Jeg tenker ofte på hvordan livet mitt alternativt hadde vært om jeg hadde hatt et enda større budsjett å rutte med, og ingen forpliktelser som kjæreste eller familie som holder meg igjen fra å gjøre absolutt alle de tingene jeg ville gjort om det kun var opp til meg selv. Hvem vet, kanskje jeg en dag reiser av sted og blir borte flere måneder for å oppleve en liten brøkdel av de tingene jeg ønsker å gjøre?

Jeg ville ikke sløst bort pengene mine på tull. Jeg ville investert dem i noe som ville gitt meg kunnskap, fantastiske minner og ikke minst det å kunne gi noe tilbake til samfunnet.

Det finnes for eksempel så utrolig mange fine prosjekter innenfor frivillig arbeid. Prosjekter hvor man kan velge å jobbe med dyr, mennesker eller naturvern og bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Jeg har alltid ønsket å melde meg på en av disse prosjektene, men har alltid fått motgang fra foreldrene mine angående akkurat det. Og derfor ble det aldri noe av. Men om jeg en dag bestemmer meg for å investere penger i å reise i flere måneder, så kommer jeg sannsynligvis til å melde meg på både et frivillig prosjekt med dyr, humanitært arbeid og et prosjekt innen naturvern.

Jeg ønsker også å reise for å besøke mine internasjonale venner som bor rundt omkring i verden. I tillegg til at jeg har veldig lyst å dra på arrangementer i regi av expat-nettsider og Couchsurfing portalen for å bli kjent med enda flere mennesker rundt omkring i den store verden. Den eneste måten man blir ordentlig kjent med et land og landets kultur er ved å bli introdusert for lokalbefolkningen som kan ta deg med til steder som turoperatørene ikke kjenner til.

Sist men ikke minst, jeg ønsker å melde meg på diverse kurs i utlandet. Matlagingskurs, skrivekurs , ta dykker-sertifikatet, fotokurs, kurs i «urban farming» (fordi jeg har lyst på en liten urtehage/grønnsakshage), yoga og meditasjon, tegne-og malekurs, dansekurs.

For meg er dette aktiviteter som vil berike mitt liv på alle tenkelige måter. Sosialt, karrieremessig og for egen livsglede. Det er minner og kunnskap for livet. Kunnskap som er verdt mer enn de papirene som forteller hva jeg har lært på skolen. Minner som har større verdi enn alle mine eiendeler til sammen.

For meg er dette nemlig en større fortjeneste enn det den økonomiske formuen er verdt.

Siste etappe av bilturen vår gikk til Lille, en av Frankrikes storbyer. Under oppholdet følte jeg at jeg egentlig ble litt småforelska i denne byen, men det blir jeg jo nesten over alt hvor jeg reiser. Jeg var jo tross alt dødsforelska i Paris også, før jeg flyttet hit. Og siden været var helt nydelig i Lille mens vi var der, så var det vel kanskje ikke så rart at jeg ble ekstra sjarmert? Jeg fikk nemlig følelsen av å være på sommerferie, på et helt nytt sted hvor alt var annerledes. Kanskje fordi befolkningen i nord er såpass annerledes fra folk i Paris? Mindre stress og mas, mindre forurensing og bråk, færre irritasjonsmomenter.

Det var deilig å bare være der. Eksistere der. Besøke kaffebarene (blandt annet en kjede som var å finne over alt i Lille, som heter Notting Hill Coffee), gå tur i parkene, titte i hyllene fulle av bøker og blader på bruktmarkedet, nyte sola og se på alle menneskene som nøt et par øl og god mat under parasollene.

I Lille møtte vi også et vennepar av kjæresten min. Vi besøkte leiligheten deres og dro til en koselig liten cocktailbar i gamlebyen og skålte med noen drinker, før jeg og kjæresten min dro videre til en restaurant som spesialiserer seg på en av Nord-Frankrikes lokale tradisjonelle retter “Le Welsh”, som enkelt og greit består av brød marinert i øl, med skinke og sennep og gratineres med én hel, komplett ost. Retten serveres med pommes frites ved siden. Ikke akkurat slankemat nei, men godt var det!

Etter å ha spist en hel ost og alt som ble servert sammen med den, dro vi tilbake til hotellet. Jeg hadde i løpet av dagen pådratt meg skikkelig utslett mellom lårene, som jeg noen ganger får når jeg går med kjole og blir varm, klam og svett utover dagen. Jeg hadde samme dag lest på internett at det var ei eller annen kjendisdame (husker ikke hvem) som visstnok pleide å smøre seg med deodorant mellom beina for å unngå nettopp det utslettet og gnissingen, og dum som jeg var tenkte jeg at dette måtte jeg prøve. Det hørtes jo ut som tidenes mest geniale idé!

