er en organisert og strukturert person. Det handler om prioriteringer. Du kan gi blanke i å tørke støv, vaske dusjen, skifte sengetøy, lage avanserte måltider – akkurat den og den dagen hvor det er viktigere at fokuset ditt er på noe annet.
  2. Prioritering er også viktig i forhold til budsjett. Ønsker du å reise oftere, ta en pause fra/kutt ned på/eller kutt ut totalt – uvaner som røyk/snus, Starbucks-kaffe, brus, spontan-shopping eller hva det nå måtte være.
  3. Budsjett er også greit å holde styr på hver måned, og kan gjerne føres opp i Excel eller i notatboka di – alt etter hva du foretrekker. Hvor mye ønsker du å bruke på fly, hotell, aktiviteter, mat, sosialliv etter at faste kostnader er betalt?
  4. Notatboka di er også fin å ha når du har bestilt flybilletter, togbilletter, billetter til konsert/aktiviteter. Skriv ned referansenummer, dato, klokkeslett, hva og hvor det er. I kronologisk rekkefølge etter dato. Da blir det enklere å holde kontroll.
  5. Forbered alt som forberedes kan – på forhånd. Dokumenter, klær, sko, kosmetikk. Jeg har for eksempel tre forskjellige tannbørster, som kommer til å bli pakket ned i tre forskjellige bagger til tre forskjellige reiser.
  6. Skriv huskelister/lapper på telefon eller på papir (som henges på kjøleskapet, do-døra, speilet eller andre steder hvor du ser lappen umiddelbart).
  7. Kalenderen din – enten den er digital, i bokform eller pryder veggen – bruk den! Skal du reise? Skal du på kurs? Skal du på jobb, deretter på kafé med venninna di og deretter noe annet? Skriv det ned. Senest i går fikk jeg spørsmålet hvordan timeplanen min ser ut i månedene fremover. Jeg kunne ramse opp absolutt alle datoene jeg er opptatt, fordi jeg har såpass grei kontroll på planene mine. Da blir det ingen dobbelt-booking i hvert fall!
  8. Gi deg selv en pust i bakken. Vi er ikke maskiner. For å ikke bli utbrent av høyt tempo og fullbooka dager, er det viktig å slappe av litt hver dag. Enten det er i form av en god natts søvn, filmkveld på sofaen, en time på spa, slappe av i godstolen med en kopp grønn te eller lese ei god bok – vi har alle en form for avkobling som funker for oss.

 

Siden jeg reiser fra Paris på torsdag, kjører jeg en konkurranse på bloggen i morgen og lodder ut en premie fra Paris til en av dere lesere der hjemme i Norge. Påmelding er fra og med i morgen (27. Juni) frem til 13. Juli!  Bilder og mer informasjon kommer i morgendagens innlegg, så følg med!

(bildet er fra Berlin, Tyskland i August i fjor)

Processed with VSCO

Alt hva jeg ønsker

Kategori: reise | 2 kommentarer » - Publiser fredag 24. juni , 2016 kl. 14:10

Siden jeg de siste årene har vært ganske flink til å krysse av det som står på min «bucketlist» og samtidig oppdaget mye nytt som jeg ønsker å legge til, så er det kanskje på tide å lage en helt ny liste. Bare i år har jeg rukket å besøke to land som jeg aldri hadde vært i før (Belgia og Luxemburg) og skal til det tredje om noen uker (Moldova). I fjor var jeg i Tsjekkia (ferie, kurs og reiste innad i landet), Østerrike (julemarked i Wien) og den Dominikanske Republikk (svømte med rokker og haier og badet i lagune) for første gang. Og i Januar neste år, skal jeg til Argentina. Det er jo ikke verst, bare det?

Her er noen av de største ønskene jeg har på lista mi…

 Spesielle overnattingssteder: Jeg har så vanvittig lyst å overnatte i en av de hyttene i trærne, som man kan leie via for eksempel AirBnB. I tillegg har jeg veldig lyst å overnatte i en av vindmøllene/vannmøllene som også står oppført på AirBnB og lignende nettsteder. Sist men ikke minst, har jeg et stort ønske om å overnatte på Kakslauttanen Arctic Resort i Finland. Der sover du i en glass-Igloo, og kan dermed ligge i sengen og se på Nordlys fra glasstaket. Noe så fantastisk!

