Har du vært på kino i utlandet? Hva var de største forskjellene mellom der du var, og Norge?

Som nevnt i tidligere innlegg så skulle jeg utfordre meg selv i å gjøre noe som er helt normalt her i Frankrike, men rart å gjøre hjemme. Å gå på kino alene. Det gjorde jeg altså igår. Jeg så TO filmer, til og med (Zoolander 2 og How To Be Single). Det var ikke så skummelt som jeg hadde sett for meg. Det var mange andre mennesker uten følge der, så jeg følte meg ikke unormal og venneløs. Det som derimot var rart var det å gå på kino uten å ta med hverken godteri eller popkorn.

Hvis du har planer om å dra på kino i Paris, husk følgende:

• Når du bestiller billetter til en kinovisning, følg nøye med på om det står VF, VFO eller VO i beskrivelsen/kinoprogrammet. VF betyr at filmen er dubbet på fransk, og det vil du gjerne helst unngå – med mindre du snakker flytende fransk og foretrekker filmer som er dubbet (det gjør absolutt ikke jeg). VFO betyr at filmens originale språk er fransk, og disse filmene har ikke undertekster. VO betyr at filmen er på sitt originale språk, med franske undertekster.
• Bestiller du popkorn, så må du spesifisere om du vil ha søtt eller salt. Det er mer vanlig med søtt/karamelisert popkorn enn salt i Frankrike.
• UGC , Gaumont og MK2 er de kinoselskapene hvor du finner kinovisninger med filmer på originalspråk/uten dubbing. Men dette gjelder storbyene. Drar du ut til mindre steder, er det vanskelig å finne kinofilmer uten dubbing.
• MK2 kinoen som ligger ved metrostasjonen Bibliothèque Francois Mitterand er min favorittkino i Paris. Den har to-setere istedenfor vanlige kinoseter! Perfekt for date-kvelder.
• UGC Ciné Cité Les Halles ligger i kjøpesenteret Les Halles, ved den sentrale metrostasjonen Chatelet. Hvis du vil kombinere kino og shopping, så er dette et bra alternativ.
• Den mest kjente kinoen i Paris er Le Grand Rex, som faktisk er den største kinoen i Europa. Det avholdes ofte spesielle arrangementer og store premierer, og før-premierer der. Jeg skal på en spennende konsert der den 30. April  faktisk, så venter med å legge ut bilder av kinoen før den tid. Fun fact: Leonardo DiCaprio var på Le Grand Rex sin røde løper i forbindelse med premieren av The Revenant! Jeg var dessverre ikke der da, men ei venninne av meg var. Jeg er misunnelig!

Fordelen med å bo i Paris er at det å GÅ tjuefem minutter for å komme frem til kinoen hverken er stress eller kjedelig når gatene du går gjennom ser slik ut:

Å gå på språkskole er noe av det mest gøy, sosiale og lærerike jeg har vært med på. Selv har jeg erfaring fra fire forskjellige språkskoler, fra tre forskjellige byer, tre forskjellige bosituasjoner, og to forskjellige land. To store skoler, to små. Å velge den rette språkskolen er virkelig ikke enkelt, når det finnes et hav av både norske og internasjonale aktører der ute. Ett søk på Google og du blir overvelmet av resultatet. Selvsagt avhenger det litt av hvilket språk du ønsker å studere, men om språket er engelsk, fransk, spansk, tysk, japansk, kinesisk eller italiensk, så er det lett å gå seg vill.

Mine erfaringer ønsker jeg gjerne å dele med dere, samt mine beste tips, da jeg på det varmeste anbefaler alle som har mulighet (og ikke minst råd) til å dra på språkskole!

Pakkedeal fra kjente aktører eller kontakte skoler direkte og ordne alt på egenhånd?

De fleste kjenner til aktører som EF Språkreise og STS Education. Disse byråene har en liste med skoler som de samarbeider med, og skreddersyr en pakke for deg, hvor de ordner både kost og losji – alt etter hva du krysser av/betaler for når du fyller ut påmeldingsskjemaet deres. Flybillett kommer som regel i tillegg.

+ Om du er misfornøyd eller noe skulle skje under oppholdet, så skal aktørene være ansvarlige for å hjelpe deg. I tillegg gir det en viss trygghet å ha profesjonell hjelp til å tilrettelegge alt det nødvendige, så du slipper å føle at noe har blitt misforstått eller glemt underveis.

