Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Stikkord: sjel

«Language Exchange» arrangement + flere bilder fra Blois!

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 23. juni , 2016 kl. 14:11

Å lære seg et nytt språk er gøy, men slett ikke enkelt. Spesielt ikke når det er snakk om sitt tredje eller fjerde språk, i en annen språkgruppe enn de språkene man snakker fra før. Å lære meg fransk, som er i den latinske språkgruppen, var en stor utfordring for meg som kun snakker germanske språk fra før. Men etter mye prøving og feiling ser det ut til å gå greit. Og i kveld skal jeg på et såkalt «language exchange» arrangement i regi av nettstedet Internations.org , som er et nettsted drevet av og for «expats»/migranter. Målet med et slikt arrangement er å få flest mulig folk fra flest mulig land til å delta i språkutveksling for å øve og forbedre språkkkunnskapene sine, og samtidig lære bort sitt eget språk til dem som ønsker det. I følge invitasjonen er det 63 påmeldte fra 31 forskjellige land, arrangementet er gratis og det er middag inkludert.

Jeg er ikke noe glad i å mingle med så mange fremmede mennesker samtidig. Jeg kjenner ikke en eneste sjel som skal dit. Men jeg har vel bare godt av det. Jeg har nok godt av å komme meg ut i nye omgivelser, med totalt forskjellige typer mennesker, og tvinge meg selv til å ta initiativ til å mingle med folk jeg ikke kjenner. Samtidig håper jeg innerst inne at det er flere påmeldte som skal dit som ikke kjenner noen, som kan stå i et hjørne og være kleine sammen med meg.

Jeg har dessuten også blitt anbefalt appen MeetUp, som da også arrangerer Language Exchange kvelder. Både denne appen og nettstedet Internations.org arrangerer diverse dagsturer, fester, kinokvelder, middager, kurs og mye mer, over hele verden. Det er først nå jeg ønsker å ta initiativ til å melde meg på slike ting, selv om jeg egentlig er ganske redd.

Men man lever jo bare en gang, og hva kan egentlig gå galt? Det verste som kan skje er at jeg står alene i et hjørne og ikke prater med noen. Og da er det ikke verre enn å dra hjem.

Her er forresten noen flere bilder fra helgen i Blois i Loire-distriktet i Frankrike.

2016-06-19 06.56.46 2

2016-06-20 10.10.35 2

2016-06-20 09.36.33 1

2016-06-20 10.11.28 3

2016-06-20 09.43.56 2

2016-06-20 10.13.25 4

Og her er noen bilder fra lysshowet jeg skrev om i innlegget om Blois!

2016-06-21 08.01.23 1

2016-06-21 08.01.37 1

2016-06-21 08.02.00 2

 

Når Nysgjerrigheten Bestemmer

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 27. april , 2016 kl. 10:30

Å flytte fra hjemlandet mitt flere ganger, har gjort meg til en sterkere og mer uavhengig person. Og jeg har aldri vært redd for å ta nye utfordringer, prøve og feile, og la nysgjerrigheten min ta avgjørelser i forhold til karrierevalg og privat. Samtidig har det lært meg å akseptere at det faktisk er BRA å være annerledes, både i hvordan jeg kler meg, oppfører meg og hva jeg interesserer meg for. Jeg har aldri følt meg «typisk norsk», men så er jeg jo bare halvt norsk også. Og mamma har alltid vært glad i å sette farge på ting. Bokstavelig talt.

Da jeg gikk på barneskolen fikk jeg til tider stygge kommentarer fordi mamma er polsk. Jeg fikk også kommentarer fordi jeg ikke fulgte moten, men heller gikk mine egne veier i hvordan jeg ville gå kledd og hvordan jeg ville se ut på håret. Som 18-åring flyttet jeg til England, og der var det mange som var som meg. Mennesker som likte å skille seg ut og ikke kunne brydd seg mindre om hva andre mente om dem. Det var en utrolig forfriskende erfaring, og jeg hadde sikkert blitt værende i England 1-2 år lengre enn jeg ble, hadde det ikke vært for at jeg begynte å gå tom for penger og ikke klarte å få en stabil inntekt der borte. Jeg fikk uansett studert business engelsk på språkskole i Oxford og gikk på bartenderkurs i Birmingham!

Jeg flyttet hjem til Norge etter to år i England. Å være i Stavanger ble for kjedelig for meg, så jeg dro heller til Oslo. Norges eneste by hvor jeg følte at det var greit å være eksentrisk. Jeg visste ikke hva jeg ville gjøre med livet mitt eller hvilke karrierevalg som kunne være riktig for meg, og følte at det beste var like greit å prøve alle mulige forskjellige retninger før jeg eventuelt ville finne ut hvilken retning livet mitt var ment til å ta.

Art Complexion Makeup Skole ble første prøveprosjekt i rekka. Jeg trodde jeg hadde et ønske om å bli makeup artist, og jeg trodde virkelig at jeg kunne hatt et talent for det – hvis jeg bare ga det en sjanse. Talent hadde jeg ei, og svært få i klassen ønsket å samarbeide med meg, siden jeg på den tiden hadde sær stil, fargerikt hår, totalt intet-eksisterende øyenbryn. Å sminke meg til å se bra ut, ville jo bli en utfordring kun de virkelig profesjonelle ville kunne mestre.

Jeg ble værende i Oslo en stund, før jeg bestemte meg for å dra tilbake til Stavanger igjen for å gi byen min en ny sjanse. Det fungerte relativt dårlig, og jeg flyttet like greit til Bergen. I Bergen gikk jeg på skole for å bli kontor-og administrasjonsarbeider, fullførte kurset, og testet deretter livet som barnehageassistent. Bergen ble for vått og kjedelig etter en stund, så jeg dro tilbake til Oslo.

