Ingenting er perfekt. Det er vi jo alle klar over. Men hvorfor har det seg likevel slik at vi dagdrømmer om konkrete land og steder og ønsker å bosette oss i land som vi tidligere bare har feriert i, eller aldri besøkt i det hele tatt?

I går så jeg filmen Eat, Pray, Love basert på boka ved samme navn. Tre år har gått siden sist jeg så filmen, og jeg har fortsatt ikke vært i noen av de tre landene som forfatteren av boka reiste til for å finne sin indre ro og lykke. Filmen og boka har begge blitt heftig kritisert for å oppfordre kvinner til å rømme fra ekteskap og forpliktelser, alt for å gjøre noe så egoistisk som å realisere seg selv – eller bedrive selvdyrking som en av disse kritikerne ordla det. Personlig synes jeg det er inspirerende og anser det som en positiv vei å gå, om man er ulykkelig med tilværelsen slik som den er. Er jeg dermed egoistisk? Kanskje. Men hvordan vet man egentlig hvem man er og hva man vil i livet, hvis man ikke våger å ta sjanser for å forbedre sin egen livskvalitet? Jeg mener det er bedre om en mann ser på meg som en mentalt sterk, selvstendig kvinne med livserfaring og kunnskap, enn en usikker nikkedukke. Selvsagt kan man få livserfaring og kunnskap på andre måter enn å måtte reise jorda rundt, men om det å reise er  nettopp det man ønsker å gjøre, så burde vel det blitt sett på som noe positivt, ikke noe slemt og narsisisstisk?

Å reise til Italia for å lære italiensk og nyte italiensk mat er ikke så ulikt mine første måneder her i Frankrike, hvor jeg pugget fransk så hardt jeg kunne, og gikk betydelig opp i vekt takket være alle disse deilige franske delikatessene som man finner på et hvert gatehjørne. Jeg ville med glede reist til Italia for å gjøre akkurat det samme der også. I to eller tre måneder, før virkeligheten griper inn og man ikke lenger er forelsket i klisjéene. For i Italia ville jeg nok opplevd ganske mye av den samme frustrasjonen som jeg opplever her i Frankrike.

India har jeg blandede følelser ovenfor. En del av meg har virkelig lyst å besøke landet, kjøpe meg en vakker sari (tradisjonelt Indisk festantrekk) og nydelige smykker, lære meg å danse, se Taj Mahal og andre kjente severdigheter, og spise meg stappmett på herlig, Indisk mat. Men samtidig er en del av meg redd for at jeg ville blitt overfølsom om jeg var der og så de store kontrastene mellom fattig og rik. Spesielt med tanke på hvor mange barn som lever på gaten der borte. Da jeg var i Los Angeles ble jeg riktig kvalm av å se velkledde damer og herrer  som spaserte inn og ut av de dyreste restaurantene mens hjemløse mennesker satt utenfor, sultne, på rekke og rad i en kanskje kilometer lang rekke med telt. Og Los Angeles er jo mer kjent for oss nordmenn som glamorøst og spennende enn fattig og trist? Dere visste kanskje heller ikke at det finnes forferdelige ghetto-strøk i Orlando, byen kjent for Disney World, Sea World og andre morsomme familieparker.

Tilbake til Eat, Pray Love. For Bali kunne jeg gjerne også tenke meg å besøke. Gjerne sammen med kjæresten min, for å dra på utflukter sammen, spise lokal mat og slappe av. Som jeg tidligere har nevnt, så har jeg ei venninne fra Malaysia, som har gitt flere gode tips om steder å besøke i hjemlandet hennes, enn kun den flittig besøkte øya som vi alle kjenner til. Venninna mi har derimot lagt sin elsk på Nederland og Skandinavia, og kunne aldri tenke seg å flytte tilbake til Malaysia. Og jeg? Jeg har ikke lyst å flytte tilbake til Norge.

Ingen land er perfekte, men alle land er spennende på hver sin måte. Og jeg fortsetter å dagdrømme om alle stedene jeg vil besøke, samtidig som jeg vil fortsette å realisere meg selv ved å besøke nettopp disse stedene.

Du som reiser jorda rundt for å realisere deg selv, ikke la andre fortelle deg hva som er rett og galt. Når alt kommer til alt, så er det du som sitter igjen med spennende historier og visdom. Og kanskje er det du som skriver den neste bestselgende reiseskildringsboka!

