Da var det mandag og en ny uke hvor jeg bør gjøre så mye «fornuftig» som mulig, eller i det minste late som at det jeg selv velger å gjøre er aller mest nødvendig å prioritere ovenfor andre ting. Det er en ny uke hvor jeg igjen skal forsøke å lage kjempesunne middager og kutte ut sjokolade, dra på trening, droppe minijobben min og heller søke på fornuftige 9-16 jobber for å glede familien min, ikke handle klær på nett, ikke sitte her å dagdrømme om alle stedene jeg har lyst å besøke i verden. Igår hadde forresten denne bloggen 1 måneds jubileum. Lille tidsfordrivet mitt som også sluker opp masse tid som egentlig burde gått til disse «fornuftige» tingene. Huff. Jeg skifter tema. Jeg vil nemlig fortelle litt om helgen min!

Fredag dro jeg og kjæresten og foreldrene hans til feriehuset deres i et lite sted som heter Criel-sur-Mer i Normandie (nord i Frankrike). Det var meldt regn hele helgen, jeg ventet på at «tante rød» skulle komme på besøk, men likevel ålte jeg meg inn i den litt for trange hvite buksa som jeg hadde kjøpt på nettbutikk samme uka, og satset på at alt skulle gå bra. Fredag endte opp med å bli regnfri, så jeg hadde altså flaks. Mindre flaks hadde jeg derimot med at jeg skulle ta tog til aller siste stasjon nord i Paris, og bli hentet av kjæresten min der borte. Det var mer praktisk for ham å kjøre direkte fra jobb til nord i byen for å deretter fortsette til Normandie, enn å komme hjem først (sør) for å hente meg for å deretter dra videre. Han ble forsinket, og jeg var strandet alene i nord. Nord-Paris er ikke et spesielt kult sted å henge i, om man er hvit, enslig jente. Jeg ringte mamma via Skype, slik at jeg kunne ha noen å prate med mens jeg ventet, for å føle meg tryggere. Jeg følte meg tryggere, men samtidig irritert, da samtaleemnet ene og alene ble jobb, fremtid og «du kan ikke bare reise og ha det gøy hele tiden». Og deretter får jeg kjeft, for å så bli spurt «du virker så oppgitt og nedstemt. Hvorfor det?».

Før vi ankom Normandie, dro vi å spiste helt grei middag på Portugisisk restaurant. Og etter en 2 1/2 times kjøretur var vi endelig fremme og tok kvelden. Lørdag ble en regnfull dag. Vi sto opp tidlig for å dra på markedet for å handle masse ost, spekemat, ferskt brød og diverse andre ting. Mange kjempet om kapp for å komme forbi hverandre med paraplyene sine, mens andre var helt OK med å vandre rundt våte. Jeg puttet det jeg kunne av varer i Marc Jacobs veska mi, og klarte med et uhell å stikke hele fingeren gjennom det ene brødet vi kjøpte, men det var det heldigvis ingen som gadd å bry seg om.

Lørdag ettermiddag dro vi til en gård/cider-bryggeri og kjøpte lokalprodusert og kjempegod cider og avsluttet lørdagen med å spise på en utrolig koselig sjømat-restaurant på kvelden. Jeg spiser ikke sjømat, så jeg ble veldig glad for å se at de hadde to retter som hverken inneholdt fisk eller skalldyr. Og gjett om jeg er lei av å høre «what? you don’t eat fish? but you’re Norwegian!». Til orientering; jeg står ikke på ski heller.

Søndag ble det endelig fint vær, og vi dro til en liten by som heter Eu (uttales «Ø») for å gå tur i parken og handle litt grønnsaker til lunsjen. Byen var liten og søt, og jeg fikk iallefall tatt noen bilder og sett litt nye omgivelser – uten å bli klissvåt. Den hvite buksa har jeg midlertidig permittert, frem til jeg har klart å kvitte meg med de ekle ekstra kiloene som har sneket seg innpå i det siste. Jeg liker muffins, men jeg trenger ikke å se ut som en.

Huset har fire soverom, dette var vårt. Stua er åpen og lys. Kjøkkenet er praktisk (og har bar på andre siden). Omtrent alt er innredet etter maritim stil.

Bildene under er fra cider-bryggeriet. Til venstre ser du tips til hvordan ditt neste juletre kan se ut. Disse ble laget av tomme cider-flasker, men du må gjerne bruke vinflasker. Eller øl, hvis du vil ha et brunt tre. Allergi-vennlig og inspirerende. Til høyre har du eplehagen, hvor fransk cider sin hovedingrediens kommer fra. Epler altså. Ikke sukker, som jo er den dominerende ingrediensen i søta brors cider.

Øverst t.v: salat med foie gras, artisjokk, grillet paprika og med soltørket+cherrytomater. Øverst t.h: Calvados (eplesprit) og sorbet av eple. Nederst t.v: and i marinade av kanel og karamell, med grønnsaker. Nederst t.h: karamelisert pære og kanel-is.

Og til slutt, bilder fra byen Eu («Ø»).

Det blåste en del da…

Håret ble bustete og fælt av all vinden. Prøvde å ordne det litt…

Når håret blåser til alle kanter, er det ikke lett å ta bilder…

Der. Dette funker.

Idag mottok jeg en epost som jeg burde blitt overlykkelig over å ha fått, men grunnet omstendighetene blir jeg mer lei meg og forvirret enn noe annet.

Som jeg allerede har nevnt, har jeg allerede en jobb. Jeg jobber hjemmefra med å ghost-skrive for en nettside. Dette er en jobb som jeg trives veldig godt med, men det kan til tider bli ganske ensomt. Jobben jeg har blitt tilbudt er en jobb i Stavanger for sommersesongen. De tilbyr utrolig bra lønn, det virker som en spennende erfaring og arbeidsspråket er Fransk. Da får jeg øvd på språkkunnskapene mine, og det er jo et kjempepluss!

MEN…ja, det er alltid et men. Jeg har jo kjæreste her i Paris. Han er bundet her med en fulltidsjobb som ingeniør. Vi bor sammen. Vi har aldri vært fra hverandre lengre enn 1 uke maximum. Han var knust da jeg søkte på denne stillingen, og han kommer til å bli enda mer knust hvis jeg drar. Da blir han her alene, i flere måneder, med mine ting og alle våre felles ting som minner ham om meg.

Er det urettferdig gjort av meg å dra? Burde jeg bli her, til tross for at jeg da mister en mulighet som ser flott ut på CVen i tillegg til en lønn som hadde vært fin å putte på sparekonto? Hva gjør jeg? Stavanger eller Paris?