Fine Skandinavia. Det skal bli godt å reise på besøk til Norge for å tilbringe tid sammen med familien min, og det er gøy at vi skal videre til Sverige også. Det er lenge siden jeg har vært i Sverige nå, og Karlstad er en by jeg aldri har besøkt før. Det blir spennende å se hva stedet har å by på. Dessuten skal vi kanskje en tur innom Örebro også, for å besøke noen slott og ta fine bilder.

Men aller først skal jeg til Oslo. Der skal jeg treffe ei venninne over et par glass vin, henge litt på Grünerløkka og på Aker Brygge. Jeg har tidligere bodd tre år i Oslo, og føler meg mye mer hjemme der enn i Stavanger, som tross alt er hjembyen min. I Oslo har jeg gått på skole, jobbet, flyttet rundt,  hatt kjærester, vært singel, vært på byen, syklet tur, fått sykkelen stjålet, slappet av og grillet i diverse parker, blitt bedt av soldater om å slukke grillen (slottsparken), gjemt cider fra politibetjente, ja – jeg har opplevd alt det «vanlige» som folk i starten av tjueåra opplever i Oslo.

Etter to dager i Oslo, skal vi ta toget videre til Karlstad. Eneste byene i Sverige jeg har vært i tidligere, er Göteborg og Karlskrona. Pluss et eller annet sted over norskegrensa, for å kjøpe godteri. Men det telles ikke. Uansett, Göteborg er en by jeg virkelig liker. Byen er både fin å se på og spennende å besøke, mens Karlskrona er idyllisk, rolig og sjarmerende. Sverige er et vakkert land, og jeg gleder meg til å se en by som jeg ikke kjenner til i det hele tatt.

Etter oppholdet i Karlstad, reiser vi tilbake til Norge. Vi skal til Sandefjord. Enda en by jeg aldri har vært i tidligere, som jeg gleder meg til å utforske. For å være helt ærlig så aner jeg ikke hva det er å finne på i Sandefjord, så jeg får ta meg en runde på Google for å sjekke.

Etter Sandefjord, skal vi til Kristiansand. En by jeg kjenner godt. Foreldrene mine elsker å besøke sørlandet, så derfor besøker vi sørlandet relativt ofte når jeg er sammen med dem.

Siste etappe blir hjembyen min, Stavanger. Jeg gleder meg til å vandre langs Fargegata, og til å nyte en kaffe latte og nystekt kanelbolle i trivelige omgivelser på en av de mange koselige kaféene i byen.

Hvis noen av dere lesere har tips til hva jeg kan finne på i Sandefjord, skriv det ned i kommentarfeltet!

(forresten, husk konkurransen i forrige innlegg)

Å lære seg et nytt språk er gøy, men slett ikke enkelt. Spesielt ikke når det er snakk om sitt tredje eller fjerde språk, i en annen språkgruppe enn de språkene man snakker fra før. Å lære meg fransk, som er i den latinske språkgruppen, var en stor utfordring for meg som kun snakker germanske språk fra før. Men etter mye prøving og feiling ser det ut til å gå greit. Og i kveld skal jeg på et såkalt «language exchange» arrangement i regi av nettstedet Internations.org , som er et nettsted drevet av og for «expats»/migranter. Målet med et slikt arrangement er å få flest mulig folk fra flest mulig land til å delta i språkutveksling for å øve og forbedre språkkkunnskapene sine, og samtidig lære bort sitt eget språk til dem som ønsker det. I følge invitasjonen er det 63 påmeldte fra 31 forskjellige land, arrangementet er gratis og det er middag inkludert.

Jeg er ikke noe glad i å mingle med så mange fremmede mennesker samtidig. Jeg kjenner ikke en eneste sjel som skal dit. Men jeg har vel bare godt av det. Jeg har nok godt av å komme meg ut i nye omgivelser, med totalt forskjellige typer mennesker, og tvinge meg selv til å ta initiativ til å mingle med folk jeg ikke kjenner. Samtidig håper jeg innerst inne at det er flere påmeldte som skal dit som ikke kjenner noen, som kan stå i et hjørne og være kleine sammen med meg.