Naturfenomener: La meg komme tilbake til det med Nordlys. Ja, jeg er norsk, men vet du hva? Jeg har aldri noensinne sett Nordlys. Jeg kommer fra Stavanger, og har tidligere bare feriert på vestlandet, sørlandet og deler av østlandet. Det lengste nord jeg noen gang har vært er Ålesund. Så ja, jeg drømmer om den dagen jeg får sett Nordlys! Ellers har jeg veldig lyst å besøke Island for å se Geysir-området, jeg vil tilbake til Puerto Rico for å se en Bioluminescent Bay (hvor organismer i vannet lyser opp hele vannet). Fikk ikke muligheten til å dra dit da jeg var i San Juan, Puerto Rico. Jeg håper også jeg en dag får sett de fargerike varme kildene i Yellowstone National Park i Wyoming, USA.

Aktiviteter med dyr: Verdens største klisjé i forhold til bucketlister, er vel å svømme med delfiner. Uten tvil. Men jo, jeg har veldig lyst til det jeg også. Men enda kulere ville det vært å svømme med hvalhai eller dykke med tropiske fiskearter i Hawaii. Eller bade med griser, slik som man nå kan gjøre i Bahamas. Jeg har også lyst å dra på Hvalsafari i Nord-Norge eller Island, eller dra til Karibien eller Florida for å se Sjøkuer. Over til dyr på land; Safari i Afrika ville vært utrolig gøy! Mamma fikk en gang i julegave å være dyrepasser for Surikatter for én dag i England. Men hun dro ikke. Da ble jeg faktisk ganske lei meg, for DET er nemlig også noe JEG har veldig lyst til.

Matopplevelser: Det første jeg tenker, når jeg tenker på land jeg ikke har vært i hvor de er kjent for utrolig god mat, er selvsagt Italia. Jeg drømmer om den dagen jeg får smake en ekte, italiensk pizza og ekte italiensk pasta. Også lokal vin da. Herlig! Utenfor Europa er det også flere steder jeg ønsker å reise for å få en annerledes kulinarisk opplevelse. India, for eksempel. Og Japan. Og kanskje Marokko eller Libanon.

Frivillig arbeid: Nå skal jeg jo jobbe som volontør med barn og ungdom i Moldova i Juli, og går alt greit der, så kommer jeg til å prøve meg på et lignende prosjekt et annet sted også. Ellers kunne jeg dessuten også gjerne tenke meg å jobbe som volontør med dyr eller med natur og miljø.

Måter å reise på: Jeg har lyst å dra på et ordentlig cruise i Middelhavet. Jeg har også veldig lyst å dra på interrail gjennom flere land i Europa. Da telles ikke 2-3 land, slik som jeg har gjort tidligere. Men minimum 4 eller 5. Gjerne spontant, hvor ikke absolutt alt er planlagt fra A til Å. Det samme gjelder biltur; en Europa-tur eller USA-tur hvor reisemålene ikke er 100% planlagt hadde vært utrolig gøy. Å dra på seiltur fra land til land ville også vært spennende. Og så må jeg nevne camping da. Jeg har aldri bodd i en campingvogn før, og har veldig lyst å reise på bilferie med campingvogn på slep for å se hvordan det er!

Nå dagdrømmer jeg, og kjenner reiselysten trenger seg på. Det går helt fint, siden jeg reiser jo allerede på Torsdag neste uke, for å dra på tur med familien til Oslo – Karlstad, Sverige – Sandefjord – Kristiansand – Stavanger. Og to dager etter at jeg har kommet tilbake hit til Paris, drar jeg og kjæresten til Saint Malo og Rennes i Vest-Frankrike, og dagen etterpå drar jeg jo til Moldova. Livet er fint!

Processed with VSCO with g3 preset

 

Processed with VSCO with g3 preset

Processed with VSCO with g3 preset

 

 

«Language Exchange» arrangement + flere bilder fra Blois!