– Aktørene tar sine prosentandeler/provisjon av prisen du betaler, og det er derfor dyrere å benytte seg av slike tjenester.

Å ordne alt på egenhånd krever at du/dere gjør en del research både i forhold til selve skolen (har den et godt rennomé? er klassene delt opp i store eller små grupper? har man tilgang til bibliotek/datamaskiner/WiFi?) , området skolen ligger i (er det trygt? er det god forbindelse til offentlig transport?), bosituasjon (internat, vertsfamilie eller hybel?), og ikke minst selve landet (trenger man visum for å reise dit? hvor ligger ambassaden? er samfunnet annerledes enn her?). Første gang jeg dro på språkreise var jeg 18, og foreldrene mine ordnet alt på egenhånd. De kontaktet skolen, skolen kunne tilby meg å bo på internat eller hos en vertsfamilie, jeg var i en liten klasse på en stor skole. I Oxford, England.

+ Du har full kontroll over din egen situasjon, og sparer penger på å ordne alt selv.

– Det krever veldig mye forarbeid.

Bo hos vertsfamilie, på internat eller hybel?

Å bo hos en vertsfamilie kan enten bli en helt fantastisk opplevelse eller noe virkelig kjipt. Dette avhenger veldig av hva slags familie du havner med, og hvor gammel du selv er. Jeg var 18, ikke spesielt moden for alderen, og var egentlig som tenåringer flest. Jeg likte å ha alenetid på rommet mitt, spille høy musikk, se på serier som jeg hadde lastet ned og jeg hadde sterke meninger om mye. Vertsfamilien jeg bodde hos hadde også sterke meninger om mye. Spesielt religion, og hva mannen i skyen syntes var greit og ikke, om tja, ALT. Hver søndag dro dem i kirken og ble sinte på meg for at jeg heller ville sove til klokka tolv enn å dra på Gudstjeneste. Ja, jeg er døpt og konfirmert og kristen på papiret. Men den katolske vertsfamilien jeg bodde hos, så på meg som verdens største hedning. Jeg hadde tatovering, piercinger, gikk med sminke, hørte på rock, så på actionfilmer, var oppslukt i å sende meldinger med gutter. Gang på gang fikk jeg kjeft av vertsfamilien fordi jeg oppførte meg «uanstendig». Jeg gråt mer enn jeg smilte i løpet av de to månedene på språkskolen, takket være dem. Heldigvis var lærerne snille og forståelsesfulle og støttet meg.

Å finne den rette vertsfamilien handler altså mye om flaks. Internat kan jeg egentlig si det samme om. Får du en romkamerat som du liker – helt topp! Havner du med noen som du overhode ikke kommer overens med, flytt. Ellers blir det bare verre, og det går ut over din generelle trivsel på språkskolen og i byen du er i. Å bo på hybel gir deg en større frihet, men kan til tider bli ensomt.

Stor eller liten skole?

Vær obs på at enkelte store skoler har tendenser til å tenke kvantitet over kvalitet og stuer inn så mange studenter så mulig i én gruppe, for å tjene mest mulig penger. Dette går utover studentene, og man lærer fint lite om man sitter i et klasserom med en lærer som skal prøve å appellere til en stor gruppe mennesker som alle ligger på forskjellige nivåer språkmessig. Da blir undervisningen rotete. Noen lærer mye mens andre lærer absolutt ingenting og kjeder seg fordi undervisningen enten er for komplisert eller altfor simpel. De fleste skoler har blitt omtalt på nett og rangert med stjerner/skala/terningkast. LES anmeldelsene før du betaler noen som helst skole! De beste erfaringene har jeg fra mindre skoler, som deler studentene inn i små grupper, hvor alle er på cirka samme nivå.

Utflukter og sosiale sammenkomster

Mange skoler arrangerer utflukter, sosiale kvelder, hobbykurs, workshops osv for at studentene skal bli bedre kjent med hverandre i et mer nøytralt miljø, men også for at du skal bli bedre kjent med lokalområdet, kulturen og skape gode minner og relasjoner. Disse koster som regel noe å delta på, men du kommer til å få en kjempefin opplevelse. Det anbefales!

Hvis jeg har glemt noen viktige punkter, eller du har øvrige spørsmål, så ta gjerne kontakt!

Bildet er fra byen Montpellier i Sør-Frankrike. Jeg gikk på språkskole her og dette er min absolutte favorittby i Frankrike.