Jeg har dessuten også blitt anbefalt appen MeetUp, som da også arrangerer Language Exchange kvelder. Både denne appen og nettstedet Internations.org arrangerer diverse dagsturer, fester, kinokvelder, middager, kurs og mye mer, over hele verden. Det er først nå jeg ønsker å ta initiativ til å melde meg på slike ting, selv om jeg egentlig er ganske redd.

Men man lever jo bare en gang, og hva kan egentlig gå galt? Det verste som kan skje er at jeg står alene i et hjørne og ikke prater med noen. Og da er det ikke verre enn å dra hjem.

Her er forresten noen flere bilder fra helgen i Blois i Loire-distriktet i Frankrike.

Og her er noen bilder fra lysshowet jeg skrev om i innlegget om Blois!

Vennskap. Et flytende begrep. Er en venn noen du legger ut bilder sammen med på sosiale medier og møter over et par glass vin, en gang i uken? Er en venn noen du har vokst opp sammen med og skapt minner sammen med helt siden sandkasse-stadiet til godt voksen alder? Kan en venn være noen du kun snakker med på sosiale medier og aldri faktisk har møtt personlig? Hvis vennskapsbånd er så sterke, hvorfor er det da så enkelt for enkelte å dumpe en venn på samme måte som en kjæreste man ikke ønsker å ha lenger?

En av hovedårsakene til at jeg har mistet kontakten med enkelte av mine venner er nok det at jeg har flyttet mye. Hele barndommen i Stavanger, de siste to tenårene i England, tre år i Oslo, halvt år i Bergen, ett år i USA og nå over ett år i Frankrike. Takket være dagens teknologi med sosiale medier er det ikke vanskelig å holde kontakten med venner som bor i andre byer eller andre land. Men av og til føles det nesten som om enkelte bevisst unngår å holde kontakten.

Enkelte venninner og kamerater har vært flinke til å ta initiativ til å møtes når jeg er på besøk i nærområdet, og har vært like positive til å møtes når det er meg som har tatt første initiativ. Andre, derimot, har gått fra å være i overkant interessert til å finne på noe sammen flere ganger i uka, til å plutselig pådra seg en arrogant nedsettende holdning og ikke lenger ha tid til meg. Samtidig legger disse menneskene ut mer enn nok av spor på sosiale medier som indikerer at jo, de har tid. Har dem tid til å møtes i parken over en piknik sammen, har dem tid til å sende en SMS for å spørre om jeg har lyst til å bli med. I stedet sitter jeg hjemme foran dataskjermen og ser statusoppdateringer og bilder som blir lagt ut for å vise verden hvor hyggelig de har hatt det sammen.

I fjor sommer var jeg også med på disse bildene. I år passet det seg ikke. Som et klesplagg som har gått ut av moten, blir jeg valgt bort til fordel for noen som passer bedre i dagens bilde.

For en liten stund tilbake, møtte jeg ei av disse såkalte venninnene mine. Hun fortalte meg at hun ville på backpacking-tur til Marokko, og var lei seg for at ingen av vennene hennes hadde mulighet til å bli med, og var lei seg for at hun dermed måtte reise alene. Jeg som elsker å reise ble selvsagt veldig interessert i å bli med henne, og foreslo umiddelbart å bli med på turen. Den entusiastiske responsen som jeg trodde jeg kom til å få, kom aldri. I stedet virket hun direkte ukomfortabel, og rodde seg unna med å si at jo, det var faktisk noen venninner av henne som snakket om å bli med, og hun visste ikke om den type tur kom til å være helt min greie. Hvorfor, spurte jeg. Nei, det kunne hun ikke svare på. Ro, ro til fiskeskjær.

Siden har vi ikke snakket sammen.

Etter denne hendelsen og lignende tidligere hendelser, har jeg rett og slett blitt mer skeptisk og tar meg selv i å tenke «liker egentlig denne personen meg?» om venner jeg har hatt i flere år. Trist, ikke sant?

At vi lever i et sorteringssamfunn er det ingen tvil om. Vil du ha ny kjæreste? Ingen problem. Tinder er der for å hjelpe deg. Bla så langt du kan i katalogen før du finner en som matcher dine kriterier. Slik har det blitt med vennskap også. Jeg gruer meg til den dagen det kommer en venninne-utgave av Tinder til Norge eller til Frankrike (hvor jeg bor). Denne finnes allerede i USA. Wiith heter den. En applikasjon som er ment for å føre sammen ensomme mennesker og skape vennskap. En applikasjon jeg tror kommer til å virke mot sin hensikt, og gjøre det enklere se på venner som bruk-og-kast objekter.