Jeg endte opp med kjipe konsekvenser, som at innsiden av begge lårene hovnet opp til dobbelt størrelse, i tillegg til at det gjorde ekstremt vondt. Så kjære du som leser; ikke tro på alt du leser på internett. Selv når kildene virker troverdige, vær skeptisk. Det var ikke jeg. Og det er ikke første gang jeg går fem på heller. Husker jeg bleket tennene med bakepulver en gang for noen år siden, og fikk masse kjeft av tannlegen min, da hun måtte fylle porselen i en av tennene mine som hadde blitt syreskadet tverrs gjennom. Takket være det påfunnet der, har jeg den dag i dag mindre tannkjøtt enn jeg burde hatt.

Etter deodorant-påfunnet, oppholdt jeg meg kanskje en times tid i suiten, hvor jeg satt å syntes synd på meg selv og de hovne lårene mine. Kjæresten min dro meg til slutt ned til hotellets cocktailbar for å spandere en liten trøste-drink, som absolutt ikke var liten i det hele tatt. Vi drakk hver vår enorme cocktail (som dessuten kostet hele 18 euro pr stk) og lyttet til pianisten som spilte fine pianoversjoner av låtene som går på radioen. Jeg elsker pianomusikk, og elsket det kanskje litt for mye etter hvert som jeg drakk. Stakkars alle de andre i baren, som måtte høre på meg synge falskt og prate høylytt om hvor flink “pianomannen” var og hvor mye den og den låta betyr for meg. Huff.

Dagen etter ble det sen hotellfrokost, en liten gåtur i sentrum, mer kaffe og til slutt på tide å dra hjem. Eller, hjem dro vi ikke. Vi tok en svipptur til foreldrene til kjæresten min for å grille i hagen, før vi sent på kvelden dro hjem for å legge oss.

Nå blogger jeg fra en kaffebar i Paris, fordi jeg har fullført min første arbeidsdag som privatlærer i norsk for en nybegynner. Eleven min er ei fransk dame, og jeg lærer bort norsk – på fransk. Utrolig merkelig, men gøy!

Etter noen utrolige fine opplevelser i Belgia, dro vi over grensen til Frankrike igjen, til en by helt oppe i nord. Byen heter Dunkerque og vi dro dit  for å besøke en venn av kjæresten min. Og vet du hva? Menneskene i Nord-Frankrike er virkelig noen av de snilleste menneskene jeg har møtt.

Vi ble først invitert hjem til kjæresten min sin kompis og fruen, for å se det nye huset de hadde kjøpt. Der fikk vi omvisning i huset, og fikk deretter servert rosévin og kake, før vi etter hvert tok turen videre til en bar ved stranda og fikk spandert et par pils av dem.

Deretter spiste vi sammen på en lokal restaurant – hvor kelneren klarte å søle hele ølen min utover bordet, og paret vi var på besøk hos endte opp med å bli ølmarinerte, begge to. Jeg følte meg delvis skyldig. De tok det med et smil, vi tørket opp i fellesskap, og jeg fikk ny øl av kelneren. Ingen sure miner, med andre ord.

Vi skulle videre til Lille (storby i Nord-Frankrike) neste dag, men ble likevel spurt av kompisen til kjæresten min om vi hadde lyst til å komme hjem til dem på besøk igjen før vi dro til Lille. Siden vi ønsket å forlate Dunkerque litt tidlig, foreslo de lunsj-grilling i hagen. Jeg så for meg at det bare kom til å bli oss fire, siden det var såpass kort varsel, men neida. Da vi ankom hadde de rukket å invitere både foreldrene hans, foreldrene hennes, en liten nevø og enda en kompis. Jeg så dessuten også for meg at det ikke kom til å bli stort med variasjon i maten – på såpass kort varsel. Men joda. Her var det både koteletter, pølser, forskjellige salater, poteter, brød og grillspyd. Og det nyttet ikke å være beskjeden, for her var det stadig noen som spurte om jeg ville ha mer mat, mer drikke, solkrem, pute under stolen, servietter, alt mulig. Disse menneskene hadde jeg knapt rukket å bli kjent med, men likevel følte jeg at de behandlet meg som om jeg var en del av familien.

