I tunge dager hvor man er mye alene, og ikke akkurat stolt av hvordan livet står til, så er det vanvittig deilig å ta pauser fra bekymringene og alle tankene. Mange vil nok mene at jeg skyver problemene under teppet ved å reise på helgtur, dra på shopping, dra på restaurantbesøk eller møte venner. Jeg burde jo prioritert tiden min til litt mer fornuftige ting. Ved å si «fornuftige ting» menes det da å søke på «ordentlige» jobber. Som om det bare var å ringe til et av firmaene jeg gjerne ville jobbet for, og si «Hei dere. Jeg har jo sendt dere CV’en min typ 4-5 ganger i løpet av det siste året, og dere ga meg aldri noe tilbakemelding, så hva sier dere til å ansette meg? kan jeg starte på mandag?».

Jeg sitter ikke hjemme å ghost-skriver artikler for småpenger fordi det er det eneste jeg vil oppnå her i livet. Og jeg skriver ikke denne bloggen fordi jeg tror jeg en gang frem i tid kommer til å bli toppblogger og superstjerne av det. Nei. Dette er bare mitt utløp for frustrasjon, glede og alle andre følelser som jeg vil få ut og dele med verden. For å kunne vise at å flytte til utlandet har sine oppturer og nedturer, og at selv om alt kan virke så fint på utsiden (slik som for eksempel på min instagram profil kristine_irene) så sitter det ei sårbar jente der – som er lykkelig over å ha reist på helgtur, ferie, oppdagelsesferd, utflukt, kurs, hva det nå enn måtte være – men som skammer seg over følelsen av å ikke leve opp til samfunnets forventninger av hvem man skal være.

Igår var en sånn dag. En liten pause. Jeg dro på kaffebaren Holybelly i hipster-distriktet Canal St Martin sammen med ei venninne fra Indonesia. Siden jeg har flyttet rundt og gått på språkskoler og jobbet internasjonalt, har jeg rukket å bli kjent med mennesker fra alle verdens kontinenter. Min Indonesiske venninne elsker Skandinavia, og har flere ganger vært i Norge, Sverige og Danmark. Det er utrolig deilig å kunne prate om ting jeg savner fra Norge, for hun vet jo faktisk hva jeg snakker om. Jeg kunne gjerne tenke meg å besøke Indonesia i fremtiden også!

Nå skal jeg pakke og gjøre meg klar til nok en ny pause. Jeg reiser til sommerhuset til familien til kjæresten min, i Criel-sur-Mer i Normandie og blir der til Søndag. Det skal visst regne hele helgen, så det spørs hvor vakkert det blir å sitte på restaurant ved havna mens regnet faller over seilbåtene og brygga mens vinden uler i bakgrunnen. Bare for å sette det på spissen, poetisk vis.

Noen bilder fra gårsdagen da (under)…

Fine leiligheter i Paris (kjempedyre også).

Sykler, scootere og mopeder står parkert over alt i Paris. Absolutt over alt.

Jeg synes det er dritkleint å ta selfies i offentlighet når folk går forbi og ser på. Men jeg gjør det likevel.

God morgen! Denne helgen har jeg spennende planer, og det skal virkelig bli deilig å bli behandlet som ei prinsesse ikveld.

Jeg og kjæresten skal besøke et spahotell som ligger i nydelige omgivelser i naturen. Vi skal til et hotell som heter Belle Isle sur Risle, som ligger i et lite sted som heter Pont Audemer, i Normandie. Vi har bestilt et pakketilbud hvor middag og frokost er inkludert i prisen, i tillegg til fri adgang til innendørs svømmebasseng og spa. Jeg må virkelig spare plass i magen til ikveld, siden pakken inkluderer et fire-retters måltid på hotellets restaurant. Jeg gleder meg!

Imorgen forlater vi spahotellet og drar videre til kysten i Calvados-regionen. Vi skal besøke en by som heter Honfleur, og skal nok en gang på fin restaurant for å spise 3 eller 4 retters middag. Kjæresten min fortalte meg igår at han har en overraskelse til meg imorgen! Jeg aner ikke om det er noe på spahotellet, eller om det er noe i Honfleur. Det er et eller annet utendørs visstnok, for det avhenget veldig av været. Vi får se. Jeg holder dere oppdatert! For de av dere som er interessert i kunsthistorie, så er Honfleur en by hvor kunstneren Claude Monet pleide å male. Jeg kommer til å bli etterlatt alene i denne byen hele Søndag, fordi kjæresten skal spille kamp. Han spiller Amerikansk fotball (…og er franskmann) i 3. divisjon, og de skal spille kamp i en havneby som er 20 minutters kjøretur unna Honfleur. Så da får jeg bare håpe at været ikke blir dritkjipt, og at det finnes nok å gjøre for å underholde meg selv utover dagen. Så lenge jeg får ta bilder, drikke kaffe og besøke havna uten å bli blåst bort, så er jeg fornøyd. Men jeg kommer jo fra Stavanger, så litt vind og regn får jeg tåle!

Nå er det dessuten endelig påskeferie i Frankrike. Så på Søndag og/eller Mandag skal jeg endelig få spise påske-egg! Hva er dine planer for helgen?