Å bli frosset ut på sosiale medier, å bli valgt bort til fordel for noen bedre, å resultere i å blogge om ensomheten fordi det er den eneste måten man kanskje blir hørt, er konsekvensen av å være ung i dagens samfunn, med dagens teknologi. Derfor ser jeg på vennskap som et flytende begrep.

På lørdag dro jeg, kjæresten min og foreldrene hans til Blois, i Loire-distriktet i Frankrike. Distriktet er aller mest kjent for sine mange historiske slott, og produksjon av deilig vin. Internasjonalt er det nok rødvinen derfra som har slått best an. Nå skal det sies, vi dro ikke dit KUN for å besøke slott og drikke vin, men også fordi vi fant en utrolig bra deal på appen Weekendesk. Du har ikke hørt om Weekendesk? Nei, det er kanskje ikke så rart siden appen ikke finnes på det norske markedet. Men ønsker du å få gode tilbud på helgturer med utflukter inkludert i prisen (transport ekskludert) i Frankrike, Spania eller Belgia så er den verdt å laste ned. Hvis du kan et av disse tre språkene da. Vi fant et supert tilbud på overnatting inkludert frokost på et Holiday Inn hotell i Blois, og inngangsbilletter til ZooParc de Beauval inkludert. For alt dette betalte vi snaue 300 euro for 4 personer, altså litt i underkant av 3000 kroner. Ikke verst det vel?

Å kjøre fra Paris til Blois tar cirka 2 timer, som er en passelig avstand for en helgtur. Jeg har tidligere vært i Loire-distriktet, og har besøkt åtte av de mange slottene som er der. Denne helgen besøkte vi bare ett, slottet i selve byen Blois, siden vi allerede hadde nok av andre planer. Et lite tips til deg som ønsker å besøke Loire-distriktet: Jeg anbefaler deg å besøke det store, fantastiske Chambord-slottet, Cheverny (det ekte slottet bak slottet i tegneserien TinTin) og å besøke byene Chinon og Amboise. Ta deg gjerne en tur til en av de mange små vinbutikkene, og kjøp med deg et par flasker vin. Det går helt fint å spørre om å få smake på et par forskjellige før du kjøper noe som helst.

Uansett, tilbake til lørdag og oppholdet mitt i Blois.

Etter å ha pakket ut og slappet av, utforsket vi byen Blois og besøkte de mange små gatene, parken, og handlet litt i forskjellige butikker. Deretter tok vi mange fine bilder på slottsplassen før vi fikk en guidet tur rundt på slottet. Guiden snakket fransk med en tykk sør-fransk dialekt, så til tider slet jeg litt med å forstå hva hun egentlig sa, men det gikk nå greit likevel.

Dagen fløy forbi, og brått var det tid for å gjøre seg klar til å dra på fin restaurant. Det ble litt mye vin, litt for mye mat, litt for stive priser, og kanskje litt for lite klær. Fordi det ble nemlig ganske kjølig, utover kvelden. Og vi skulle jo ikke på hotellet å legge oss riktig enda heller. Vi skulle tilbake til slottsplassen for å få med oss et lys-show. Det vil si, historie-fortelling og visuelle lyseffekter på slottet. Det var utrolig kult å se på! (bilder fra dette kommer i et senere innlegg).

Med svak hodepine etter litt for mye vin, og smålig forkjøla etter flere dager med skiftende vær (sol og 25 grader det ene øyeblikket, og vind og regn det neste), krøp jeg likevel fornøyd til sengs på Holiday Inn. Det var deilig å få de triste tankene på avstand. Det var fint å bli tatt vare på av min andre familie.

Her er noen bilder fra Blois…

meg, på slottsplassen, med katedralen i bakgrunnen.

Slottet i Blois

Slottet i Blois

Slottet i Blois

Fra restauranten La Creusille. Forrett: gjeitost innbakt i filodeig. Hovedrett: Kylling, diverse grønnsaker. Dessert: banan, innbakt i filodeig, med kokosmakron, iskrem og sjokoladesaus.

