Siste etappe av bilturen vår gikk til Lille, en av Frankrikes storbyer. Under oppholdet følte jeg at jeg egentlig ble litt småforelska i denne byen, men det blir jeg jo nesten over alt hvor jeg reiser. Jeg var jo tross alt dødsforelska i Paris også, før jeg flyttet hit. Og siden været var helt nydelig i Lille mens vi var der, så var det vel kanskje ikke så rart at jeg ble ekstra sjarmert? Jeg fikk nemlig følelsen av å være på sommerferie, på et helt nytt sted hvor alt var annerledes. Kanskje fordi befolkningen i nord er såpass annerledes fra folk i Paris? Mindre stress og mas, mindre forurensing og bråk, færre irritasjonsmomenter.

Det var deilig å bare være der. Eksistere der. Besøke kaffebarene (blandt annet en kjede som var å finne over alt i Lille, som heter Notting Hill Coffee), gå tur i parkene, titte i hyllene fulle av bøker og blader på bruktmarkedet, nyte sola og se på alle menneskene som nøt et par øl og god mat under parasollene.

I Lille møtte vi også et vennepar av kjæresten min. Vi besøkte leiligheten deres og dro til en koselig liten cocktailbar i gamlebyen og skålte med noen drinker, før jeg og kjæresten min dro videre til en restaurant som spesialiserer seg på en av Nord-Frankrikes lokale tradisjonelle retter “Le Welsh”, som enkelt og greit består av brød marinert i øl, med skinke og sennep og gratineres med én hel, komplett ost. Retten serveres med pommes frites ved siden. Ikke akkurat slankemat nei, men godt var det!

Etter å ha spist en hel ost og alt som ble servert sammen med den, dro vi tilbake til hotellet. Jeg hadde i løpet av dagen pådratt meg skikkelig utslett mellom lårene, som jeg noen ganger får når jeg går med kjole og blir varm, klam og svett utover dagen. Jeg hadde samme dag lest på internett at det var ei eller annen kjendisdame (husker ikke hvem) som visstnok pleide å smøre seg med deodorant mellom beina for å unngå nettopp det utslettet og gnissingen, og dum som jeg var tenkte jeg at dette måtte jeg prøve. Det hørtes jo ut som tidenes mest geniale idé!

Jeg endte opp med kjipe konsekvenser, som at innsiden av begge lårene hovnet opp til dobbelt størrelse, i tillegg til at det gjorde ekstremt vondt. Så kjære du som leser; ikke tro på alt du leser på internett. Selv når kildene virker troverdige, vær skeptisk. Det var ikke jeg. Og det er ikke første gang jeg går fem på heller. Husker jeg bleket tennene med bakepulver en gang for noen år siden, og fikk masse kjeft av tannlegen min, da hun måtte fylle porselen i en av tennene mine som hadde blitt syreskadet tverrs gjennom. Takket være det påfunnet der, har jeg den dag i dag mindre tannkjøtt enn jeg burde hatt.

Etter deodorant-påfunnet, oppholdt jeg meg kanskje en times tid i suiten, hvor jeg satt å syntes synd på meg selv og de hovne lårene mine. Kjæresten min dro meg til slutt ned til hotellets cocktailbar for å spandere en liten trøste-drink, som absolutt ikke var liten i det hele tatt. Vi drakk hver vår enorme cocktail (som dessuten kostet hele 18 euro pr stk) og lyttet til pianisten som spilte fine pianoversjoner av låtene som går på radioen. Jeg elsker pianomusikk, og elsket det kanskje litt for mye etter hvert som jeg drakk. Stakkars alle de andre i baren, som måtte høre på meg synge falskt og prate høylytt om hvor flink “pianomannen” var og hvor mye den og den låta betyr for meg. Huff.

Dagen etter ble det sen hotellfrokost, en liten gåtur i sentrum, mer kaffe og til slutt på tide å dra hjem. Eller, hjem dro vi ikke. Vi tok en svipptur til foreldrene til kjæresten min for å grille i hagen, før vi sent på kvelden dro hjem for å legge oss.

