Er det noe jeg hadde håpet vi var ferdig med, så er det stigmatiseringen av mennesker som meg. Vi som har valgt å være litt annerledes. Vi som gjør det for vår egen del, fordi vi liker det. Vi som visste at andre mennesker kommer til å dømme og føle at det er greit å slenge med hat-kommentarer. Bare fordi. Bare fordi jeg pyntet meg med noe som ikke faller i smak hos enkelte. Og da er det plutselig greit å si at jeg er stygg? At jeg er slem? At jeg har ødelagt meg selv? I Norge er det ikke så ille som før, men du ser det fortsatt. Her i Frankrike er det verre. Og når jeg reiser på besøk til Polen, hvor halve familien min er fra, så er det enda verre. Helt jævlig, egentlig.

Jeg snakker om tatoveringer.

Da jeg var 17, tok jeg min første tatovering. En alv på ryggen. Etter hvert ble det flere. Nå har jeg tatoveringer på begge armene, hoftene, ryggen og føttene. Den siste tok jeg for snart 7 år siden. SYV ÅR SIDEN. Fortsatt snakker folk til meg som om jeg I GÅR gjorde tidenes dårligste valg. Jeg kommer til å angre. Vent å se! Folk snakker til meg som om de kjenner meg og min livshistorie. De konkluderer med at jeg tok tatoveringer fordi jeg hadde en vond oppvekst. Fordi jeg ble mishandlet. Fordi jeg ble mobbet. Fordi jeg var en fortapt ungdom. Men vet du hva? Jeg hadde en fin oppvekst. Jeg har aldri blitt mishandlet. Og jeg var som ungdommer flest. Jeg tok ikke tatoveringer som en form for selvskading eller for å bearbeide problemer. Jeg tok dem fordi jeg elsket kroppskunst. Derfor, og bare derfor.

Takket være mennesker som dette, så har jeg i dag et elsk/hat forhold til tatoveringene mine. Jeg elsker dem fordi de definerer hvem jeg er. De gjør meg til MEG. De er en del av meg, og de fleste som kjenner meg godt, har alltid sagt at de klarer ikke å se for seg meg uten dem. Det er jo et av særpregene mine. Men jeg hater dem fordi de lar andre mennesker sette meg i bås. De stempler meg som en person du ikke vil introdusere til familien din, ha rundt barna dine, ansette i firmaet ditt, bli venn med eller gå inn i et forhold med. De lar andre føle at de har fått tillatelse til å snakke nedlatende til meg. Gi meg dårligere service. Kritisere. Baksnakke.

De siste årene har jeg gruet meg til sommeren. Jeg orker knapt å gå med kortermede kjoler og t-skjorter i offentlighet, og jeg gruer meg til å vise meg frem i badetøy på stranda eller ved bassenget. Fordi jeg vet at folk stirrer, og jeg har en kjæreste som er i et helt annet miljø enn der hvor tatoveringer regnes som akseptabelt. Kjæresten min liker ikke tatoveringene mine. Men han ser meg for den jeg er. Det gjør foreldrene mine også. De liker nemlig heller ikke tatoveringer. Men de ser meg for den jeg er. Det gjør de nære vennene mine også. De ser den personen som jeg vil at alle andre også skal se. Den snille jenta som gjerne vil bli kjent med familien din, barna dine, vennene dine.

Jeg valgte å dekorere kroppen min med permanente motiver av blomster, sommerfugler og stjerner. Derfor er det greit for fremmede folk på gata å slenge med skjellsord. Derfor betyr personligheten min ingenting. Eller?

Bildene er fra da jeg bodde i Florida (2014/2015)

Frankrike er kjent som et gastronomisk land med restauranter på hvert eneste hjørne av hver eneste gate. Omtrent hvertfall. Derfor forbinder vel ikke de aller fleste Frankrike med kjederestauranter i samme stil som Egon og TGI Fridays som vi har hjemme i Norge? Men jo, det finnes faktisk to egne versjoner av våre kjente kjære, her også. Og nei, TGI Fridays finnes ikke i Frankrike. Ikke enda, hvertfall.