De snakket alle også mye pent om Norge, og at de gjerne kunne tenke seg å besøke hjemlandet mitt – hadde det bare ikke vært så vanvittig dyrt å feriere der. Forståelig. Det er tross alt ikke for ingenting at jeg selv aldri har vært i hverken Midt-Norge eller Nord-Norge.

Etter Dunkerque, kjørte vi videre til Lille. En by jeg har blitt litt småforelska i. Skriver om Lille i neste innlegg!

Grunnen til at det har vært ganske stille rundt meg siden Torsdag er fordi jeg, som nevnt, har vært på biltur til Belgia og rundt i Nord-Frankrike denne helgen.

Planen var å blogge mens jeg var bortreist, men det ble rett og slett for lite tid. Når jeg først hadde litt tid til overs til å blogge, var jeg altfor brisen/småfull til å kunne konsentrere meg ordentlig om å skrive noe fornuftig, og jeg liker ikke helt tanken på å publisere masse meningsløst ræl – bare for å holde bloggen oppdatert.

Brugge i Belgia var en helt fantastisk by. Byen betegnes ofte som “Nordens Venezia” og det er lett å se hvorfor. Bygningene har en idyllisk sjarm over seg, og kanalene som renner gjennom byen gir Brugge det romantiske preget som får et hvert kjærestepar til å drømme seg bort i denne skjønne atmosfæren.

Belgia er landet hvor pommes frites og de tjukke, firkantede vaflene kommer fra, og er definitivt blandt de dyktigste i verden på å lage sjokolade og brygge øl. Derfor ble det ganske mye øl-drikking, sjokolade-spising, samt litt vafler, sjokolade og en god del pommes frites. Definitivt ikke noe diett-helg, men, er man på ferie så er man på ferie!

Hotellet vi bodde på var et fire-stjernes hotell og vi ble oppgradert til superior suite, uten at jeg helt vet hvorfor. Enten hadde de dobbelt-booket oss med et uhell, eller så var det premium medlemsskapet mitt hos Booking.com som bidro til oppgraderingen. Takket være min hyppige bruk av Booking.com for å reservere hotellrom, har jeg etter hvert fått ganske mange bra fordeler hos dem. Gratis oppgradering og sen utsjekk er bare noen av de fordelene.

Vi overnattet kun én natt i Brugge, men rakk å være effektive både ved å ta bilder av alt som var verdt å fotografere, ta en tur i pariserhjulet, se deler av Kristi himmelfartsdag – paraden (hvor det var så mange tilskuere at det omtrent ikke gikk ann å se noe som helst), handle øl og sjokolade som suvenirer, og drikke frukt-øl på fat. Vi besøkte en øl-bar hvor de hadde et ekstremt stort utvalg av Belgisk øl, derav om lag 30 forskjellige på fat. Dit dro vi sammen med en kompis av kjæresten min, foreldrene hans, og kjæresten hans. De var nemlig på dagstur til Brugge samtidig som vi var der.

Vi avsluttet kvelden på en tradisjonell Belgisk restaurant. Jeg bestilte Carbonades Flamandes, som er kjøtt kokt i mørkt øl, og ble servert sammen med eplesaus og pommes frites ved siden. Jeg bestilte også en halvliter frukt-øl (bringebær) å slukke tørsten med.

Fredag ettermiddag forlot vi hotellet og kjørte sakte langs den Belgiske kysten, retning Frankrike igjen. Vi stoppet i en Belgisk kystby som het Koksijde, for å få litt frisk luft og slukke tørsten på en av restaurantene ved stranda, før vi fortsatte ferden til neste destinasjon; Dunkerque i Frankrike.

Jeg kommer til å skrive om Dunkerque i neste innlegg.

Her er noen bilder fra Brugge.

Dette er forresten belgisk vaffel på pinne, dekket med hvit sjokolade og pistasjenøtter. Altfor digg! Du kan enten kjøpe dem ferske og se på mens den lages, eller kjøpe dem ferdig i fin eske, som gave (Go.Fre heter stedet)

I over to år har jeg vært veldig aktiv med å legge ut bilder fra mine reiser på Instagram, og populariteten har økt betraktelig det siste året. Takket være dette, har enkelte reiseportaler og andre bedrifter tatt kontakt fordi de ønsker at jeg skal skrive om dem på enten Instagram eller på Tumblr-bloggen min. Jeg har derfor fått bygget opp erfaring med å gjøre nettopp det, i tillegg til at jeg har skrevet et gjesteinnlegg om Paris, på bloggen til en Interrail-portal. Den kan du lese her:  Bienvenue à Paris – Tips from a local

Ingenting av dette har vært betalt, verken i form av produkter, tjenester eller lønn. Hensikten bak samarbeidet med disse aktørene, er å bygge nettverk innenfor en bransje som jeg ønsker å dedikere hele min karriere til. Dessuten elsker jeg å skrive, så det gjør meg absolutt ingenting å gjøre noen en liten tjeneste ved å – for eksempel – dele mine tips om byen jeg bor i. Paris er en by hvor det er mer enn nok inspirasjon å hente fra, og jeg føler jeg sitter på mange fine historier og god kunnskap om hva som er verdt å gjøre, hvor, når og hva som passer for hvem.