Nå blogger jeg fra en kaffebar i Paris, fordi jeg har fullført min første arbeidsdag som privatlærer i norsk for en nybegynner. Eleven min er ei fransk dame, og jeg lærer bort norsk – på fransk. Utrolig merkelig, men gøy!

I dag er det nøyaktig ett år siden jeg flyttet til Frankrike. Det er utrolig å tenke på hvor mye som har skjedd i løpet av året som har gått, og samtidig føles det nesten ut som om ingenting har skjedd heller. Jeg føler jeg står litt stille i livet akkurat nå, men likevel har jeg jo skapt så utrolig mange flotte minner og lært ganske mye i løpet av tiden som gikk. Jeg føler også at jeg har vokst som person. Modnet. Jeg, på min alder. Bedre sent enn aldri, eller hva?

I anledningen «ett-års jubileum», skal jeg ta en tur nedover minnegata og trekke frem alle høydepunktene fra hver og en av disse tolv månedene som har gått:

• April ifjor: Nedtelling på kalender-app, til 15. April, klokka 17:20 – klokkeslettet da toget fra Tyskland (jeg overnattet to dager i Tyskland etter å ha vært en måned i Praha på kurs) skulle ankomme perrongen på Gare de l’Est i Paris. Nedtelling til da jeg endelig kunne holde rundt  kjæresten min igjen. Toget ble en time forsinket og jeg hadde pådratt meg en kraftig forkjølelse, men alt ble likevel helt perfekt da jeg gikk av toget og han sto der og smilte til meg. Jeg tok en sjanse, jeg flyttet direkte inn til kjæresten for å starte et nytt liv her. Samme måned meldte jeg meg på Franskkurs for to måneder. Men før kurset startet, dro jeg på helgtur til Bretagne i Vest-Frankrike, for å besøke ei fransk venninne (eneste franske venninna jeg har) som jeg ble kjent med i USA.
• Mai: Jeg og kjæresten reiste på vår første helgtur sammen. Vi dro til Loire-dalen for å besøke slott, drikke lokal vin og kose oss. Vi rakk å besøke syv slott på tre dager! To uker senere var det duket for 17.Mai feiring i sjømannskirken i Paris, og uka etterpå hadde jeg bursdag. Kjæresten inviterte meg på restaurant-båt som guidet oss nedover Seine-elva med utsikt over Eiffeltårnet.
• Juni: Jeg fullførte Franskkurset, og vi dro til Montpellier i Sør-Frankrike, slik at jeg kunne få en ekstra uke med Franskkurs der + matlagingskurs. Jeg lærte å lage noen tradisjonelle franske retter, og ble totalt forelsket i byen vi var i. Vi feiret dessuten Fête de la musique (musikkens dag, som arrangeres over hele Frankrike) i Montpellier. Live musikk i alle sjangre – over alt i gatene, hele natta. Utrolig gøy!
• Juli: Juli var vi omtrent ikke i Frankrike…Med unntak av en helgtur til Normandie, hvor jeg for første gang fikk besøke feriehuset til familien til kjæresten min. Vi syklet tur og handlet på bondemarkedet. Uka etter dro vi på ferie til Den Dominikanske Republikk i Karibien, hvor jeg svømte med rokker og haier og vi kjørte buggy bil i jungelen og ble møkkete. Morro var det! To dager etter at vi var kommet hjem igjen, dro vi til Stavanger for å dra på Glad Mat-festivalen. En tradisjon jeg har hatt siden jeg var liten og dro dit årlig sammen med pappa. Kjæresten ble med meg på fjordcruise i Lysefjorden, og neste dag dro vi på dagstur til Egersund og Flekkefjord med foreldrene mine. Grillet ved Utstein Kloster i kaldt stormvær gjorde vi også!
