Da var det mandag og en ny uke hvor jeg bør gjøre så mye «fornuftig» som mulig, eller i det minste late som at det jeg selv velger å gjøre er aller mest nødvendig å prioritere ovenfor andre ting. Det er en ny uke hvor jeg igjen skal forsøke å lage kjempesunne middager og kutte ut sjokolade, dra på trening, droppe minijobben min og heller søke på fornuftige 9-16 jobber for å glede familien min, ikke handle klær på nett, ikke sitte her å dagdrømme om alle stedene jeg har lyst å besøke i verden. Igår hadde forresten denne bloggen 1 måneds jubileum. Lille tidsfordrivet mitt som også sluker opp masse tid som egentlig burde gått til disse «fornuftige» tingene. Huff. Jeg skifter tema. Jeg vil nemlig fortelle litt om helgen min!

Fredag dro jeg og kjæresten og foreldrene hans til feriehuset deres i et lite sted som heter Criel-sur-Mer i Normandie (nord i Frankrike). Det var meldt regn hele helgen, jeg ventet på at «tante rød» skulle komme på besøk, men likevel ålte jeg meg inn i den litt for trange hvite buksa som jeg hadde kjøpt på nettbutikk samme uka, og satset på at alt skulle gå bra. Fredag endte opp med å bli regnfri, så jeg hadde altså flaks. Mindre flaks hadde jeg derimot med at jeg skulle ta tog til aller siste stasjon nord i Paris, og bli hentet av kjæresten min der borte. Det var mer praktisk for ham å kjøre direkte fra jobb til nord i byen for å deretter fortsette til Normandie, enn å komme hjem først (sør) for å hente meg for å deretter dra videre. Han ble forsinket, og jeg var strandet alene i nord. Nord-Paris er ikke et spesielt kult sted å henge i, om man er hvit, enslig jente. Jeg ringte mamma via Skype, slik at jeg kunne ha noen å prate med mens jeg ventet, for å føle meg tryggere. Jeg følte meg tryggere, men samtidig irritert, da samtaleemnet ene og alene ble jobb, fremtid og «du kan ikke bare reise og ha det gøy hele tiden». Og deretter får jeg kjeft, for å så bli spurt «du virker så oppgitt og nedstemt. Hvorfor det?».

Før vi ankom Normandie, dro vi å spiste helt grei middag på Portugisisk restaurant. Og etter en 2 1/2 times kjøretur var vi endelig fremme og tok kvelden. Lørdag ble en regnfull dag. Vi sto opp tidlig for å dra på markedet for å handle masse ost, spekemat, ferskt brød og diverse andre ting. Mange kjempet om kapp for å komme forbi hverandre med paraplyene sine, mens andre var helt OK med å vandre rundt våte. Jeg puttet det jeg kunne av varer i Marc Jacobs veska mi, og klarte med et uhell å stikke hele fingeren gjennom det ene brødet vi kjøpte, men det var det heldigvis ingen som gadd å bry seg om.

Lørdag ettermiddag dro vi til en gård/cider-bryggeri og kjøpte lokalprodusert og kjempegod cider og avsluttet lørdagen med å spise på en utrolig koselig sjømat-restaurant på kvelden. Jeg spiser ikke sjømat, så jeg ble veldig glad for å se at de hadde to retter som hverken inneholdt fisk eller skalldyr. Og gjett om jeg er lei av å høre «what? you don’t eat fish? but you’re Norwegian!». Til orientering; jeg står ikke på ski heller.

Søndag ble det endelig fint vær, og vi dro til en liten by som heter Eu (uttales «Ø») for å gå tur i parken og handle litt grønnsaker til lunsjen. Byen var liten og søt, og jeg fikk iallefall tatt noen bilder og sett litt nye omgivelser – uten å bli klissvåt. Den hvite buksa har jeg midlertidig permittert, frem til jeg har klart å kvitte meg med de ekle ekstra kiloene som har sneket seg innpå i det siste. Jeg liker muffins, men jeg trenger ikke å se ut som en.

Huset har fire soverom, dette var vårt. Stua er åpen og lys. Kjøkkenet er praktisk (og har bar på andre siden). Omtrent alt er innredet etter maritim stil.

Bildene under er fra cider-bryggeriet. Til venstre ser du tips til hvordan ditt neste juletre kan se ut. Disse ble laget av tomme cider-flasker, men du må gjerne bruke vinflasker. Eller øl, hvis du vil ha et brunt tre. Allergi-vennlig og inspirerende. Til høyre har du eplehagen, hvor fransk cider sin hovedingrediens kommer fra. Epler altså. Ikke sukker, som jo er den dominerende ingrediensen i søta brors cider.

Øverst t.v: salat med foie gras, artisjokk, grillet paprika og med soltørket+cherrytomater. Øverst t.h: Calvados (eplesprit) og sorbet av eple. Nederst t.v: and i marinade av kanel og karamell, med grønnsaker. Nederst t.h: karamelisert pære og kanel-is.

Og til slutt, bilder fra byen Eu («Ø»).

Det blåste en del da…

Håret ble bustete og fælt av all vinden. Prøvde å ordne det litt…

Når håret blåser til alle kanter, er det ikke lett å ta bilder…

Der. Dette funker.