I dag skal jeg skrive en liten anmeldelse av restaurantkjeden Hippopotamus. Det er først og fremst en familierestaurant, men det er like mye vennepar og kjærestepar som kommer hit. Restauranten serverer både alkohol (vin, øl, cocktails) og alkoholfri drikke, og har et helt greit utvalg av biff/steik, hamburgere, salater, pluss litt til. I tillegg har dem sharing platters – men dessverre fjernet favoritten min fra menyen – og et utrolig stort utvalg i tilbehør til hovedrettene. Du kan velge mellom ratatouille (middelhavsgrønnsaker stekt lenge i olje), bakt potet, pommes frites, aligot (blanding av potetmos og masse ost) eller en grønn salat. Saus kan du også velge i tillegg. Da blant annet mellom roquefort (blåskimmel ost), bernaise eller barbeque. Det er definitivt en restaurant jeg kan anbefale om du skal ut å spise sammen med noen som er kresen, siden du kan skreddersy såpass mye av hovedretten selv. Restaurantens dekor er veldig basic. Rødt, brunt, mur, tre. Restaurantene finner du som regel i områdene rundt turistattraksjonene, og på de aller fleste store kjøpesentere.

Jeg valgte først å bestille sharing platter, som jeg delte med kjæresten. Den besto av churros laget av potet, og toast med tapenade (tomatpaté), skinke og ost. Deretter falt valget på en burger med ricotta ost, grillet paprika, rødløk og pesto.

Forretten var helt OK. Toasten var grei nok, men jeg kunne fint laget det hjemme. Sausen var hvitløkssaus, og det er noe jeg liker godt. Salte churros av poteter var noe jeg aldri hadde sett før. Jeg forbinder churros med noe søtt, som serveres med kanel og sukker eller melis, på tivoli eller fra food truck. Så dette var positivt. Veldig godt!

Hamburgeren var helt grei. Kjøttet var stekt slik som jeg liker det. Medium. Paprikaen var god, rødløken var fersk, brødet var helt OK, og det var egentlig altfor mye ricotta ost og altfor lite pesto (et tafatt, såvidt synlig skimt av pesto på ene delen av brødet). Bakt potet er jeg veldig glad i, og rømmedressingen som fulgte med var god, med hakket gressløk. Roquefort-sausen kunne man merke at var industriell, men likevel fin smak.

Så konklusjonen er:

+ Greit prisnivå, stort utvalg, åpent selv på helligdager, og praktisk sted å ta med de som kan være litt vanskelige i matveien

– Det er som med kjederestauranter flest. Det mangler personlig preg, og kvaliteten er middels.

På Søndag kjørte vi på besøk til siste by før det var tid for å dra hjem igjen til Paris. Denne dagen ble totalt annerledes fra de andre dagene, siden jeg visste jeg kom til å bli etterlatt til å utforske byen totalt på egenhånd hele dagen. I USA reiste jeg mye alene, så jeg er forsåvidt vandt til det, men det kan til tider bli litt ensomt. Nå var det heldigvis bare snakk om syv timer alene i byen Le Havre.

Kjæresten min kjørte bort til bystranda og satte meg av der. Ved strandpromenaden var det en stor skatepark, mini-karuseller for småbarn, mange is-og-pølseboder, og en kjempelang steinstrand. Det var meldt regn, men regnet heldigvis ikke.

Derimot blåste det helt heftig, og jeg trodde til tider at jeg skulle blåse bort.