• August: Forlot Frankrike i August også, for å dra til Warszawa, Polen med mamma og deretter ta toget videre til Berlin. I Berlin møtte vi kjæresten min og moren hans. Dessverre ble det masse drama og dårlig stemning, så jeg sitter dessverre igjen med et litt trist minne av Berlin. Sorry Tyskland, det er ikke din feil.
• September: Reiste til Sør-Frankrike igjen. Denne gangen til Marseille. Dro på fotballkamp, dro på sightseeing-cruise i naturen i nærområdet og spiste utrolig deilig mat. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne overtalt typen til å flytte lenger sør i landet. Trives mye bedre der!
• Oktober: Startet å søke på jobber her i Paris. Uten hell. Dro på besøk til Norge, til mamma sin bursdag. Besøkte Stavanger og Oslo. Jeg savner virkelig å bo i Oslo…Der er det lett å få jobb også.
• November: Dro på vennetur med tre venninner og tidligere kolleager fra Disney World, til Irland for å besøke ei venninne som studerer der. Ellers fortsatte jeg med jobbsøkingen, og fortsatte å pugge fransk. Uten perfekt språk kommer du ikke langt her i landet.
• Desember: Begynte på Franskkurs igjen, for å bli flinkere i språket. Ny skole denne gangen. Reiste på helgtur til Køln i Tyskland sammen med svigers for å se julemarkedet. Og så var det tid for jul. Feiret jul i Frankrike for første gang. Det var utrolig rart. Jeg savnet de norske tradisjonene. Risgrøt, riskrem, marsipangris, pepperkaker, dubba Tre nøtter til Askepott på TV. Jeg bakte i det minste Serinakaker, da. De ble vellykkede og alle Franskmennene digga det. Etter jul dro vi til Wien, Østerrike på romantisk weekendtur, og deretter til Polen for å feire nyttårsaften med familien min.
• Januar: Nytt år, nye muligheter. Fortsatte å søke jobber. Fortsatt ikke noe flaks. Fortsatte på Franskkurs. Dro på weekendtur til København. Koste oss med fiskespa, snøvær og danske smørbrød.
• Februar: Dro på Opera-forestilling for første gang, i Bastille operaen i Paris. Reiste til byen Rouen i Normandie to uker senere for å feire Valentines day med kjæresten. Fikk en mini-jobb: ghost-skrive artikler for et nettsted. Betalingen er ikke til å skryte av, men det er bedre enn ingenting. Dro forresten til London. Og til Polen igjen med mamma. Og på Sum 41 konsert.
• Mars: …Og så på Simple Plan konsert. Forrige måned hadde jeg og kjæresten dessuten ett-års dag. Resten har jeg jo skrevet om i tidligere innlegg!
• April; da gjenstår det bare å se hva resten av denne måneden vil bringe. Jeg må jo også selfølgelig nevne at jeg i løpet av året som har gått, har blitt kjent med utrolig mange herlige mennesker fra hele verden, samtidig som at jeg har lært å kjenne Paris på en helt annen måte enn det jeg gjorde da jeg bare var turist her i 2013. Det finnes så mye mer enn bare turistattraksjoner og kaker i denne byen. Alle de søte små sidegatene, hipsterkaféene (elsker dem), kunstgallerier, pubber, parker, teatre, her er det mye spennende!