Nå som det endelig er sol, blå himmel og 28 varmegrader – for ikke å snakke om at det  endelig er Juni, lar jeg meg inspirere til å skrive et innlegg om hva jeg gjorde i fjor sommer, hva jeg skal denne sommeren, og hva jeg har lyst å gjøre neste sommer – om jeg har tid og mulighet til å velge fritt selv!

I fjor sommer…

• Var jeg på besøk i leiligheten som foreldrene mine eier i York, England (Juni). Vi spiste Britisk pub-mat, hadde piknik i parken og dro på dagstur for å besøke ruinene av et slott i Knaresborough.
• Var jeg i feriehuset til foreldrene til kjæresten min i Normandie, Frankrike (Juni). Vi syklet tur, handlet på lørdags-markedet og besøkte havnebyene i nærområdet; Dieppe og Le Tréport.
• Var jeg i Montpellier, Frankrike med kjæresten min (Juni). Jeg var på språkskole og matlagingskurs, og feiret i tillegg La fête de la musique, som er en nasjonalfest den 21. Juni hvor alle byer i Frankrike fyller gatene med live musikk (band og/eller DJ’s) og feirer til langt ut på natta. Utrolig gøy!
• Var jeg i den Dominikanske Republikk med kjæresten min (Juli). Vi svømte med rokker og haier, snorklet, kjørte buggy-bil i skogen og dro på båttur til små øyer utenfor Punta Cana.
• Var jeg i Stavanger og Kristiansand med kjæresten min (Juli) slik at han kunne få oppleve Norge. Vi dro på fjordcruise, var på Glad Mat-festivalen i Stavanger og Tall Ships Race i Kristiansand.
• Var jeg i Warszawa, Polen med mamma (August). Vi besøkte diverse parker som jeg ikke hadde vært i tidligere, var i Warszawa Zoo, tok manikyr, var hos frisøren og dro på shopping.
• Var jeg i Berlin, Tyskland med mamma, kjæresten min og mammaen til kjæresten min (August). Vi dro til Berlin Zoo, dro på elvecruise, dro på Biergarten for å nyte Tysk øl, og så restene av Berlinmuren, Brandenburger Tor og andre severdigheter.
• Var jeg i Marseille, Frankrike med kjæresten min (September). Vi dro på båttur for å se Calanques steinene/fjellene, dro på toppen av byen for å se Notre Dame de la garde, og slappet av ved den store gamle båthavna.

Denne sommeren…

• Skal jeg på Download festival i Paris nå førstkommende søndag! (Juni)
• Skal jeg til Loire distriktet, Frankrike, for å besøke ZooParc de Beauval (Juni)
• Skal jeg til Oslo – Karlstad, Sverige – Sandefjord – Stavanger med foreldrene mine (Juni/Juli)
• Skal jeg til Saint Malo, Frankrike med kjæresten for å slappe av ved stranda, og for å besøke Mont St.Michel
• Skal jeg til Causeni, Moldova for å jobbe som frivillig på et volontør prosjekt (Juli)
• Skal jeg til Barcelona, Spania på skrivekurs/workshop (August)
• Skal jeg til Athen, Hellas med kjæresten på romantisk og kulturell kjærestetur (September)

Neste sommer…

• Vil jeg på cruise i Middelhavet.
• Vil jeg på interrail gjennom minst tre land
• Vil jeg på Yoga retreat
• Vil jeg, hvis alt går fint i Moldova i sommer, ta enda en uke som volontør neste år!

I tillegg blir jeg gjerne med på spontantur et eller annet sted både i år og neste år, om noen jeg kjenner foreslår noe og datoene står åpne. Livet er for kort til å la være å gripe sjansen når den er der!

Hva er dine planer for sommeren? 

Her er noen bilder fra sommeren før fjor-årets sommer; fra da jeg var i San Juan, på den Karibiske øya Puerto Rico i September, 2014!

Denne helgen er jeg helt alene. Kjæresten min er bortreist frem til Søndag, de fleste vennene mine her har flyttet tilbake til hjemlandene sine eller videre til andre land, og foreldrene til kjæresten min er opptatt med sine planer, vil jeg tro. Så hva gjør man når man er totalt overlatt til seg selv?