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 23. juni , 2016 kl. 14:11

Å lære seg et nytt språk er gøy, men slett ikke enkelt. Spesielt ikke når det er snakk om sitt tredje eller fjerde språk, i en annen språkgruppe enn de språkene man snakker fra før. Å lære meg fransk, som er i den latinske språkgruppen, var en stor utfordring for meg som kun snakker germanske språk fra før. Men etter mye prøving og feiling ser det ut til å gå greit. Og i kveld skal jeg på et såkalt «language exchange» arrangement i regi av nettstedet Internations.org , som er et nettsted drevet av og for «expats»/migranter. Målet med et slikt arrangement er å få flest mulig folk fra flest mulig land til å delta i språkutveksling for å øve og forbedre språkkkunnskapene sine, og samtidig lære bort sitt eget språk til dem som ønsker det. I følge invitasjonen er det 63 påmeldte fra 31 forskjellige land, arrangementet er gratis og det er middag inkludert.

Jeg er ikke noe glad i å mingle med så mange fremmede mennesker samtidig. Jeg kjenner ikke en eneste sjel som skal dit. Men jeg har vel bare godt av det. Jeg har nok godt av å komme meg ut i nye omgivelser, med totalt forskjellige typer mennesker, og tvinge meg selv til å ta initiativ til å mingle med folk jeg ikke kjenner. Samtidig håper jeg innerst inne at det er flere påmeldte som skal dit som ikke kjenner noen, som kan stå i et hjørne og være kleine sammen med meg.

Jeg har dessuten også blitt anbefalt appen MeetUp, som da også arrangerer Language Exchange kvelder. Både denne appen og nettstedet Internations.org arrangerer diverse dagsturer, fester, kinokvelder, middager, kurs og mye mer, over hele verden. Det er først nå jeg ønsker å ta initiativ til å melde meg på slike ting, selv om jeg egentlig er ganske redd.

Men man lever jo bare en gang, og hva kan egentlig gå galt? Det verste som kan skje er at jeg står alene i et hjørne og ikke prater med noen. Og da er det ikke verre enn å dra hjem.

Her er forresten noen flere bilder fra helgen i Blois i Loire-distriktet i Frankrike.

2016-06-19 06.56.46 2

2016-06-20 10.10.35 2

2016-06-20 09.36.33 1

2016-06-20 10.11.28 3

2016-06-20 09.43.56 2

2016-06-20 10.13.25 4

Og her er noen bilder fra lysshowet jeg skrev om i innlegget om Blois!

2016-06-21 08.01.23 1

2016-06-21 08.01.37 1

2016-06-21 08.02.00 2

 

Vennskap i et sorteringssamfunn

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 22. juni , 2016 kl. 16:04

Vennskap. Et flytende begrep. Er en venn noen du legger ut bilder sammen med på sosiale medier og møter over et par glass vin, en gang i uken? Er en venn noen du har vokst opp sammen med og skapt minner sammen med helt siden sandkasse-stadiet til godt voksen alder? Kan en venn være noen du kun snakker med på sosiale medier og aldri faktisk har møtt personlig? Hvis vennskapsbånd er så sterke, hvorfor er det da så enkelt for enkelte å dumpe en venn på samme måte som en kjæreste man ikke ønsker å ha lenger?

En av hovedårsakene til at jeg har mistet kontakten med enkelte av mine venner er nok det at jeg har flyttet mye. Hele barndommen i Stavanger, de siste to tenårene i England, tre år i Oslo, halvt år i Bergen, ett år i USA og nå over ett år i Frankrike. Takket være dagens teknologi med sosiale medier er det ikke vanskelig å holde kontakten med venner som bor i andre byer eller andre land. Men av og til føles det nesten som om enkelte bevisst unngår å holde kontakten.