I dag ble et intervju med meg publisert på en annen reiseportal. Et intervju som jeg hadde i forrige uke over nett, med Alexfinds.com . Dette er en nettside som hjelper deg å finne de beste hotelprisene slik at du kan spare penger – og som i tillegg intervjuer reiseglade mennesker som gjør det greit på sosiale medier. Mennesker som kan være til inspirasjon og forsterke reiselysten til de besøkende på nettsiden deres.  Jeg setter stor pris på oppmerksomheten de har gitt meg, og jeg håper virkelig mitt intervju og min Instagram-konto kan være til inspirasjon for andre.

Du kan lese intervjuet her: Featuring: Kristine Irene

Flere bilder og mer inspirasjon kommer allerede fra og med i morgen, for da drar jeg nemlig på biltur med kjæresten. Vi reiser til Brugge, Belgia i morgen – videre til Dunkerque, Frankrike på fredag – Lille, Frankrike på lørdag.

(gammelt bilde)

Følg meg forresten gjerne på Instagram!

Å reise tilbake var en bittersøt affære. Det hjalp ikke akkurat at Frankrike ønsker meg velkommen med å klistre tyggis fra gulvet på flyet, ut over halve Marc Jacobs-veska mi. Og deretter tyggis fra setebeltet, på t-skjorta mi. Hvis du som satt på 19D på SAS flyet som landet i Oslo rundt 17:00 leser dette; du er en jævla ekkel gris. En jævel er også hun franske kjerringa som satt ved siden av meg på flyet, i MITT sete, og nektet å flytte seg. Jeg bestilte vindusplass og hun tok den. Connasse, er hun. Det betyr kvinnelig idiot på fransk.

Motivasjonen var ikke akkurat på plass, og jeg hadde egentlig bare lyst å bli igjen i Norge. Da jeg ankom flyplassen og sjekket e-posten min, fikk jeg derimot to hyggelige overraskelser. Den ene var fra en nettportal som for noen dager siden intervjuet meg på nett, etter å ha vist åpenbar interesse for mine reiseopplevelser – som er det gjengående temaet på min Instagram-konto, hvor antallet følgere stadig stiger. De ga beskjed om at intervjuet vil bli publisert snarlig, og jeg gleder meg veldig til å se resultatet og legge ut link til det her på bloggen. Den andre e-posten var fra et firma som ønsker at jeg skal jobbe som privatlærer i norsk for en franskmann som skal flytte til Norge. Det er snakk om 20 timer totalt, i løpet av sommeren. Dette passer meg egentlig ganske greit, og det gir meg fortsatt friheten til å reise og jobbe med mine andre private prosjekter.

Jeg har forresten kjøpt meg et nytt speilrefleks-kamera, som skal tas i bruk allerede neste helg, kanskje til og med denne helgen i Paris. Neste helg reiser nemlig jeg og kjæresten på biltur til Lille og Dunkerque i Nord-Frankrike, og til Brugge i Belgia. Jeg skal forsøke å lage noen små videosnutter også, for å variere blogginnholdet litt. Å reise er den ultimate lykke for meg, og jeg dokumenterer gjerne hvert steg av reisene mine, både i form av tekst og bilder. Vi har jo alle en hobby som vi elsker, og dette er min.

En litt kjipere nyhet var fra kjæresten min som fortalte meg at han vil bli nødt for å jobbe enda flere timer pr uke, og da blir jeg alene over enda lengre tid enn jeg allerede hadde sett for meg at jeg kom til å bli i sommer. Så jeg håper virkelig at en kombinasjon av privatlærer-jobb, blogging og fotografi, øvrig skribentarbeid og noen kortere reiser vil være nok til å få meg til å føle meg mindre ensom og alene.