Alle de tingene man ikke kan gjøre ellers, selvsagt! Jeg kaster ikke bort tiden. Jeg har allerede dusjet – uten å barbere noe som helst på kroppen (her er det møkkavær uansett, så ingen ser kaktus-tilstanden jeg er i). Jeg har vandret rundt i leiligheten i undertøy som ikke matcher. Jeg har bestemt meg for å spise ute. Hva jeg vil, hvor jeg vil. Skal jeg spise kake til middag? Hvem vet. Jeg sitter for øyeblikket på kafé med laptopen min, og drikker kaffe. Jeg har tenkt å sitte her så lenge jeg orker. Dessverre er det flom i Paris, som har resultert i at de mest kjente museene er midlertidig stengt for å beskytte verdisakene, så jeg kan ikke dra på Musée d’Orsay, slik som jeg lenge har ønsket å gjøre.

Men jeg kan sitte her og skrive. Jeg kan ta bilder. Jeg kan gjøre mye, og jeg behøver ikke å se på klokka én eneste gang. Jeg tar den tiden jeg trenger. Etter hvert kan det hende jeg får lyst å lete etter en internasjonal bokhandel, for å finne meg en god bok å lese. Noe inspirerende. Skrevet på Engelsk. Senere kommer jeg til å ha maraton med sesong 5 av TV-serien Girls, og kanskje se en jentefilm før jeg legger meg. Og starte morgendagen med 90-talls musikk og kanskje noen power-ballader, før jeg drar ut igjen for å finne på nye sprell.

Å ha alenetid behøver ikke å bety at man kommer til å kjede seg, eller bli trist og ensom. Jeg prøver å fokusere kun på gleden i tilværelsen. Det blir litt som tiden da jeg var singel, ekskludert nettdating, mobilflørting eller noe som helst annet som har med mannfolk å gjøre. Dette er helgen min. Helgen hvor alt kan handle om meg. Tid hvor jeg kan få lov til å være egoistisk, uten at noen tar skade av det.

Jeg slipper å lage mat. Jeg slipper å se Top Gear på TV. For ikke å snakke om Storage Wars. Jeg trenger ikke å unnskylde meg for at jeg bruker tid på blogging, artikkel-skriving, instagramming, og distraherende sløsing av tid på YouTube og BuzzFeed. Selv om jeg hadde hatt godt av å totalt kutte ut å følge med på alle disse håpløse kjendissladder-kanalene på YouTube.

Valget er mitt. Vil jeg sløse bort alene-helgen min på meningsløs internett-surfing, eller vil jeg gjøre noe produktivt? En balanse er viktig for å ikke gå av skaftet. Men jeg velger å fokusere hovedsaklig på de viktigere tingene. Kreativitet, kunnskap og å leve i nuet.

Dette skrev jeg som Word-dokument, mens jeg satt på kafé uten Wi-Fi i dag rundt 11:30. Disse bildene dokumenterer oppdateringen på hva jeg endte opp med å gjøre første dag helt alene i Paris.

Jeg bor sør for Paris og holdt meg på sør-siden av byen for å unngå å være i nærheten av Seine-elven og de flom-rammede områdene. Jeg tok metro linje 7 til Les Gobelins, og dro direkte til kaffebaren Dose.

Deretter vandret jeg nedover gatene og tittet på livet rundt meg og butikkene i nærområdet. Her er for eksempel fristende ost og fristende vin, side om side.

…Og her er enda en vin-butikk. Ikke akkurat et uvanlig syn her i Frankrike.

Som du ser, i sør-Paris er det ikke noe antydning til flom!

Jeg spiste burger til lunsj, men tok ikke bilde av den. Restauranten var full av snodige mennesker som ikke pratet med hverandre og stirret rundt på alle andre enn den de var der sammen med. Så jeg ville ikke gjøre noe for å skille meg ut. Jeg tok derimot bilde av kaffen jeg drakk på en annen kaffebar ( Café Curieux) som jeg endte opp med å besøke for å slå ihjel litt tid før jeg dro på kino for å se Woody Allen filmen Café Society.

I tillegg lot jeg bankkortet mitt bli litt varmt. Jeg liker å handle organisk, så derfor falt valget mitt på denne sjampoen, balsamen og hårkuren. Resten av shoppingen ble gjort hos den søte lille butikken Anoki, hvor jeg kjøpte to par øredobber og en sort clutch-veske i fløyel. Jeg ville handle engelske bøker, men de svært få internasjonale bokhandlerne som eksisterer her i Paris, er like ved elven/flommen. C’est dommage!