Til slutt, et blomsterfult bilde fra ifjor vår. For å feire at det nå endelig er vår igjen. Håper dette året blir like varmt og fargerikt!

Har du vært på kino i utlandet? Hva var de største forskjellene mellom der du var, og Norge?

Som nevnt i tidligere innlegg så skulle jeg utfordre meg selv i å gjøre noe som er helt normalt her i Frankrike, men rart å gjøre hjemme. Å gå på kino alene. Det gjorde jeg altså igår. Jeg så TO filmer, til og med (Zoolander 2 og How To Be Single). Det var ikke så skummelt som jeg hadde sett for meg. Det var mange andre mennesker uten følge der, så jeg følte meg ikke unormal og venneløs. Det som derimot var rart var det å gå på kino uten å ta med hverken godteri eller popkorn.

Hvis du har planer om å dra på kino i Paris, husk følgende:

• Når du bestiller billetter til en kinovisning, følg nøye med på om det står VF, VFO eller VO i beskrivelsen/kinoprogrammet. VF betyr at filmen er dubbet på fransk, og det vil du gjerne helst unngå – med mindre du snakker flytende fransk og foretrekker filmer som er dubbet (det gjør absolutt ikke jeg). VFO betyr at filmens originale språk er fransk, og disse filmene har ikke undertekster. VO betyr at filmen er på sitt originale språk, med franske undertekster.
• Bestiller du popkorn, så må du spesifisere om du vil ha søtt eller salt. Det er mer vanlig med søtt/karamelisert popkorn enn salt i Frankrike.
• UGC , Gaumont og MK2 er de kinoselskapene hvor du finner kinovisninger med filmer på originalspråk/uten dubbing. Men dette gjelder storbyene. Drar du ut til mindre steder, er det vanskelig å finne kinofilmer uten dubbing.
• MK2 kinoen som ligger ved metrostasjonen Bibliothèque Francois Mitterand er min favorittkino i Paris. Den har to-setere istedenfor vanlige kinoseter! Perfekt for date-kvelder.
• UGC Ciné Cité Les Halles ligger i kjøpesenteret Les Halles, ved den sentrale metrostasjonen Chatelet. Hvis du vil kombinere kino og shopping, så er dette et bra alternativ.
• Den mest kjente kinoen i Paris er Le Grand Rex, som faktisk er den største kinoen i Europa. Det avholdes ofte spesielle arrangementer og store premierer, og før-premierer der. Jeg skal på en spennende konsert der den 30. April  faktisk, så venter med å legge ut bilder av kinoen før den tid. Fun fact: Leonardo DiCaprio var på Le Grand Rex sin røde løper i forbindelse med premieren av The Revenant! Jeg var dessverre ikke der da, men ei venninne av meg var. Jeg er misunnelig!

Fordelen med å bo i Paris er at det å GÅ tjuefem minutter for å komme frem til kinoen hverken er stress eller kjedelig når gatene du går gjennom ser slik ut:

Det er merkelig dette med kulturforskjeller fra land til land, og at det finnes så vanvittig mange forskjellige kulturer bare innenfor Europa. Og når jeg snakker om kulturforskjeller, så mener jeg til og med de bittesmå rare vanene som du ikke legger merke til før du begynner å leve et komplett hverdagsliv et nytt sted.

Og akkurat nå tenker jeg mer konkret på det å gå på kino. I Norge går vi på kino med venner, kjæreste/date eller med familien. Det er en sosial aktivitet, og det er noe de aller fleste synes er gøy. Vi bestiller billetter og reserverer så bra plasser som mulig. Midt på, midt på. Ofte kombineres kinobesøket med et restaurantbesøk. Men for all del, spiser du FØR du drar på kino, så skal du spare plass i magen til smågodt eller popkorn. For DET er et must!

Jeg elsker kino. Jeg elsker å se film på storskjerm, jeg elsker at det er helt mørkt i salen, jeg elsker lydeffektene, jeg elsker popkorn, og jeg elsker å diskutere filmen etter den er ferdig.

Og imorgen skal jeg teste ut å gå på kino….på fransk vis.

Jeg har vært på kino her i Frankrike flere ganger før. Det er ikke det som er utfordringen. Utfordringen er derimot at her er det visstnok mer vanlig å gå på kino ALENE enn å gå sammen med noen. Hver eneste gang jeg har vært på kino her, har jeg vært sammen med kjæresten min, og vi har sittet i saler fulle av mennesker uten følge. Første gang jeg så dette reagerte jeg ganske sjokkert og spurte «hvorfor er alle disse menneskene alene? er ikke det utrolig trist? Stakkars!» Men kjæresten min, han bare så rart på meg, han. Det var vanlig her, det. Og han ble derimot like sjokkert over at jeg aldri hadde sett dette før. De aller fleste spiser ingenting under kinovisningen heller. Hver gang jeg har vært på kino her har jeg sett omtrent ingen mennesker med popkorn-begere eller smågodt-poser. Er ikke det uvant?!

Så imorgen er altså planen å teste kinobesøk – på fransk vis. Alene, og uten noe kinodigg. Jeg tror søren meg jeg skal ta med laptopen på restaurant og jobbe litt – alene – mens jeg spiser alene, også.

Så da får vi se hvordan morgendagens utfordring kommer til å gå. Stay tuned.