Etter å ha vandret langs bystranda en liten stund, begynte jeg å bli veldig kald på ørene og sliten av vinden, og bestemte meg derfor for å trekke inn til sentrum. I Frankrike er alt vanligvis stengt på Søndager, akkurat som i Norge, og det er derfor hyggelig at det ofte rigges til søndagsmarked/bondemarked hvor du kan kjøpe ferskt brød og kaker, fersk frukt og grønt, lokalprodusert ost og øvrige lokale varer fra sjø og land. Siden det var Påske, var markedet i Le Havre fullt av blomster og sjokolade for anledningen.

Enkelte bakerier holder åpent på søndager i Frankrike, andre holder stengt, mens enkelte holder åpent på morgenkvisten og stenger rundt tolv.

Like ved markedet fant jeg et konditori-og-sjokoladebutikk som jeg hadde utrolig lyst å kjøpe noe fra, men den var dessverre stengt. Slike «tårn» som er laget av makroner, serveres ofte i spesielle høytider i Frankrike (vi hadde et slikt et på julaften her).

Le Havre har også en moderne markedshall. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte noe der. Slik som for eksempel fra denne søte te-butikken (bildet under). Jeg elsker te og drikker ganske mye av det, men kjæresten klager alltid på at vi allerede har så mye fra før, og trenger ikke mer på en stund nå. Greit at jeg har noen som holder forbruket mitt i sjakk da, i det minste.

Etter hvert som timene gikk, begynte jeg å bli sulten, men jeg ville ikke spise for mye, siden jeg tross alt skulle spise på sushi-restaurant med kjæresten senere på kvelden. Og sushi-restauranter i Frankrike fungerer på en litt annen måte enn hjemme i Norge. Og gjett hva? Jeg liker ikke sushi!

I Frankrike fungerer det nemlig slik: Du får et skjema, du krysser av hva du vil ha og hvor mye, og alt går under «spis hvor mye du vil-buffé»). For folk som meg, som ikke liker sushi, så har dem maki med salat rundt og avokado og kremost inni, grillspyd med smeltet ost pakket inn i løvtynne skiver av biff, grillspydd med kjøttboller, og andre ting som dumplings, vårruller og panert kylling.

Nok avsporing! Tilbake til Le Havre. Jeg var som sagt sulten. Og hvor enn jeg så var det restauranter som jeg gjerne ville ha testet ut om jeg ikke var Viggo Venneløs på dagstur

Jeg bestemte meg for å besøke de forskjellige parkene i byen. Jeg elsker parker. Jeg elsker blomster, trær, parker som har dam, parker som har fontener, parker med statuer, parker med aktiviteter, og ja selfølgelig så savner jeg tradisjoner som vi har i Norge, som å kunne grille i parken (det er ikke lov her). Slike grønne parker som på bildet over, får meg til å tenke på filmer hvor kjærestepar sitter under treet og kysser og tar Polaroid-selfies. Haha.

Etter å ha besøkt diverse parker, gikk jeg videre til området der hovedkinoen var. Kanskje tiden ville gå raskere hvis jeg gikk å så en film. Og til min store begeistring, så var kjøpesenteret som kinoen lå i, åpent. Alle butikkene på senteret hadde søndagsåpent! Jeg som skulle holde forbruket i sjakk, holdt forbruket i sjakk helt til dette punktet. Min unnskyldning for å dra på shopping, når min personlige økonomiske rådgiver aka kjæreste kom til å spørre hvorfor jeg har brukt så mye penger på tull, ville da bli «jeg kjedet meg etter å ha blitt etterlatt her i flere timer». Gyldig nok grunn.

På senteret gikk jeg også innom kjeden Pomme de Pain for å kjøpe en kaffe og noe smått å spise. Og så ble det kinofilm (Fransk komedie) før jeg ble hentet.

Ville jeg reist tilbake til Le Havre? Ja. For å kunne gjøre alle de tingene som jeg ville gjøre på Søndag, sammen med noen. Restaurant, besøke parkene, gå tur langs strandpromenaden, og gjerne besøke den botaniske hagen som visstnok ligger på toppen av Le Havre, med fin utsikt over hele byen. Det skal visstnok være et slott i nærheten også. Sjekk det ut hvis du har tenkt å dra dit!