Her er noen bilder som jeg har tatt mens jeg har vært ute på reise

The Chicago Bean!

Golden Gate broen.

Meg i Puerto Rico, Karibien

Meg på Staten Island fergen, New York

Lunsj ved bassenget. Cocoa Beach, Florida

Nå som det endelig er sol, blå himmel og 28 varmegrader – for ikke å snakke om at det  endelig er Juni, lar jeg meg inspirere til å skrive et innlegg om hva jeg gjorde i fjor sommer, hva jeg skal denne sommeren, og hva jeg har lyst å gjøre neste sommer – om jeg har tid og mulighet til å velge fritt selv!

I fjor sommer…

• Var jeg på besøk i leiligheten som foreldrene mine eier i York, England (Juni). Vi spiste Britisk pub-mat, hadde piknik i parken og dro på dagstur for å besøke ruinene av et slott i Knaresborough.
• Var jeg i feriehuset til foreldrene til kjæresten min i Normandie, Frankrike (Juni). Vi syklet tur, handlet på lørdags-markedet og besøkte havnebyene i nærområdet; Dieppe og Le Tréport.
• Var jeg i Montpellier, Frankrike med kjæresten min (Juni). Jeg var på språkskole og matlagingskurs, og feiret i tillegg La fête de la musique, som er en nasjonalfest den 21. Juni hvor alle byer i Frankrike fyller gatene med live musikk (band og/eller DJ’s) og feirer til langt ut på natta. Utrolig gøy!
• Var jeg i den Dominikanske Republikk med kjæresten min (Juli). Vi svømte med rokker og haier, snorklet, kjørte buggy-bil i skogen og dro på båttur til små øyer utenfor Punta Cana.
• Var jeg i Stavanger og Kristiansand med kjæresten min (Juli) slik at han kunne få oppleve Norge. Vi dro på fjordcruise, var på Glad Mat-festivalen i Stavanger og Tall Ships Race i Kristiansand.
• Var jeg i Warszawa, Polen med mamma (August). Vi besøkte diverse parker som jeg ikke hadde vært i tidligere, var i Warszawa Zoo, tok manikyr, var hos frisøren og dro på shopping.
• Var jeg i Berlin, Tyskland med mamma, kjæresten min og mammaen til kjæresten min (August). Vi dro til Berlin Zoo, dro på elvecruise, dro på Biergarten for å nyte Tysk øl, og så restene av Berlinmuren, Brandenburger Tor og andre severdigheter.
• Var jeg i Marseille, Frankrike med kjæresten min (September). Vi dro på båttur for å se Calanques steinene/fjellene, dro på toppen av byen for å se Notre Dame de la garde, og slappet av ved den store gamle båthavna.

Denne sommeren…

• Skal jeg på Download festival i Paris nå førstkommende søndag! (Juni)
• Skal jeg til Loire distriktet, Frankrike, for å besøke ZooParc de Beauval (Juni)
• Skal jeg til Oslo – Karlstad, Sverige – Sandefjord – Stavanger med foreldrene mine (Juni/Juli)
• Skal jeg til Saint Malo, Frankrike med kjæresten for å slappe av ved stranda, og for å besøke Mont St.Michel
• Skal jeg til Causeni, Moldova for å jobbe som frivillig på et volontør prosjekt (Juli)
• Skal jeg til Barcelona, Spania på skrivekurs/workshop (August)
• Skal jeg til Athen, Hellas med kjæresten på romantisk og kulturell kjærestetur (September)

Neste sommer…

• Vil jeg på cruise i Middelhavet.
• Vil jeg på interrail gjennom minst tre land
• Vil jeg på Yoga retreat
• Vil jeg, hvis alt går fint i Moldova i sommer, ta enda en uke som volontør neste år!

I tillegg blir jeg gjerne med på spontantur et eller annet sted både i år og neste år, om noen jeg kjenner foreslår noe og datoene står åpne. Livet er for kort til å la være å gripe sjansen når den er der!

Hva er dine planer for sommeren? 

Her er noen bilder fra sommeren før fjor-årets sommer; fra da jeg var i San Juan, på den Karibiske øya Puerto Rico i September, 2014!