Nå fortjener jeg å slappe av på sofaen. I morgen er en ny dag med nye muligheter.

Dag to i Luxemburg. Hva er det å finne på her da, tenkte jeg på morgenkvisten da det var tid for å planlegge dagen. Værmeldingen var absolutt ikke like hyggelig som gårsdagen, og vi hadde en grå og regnfull dag i vente. I tillegg er det jo Søndag, og dermed enda vanskeligere å komme med idéer. I Luxemburg er nemlig det meste stengt på hviledagen, akkurat som i Norge.

Vi trosset værmeldingen, men pakket med oss en paraply fra hotellet – for å være på den sikre siden. Luxemburg er et land med lang historie med monarki, og dermed befinner det seg mange gamle slott rundt omkring i dette lille landet.

Det første slottet vi besøkte, ligger cirka 20 minutters kjøretur fra Luxembourg City – i et tettsted som heter Ansembourg. Slottet er privat og man får dessverre ikke lov å besøke det, men hagen er derimot åpen for alle. Hagen var helt nydelig, og i samme stil som de kjente slottsparkene i Frankrike. Vi rakk å ta utrolig mange fine bilder, luktet på de nydelige blomstene og tittet på karpene som bodde i vannet i hagen. Vi rakk til og med å utforske hele hagen før regnet kom. Bildene derfra skal jeg legge ut i et senere innlegg – det ble rett og slett alt for mange til å kombinere sammen med resten av bildene vi tok igår!

Da det startet å regne, satte vi oss i bilen for å diskutere mulighetene for hva vi kunne gjøre videre. Å traske rundt i regnet fristet ikke stort, så vi kjørte like gjerne over grensen fra Luxemburg til Belgia for å ta en pils i nærmeste belgiske by. Vi dro til en by som heter Arlon. Ikke spesielt spennende by, og ikke spesielt pen heller. Men vi fant uansett en trivelig pub, og fikk slappet av – med regnet på avstand.

Neste etappe endte opp med å bli en 45 minutters kjøretur unna, tilbake i Luxemburg, helt oppe i nord – på grensen til Tyskland. Stedet heter Vianden og er et svært populært sted for turister å besøke. Her ligger det et utrolig pent slott, på toppen av et fjell. For å komme dit må man opp i ski-heis. Derfor dro jeg ikke opp dit, for det hadde jeg aldri taklet med den ekstreme høydeskrekken som jeg har. Vianden er en liten småby, hvor omtrent hver eneste restaurant og kafé er hotell/gjestgiveri i tillegg til spisested. Utrolig sjarmerende liten by, som det er lett å forstå at turister er glad i å besøke på sommeren.

Det regnet dessverre altfor mye til at vi ønsket å bli værende i Vianden over lengre tid, så vi kjørte like greit tilbake til Luxembourg City. I morgen har jeg bursdag, og da forlater vi Luxembourg til fordel for et annet land, og for å dra på et arrangement på kveldstid. Hvilket land, nei det vet jeg ikke. Hva slags arrangement, nei det vet jeg heller ikke.

Her er resten av bildene jeg tok igår. Bildene fra Vianden og Ansembourg skal jeg legge ut i et senere innlegg!

Grunnen til at det har vært ganske stille rundt meg siden Torsdag er fordi jeg, som nevnt, har vært på biltur til Belgia og rundt i Nord-Frankrike denne helgen.

Planen var å blogge mens jeg var bortreist, men det ble rett og slett for lite tid. Når jeg først hadde litt tid til overs til å blogge, var jeg altfor brisen/småfull til å kunne konsentrere meg ordentlig om å skrive noe fornuftig, og jeg liker ikke helt tanken på å publisere masse meningsløst ræl – bare for å holde bloggen oppdatert.

Brugge i Belgia var en helt fantastisk by. Byen betegnes ofte som “Nordens Venezia” og det er lett å se hvorfor. Bygningene har en idyllisk sjarm over seg, og kanalene som renner gjennom byen gir Brugge det romantiske preget som får et hvert kjærestepar til å drømme seg bort i denne skjønne atmosfæren.