For å ende opp som den dama som bor i et fremmed land og tilbringer mesteparten av sin tid alene mens mannen er på jobb og omtrent aldri har tid til noe som helst, var ikke akkurat de fremtidsutsiktene jeg hadde da jeg først flyttet til Paris. Jeg hadde aldri planer om å bli her permanent i utgangspunktet. Og jeg føler det snart er på tide å gå videre i livet. Og det gjør ufattelig vondt å si det som jeg er i ferd med å si nå. Tyggis og drittsekker har for øvrig ingenting med denne tanken å gjøre.

Tanken på at jeg føler jeg er i ferd med å miste min identitet, hvis jeg ikke tar grep snart. Tanken på at jeg virkelig ønsker, og TRENGER en forandring.

Jeg elsker kjæresten min. Men jeg elsker ikke hvordan jeg føler meg for tiden. Vi får se hvordan sommeren går. En siste sjanse til å prøve å elske Paris igjen. For kjærlighetens skyld.

(tok bildene under før jeg forlot hjembyen) På gjensyn, Stavanger. Vi snakkes om to måneder!

Fjerde dag i Stavanger. Jeg er sliten. Litt alenetid hadde vært utrolig fint, men familien min er jo glad for at jeg endelig er på besøk og vil helst tilbringe hvert eneste øyeblikk sammen med meg. Spesielt mamma. Jeg har absolutt ingenting i mot det, men jeg kunne gjerne ønsket meg litt tid til å prate med kjæresten min på Skype, og faktisk skrive/jobbe litt også!

Jeg ønsker dessuten å starte planlegging av sommeren. Det mest ideelle ville vært å tatt en liten vikarjobb/sommerjobb i fellesferien, og kanskje frigjort en helg til å reise på hyttetur til sørlandet med familien, og noen helger til å dra på vingård-besøk eller tur til en eller annen kystby eller spahotell sammen med kjæresten. I Frankrike da, selfølgelig, siden det tross alt er der vi bor.

Frankrike og Norge er begge utrolig vakre land å reise rundt i. Her er min bucketlist over ting jeg vil gjøre i disse to landene i løpet av sommeren. La deg gjerne inspirere!

• Besøke et vin-distrikt i Frankrike, og gjerne dra på vinsmaking og kanskje besøke en vingård.
• Leie hytte ved sjøen på sørlandet i Norge. Grille ved skjærgården, nyte utepils og ta en dukkert i det iskalde vannet.
• Ta en dagstur til Disneyland i Paris!
• Dra på festival i Norge. Glad Mat-festivalen er jo obligatorisk for meg, men jeg kunne gjerne tenke meg å dra på musikkfestival eller en annen form for festival også.
• Spa-weekend hos en resort med utendørs svømmebasseng og kanskje fokus på bio-produkter og sunn kost. Norge eller Frankrike (eller andre steder!).
• Dra på båttur. Enten det er i Norge eller Frankrike. Jeg elsker å dra på båttur når sola skinner. Det får meg virkelig i god stemning!

Ellers håper jeg det blir mye grilling, mye skåling med forfriskende kald drikke, piknik i parker og bading når enn jeg får muligheten til det.

Bildene under ble tatt tidligere i dag i Stavanger. I kveld skal jeg på kino å se The Revenant (bedre sent enn aldri).

Denne dagen har vært slitsomt upraktisk, irriterende og jeg har sett svett, frustrert og jævlig ut stort sett hele dagen. Jeg forlot leiligheten allerede klokka 10 i dag tidlig, for å ta buss til nærmeste togstasjon, for å deretter ta tog til flyplassen – den av flyplassene som er på totalt motsatt ende av Paris – og ikke den andre – som jeg jo bor kun 15 minutters kjøretur unna. Jeg krysset fingrene for at togførerne eller noen andre i jernbaneverket ikke kom til å være i streik akkurat i dag, siden det visstnok er sesong for det akkurat nå. Franskmenn streiker nemlig så ofte at de faktisk ser på det som en kjær tradisjon som må opprettholdes hver eneste vår og høst. På sommeren er det ikke vits i, for da drar man jo på ferie uansett.

Ingen streiket heldigvis i dag. Men da jeg ankom flyplassen ble det litt av et rot. Først gikk jeg meg nesten vill, i en slags kaotisk labyrint av en togstasjon/inngang til flyplassen. Deretter stresset jeg som pokker med å kle av meg alt av sko, skjerf, klokke, jakke, ut med PC, ut med flytende kosmetikk, ut og frem, alt sammen – inn og på med alt sammen igjen. Sikkerhetskontrollen er irriterende, men høyst nødvendig for min egen og alle andres trygghet. Jeg vet det. Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid stresser så mye der? Jeg tar jo fly relativt ofte, men jeg føler alltid at vaktene ser på meg som om jeg er en slemming som prøver å smugle stæsj inn eller ut av landet. Noen ganger ser de faktisk på meg slik. Hvis jeg ikke går med genser. Tatoveringene mine skriker jo tydeligvis «kriminell». Jeg som ikke røyker tobakk engang.