Tilbake i hovedstaden, men ikke lengre hybelboer i et hasjdealing-kvartal i sentrum eller kollektiv-boer i byens hipster-utopia Grünerløkka. Denne gang var det Oslos beste vestkant som ble mitt nye hjem, og starten på nye prøveprosjekter. Jeg jobbet som barnehageassistent en stund der også, før jeg skiftet retning totalt, og begynte å engasjere meg politisk, samtidig som jeg begynte å studere Reiseliv. Jeg fikk meg etter hvert kontorjobb og deretter jobb som konsulent i staten. Nå var jeg voksen. Etter en stund følte jeg meg litt FOR voksen og ville egentlig bare rømme tilbake til barndommen sammen med Peter Pan, og være barn for alltid. Så jeg flyttet til USA og begynte å jobbe i Disney World.

Etter 1 år i USA, var det på tide å dra tilbake til Europa. Jeg hadde ikke lyst til å bli boende i Stavanger, og var sulten på helt nye utfordringer, så jeg dro til Praha, Tsjekkia for å ta et TEFL-kurs (Lære bort engelsk som fremmedspråk). I stedet for å jobbe som lærer, dro jeg heller til Paris og ble elev på franskkurs.

Og resten av historien vet dere, om dere leser eldre innlegg. Jeg prøver fortsatt å «finne meg selv», og vurderer nesten å ta en Eat, Pray, Love – utflukt for å se om det er DET som skal til for å lede meg på riktig vei. Uansett, jeg angrer ikke ett sekund på at CVen min er like fargerik som tatoveringene mine. Ei heller angrer jeg på at jeg ikke tok den akademiske veien, eller ble værende i en tidligere jobb for å jobbe meg oppover. Alle mine tidligere erfaringer har jo tross alt bidratt til å forme meg til den jeg er i dag; en litt mer moden, fortsatt fargerik sjel som har mange fine historier å fortelle deg, og som gjerne takker ja til enhver ny og spennende utfordring.

2016-04-26 08.49.12 1

2016-04-25 03.36.57 2

 

 

 

Kroppen som var

Kategori: Ukategorisert | 3 kommentarer » - Publiser mandag 18. april , 2016 kl. 12:24

Hadde du sett min internetthistorikk de siste ukene, hadde du sikkert tenkt at det er noe riktig galt med meg. Og det er det vel kanskje også, men ikke på den måten du kanskje tenker når du ser på linkene til alle disse nettstedene som påstår at de kan hjelpe meg til å bli den jeg ønsker å bli. Det som er galt med meg er vel heller at jeg overfokuserer på noe som kanskje er litt trivielt men samtidig plager vettet av meg – og er noe jeg tror mange kvinner kjenner seg igjen i.

De siste to årene har virkelig gjort sitt for å ødelegge rutinene jeg en gang hadde med trening og sunt kosthold. Jeg har riktig nok aldri hatt «idealkroppen». Jeg har aldri hatt flotte magemuskler, flat mage og faste lår. Men jeg var slank nok, og fornøyd med meg selv akkurat slik som jeg var.

Etter å ha fått meg kjæreste og flyttet til Frankrike, har alle rutinene jeg hadde da jeg var alene, gått i vasken. Frankrike er et dessert-land, et land for kjøtt-etere og et land for alle som elsker ost. Ikke et land hvor «kjøttfri mandag», lavkarbo  og juicing er en greie. Heldigvis har jeg en forbrenning som ikke er totalt ræva, så jeg har vel ikke lagt på meg mer enn kanskje 6-8 kilo. Men de kiloene merkes på kroppen, og de har gjort shopping rett og slett til et deprimerende gjøremål som jeg helst vil unngå. Jeg gikk nemlig fra størrelse S til M. Og jeg liker ikke å være M, da jeg hele mitt liv frem til våren 2015 har brukt S…I enkelte butikker brukte jeg til og med XS!

Jeg har begynt å jogge litt på morgenkvisten nå, og prøver desperat å finne løsninger hvor jeg kan lage mat som både meg og kjæresten min kan få glede av, uten å spise mat som er dårlig for helsa. Oppskrifter som kan fungere for oss begge uten at han skal klage på at han ikke liker det fordi det mangler kjøtt eller innneholder de grønnsakene han ikke liker. Og uten at jeg må «ofre kroppen» for at han skal få servert noe han synes smaker godt. Når jeg først tyr til desperate løsninger, innebærer det også at jeg i flere timer scroller side opp og side ned på internett for å se om det kanskje finnes en Fitness Camp/Boot Camp som jeg kan melde meg på i sommer, for å bli kvitt de grufulle kiloene. Men slike leirer koster jo skjorta! Jeg har råd, men gidder jeg virkelig å betale flere ti-talls tusen kroner for å bli kvitt seks kilo? Eller burde jeg lage meg et eget program, eller en egen challenge? Fjelltur, skogstur eller kanskje sykkeltur? Men har jeg selvdisiplin nok til det da?

Det er jo selvdisiplin som er nøkkelen til vekttap generelt. Sommerkroppen kommer ikke av seg selv. Den må jobbes for. Og jeg som bor i Frankrike sammen med en kar som ikke bryr seg om slanking, må vel kanskje jobbe enda litt hardere for den. Så vi får se hva det blir. Sommerjobb, bootcamp eller program på egenhånd!

(Bildet under: meg, bleik på stranda i Sør-Frankrike i Juli ifjor)

2016-04-18 11.36.05 1

 

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.