Belgia er landet hvor pommes frites og de tjukke, firkantede vaflene kommer fra, og er definitivt blandt de dyktigste i verden på å lage sjokolade og brygge øl. Derfor ble det ganske mye øl-drikking, sjokolade-spising, samt litt vafler, sjokolade og en god del pommes frites. Definitivt ikke noe diett-helg, men, er man på ferie så er man på ferie!

Hotellet vi bodde på var et fire-stjernes hotell og vi ble oppgradert til superior suite, uten at jeg helt vet hvorfor. Enten hadde de dobbelt-booket oss med et uhell, eller så var det premium medlemsskapet mitt hos Booking.com som bidro til oppgraderingen. Takket være min hyppige bruk av Booking.com for å reservere hotellrom, har jeg etter hvert fått ganske mange bra fordeler hos dem. Gratis oppgradering og sen utsjekk er bare noen av de fordelene.

Vi overnattet kun én natt i Brugge, men rakk å være effektive både ved å ta bilder av alt som var verdt å fotografere, ta en tur i pariserhjulet, se deler av Kristi himmelfartsdag – paraden (hvor det var så mange tilskuere at det omtrent ikke gikk ann å se noe som helst), handle øl og sjokolade som suvenirer, og drikke frukt-øl på fat. Vi besøkte en øl-bar hvor de hadde et ekstremt stort utvalg av Belgisk øl, derav om lag 30 forskjellige på fat. Dit dro vi sammen med en kompis av kjæresten min, foreldrene hans, og kjæresten hans. De var nemlig på dagstur til Brugge samtidig som vi var der.

Vi avsluttet kvelden på en tradisjonell Belgisk restaurant. Jeg bestilte Carbonades Flamandes, som er kjøtt kokt i mørkt øl, og ble servert sammen med eplesaus og pommes frites ved siden. Jeg bestilte også en halvliter frukt-øl (bringebær) å slukke tørsten med.

Fredag ettermiddag forlot vi hotellet og kjørte sakte langs den Belgiske kysten, retning Frankrike igjen. Vi stoppet i en Belgisk kystby som het Koksijde, for å få litt frisk luft og slukke tørsten på en av restaurantene ved stranda, før vi fortsatte ferden til neste destinasjon; Dunkerque i Frankrike.

Jeg kommer til å skrive om Dunkerque i neste innlegg.

Her er noen bilder fra Brugge.

Dette er forresten belgisk vaffel på pinne, dekket med hvit sjokolade og pistasjenøtter. Altfor digg! Du kan enten kjøpe dem ferske og se på mens den lages, eller kjøpe dem ferdig i fin eske, som gave (Go.Fre heter stedet)

I over to år har jeg vært veldig aktiv med å legge ut bilder fra mine reiser på Instagram, og populariteten har økt betraktelig det siste året. Takket være dette, har enkelte reiseportaler og andre bedrifter tatt kontakt fordi de ønsker at jeg skal skrive om dem på enten Instagram eller på Tumblr-bloggen min. Jeg har derfor fått bygget opp erfaring med å gjøre nettopp det, i tillegg til at jeg har skrevet et gjesteinnlegg om Paris, på bloggen til en Interrail-portal. Den kan du lese her:  Bienvenue à Paris – Tips from a local

Ingenting av dette har vært betalt, verken i form av produkter, tjenester eller lønn. Hensikten bak samarbeidet med disse aktørene, er å bygge nettverk innenfor en bransje som jeg ønsker å dedikere hele min karriere til. Dessuten elsker jeg å skrive, så det gjør meg absolutt ingenting å gjøre noen en liten tjeneste ved å – for eksempel – dele mine tips om byen jeg bor i. Paris er en by hvor det er mer enn nok inspirasjon å hente fra, og jeg føler jeg sitter på mange fine historier og god kunnskap om hva som er verdt å gjøre, hvor, når og hva som passer for hvem.

I dag ble et intervju med meg publisert på en annen reiseportal. Et intervju som jeg hadde i forrige uke over nett, med Alexfinds.com . Dette er en nettside som hjelper deg å finne de beste hotelprisene slik at du kan spare penger – og som i tillegg intervjuer reiseglade mennesker som gjør det greit på sosiale medier. Mennesker som kan være til inspirasjon og forsterke reiselysten til de besøkende på nettsiden deres.  Jeg setter stor pris på oppmerksomheten de har gitt meg, og jeg håper virkelig mitt intervju og min Instagram-konto kan være til inspirasjon for andre.

