Sent i går kveld kom vi hjem fra langhelgen vår i Luxemburg. Vi ble borte lengre enn planlagt fordi vi bestemte oss for å ta en spontan dagstur til Trier i Tyskland. Det var jo bare en times kjøretur unna, og hvorfor ikke like greit besøke tre land på to dager når man først har muligheten til det?

Jeg skal fortelle mer om dagsturen til Trier i neste innlegg. På mandag ble jeg nemlig ett år eldre, og jeg har lyst å fortelle alt om hva som skjedde på fødselsdagen min!

Den startet med en god frokost på hotellet i Luxembourg City, før det var på tide å pakke og dra videre. Jeg visste nok en gang ikke hvor eller hva vi skulle, og kjæresten min var nok en gang flink til å gjøre meg nysgjerrig, få meg til å gjette – og jeg havnet som vanlig på helt feil spor. Jeg er sammen med en kar som har tidenes største pokerfjes og snakker i gåter. Det er ikke rart jeg aldri klarer å gjette meg frem til noen av disse overraskelsene hans. En ting er sikkert og visst; det er utrolig moro!

Noe som var mindre moro, var at da vi ankom parkeringsplassen fant vi en parkeringsbot liggende på ruta. Parkering var gratis i helgene, men ikke i ukedagene. Så allerede klokka ni hadde de rukket å bøtelegge oss. Da ble altså første destinasjon politistasjonen for å betale boten, før vi kunne dra videre. Videre dro vi, fortsatt innenfor Luxemburgs grenser, og bare 30 minutters kjøretur unna. Esch-sur-Alzette heter stedet. Jeg var fortsatt forvirret. «Hva skal vi der?» spurte jeg. Kjæresten min ba meg om å åpne hanskerommet og ta ut en rød konvolutt som lå der.

Billetter til konsert. Hans Zimmer. Kompositøren av filmmusikken vi kjenner fra Pirates of the Caribbean, Batman-filmene, Superman/Man of Steel,  Spiderman -filmene, samt andre kjente filmer. Løvenes Konge også. Vi ankom Avenue du Rock’n’Roll (ja, gata heter faktisk det) for å sjekke inn på hotellet som lå rett over gata for konserthuset Rockhal, og tok oss deretter en liten tur på kjøpesenteret som lå rett ved siden av konserthuset. Nabolaget så ut til å være ganske nytt og under konstruksjon, og det var ikke stort annet å finne på enn å henge på senteret frem til klokka var blitt nok til at vi kunne bestille cocktails og burgere.

Jeg har ikke andre ord å si om konserten enn magisk. Spesielt musikken fra Crimson Tide, en film jeg ikke har sett, som tydeligvis har helt fantastisk musikk. Og selvsagt musikken fra Pirates of the Caribbean. Nummeret til Spiderman-skurken Electro var også ganske heftig. Både jeg og kjæresten satt der med gåsehud gjennom hele showet. Det var virkelig fabelaktig.

Blid og fornøyd krøp jeg til køys etter en veldig fin bursdagsfeiring sammen med min kjære, og etter mange fine meldinger på sosiale medier fra mine kjære venner og familie.

Her kommer bildene fra Ansembourg slottet og hagen, og fra Vianden:

Ansembourg, Luxemburg

Vianden, Luxemburg

Gårsdagen ble vanvittig travel, og jeg kom hjem med blødende hæler. Nydelig. Sånn går det når jeg bestemmer meg for å gå ut døra med gnagsår som ikke er ordentlig helberedet enda, og tar på meg splitter nye sko og tynne strømper. Man kan trygt si at de gnagsårene kommer til å bli værende en stund til.

Ellers var gårsdagen helt fantastisk. Uten tvil. Jeg og kjæresten droppet frokost for å heller ta turen til Hard Rock Café for å spise en stor lunsj sammen. Vi delte en forrett (texmex-vårruller og dipp) og jeg bestilte deretter en vegetarburger og brus. Helt greit måltid. Verken mer eller mindre. I dag var det nemlig ikke maten som sto i fokus, men arrangementene vi skulle på etterpå!