Enkelte venninner og kamerater har vært flinke til å ta initiativ til å møtes når jeg er på besøk i nærområdet, og har vært like positive til å møtes når det er meg som har tatt første initiativ. Andre, derimot, har gått fra å være i overkant interessert til å finne på noe sammen flere ganger i uka, til å plutselig pådra seg en arrogant nedsettende holdning og ikke lenger ha tid til meg. Samtidig legger disse menneskene ut mer enn nok av spor på sosiale medier som indikerer at jo, de har tid. Har dem tid til å møtes i parken over en piknik sammen, har dem tid til å sende en SMS for å spørre om jeg har lyst til å bli med. I stedet sitter jeg hjemme foran dataskjermen og ser statusoppdateringer og bilder som blir lagt ut for å vise verden hvor hyggelig de har hatt det sammen.

I fjor sommer var jeg også med på disse bildene. I år passet det seg ikke. Som et klesplagg som har gått ut av moten, blir jeg valgt bort til fordel for noen som passer bedre i dagens bilde.

For en liten stund tilbake, møtte jeg ei av disse såkalte venninnene mine. Hun fortalte meg at hun ville på backpacking-tur til Marokko, og var lei seg for at ingen av vennene hennes hadde mulighet til å bli med, og var lei seg for at hun dermed måtte reise alene. Jeg som elsker å reise ble selvsagt veldig interessert i å bli med henne, og foreslo umiddelbart å bli med på turen. Den entusiastiske responsen som jeg trodde jeg kom til å få, kom aldri. I stedet virket hun direkte ukomfortabel, og rodde seg unna med å si at jo, det var faktisk noen venninner av henne som snakket om å bli med, og hun visste ikke om den type tur kom til å være helt min greie. Hvorfor, spurte jeg. Nei, det kunne hun ikke svare på. Ro, ro til fiskeskjær.

Siden har vi ikke snakket sammen.

Etter denne hendelsen og lignende tidligere hendelser, har jeg rett og slett blitt mer skeptisk og tar meg selv i å tenke «liker egentlig denne personen meg?» om venner jeg har hatt i flere år. Trist, ikke sant?

At vi lever i et sorteringssamfunn er det ingen tvil om. Vil du ha ny kjæreste? Ingen problem. Tinder er der for å hjelpe deg. Bla så langt du kan i katalogen før du finner en som matcher dine kriterier. Slik har det blitt med vennskap også. Jeg gruer meg til den dagen det kommer en venninne-utgave av Tinder til Norge eller til Frankrike (hvor jeg bor). Denne finnes allerede i USA. Wiith heter den. En applikasjon som er ment for å føre sammen ensomme mennesker og skape vennskap. En applikasjon jeg tror kommer til å virke mot sin hensikt, og gjøre det enklere se på venner som bruk-og-kast objekter.

Å bli frosset ut på sosiale medier, å bli valgt bort til fordel for noen bedre, å resultere i å blogge om ensomheten fordi det er den eneste måten man kanskje blir hørt, er konsekvensen av å være ung i dagens samfunn, med dagens teknologi. Derfor ser jeg på vennskap som et flytende begrep.

Processed with VSCO

Vi rare sørger også

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser mandag 20. juni , 2016 kl. 11:53

Uka som gikk, startet med at jeg fikk den triste beskjeden om at min bestefar har gått bort. Etter en lang kamp mot Alzheimer’s får hans sinn endelig hvile i fred. På grunn av en kombinasjon av skyhøye flybillettpriser (blandt annet på grunn av fotball-EM) og streiker i Frankrike og varsel om streik på flyplasser i Norge, så turte jeg ikke å ta sjansen på å reise hjem for å dra i begravelsen. I tillegg skulle begravelsen være kun for de aller nærmeste, og jeg har ikke spesielt god kontakt med familien min på pappa sin side. Etter at pappa døde for to år siden, er det kun tanten min (som også er min fadder) som jeg i det hele tatt har kontakt med, og jeg har egentlig aldri følt at de andre engang liker meg. På grunn av «kontroversiell» livsstil, uten universitetsutdanning (enkelte er bare ikke skolesmarte nok – og jeg er en av dem), uten å ha giftet meg eller fått barn i ung alder, uten hus og bil, uten noe som helst av det som regnes som A4. Jeg passer ikke inn, rett og slett.