Etter en nydelig formiddag som jeg skrev om i forrige innlegg, fortsatte bilturen til nytt sted, ny overnatting. Vi dro til havnebyen Honfleur, som var rundt en times kjøretur videre.

Jeg hadde på forhånd booket et hotellrom til oss, og kjæresten ordnet med middagsreservasjon på en fin restaurant i byen, til senere på kvelden. Byen var koselig, med en fin liten havn full av båter og omkranset av restauranter i gamle søte hus. Været var veldig ustabilt. Det ene øyeblikket var det sol og 19 grader, og brått ble det regn og storm, før det deretter ble opphold igjen. 

Jeg elsker å besøke nye byer. Frankrike er så stort og variert. Det er så mye vakkert å se, og landet er så utrolig rikt på historie og kultur. Kjæresten min elsker også å reise og er veldig stolt av landet sitt, så han har på en måte blitt som en slags ambassadør for meg. Jeg elsker å kunne dele alt jeg opplever her, sammen med dere. Jeg håper virkelig at det inspirerer andre til å reise mer også!

Hotellet vi bodde på het Entre Terre et Mer, og er et trestjernes hotell. Jeg fant hotellet på Booking.com sin app og valgte det på grunn av god omtale og rimelig pris. De ansatte var hyggelige, rommet var greit, frokosten var grei, alt var greit. Det var som forventet, og vi var fornøyd med det. Beliggenheten til hotellet var midt i byen, så det var kort vei til alt. Det ble noen pils og cocktails på en bar ved havna, og deretter middag på restauranten La Tortue. Maten var god – spesielt desserten – men vi syntes begge at det egentlig var overpriset for hva det var. Råvarene som ble brukt var ikke spesielt dyre råvarer. Men godt var det uansett!

Mises en bouche (bildet over) med diverse grønnsaker i curry, wasabi og peanøtter

Forrett (bildet under). Salat med spansk skinke, toast med camembert ost, chips, og diverse grønnsaker, i balsamico og kremet dressing sammen.

Hovedrett (bildet under). Biff middels stekt, eplepuré, potetmos og chips

Dessert (bildet til høyre). Sjokolade mousse med krokanbunn, og saus av hvit sjokolade. 

På søndag morgen måtte vi dra videre, fordi kjæresten skulle spille kamp, og jeg ble satt igjen i samme by som han skulle spille kamp i, for å utforske byen Le Havre på egenhånd. Skal skrive om det i neste innlegg! Imorgen, som i dag, poster jeg to innlegg, fordi imorgen er det Onsdag og igjen tid for Ukas Restaurantbesøk!

I mellomtiden, noen flere bilder fra Honfleur…

Lørdag formiddag ventet det meg en overraskelse. Vi forlot spahotellet i Pont Audemer, i retning ukjent destinasjon for å se noe jeg ikke skulle få vite hva var. Jeg fikk streng beskjed om å ikke se på GPS’en når kjæresten tastet inn hvor vi skulle. Og ikke se på skiltene heller. Jeg er jo nysgjerrigheten selv, så det var utrolig vanskelig å la være. Cirka 45 minutter senere var vi fremme i en liten havneby, og jeg skjønte fortsatt ingenting. «Hva du enn gjør, ikke gå bort til suvenirbutikkene. Postkortene kommer til å røpe alt sammen!» sa kjæresten min. Greit det, tenkte jeg, og lot ham vise vei til hva enn det var vi skulle se.

Og der var sjøen. Gjett om jeg har savnet sjøen. Jeg som kommer fra Stavanger, har et utrolig nært forhold til havet, og det er virkelig trist å ikke ha umiddelbar tilang til det, når enn jeg vil. Men det var ikke DET som var overraskelsen. «Se til høyre, og til venstre der» sa kjæresten min og pekte på noen merkverdige klipper som jeg kjente igjen umiddelbart. Stedet heter Étretat, og ligger i Normandie, Nord i Frankrike. Utrolig mange turister reiser dit. Spesielt Engelskmenn og Amerikanere.