Du kan lese intervjuet her: Featuring: Kristine Irene

Flere bilder og mer inspirasjon kommer allerede fra og med i morgen, for da drar jeg nemlig på biltur med kjæresten. Vi reiser til Brugge, Belgia i morgen – videre til Dunkerque, Frankrike på fredag – Lille, Frankrike på lørdag.

(gammelt bilde)

Følg meg forresten gjerne på Instagram!

Å reise tilbake var en bittersøt affære. Det hjalp ikke akkurat at Frankrike ønsker meg velkommen med å klistre tyggis fra gulvet på flyet, ut over halve Marc Jacobs-veska mi. Og deretter tyggis fra setebeltet, på t-skjorta mi. Hvis du som satt på 19D på SAS flyet som landet i Oslo rundt 17:00 leser dette; du er en jævla ekkel gris. En jævel er også hun franske kjerringa som satt ved siden av meg på flyet, i MITT sete, og nektet å flytte seg. Jeg bestilte vindusplass og hun tok den. Connasse, er hun. Det betyr kvinnelig idiot på fransk.

Motivasjonen var ikke akkurat på plass, og jeg hadde egentlig bare lyst å bli igjen i Norge. Da jeg ankom flyplassen og sjekket e-posten min, fikk jeg derimot to hyggelige overraskelser. Den ene var fra en nettportal som for noen dager siden intervjuet meg på nett, etter å ha vist åpenbar interesse for mine reiseopplevelser – som er det gjengående temaet på min Instagram-konto, hvor antallet følgere stadig stiger. De ga beskjed om at intervjuet vil bli publisert snarlig, og jeg gleder meg veldig til å se resultatet og legge ut link til det her på bloggen. Den andre e-posten var fra et firma som ønsker at jeg skal jobbe som privatlærer i norsk for en franskmann som skal flytte til Norge. Det er snakk om 20 timer totalt, i løpet av sommeren. Dette passer meg egentlig ganske greit, og det gir meg fortsatt friheten til å reise og jobbe med mine andre private prosjekter.

Jeg har forresten kjøpt meg et nytt speilrefleks-kamera, som skal tas i bruk allerede neste helg, kanskje til og med denne helgen i Paris. Neste helg reiser nemlig jeg og kjæresten på biltur til Lille og Dunkerque i Nord-Frankrike, og til Brugge i Belgia. Jeg skal forsøke å lage noen små videosnutter også, for å variere blogginnholdet litt. Å reise er den ultimate lykke for meg, og jeg dokumenterer gjerne hvert steg av reisene mine, både i form av tekst og bilder. Vi har jo alle en hobby som vi elsker, og dette er min.

En litt kjipere nyhet var fra kjæresten min som fortalte meg at han vil bli nødt for å jobbe enda flere timer pr uke, og da blir jeg alene over enda lengre tid enn jeg allerede hadde sett for meg at jeg kom til å bli i sommer. Så jeg håper virkelig at en kombinasjon av privatlærer-jobb, blogging og fotografi, øvrig skribentarbeid og noen kortere reiser vil være nok til å få meg til å føle meg mindre ensom og alene.

For å ende opp som den dama som bor i et fremmed land og tilbringer mesteparten av sin tid alene mens mannen er på jobb og omtrent aldri har tid til noe som helst, var ikke akkurat de fremtidsutsiktene jeg hadde da jeg først flyttet til Paris. Jeg hadde aldri planer om å bli her permanent i utgangspunktet. Og jeg føler det snart er på tide å gå videre i livet. Og det gjør ufattelig vondt å si det som jeg er i ferd med å si nå. Tyggis og drittsekker har for øvrig ingenting med denne tanken å gjøre.

Tanken på at jeg føler jeg er i ferd med å miste min identitet, hvis jeg ikke tar grep snart. Tanken på at jeg virkelig ønsker, og TRENGER en forandring.

Jeg elsker kjæresten min. Men jeg elsker ikke hvordan jeg føler meg for tiden. Vi får se hvordan sommeren går. En siste sjanse til å prøve å elske Paris igjen. For kjærlighetens skyld.

(tok bildene under før jeg forlot hjembyen) På gjensyn, Stavanger. Vi snakkes om to måneder!