Er det noe jeg har følt på i mange sammenhenger, så er det nettopp det å ikke passe inn. Gjennom hele min oppvekst har jeg blitt oppdratt med to kulturer; den norske og den polske. Min mor har alltid tviholdt på sin kultur, både i form av mat, musikk og tradisjoner. Som barn, tilbrakte jeg omtrent hver påske og sommerferie i Polen. Pappa var derimot svært opptatt av at jeg skulle være norsk og ha norske verdier – men også selvsagt være stolt over å være halvt polsk.

Dessverre, å være halvt noe – halvt noe annet, medførte at jeg aldri følte meg som hundre prosent noe som helst. I Norge har jeg alltid følt meg som en utlending, fordi min oppvekst og mine synspunkt på ting er annerledes enn for en helnorsk person. I tillegg har enkelte familiemedlemmer og enkelte av mine medelever fra grunnskolen sett ned på meg fordi jeg har en mamma som kommer fra Polen. Å være polsk ble nemlig assosiert med å være fattig eller å være ute etter pengene til den norske partneren. Hvorfor kunne ikke pappa ha funnet ei norsk dame? Han var jo ikke stygg, slem eller vanskelig å leve sammen med, så hvorfor «måtte» han «hente» ei dame fra Polen?

Her i Paris opplever jeg det litt på samme måte. Kjæresten min er fransk. Jeg er norsk. Vi møttes først og fremst på nett. Enkelte av vennene hans og enkelte familiemedlemmer er ikke spesielt begeistret over vårt forhold. Hvorfor «måtte» han «hente» ei utenlandsk dame når han kunne funnet seg ei fra Frankrike? Hvorfor er det så mange franske menn som «henter» damer fra Skandinavia, USA, Australia, Tyskland og så videre?

Kan ikke mennesker bare akseptere at andre er lykkelige? Spiller det noen rolle om de har en partner fra samme land, naboland eller motsatt side av verden? Spiller det noen rolle om de velger å leve etter det tradisjonelle A4-mønsteret eller om de velger å gjøre noe helt annet med livet sitt?

Hadde jeg ikke følt meg som familiens sorte får, hadde jeg kanskje gjort enda mer for å prøve å komme til Norge, for å gi klemmer og gi mine kondolanser personlig. I stedet sendte jeg blomster og et kort. Og jeg sørger for meg selv. Selv om jeg lever etter et helt annet mønster enn dem, så vil jeg at dem skal vite at vi som er rare, vi som ikke passer inn, vi sørger også.

Men i stedet for å la meg sitte hjemme og være trist hele helgen, tok kjæresten min og foreldrene hans meg med til Blois, i Loire distriktet. Vi besøkte slottet i Blois, spiste god middag, så på lys-show på slottsplassen, og dro til ZooParc de Beauval neste dag, til et av landets beste dyrehager (hvor dyrene har rikelig med plass og fuglene får mer enn nok av anledning til å fly fritt, i stedet for å være isolert i burene dagen lang).

Jeg sørger fortsatt, men jeg er glad for at jeg har mennesker rundt meg som virkelig bryr seg om meg – uansett hvor utradisjonell, kontroversiell og annerledes jeg er.

2016-06-20 10.57.29 2

Bildet som slo sprekker

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 15. juni , 2016 kl. 14:56

Denne byen er vakker. Den er stor. Det er mange muligheter her. Men livet er ikke en dans på roser. Jeg ser ikke livet, og byen jeg bor i, gjennom rosa filter. Dette er ikke «la vie en rose». Paris har kanskje blitt fremstilt slik ut for mennesker fra utsiden, tidligere. Men det bildet har slått sprekker. Nå ser alle byen gjennom sort filter. Byen blir svartmalt i media. Og det forstår jeg godt. Men jeg ser ikke denne byen gjennom sort filter heller. Ja, den siste tiden har Paris hatt mange problemer. Uttalig mange streiker – da spesielt etter den nye arbeidsloven ble introdusert og ingen ønsker å finne seg i det. Hvorfor skal dem? Det er en lov som gjør arbeidstakerne til taperne, i stedet for å beskytte dem, slik som det har vært tidligere. I tillegg streiker bøndene, SNCF (togselskapet) og Air France støtt og stadig, fordi dem også har blitt behandlet urettferdig. Ellers vet vi jo alle at Paris har vært offer for terrorangrep to ganger i løpet av ett år, og har vært åstedet for enkelte gateslagsmål på grunn av fotball (dog, det var langt verre i Marseille). Men er dette grunn til å stryke Paris av listen over steder man ønsker å besøke eller flytte til? Nei. Terrorangrep kan skje hvor som helst, når som helst, det samme med opptøyer og voldelige demonstrasjoner. Jeg bor her til daglig. Jeg har enda ikke vært i en situasjon hvor jeg følte meg utrygg. Jeg er ikke redd. Hvorfor er du? Fordi media forteller deg at du skal være det?