Vi skulle først på en 2 1/2 times konsert med et symfoniorkester sin tribute til den kjente filmmusikken fra Steven Spielberg sine filmer, komponert av John Williams. Konserten var helt fabelaktig. Jeg fikk gåsehud flere ganger, spesielt under den kjente melodien til «Jurrasic Park». Tårer i øynene fikk jeg av melodien fra «Schindlers liste». Så utrolig rørende og vakkert. Han lille kinesergutten fra Indiana Jones er (selfølgelig) voksen nå, og var også til stede under arrangementet.

Etter å ha blitt rørt til tårer og fått ståpels på armene, var det på tide å la lattermusklene få kjørt seg. Kjæresten min overrasket meg med at vi skulle dra å se et stand-up show som jeg lenge hadde pratet om at jeg ønsket å se. Nå fikk jeg endelig muligheten, og det var til og med bedre enn forventet. Showet heter «How to become Parisian in one hour» og er på engelsk. Komikeren gjorde narr av både franske, amerikanske, engelske og andre stereotyper for å demonstrere forskjellen mellom ekte Parisere og drømmende turister/tilflyttende. Jeg lo konstant fra showet startet til det endte.

Vi avsluttet kvelden med å besøke en bar og skåle litt med noen drinker, siden det tross alt var lørdag. Vel hjemme i leiligheten måtte kjæresten leke sykepleier og hjelpe meg å rense sårene på hælene og ta på plaster. Han er virkelig god, han. Jeg sovnet dessverre fra ham, og våknet tidlig på morgenkvisten i dag.

Siden vi nå har nytt kamera i hus, og siden været var nydelig i dag,  tok vi oss like greit en tur til en av parkene i nabolaget for å leke litt med Nikon’en vår.

(Første bilde er et av bildene vi tok i parken i dag. Bildene under er fra arrangementene i går. Blant annet bilde av meg og stand-up komikeren selv)

Da var dag 3 på besøk i Norge over, og det er fortsatt 7 komplette dager igjen før jeg vender tilbake til Paris. Og der skal jeg være bare sju dager før jeg skal ut å reise igjen! Jeg skal nemlig på biltur til Lille og Dunkerque (Nord-Frankrike) og videre til Brugge (Belgia) sammen med kjæresten. Og bare to uker etter der igjen skal han ta meg med på en mystisk, hemmelig kjæreste-tur til et eller annet sted, og jeg vet absolutt ingenting om hvor eller hva vi skal. Alt jeg vet er at vi reiser bort to dager før bursdagen min og kommer hjem igjen dagen etter bursdagen min. Og på selve dagen min skal vi på et eller annet arrangement. Overraskelser er jo alltid gøy da, så jeg gleder meg som en unge og prøver å ikke spekulere for mye.

I dag har foreldrene mine sørget for at jeg ikke skulle kjede meg hjemme på besøk i Stavanger, så vi tok oss like gjerne en biltur med små besøk her og der. Kafébesøk i småbyen Bryne, lunsj i Egersund og en deilig spasertur langs stranda på Ogna. Det blåste heftig og jeg ble iskald på ørene, men himmelen var knallblå og vannet var klart og nydelig. Hadde det bare vært 10-15 grader varmere og mindre vind så hadde jeg blitt igjen og campet på stranda til helgen var over. Det kjedelige med bilturer er ferden hjemover. Jeg ble bilsyk og sovna i bilen. Snorket sikkert også, så tørr som jeg var i munnen da jeg våknet. Herlig.

Jeg endte opp med å ta litt bilder på stranda, og ble dratt langt inn i drømmeland av å se ut mot den hvite stranda. Det inspirerte meg, og gjorde meg altfor gira på enten camping ved kysten i Sør-Frankrike eller en tropisk øy-ferie langt ute i Stillehavet. Selv chartertur hadde egentlig fungert nå, så lenge jeg kunne holdt meg unna alle de blodharry partykidsa, skandinaviske barer og plastikkmenyer med bilder av mat på.

(Bildene under er fra stranda på Ogna i Sør-Rogaland/Jæren)

Meg og Stefaren min. Haha