Dagen før vi dro, da vi var på spahotellet, så vi resepsjons-PC’en sin screensaver. Et slideshow med massevis av bilder av alle de mest kjente turistattraksjonene i Normandie og Bretagne. Og klippene som vi nå sto å så på, de var blant annet i det slideshowet. Kjæresten min spurte meg nemlig om jeg hadde hørt om dem før, da vi så Slideshowet. «Ja, har sett mange bilder av det på Instagram» svarte jeg da. Og nå var det JEG som sto der å tok bilder av dem og nøt den vakre utsikten. Utrolig gøy!

Vi tok oss like gjerne en tur opp på toppen og bortover klippene for å se mer. Jeg har ekstrem høydeskrekk, så det ble en liten utfordring, men det var virkelig verdt det.

Helgen min har vært helt fantastisk, og jeg er virkelig heldig som har en kjæreste som liker å stelle i stand hyggelige overraskelser til koselige anledninger. Påske skal jo tross alt være koselig, og påske-egg og TV-kos står på agendaen i dag, siden helgen tross alt var travel med å slappe av på spahotell for å deretter dra på biltur og oppdage nye steder, overnatte i ny by og igjen oppleve en annen by.

Jeg velger å kun fortelle om Fredag/Lørdag i dette innlegget, for ellers kommer det til å bli innmari langt.

Det tok kanskje 1 time og 30 minutter å kjøre fra Paris til Pont Audemer, det lille tettstedet hvor spahotellet lå. Vi ankom rundt 17:30 og fikk da en omvisning rundt på hotellet. Fine blomsterbuketter prydet bordene i de forskjellige rommene, i harmoni med vintage interiør og store vinduer. I lounge-rommet sto et stort hvitt piano klar til å brukes, og hotellsjefen hintet til at dette kunne vi gjerne få lov til. Kjæresten min lo og sa at alle de andre gjestene kommer til å rømme hvis de gir en av oss adgang til pianoet. Veldig sant.

Utenfor hotellet var det grønt og fint. Herlig vær med solskinn gjorde stemningen bare enda bedre. Det var utrolig fint å kunne koble av fra storbylivet i stille og fredelige omgivelser som dette.

Bildet under viser utsikten fra balkongen vår. Frisk og god natur!

Rommet vårt var stort og fint, og vi fikk hvert vårt glass med champagne som velkomstdrink. Badekåper og tøfler fikk vi også, som var utrolig praktisk siden planen vår var å hoppe rett ut av klærne og rett inn i badetøy, og ta trappa ned til bassenget og jacuzzien. Både jeg og kjæresten elsker å bade, så vi oppførte oss som to små barn på sydentur. Jeg rakk såvidt å legge merke til at bikinien min egentlig er litt for trang og får meg til å se superfeit ut, før vi allerede hadde løpt ned til bassenget. Vel…

Etter litt over en times tid med basseng og jacuzzi, var det tid for å dusje, skifte klær og gjøre oss klare til middagsreservasjonen på hotellets restaurant. Restauranten hadde en «fixed menu» for oss som hadde booket overnattingen med rabatt via det franske nettstedet Very Chic, hvor mises en bouche (liten smaksopplevelse før forrett) forrett, hovedrett, digestif (shot med sterk alkohol som skal hjelpe på å få gang i fordøyelsen) ostetallerken og dessert var inkludert i denne menyen. Øvrig drikke kom utenom. Vi startet med champagne, mises en bouche bestående av boudin noir (blodpølse), foie gras (gåselever), eplebiter og sopp. Det høres vanvittig ekkelt ut, men er veldig godt. Jeg er dessverre allergisk mot skalldyr og spurte om det var mulig å få noe annet servert istedenfor, til forrett, og joda, det skulle jeg få. Jeg fikk verdens kjipeste tallerk bestående av agurkskiver, tomatskiver, noen få salatblader, og….rødbeter av alle ting. Og ingenting var blandet sammen, men lå på hver sin side av fatet. Uten dressing, sitronsaft, krydder, noen ting. Nedtur. Jeg ba om sitronsaft og pepper, for å gjøre det beste ut av salaten selv. Servitøren virket oppriktig lei seg og beklaget, og jeg ble kjempeflau. Og fikk dårlig samvittighet. Stakkars, det var jo ikke hans feil. Jeg sa at salaten var god, og at det gikk helt fint.