Jeg reserverte tidenes mest ulogiske reiserute da jeg bestilte flybilletter. Bare fordi akkurat DEN ruta var billigst. Dumme meg. Hadde jeg visst hvor plagsom resten av dagen kom til å bli, hadde jeg heller betalt noen hundrelapper ekstra for å slippe. Først fly til Gardermoen, deretter til Stavanger. Med bare håndbaggasje, fordi mellomlandingen ga meg kun 45 minutter fra det ene flyet landet til det andre var klart for take-off.

Første fly var i rute, trodde jeg. Helt til vi satte oss ombord på flyet og deretter fikk beskjed om at flyet kom til å bli 40 minutter forsinket. Supert, tenkte jeg. Da mistet jeg jo neste fly, da. Piloten klarte å ta igjen tjue minutter av tiden, men jeg fikk likevel beskjed av ei flyvertinne at de hadde booket meg om på neste fly. Kjipern, tenkte jeg. Enda kjedeligere var det med sikkerhetskontroll nummer to. Og deretter å måtte løpe ned trappa til innsjekk for å hente nytt boardingkort. «Hva skal du med det da?» var svaret jeg fikk fra nordlendingen i skranken. «Du har jo ikke blitt booket om på nytt fly, du. Hvis du løper nå så rekker du jo flyet ditt».

«Seriøst??» tenkte jeg og grep tak i kofferten min. Jeg løp så kjapt jeg bare kunne, som egentlig ikke er kjapt i det hele tatt siden kondisen min er på lik linje med overvektige bestemødre med luftveisproblemer. En stemme inni meg sa klart og tydelig «Du kommer aldri til å rekke det flyet». Faen ta deg, indre stemme. Jeg løp raskere. Og raskere. Til jeg nesten spydde inne på terminalen. Og der – der var Gate 4B! Og massevis av mennesker!

Jeg brølte ut et ganske høylytt «YES!!!» og lo. Enkelte folk snudde seg mot meg et øyeblikk og så på meg som om jeg var gal. Mange virket relativt frustrerte av en eller annen grunn, og stemningen var amper. Flyet var visst forsinket. Men jeg var lykkelig, fordi jeg rakk det! Svett og ekkel var jeg også. Skinnende ansikt hvor mesteparten av sminken var smeltet bort, illeluktende armhuler, og merker på buksa etter at de skitne hjulene fra kofferten hadde dunket borti meg mens jeg løp med den i armene. Ikke et kult øyeblikk å plutselig møte på en kjendis-crush eller noe. Heldigvis skjedde ikke det. På flyet satt jeg derimot ved siden av ei ultraglamorøs jente med utrolig pen kjole, pen sminke, kult mobildeksel og headset, fin designerveske og søte sko. Ikke et kult øyeblikk å være ekkel, det heller.

Vel hjemme i Stavanger ble jeg møtt av min gode familie, med pizza og vin, og iskaffe og sjokolade. Og nå skal jeg sove godt i den gamle, egentlig ganske ukomfortable senga mi, iført kjærestens Star Wars t-skjorte.

Stavanger, jeg ser frem til en fin uke sammen med deg!

Ordtaket «gresset er alltid grønnere på den andre siden» har eksistert så lenge jeg kan huske, og sikkert så lenge  foreldrene mine kan huske også. Og den beskriver sånne som meg. De som forlater hjembyen for å se verden, for å tilfredsstille nysgjerrigheten. De selvrealiserende. De drømmende.

I morgen reiser jeg hjem til mamma og stefaren min i Stavanger. Jeg er født og oppvokst i den byen, og flyttet derfra da jeg ble myndig og kunne bestemme selv hvor jeg ville dra. Jeg dro til England og ble der i to år. Da jeg kom tilbake til Norge, flyttet jeg til Oslo. Deretter oppholdt jeg meg i Stavanger over en kortere periode, før jeg flyttet til Bergen, og deretter tilbake til Oslo igjen. Noen år senere havnet jeg i USA, og nå bor jeg i Frankrike. Og jeg har absolutt ingen planer om å flytte tilbake til Stavanger igjen.