Jeg kan nevne uttalig mange grunner til å la være å flytte til Paris, men frykt for sin egen sikkerhet er ikke en av dem. Du burde ikke flytte hit dersom du ønsker å flytte et sted hvor husleie og levekostnader er billigere enn i Norge, eller et sted hvor lønnsnivået er høyt. Du burde heller ikke flytte hit dersom du ikke er klar for å lære deg fransk og forberedt på språkbarrieren som vil hindre deg fra å leve et normalt liv, frem til du mestrer språket. Du burde også forberede deg på at det er vanskelig å få jobb her, og spesielt innenfor bransjen du er utdannet i. Jeg er lærer nå. Det var ikke en del av planen min.

Du burde ikke reise på ferie hit hvis du ikke er forberedt på at ikke alle kan engelsk, og ikke alle restaurant-menyer er å finne i engelsk versjon. Du burde heller ikke reise på ferie hit hvis du reiser på budsjett, men likevel ønsker en romantisk kjærestetur. De rimelige hotellene ligger nord i Paris, i strøk som er langt fra romantiske. Og restaurantene som tilbyr best mat til en rimelig pris, ligger langt, langt unna turistattraksjonene. Så da lønner det seg å bli kjent med metro-systemet i byen.

Du burde derimot reise på ferie, eller flytte hit hvis du ønsker en kulturell opplevelse, ulik noen annen. Du burde reise hit for å spise deilig fransk mat, besøke de fine parkene, beundre utsikten over byen fra Sacre Coeur-kirken på toppen av Montmartre, besøke en av de mange vinbarene som finnes i Paris, og selfølgelig – hvis du har tid, besøke en av de mange muséene i byen og ta en omvisning på Opera Garnier. Liker du forresten å dra på konsert? Det kommer støtt og stadig både kjente og mindre kjente artister til Paris. Å få seg nye venner her kan være ganske vanskelig i starten, og det kan egentlig være ganske lønnsomt å benytte seg av sosiale medier eller melde seg på hobbykurs eller språkkurs, for  å bli kjent med nye mennesker.

La oss ta tilbake en nyanse av det rosa filteret. Sort er en farge som ikke kler denne byen.

FB_IMG_1465991692661

2016-06-09 04.31.42 1

FB_IMG_1465991729727

2016-06-09 04.34.16 2

 

Du er ikke egoistisk

Kategori: reise | 1 kommentar » - Publiser torsdag 9. juni , 2016 kl. 17:29

Ingenting er perfekt. Det er vi jo alle klar over. Men hvorfor har det seg likevel slik at vi dagdrømmer om konkrete land og steder og ønsker å bosette oss i land som vi tidligere bare har feriert i, eller aldri besøkt i det hele tatt?