Deretter sto hovedretten for tur: and, artisjokk og puré av søtpotet. Dette var godt, men skulle gjerne likt å hatt litt flere grønnsaker, eller i det minste fått litt mer artisjokk på tallerkenen. Shotten vi fikk etter hovedretten var en blanding av Calvados (eplesprit), eplepuré og tørr cider. Altfor godt, og absolutt ikke sterk smak. Kunne fint ha drukket meg dum på flere glass av det der. Ostetallerkenen var stor og variert, så der var jeg også fornøyd. Jeg elsker ost – altfor mye. Og så var det desserten da. Den var OK. Små biter av frukt i vaniljekrem og karamellskorpe og kanel. Med en kule mango-sorbet i midten. De lille små mini-dessertene som vi også fikk ved siden av, var derimot fantastiske. Hvorfor? Fordi det var blant annet trøfler, jo. Nam!

Det ble en sen kveld, og vi var begge trøtte og slitne da vi sto opp klokka åtte for å dusje, pakke, gå tur i nærområdet for å nyte de siste øyeblikkene der, før frokost – og før vi dro videre til overraskelsen som kjæresten hadde planlagt for meg. Uansett hvor trøtt jeg var, så var det likevel en trøst at frokosten var herlig og tanken på en overraskelse som ventet senere på dagen ga meg det ekstra energi-støtet som jeg trengte.

God morgen! Denne helgen har jeg spennende planer, og det skal virkelig bli deilig å bli behandlet som ei prinsesse ikveld.

Jeg og kjæresten skal besøke et spahotell som ligger i nydelige omgivelser i naturen. Vi skal til et hotell som heter Belle Isle sur Risle, som ligger i et lite sted som heter Pont Audemer, i Normandie. Vi har bestilt et pakketilbud hvor middag og frokost er inkludert i prisen, i tillegg til fri adgang til innendørs svømmebasseng og spa. Jeg må virkelig spare plass i magen til ikveld, siden pakken inkluderer et fire-retters måltid på hotellets restaurant. Jeg gleder meg!

Imorgen forlater vi spahotellet og drar videre til kysten i Calvados-regionen. Vi skal besøke en by som heter Honfleur, og skal nok en gang på fin restaurant for å spise 3 eller 4 retters middag. Kjæresten min fortalte meg igår at han har en overraskelse til meg imorgen! Jeg aner ikke om det er noe på spahotellet, eller om det er noe i Honfleur. Det er et eller annet utendørs visstnok, for det avhenget veldig av været. Vi får se. Jeg holder dere oppdatert! For de av dere som er interessert i kunsthistorie, så er Honfleur en by hvor kunstneren Claude Monet pleide å male. Jeg kommer til å bli etterlatt alene i denne byen hele Søndag, fordi kjæresten skal spille kamp. Han spiller Amerikansk fotball (…og er franskmann) i 3. divisjon, og de skal spille kamp i en havneby som er 20 minutters kjøretur unna Honfleur. Så da får jeg bare håpe at været ikke blir dritkjipt, og at det finnes nok å gjøre for å underholde meg selv utover dagen. Så lenge jeg får ta bilder, drikke kaffe og besøke havna uten å bli blåst bort, så er jeg fornøyd. Men jeg kommer jo fra Stavanger, så litt vind og regn får jeg tåle!

