Hadde du sett min internetthistorikk de siste ukene, hadde du sikkert tenkt at det er noe riktig galt med meg. Og det er det vel kanskje også, men ikke på den måten du kanskje tenker når du ser på linkene til alle disse nettstedene som påstår at de kan hjelpe meg til å bli den jeg ønsker å bli. Det som er galt med meg er vel heller at jeg overfokuserer på noe som kanskje er litt trivielt men samtidig plager vettet av meg – og er noe jeg tror mange kvinner kjenner seg igjen i.

De siste to årene har virkelig gjort sitt for å ødelegge rutinene jeg en gang hadde med trening og sunt kosthold. Jeg har riktig nok aldri hatt «idealkroppen». Jeg har aldri hatt flotte magemuskler, flat mage og faste lår. Men jeg var slank nok, og fornøyd med meg selv akkurat slik som jeg var.

Etter å ha fått meg kjæreste og flyttet til Frankrike, har alle rutinene jeg hadde da jeg var alene, gått i vasken. Frankrike er et dessert-land, et land for kjøtt-etere og et land for alle som elsker ost. Ikke et land hvor «kjøttfri mandag», lavkarbo  og juicing er en greie. Heldigvis har jeg en forbrenning som ikke er totalt ræva, så jeg har vel ikke lagt på meg mer enn kanskje 6-8 kilo. Men de kiloene merkes på kroppen, og de har gjort shopping rett og slett til et deprimerende gjøremål som jeg helst vil unngå. Jeg gikk nemlig fra størrelse S til M. Og jeg liker ikke å være M, da jeg hele mitt liv frem til våren 2015 har brukt S…I enkelte butikker brukte jeg til og med XS!

Jeg har begynt å jogge litt på morgenkvisten nå, og prøver desperat å finne løsninger hvor jeg kan lage mat som både meg og kjæresten min kan få glede av, uten å spise mat som er dårlig for helsa. Oppskrifter som kan fungere for oss begge uten at han skal klage på at han ikke liker det fordi det mangler kjøtt eller innneholder de grønnsakene han ikke liker. Og uten at jeg må «ofre kroppen» for at han skal få servert noe han synes smaker godt. Når jeg først tyr til desperate løsninger, innebærer det også at jeg i flere timer scroller side opp og side ned på internett for å se om det kanskje finnes en Fitness Camp/Boot Camp som jeg kan melde meg på i sommer, for å bli kvitt de grufulle kiloene. Men slike leirer koster jo skjorta! Jeg har råd, men gidder jeg virkelig å betale flere ti-talls tusen kroner for å bli kvitt seks kilo? Eller burde jeg lage meg et eget program, eller en egen challenge? Fjelltur, skogstur eller kanskje sykkeltur? Men har jeg selvdisiplin nok til det da?

Det er jo selvdisiplin som er nøkkelen til vekttap generelt. Sommerkroppen kommer ikke av seg selv. Den må jobbes for. Og jeg som bor i Frankrike sammen med en kar som ikke bryr seg om slanking, må vel kanskje jobbe enda litt hardere for den. Så vi får se hva det blir. Sommerjobb, bootcamp eller program på egenhånd!

(Bildet under: meg, bleik på stranda i Sør-Frankrike i Juli ifjor)