Jeg blir like overrasket hver gang jeg møter noen som ikke bor/har bodd i Norge, som faktisk har vært i Stavanger. Det overrasker meg derimot ikke at de da sier at de elsker byen og hadde det utrolig koselig da de var der. Det skjønner jeg utrolig godt. Stavanger er en utrolig koselig by å besøke, og jeg skryter støtt og stadig av hvor bra utelivet i hjembyen min er, og hvor mye jeg elsker å dra på Glad Mat-festivalen hver sommer. Men selv om jeg er glad i byen jeg kommer fra, så har jeg aldri følt meg hjemme der. Jeg har aldri følt at jeg passet inn. Jeg har alltid ønsket å se mer av verden, vært litt mer urban enn «folk flest» i hjembyen, og vært rastløs. Kanskje ikke så rart, med en polsk mor og engelsk stefar med sine utenlandske innflytelser i hjemmet. Også pappa da, før han døde, som alltid reiste rundt til forskjellige land – hver gang han fikk tatt seg fri fra jobb – og ble borte i 2-3 uker i strekk.

Jeg har alltid hatt sansen for det ukjente. Jeg har alltid elsket andre kulturer og ikke minst trender fra andre verdensdeler. Jeg likte å følge metal/poppunk-musikk og mote fra subkulturer med rot fra California, Florida og England og noen år senere fikk jeg en stor interesse for anime/manga og Japan generelt. Deretter la jeg min elsk på fransk kultur og filmer. Og nå? Nå er jeg litt over alt. Jeg er utrolig fascinert av industrielle bydeler rundt omkring i verden, som blir totalrenovert til kule hipsterstrøk. Berlin i Tyskland, for eksempel. Kjempekul by.

En ting har jeg lært fra all flyttingen. Lykkelig kan du bli hvor som helst, så lenge du har mennesker rundt deg å dele den lykken sammen med. Mennesker som støtter deg og stiller opp for deg både når du trenger noen å le sammen med, eller en skulder å gråte på.

Jeg vil fortsatt se mer av verden, jeg er fortsatt nysgjerrig, og jeg jobber fortsatt med å få mine drømmer til å bli oppfylt. Men jeg har ikke glemt hvor jeg kommer fra. Og kanskje for deg, er det nettopp i hjembyen min hvor gresset er grønnest.

I dag er det nøyaktig ett år siden jeg flyttet til Frankrike. Det er utrolig å tenke på hvor mye som har skjedd i løpet av året som har gått, og samtidig føles det nesten ut som om ingenting har skjedd heller. Jeg føler jeg står litt stille i livet akkurat nå, men likevel har jeg jo skapt så utrolig mange flotte minner og lært ganske mye i løpet av tiden som gikk. Jeg føler også at jeg har vokst som person. Modnet. Jeg, på min alder. Bedre sent enn aldri, eller hva?

I anledningen «ett-års jubileum», skal jeg ta en tur nedover minnegata og trekke frem alle høydepunktene fra hver og en av disse tolv månedene som har gått:

• April ifjor: Nedtelling på kalender-app, til 15. April, klokka 17:20 – klokkeslettet da toget fra Tyskland (jeg overnattet to dager i Tyskland etter å ha vært en måned i Praha på kurs) skulle ankomme perrongen på Gare de l’Est i Paris. Nedtelling til da jeg endelig kunne holde rundt  kjæresten min igjen. Toget ble en time forsinket og jeg hadde pådratt meg en kraftig forkjølelse, men alt ble likevel helt perfekt da jeg gikk av toget og han sto der og smilte til meg. Jeg tok en sjanse, jeg flyttet direkte inn til kjæresten for å starte et nytt liv her. Samme måned meldte jeg meg på Franskkurs for to måneder. Men før kurset startet, dro jeg på helgtur til Bretagne i Vest-Frankrike, for å besøke ei fransk venninne (eneste franske venninna jeg har) som jeg ble kjent med i USA.
• Mai: Jeg og kjæresten reiste på vår første helgtur sammen. Vi dro til Loire-dalen for å besøke slott, drikke lokal vin og kose oss. Vi rakk å besøke syv slott på tre dager! To uker senere var det duket for 17.Mai feiring i sjømannskirken i Paris, og uka etterpå hadde jeg bursdag. Kjæresten inviterte meg på restaurant-båt som guidet oss nedover Seine-elva med utsikt over Eiffeltårnet.
• Juni: Jeg fullførte Franskkurset, og vi dro til Montpellier i Sør-Frankrike, slik at jeg kunne få en ekstra uke med Franskkurs der + matlagingskurs. Jeg lærte å lage noen tradisjonelle franske retter, og ble totalt forelsket i byen vi var i. Vi feiret dessuten Fête de la musique (musikkens dag, som arrangeres over hele Frankrike) i Montpellier. Live musikk i alle sjangre – over alt i gatene, hele natta. Utrolig gøy!
• Juli: Juli var vi omtrent ikke i Frankrike…Med unntak av en helgtur til Normandie, hvor jeg for første gang fikk besøke feriehuset til familien til kjæresten min. Vi syklet tur og handlet på bondemarkedet. Uka etter dro vi på ferie til Den Dominikanske Republikk i Karibien, hvor jeg svømte med rokker og haier og vi kjørte buggy bil i jungelen og ble møkkete. Morro var det! To dager etter at vi var kommet hjem igjen, dro vi til Stavanger for å dra på Glad Mat-festivalen. En tradisjon jeg har hatt siden jeg var liten og dro dit årlig sammen med pappa. Kjæresten ble med meg på fjordcruise i Lysefjorden, og neste dag dro vi på dagstur til Egersund og Flekkefjord med foreldrene mine. Grillet ved Utstein Kloster i kaldt stormvær gjorde vi også!
• August: Forlot Frankrike i August også, for å dra til Warszawa, Polen med mamma og deretter ta toget videre til Berlin. I Berlin møtte vi kjæresten min og moren hans. Dessverre ble det masse drama og dårlig stemning, så jeg sitter dessverre igjen med et litt trist minne av Berlin. Sorry Tyskland, det er ikke din feil.
• September: Reiste til Sør-Frankrike igjen. Denne gangen til Marseille. Dro på fotballkamp, dro på sightseeing-cruise i naturen i nærområdet og spiste utrolig deilig mat. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne overtalt typen til å flytte lenger sør i landet. Trives mye bedre der!
• Oktober: Startet å søke på jobber her i Paris. Uten hell. Dro på besøk til Norge, til mamma sin bursdag. Besøkte Stavanger og Oslo. Jeg savner virkelig å bo i Oslo…Der er det lett å få jobb også.
• November: Dro på vennetur med tre venninner og tidligere kolleager fra Disney World, til Irland for å besøke ei venninne som studerer der. Ellers fortsatte jeg med jobbsøkingen, og fortsatte å pugge fransk. Uten perfekt språk kommer du ikke langt her i landet.
• Desember: Begynte på Franskkurs igjen, for å bli flinkere i språket. Ny skole denne gangen. Reiste på helgtur til Køln i Tyskland sammen med svigers for å se julemarkedet. Og så var det tid for jul. Feiret jul i Frankrike for første gang. Det var utrolig rart. Jeg savnet de norske tradisjonene. Risgrøt, riskrem, marsipangris, pepperkaker, dubba Tre nøtter til Askepott på TV. Jeg bakte i det minste Serinakaker, da. De ble vellykkede og alle Franskmennene digga det. Etter jul dro vi til Wien, Østerrike på romantisk weekendtur, og deretter til Polen for å feire nyttårsaften med familien min.
• Januar: Nytt år, nye muligheter. Fortsatte å søke jobber. Fortsatt ikke noe flaks. Fortsatte på Franskkurs. Dro på weekendtur til København. Koste oss med fiskespa, snøvær og danske smørbrød.
• Februar: Dro på Opera-forestilling for første gang, i Bastille operaen i Paris. Reiste til byen Rouen i Normandie to uker senere for å feire Valentines day med kjæresten. Fikk en mini-jobb: ghost-skrive artikler for et nettsted. Betalingen er ikke til å skryte av, men det er bedre enn ingenting. Dro forresten til London. Og til Polen igjen med mamma. Og på Sum 41 konsert.
• Mars: …Og så på Simple Plan konsert. Forrige måned hadde jeg og kjæresten dessuten ett-års dag. Resten har jeg jo skrevet om i tidligere innlegg!
• April; da gjenstår det bare å se hva resten av denne måneden vil bringe. Jeg må jo også selfølgelig nevne at jeg i løpet av året som har gått, har blitt kjent med utrolig mange herlige mennesker fra hele verden, samtidig som at jeg har lært å kjenne Paris på en helt annen måte enn det jeg gjorde da jeg bare var turist her i 2013. Det finnes så mye mer enn bare turistattraksjoner og kaker i denne byen. Alle de søte små sidegatene, hipsterkaféene (elsker dem), kunstgallerier, pubber, parker, teatre, her er det mye spennende!