Nå er det dessuten endelig påskeferie i Frankrike. Så på Søndag og/eller Mandag skal jeg endelig få spise påske-egg! Hva er dine planer for helgen?

Til slutt, et blomsterfult bilde fra ifjor vår. For å feire at det nå endelig er vår igjen. Håper dette året blir like varmt og fargerikt!

Liker du sport? Driver du med sport? Disse to setningene minner meg om da jeg gikk på språkskole for å lære fransk, og vi måtte spørre hverandre tilfeldige og svært kleine bli-kjent spørsmål for å øve på dialoger med så «naturlig» flyt som mulig. Ja, jo, jeg liker sport. Litt. På en måte. Men jeg driver ikke med noen form for sport selv, og har heller aldri gjort det – med mindre sykling og dansing teller. Ikke det, nei?

Det jeg derimot LIKER, er å dra på kamp. Jeg synes det er kjempegøy å se en sport live, hvor du får den komplette atmosfæren med engasjerte supportere, applaus og dynamisk konkurranse. På bucketlista mi har jeg faktisk skrevet ned at jeg vil dra på ishockey-kamp i Canada. Det hadde vært utrolig kult! Jeg liker forresten også å se på skiskyting på TV, for å heie på Norge mens kjæresten heier på Frankrike. Det er jo utrolig gøy når Bjørndalen, brødrene Bø og Svendsen slår Martin Fourcade! Det synes ikke kjæresten min da.

Igår var jeg på håndballkamp. Lokalet var absolutt ikke stort, men det var altså 1. divisions lag. Créteil og Dunkerque mot hverandre. Vi fikk gratis billetter til kampen, som jo er veldig hyggelig!

Ifjor høst var jeg på fotballkamp i det utrolig fine stadionet i Marseille (bildet under) , og så laget på hjemmebane. Kjempespennende. Og folk kan si hva de vil om byen Marseille, men jeg liker meg utrolig godt der borte. Marseille-innbyggerne elsker byen sin og forguder fotballklubben sin! Skulle ønske jeg hadde den lidenskapen og tilknytningen til en konkret by og byens idrettslag. Født og oppvokst i Stavanger, men likevel aldri vært opptatt av hvordan det går med Viking. Og tremenningen min var kaptein der da jeg var liten… Kanskje jeg burde ta meg en tur på kamp når jeg er hjemme?

Har du vært på kino i utlandet? Hva var de største forskjellene mellom der du var, og Norge?

Som nevnt i tidligere innlegg så skulle jeg utfordre meg selv i å gjøre noe som er helt normalt her i Frankrike, men rart å gjøre hjemme. Å gå på kino alene. Det gjorde jeg altså igår. Jeg så TO filmer, til og med (Zoolander 2 og How To Be Single). Det var ikke så skummelt som jeg hadde sett for meg. Det var mange andre mennesker uten følge der, så jeg følte meg ikke unormal og venneløs. Det som derimot var rart var det å gå på kino uten å ta med hverken godteri eller popkorn.

Hvis du har planer om å dra på kino i Paris, husk følgende:

• Når du bestiller billetter til en kinovisning, følg nøye med på om det står VF, VFO eller VO i beskrivelsen/kinoprogrammet. VF betyr at filmen er dubbet på fransk, og det vil du gjerne helst unngå – med mindre du snakker flytende fransk og foretrekker filmer som er dubbet (det gjør absolutt ikke jeg). VFO betyr at filmens originale språk er fransk, og disse filmene har ikke undertekster. VO betyr at filmen er på sitt originale språk, med franske undertekster.
• Bestiller du popkorn, så må du spesifisere om du vil ha søtt eller salt. Det er mer vanlig med søtt/karamelisert popkorn enn salt i Frankrike.
• UGC , Gaumont og MK2 er de kinoselskapene hvor du finner kinovisninger med filmer på originalspråk/uten dubbing. Men dette gjelder storbyene. Drar du ut til mindre steder, er det vanskelig å finne kinofilmer uten dubbing.
• MK2 kinoen som ligger ved metrostasjonen Bibliothèque Francois Mitterand er min favorittkino i Paris. Den har to-setere istedenfor vanlige kinoseter! Perfekt for date-kvelder.
• UGC Ciné Cité Les Halles ligger i kjøpesenteret Les Halles, ved den sentrale metrostasjonen Chatelet. Hvis du vil kombinere kino og shopping, så er dette et bra alternativ.
• Den mest kjente kinoen i Paris er Le Grand Rex, som faktisk er den største kinoen i Europa. Det avholdes ofte spesielle arrangementer og store premierer, og før-premierer der. Jeg skal på en spennende konsert der den 30. April  faktisk, så venter med å legge ut bilder av kinoen før den tid. Fun fact: Leonardo DiCaprio var på Le Grand Rex sin røde løper i forbindelse med premieren av The Revenant! Jeg var dessverre ikke der da, men ei venninne av meg var. Jeg er misunnelig!

Fordelen med å bo i Paris er at det å GÅ tjuefem minutter for å komme frem til kinoen hverken er stress eller kjedelig når gatene du går gjennom ser slik ut:

Jeg går egentlig relativt ofte på restaurant. Minimum én gang i uka. Jeg liker å lage mat, men av og til er det fint med en pause. Spesielt siden jeg bor i Paris og har tilgang til så utrolig mange forskjellige restauranter. Her kan man velge å vrake i spisesteder som baserer seg på spesialiteter fra nesten alle verdens land. Og spiser du på et internasjonalt type spisested så er det en veldig stor sannsynlighet at maten har fått en såkalt «french touch» for å gjøre det mer attraktivt for franskmennene.

Igår hadde jeg denne alene-dagen som jeg nevnte i et tidligere innlegg. Med kinobesøk på fransk vis. Skal nevne mer om det i neste innlegg, for nå skal vi nemlig forholde oss til temaet MAT!

Jeg var egentlig på vei til et burgersted som jeg hadde hørt mye snakk om at skulle være veldig bra, og jeg hadde faktisk gledet meg til å dra dit. Jeg tok t-banen fra der jeg bor, til et godt stykke unna. Jeg var målbevisst. Og sulten. Så kom jeg til restauranten, åpnet døra, og ble møtt av en mann som vasket gulvet og to damer som hadde møte/jobbintervju/et eller annet. «Det er stengt» sa de.

Skuffet og med en mage som skrek etter mat, vandret jeg nedover gatene retning kinoen. Den var cirka tjuefem minutters gåavstand fra der jeg var. Det eneste jeg tenkte på der og da var: burger, burger, pommes frites av søtpotet. Og plutselig så jeg en burger-logo, et kjempesøtt restaurantlokale med interiør i tre, og alt jeg ville ha var rett der på menyen. Og stedet var ÅPENT.

Servitøren var hyggelig og atmosfæren var rolig og behagelig. Jeg bestilte en Nestea iste, burgeren «le bleu» med biffkjøtt, blåskimmelost, nøtter, eple, salat. Og selvsagt pommes frites av søtpotet med husets hjemmelagde ketsjup. Jeg ba om å få kjøttet medium stekt (her i Frankrike spør servitørene alltid om det).

Burgeren var akkurat som jeg hadde håpet. Saftig kjøtt, medium stekt. Osten var ikke for sterk i smaken. Søtpotetene var crispy og smakfulle, og sausen var frisk, med urter. Brødet var ferskt og smakte ikke industrielt.

+ Trivelig lokale, god service, ferske råvarer, god smak.

– Prisen. Jeg betalte 20 euro for en middels stor hamburger, pommes frites og en iste.