I går så jeg filmen Eat, Pray, Love basert på boka ved samme navn. Tre år har gått siden sist jeg så filmen, og jeg har fortsatt ikke vært i noen av de tre landene som forfatteren av boka reiste til for å finne sin indre ro og lykke. Filmen og boka har begge blitt heftig kritisert for å oppfordre kvinner til å rømme fra ekteskap og forpliktelser, alt for å gjøre noe så egoistisk som å realisere seg selv – eller bedrive selvdyrking som en av disse kritikerne ordla det. Personlig synes jeg det er inspirerende og anser det som en positiv vei å gå, om man er ulykkelig med tilværelsen slik som den er. Er jeg dermed egoistisk? Kanskje. Men hvordan vet man egentlig hvem man er og hva man vil i livet, hvis man ikke våger å ta sjanser for å forbedre sin egen livskvalitet? Jeg mener det er bedre om en mann ser på meg som en mentalt sterk, selvstendig kvinne med livserfaring og kunnskap, enn en usikker nikkedukke. Selvsagt kan man få livserfaring og kunnskap på andre måter enn å måtte reise jorda rundt, men om det å reise er  nettopp det man ønsker å gjøre, så burde vel det blitt sett på som noe positivt, ikke noe slemt og narsisisstisk?

Å reise til Italia for å lære italiensk og nyte italiensk mat er ikke så ulikt mine første måneder her i Frankrike, hvor jeg pugget fransk så hardt jeg kunne, og gikk betydelig opp i vekt takket være alle disse deilige franske delikatessene som man finner på et hvert gatehjørne. Jeg ville med glede reist til Italia for å gjøre akkurat det samme der også. I to eller tre måneder, før virkeligheten griper inn og man ikke lenger er forelsket i klisjéene. For i Italia ville jeg nok opplevd ganske mye av den samme frustrasjonen som jeg opplever her i Frankrike.

India har jeg blandede følelser ovenfor. En del av meg har virkelig lyst å besøke landet, kjøpe meg en vakker sari (tradisjonelt Indisk festantrekk) og nydelige smykker, lære meg å danse, se Taj Mahal og andre kjente severdigheter, og spise meg stappmett på herlig, Indisk mat. Men samtidig er en del av meg redd for at jeg ville blitt overfølsom om jeg var der og så de store kontrastene mellom fattig og rik. Spesielt med tanke på hvor mange barn som lever på gaten der borte. Da jeg var i Los Angeles ble jeg riktig kvalm av å se velkledde damer og herrer  som spaserte inn og ut av de dyreste restaurantene mens hjemløse mennesker satt utenfor, sultne, på rekke og rad i en kanskje kilometer lang rekke med telt. Og Los Angeles er jo mer kjent for oss nordmenn som glamorøst og spennende enn fattig og trist? Dere visste kanskje heller ikke at det finnes forferdelige ghetto-strøk i Orlando, byen kjent for Disney World, Sea World og andre morsomme familieparker.

Tilbake til Eat, Pray Love. For Bali kunne jeg gjerne også tenke meg å besøke. Gjerne sammen med kjæresten min, for å dra på utflukter sammen, spise lokal mat og slappe av. Som jeg tidligere har nevnt, så har jeg ei venninne fra Malaysia, som har gitt flere gode tips om steder å besøke i hjemlandet hennes, enn kun den flittig besøkte øya som vi alle kjenner til. Venninna mi har derimot lagt sin elsk på Nederland og Skandinavia, og kunne aldri tenke seg å flytte tilbake til Malaysia. Og jeg? Jeg har ikke lyst å flytte tilbake til Norge.

Ingen land er perfekte, men alle land er spennende på hver sin måte. Og jeg fortsetter å dagdrømme om alle stedene jeg vil besøke, samtidig som jeg vil fortsette å realisere meg selv ved å besøke nettopp disse stedene.

Du som reiser jorda rundt for å realisere deg selv, ikke la andre fortelle deg hva som er rett og galt. Når alt kommer til alt, så er det du som sitter igjen med spennende historier og visdom. Og kanskje er det du som skriver den neste bestselgende reiseskildringsboka!

Her er noen bilder som jeg har tatt mens jeg har vært ute på reise

1506650_10204730554572801_1643811426110010941_n

The Chicago Bean!

10176139_10205073349622463_5651445384695092112_n

Golden Gate broen.

 10347569_10204673111296755_8255660747306928522_n

Meg i Puerto Rico, Karibien

10348231_10203833737312930_5630342384315176424_n

Meg på Staten Island fergen, New York

10462985_10203995878286353_7169337263962273586_n

Lunsj ved bassenget. Cocoa Beach, Florida

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.