Jeg går egentlig relativt ofte på restaurant. Minimum én gang i uka. Jeg liker å lage mat, men av og til er det fint med en pause. Spesielt siden jeg bor i Paris og har tilgang til så utrolig mange forskjellige restauranter. Her kan man velge å vrake i spisesteder som baserer seg på spesialiteter fra nesten alle verdens land. Og spiser du på et internasjonalt type spisested så er det en veldig stor sannsynlighet at maten har fått en såkalt «french touch» for å gjøre det mer attraktivt for franskmennene.

Igår hadde jeg denne alene-dagen som jeg nevnte i et tidligere innlegg. Med kinobesøk på fransk vis. Skal nevne mer om det i neste innlegg, for nå skal vi nemlig forholde oss til temaet MAT!

Jeg var egentlig på vei til et burgersted som jeg hadde hørt mye snakk om at skulle være veldig bra, og jeg hadde faktisk gledet meg til å dra dit. Jeg tok t-banen fra der jeg bor, til et godt stykke unna. Jeg var målbevisst. Og sulten. Så kom jeg til restauranten, åpnet døra, og ble møtt av en mann som vasket gulvet og to damer som hadde møte/jobbintervju/et eller annet. «Det er stengt» sa de.

Skuffet og med en mage som skrek etter mat, vandret jeg nedover gatene retning kinoen. Den var cirka tjuefem minutters gåavstand fra der jeg var. Det eneste jeg tenkte på der og da var: burger, burger, pommes frites av søtpotet. Og plutselig så jeg en burger-logo, et kjempesøtt restaurantlokale med interiør i tre, og alt jeg ville ha var rett der på menyen. Og stedet var ÅPENT.

Servitøren var hyggelig og atmosfæren var rolig og behagelig. Jeg bestilte en Nestea iste, burgeren «le bleu» med biffkjøtt, blåskimmelost, nøtter, eple, salat. Og selvsagt pommes frites av søtpotet med husets hjemmelagde ketsjup. Jeg ba om å få kjøttet medium stekt (her i Frankrike spør servitørene alltid om det).

Burgeren var akkurat som jeg hadde håpet. Saftig kjøtt, medium stekt. Osten var ikke for sterk i smaken. Søtpotetene var crispy og smakfulle, og sausen var frisk, med urter. Brødet var ferskt og smakte ikke industrielt.

+ Trivelig lokale, god service, ferske råvarer, god smak.

– Prisen. Jeg betalte 20 euro for en middels stor hamburger, pommes frites og en iste.

Nå er det helg, og jeg ser frem til å dra ut å spise med to jenter som jeg ble kjent med på den forrige språkskolen jeg gikk på, her i Paris.

Kjæresten min spøker hele tiden med meg om at jeg bruker altfor mye penger på mat, og at alle pengene mine går til å reise eller spise. Det er forsåvidt sant, og særlig bra er det ikke. Jeg merker at jeg har lagt på meg noen flere kilo etter at jeg flyttet hit.

Så hvis du noen gang har planer om å flytte til Frankrike, eller reise hit på språkreise eller langvarig ferie, vær OBS på dette:

Bakerier og konditorier finner du over alt. Omtrent på hvert eneste gatehjørne. Og uansett hva du smaker så kommer det til å føles som de beste makronene du noensinne har smakt, de beste croissantene, de beste baguettene, de beste…ja, du skjønner tegninga. Første gang jeg var i Paris, var jeg her på en 1 ukes ferie, og var i en total ekstase gjennom hele ferien. Jeg ble forelsket i Frankrike….via magen.

Besøker du et torg samtidig som det tilfeldigvis er bondemarked på torget, så forvent å se flere oster på én gang det dobbelte av ostedisken på Meny. For ikke å snakke om, BEDRE oster. Hvis du er som meg og digger ost da (hallo, det ligger i bloggnavnet). Men problemet med ost er at man blir rimelig feit hvis man spiser for mye av det. Dessverre.

På bondemarkedene selger de vanvittig mye oliven også. Det er nå hvertfall sunnere å stappe i seg masse av det, enn ost. Digg er det også . Jeg trodde faktisk ikke det var mulig å selge så mange forskjellige varianter av oliven før jeg kom hit.

Og så var det vin. Som forresten er latterlig billig her (20 kroner cirka for ei flaske av de billigste.  Liker du vin, kommer du til å få alkoholproblemer i Frankrike.  Jeg elsker rødvin. Noe ekspert er jeg ikke, men jeg vet fra hvilke Franske regioner jeg liker vinen best (Côtes du Rhone og Bourgogne) , og ja, jeg foretrekker Fransk rødvin. Hvitvin derimot, foretrekker jeg fra Tyskland.

I Frankrike er det forresten veldig populært med fruktøl. Det smaker omtrent ikke som øl i det hele tatt, og det passer meg fint – for jeg liker ikke vanlig øl. Fruktølen som selges i Frankrike kommer stort sett fra Belgia og Nederland, men også noe fra Tyskland. Jeg foretrekker kirsebær-ølen Kriek fra Belgia. Men denne fair-trade bananølen er også sykt god!

Da gjenstår det å se  hva som står på menyen hos Les 5, som er restauranten jeg skal på ikveld. God helg!