Da var det mandag og en ny uke hvor jeg bør gjøre så mye «fornuftig» som mulig, eller i det minste late som at det jeg selv velger å gjøre er aller mest nødvendig å prioritere ovenfor andre ting. Det er en ny uke hvor jeg igjen skal forsøke å lage kjempesunne middager og kutte ut sjokolade, dra på trening, droppe minijobben min og heller søke på fornuftige 9-16 jobber for å glede familien min, ikke handle klær på nett, ikke sitte her å dagdrømme om alle stedene jeg har lyst å besøke i verden. Igår hadde forresten denne bloggen 1 måneds jubileum. Lille tidsfordrivet mitt som også sluker opp masse tid som egentlig burde gått til disse «fornuftige» tingene. Huff. Jeg skifter tema. Jeg vil nemlig fortelle litt om helgen min!

Fredag dro jeg og kjæresten og foreldrene hans til feriehuset deres i et lite sted som heter Criel-sur-Mer i Normandie (nord i Frankrike). Det var meldt regn hele helgen, jeg ventet på at «tante rød» skulle komme på besøk, men likevel ålte jeg meg inn i den litt for trange hvite buksa som jeg hadde kjøpt på nettbutikk samme uka, og satset på at alt skulle gå bra. Fredag endte opp med å bli regnfri, så jeg hadde altså flaks. Mindre flaks hadde jeg derimot med at jeg skulle ta tog til aller siste stasjon nord i Paris, og bli hentet av kjæresten min der borte. Det var mer praktisk for ham å kjøre direkte fra jobb til nord i byen for å deretter fortsette til Normandie, enn å komme hjem først (sør) for å hente meg for å deretter dra videre. Han ble forsinket, og jeg var strandet alene i nord. Nord-Paris er ikke et spesielt kult sted å henge i, om man er hvit, enslig jente. Jeg ringte mamma via Skype, slik at jeg kunne ha noen å prate med mens jeg ventet, for å føle meg tryggere. Jeg følte meg tryggere, men samtidig irritert, da samtaleemnet ene og alene ble jobb, fremtid og «du kan ikke bare reise og ha det gøy hele tiden». Og deretter får jeg kjeft, for å så bli spurt «du virker så oppgitt og nedstemt. Hvorfor det?».

Før vi ankom Normandie, dro vi å spiste helt grei middag på Portugisisk restaurant. Og etter en 2 1/2 times kjøretur var vi endelig fremme og tok kvelden. Lørdag ble en regnfull dag. Vi sto opp tidlig for å dra på markedet for å handle masse ost, spekemat, ferskt brød og diverse andre ting. Mange kjempet om kapp for å komme forbi hverandre med paraplyene sine, mens andre var helt OK med å vandre rundt våte. Jeg puttet det jeg kunne av varer i Marc Jacobs veska mi, og klarte med et uhell å stikke hele fingeren gjennom det ene brødet vi kjøpte, men det var det heldigvis ingen som gadd å bry seg om.

Lørdag ettermiddag dro vi til en gård/cider-bryggeri og kjøpte lokalprodusert og kjempegod cider og avsluttet lørdagen med å spise på en utrolig koselig sjømat-restaurant på kvelden. Jeg spiser ikke sjømat, så jeg ble veldig glad for å se at de hadde to retter som hverken inneholdt fisk eller skalldyr. Og gjett om jeg er lei av å høre «what? you don’t eat fish? but you’re Norwegian!». Til orientering; jeg står ikke på ski heller.

Søndag ble det endelig fint vær, og vi dro til en liten by som heter Eu (uttales «Ø») for å gå tur i parken og handle litt grønnsaker til lunsjen. Byen var liten og søt, og jeg fikk iallefall tatt noen bilder og sett litt nye omgivelser – uten å bli klissvåt. Den hvite buksa har jeg midlertidig permittert, frem til jeg har klart å kvitte meg med de ekle ekstra kiloene som har sneket seg innpå i det siste. Jeg liker muffins, men jeg trenger ikke å se ut som en.

Huset har fire soverom, dette var vårt. Stua er åpen og lys. Kjøkkenet er praktisk (og har bar på andre siden). Omtrent alt er innredet etter maritim stil.

Bildene under er fra cider-bryggeriet. Til venstre ser du tips til hvordan ditt neste juletre kan se ut. Disse ble laget av tomme cider-flasker, men du må gjerne bruke vinflasker. Eller øl, hvis du vil ha et brunt tre. Allergi-vennlig og inspirerende. Til høyre har du eplehagen, hvor fransk cider sin hovedingrediens kommer fra. Epler altså. Ikke sukker, som jo er den dominerende ingrediensen i søta brors cider.

Øverst t.v: salat med foie gras, artisjokk, grillet paprika og med soltørket+cherrytomater. Øverst t.h: Calvados (eplesprit) og sorbet av eple. Nederst t.v: and i marinade av kanel og karamell, med grønnsaker. Nederst t.h: karamelisert pære og kanel-is.

Og til slutt, bilder fra byen Eu («Ø»).

Det blåste en del da…

Håret ble bustete og fælt av all vinden. Prøvde å ordne det litt…

Når håret blåser til alle kanter, er det ikke lett å ta bilder…

Der. Dette funker.