Etter en nydelig formiddag som jeg skrev om i forrige innlegg, fortsatte bilturen til nytt sted, ny overnatting. Vi dro til havnebyen Honfleur, som var rundt en times kjøretur videre.

Jeg hadde på forhånd booket et hotellrom til oss, og kjæresten ordnet med middagsreservasjon på en fin restaurant i byen, til senere på kvelden. Byen var koselig, med en fin liten havn full av båter og omkranset av restauranter i gamle søte hus. Været var veldig ustabilt. Det ene øyeblikket var det sol og 19 grader, og brått ble det regn og storm, før det deretter ble opphold igjen. 

Jeg elsker å besøke nye byer. Frankrike er så stort og variert. Det er så mye vakkert å se, og landet er så utrolig rikt på historie og kultur. Kjæresten min elsker også å reise og er veldig stolt av landet sitt, så han har på en måte blitt som en slags ambassadør for meg. Jeg elsker å kunne dele alt jeg opplever her, sammen med dere. Jeg håper virkelig at det inspirerer andre til å reise mer også!

Hotellet vi bodde på het Entre Terre et Mer, og er et trestjernes hotell. Jeg fant hotellet på Booking.com sin app og valgte det på grunn av god omtale og rimelig pris. De ansatte var hyggelige, rommet var greit, frokosten var grei, alt var greit. Det var som forventet, og vi var fornøyd med det. Beliggenheten til hotellet var midt i byen, så det var kort vei til alt. Det ble noen pils og cocktails på en bar ved havna, og deretter middag på restauranten La Tortue. Maten var god – spesielt desserten – men vi syntes begge at det egentlig var overpriset for hva det var. Råvarene som ble brukt var ikke spesielt dyre råvarer. Men godt var det uansett!

Mises en bouche (bildet over) med diverse grønnsaker i curry, wasabi og peanøtter

Forrett (bildet under). Salat med spansk skinke, toast med camembert ost, chips, og diverse grønnsaker, i balsamico og kremet dressing sammen.

Hovedrett (bildet under). Biff middels stekt, eplepuré, potetmos og chips

Dessert (bildet til høyre). Sjokolade mousse med krokanbunn, og saus av hvit sjokolade. 

På søndag morgen måtte vi dra videre, fordi kjæresten skulle spille kamp, og jeg ble satt igjen i samme by som han skulle spille kamp i, for å utforske byen Le Havre på egenhånd. Skal skrive om det i neste innlegg! Imorgen, som i dag, poster jeg to innlegg, fordi imorgen er det Onsdag og igjen tid for Ukas Restaurantbesøk!

I mellomtiden, noen flere bilder fra Honfleur…

Lørdag formiddag ventet det meg en overraskelse. Vi forlot spahotellet i Pont Audemer, i retning ukjent destinasjon for å se noe jeg ikke skulle få vite hva var. Jeg fikk streng beskjed om å ikke se på GPS’en når kjæresten tastet inn hvor vi skulle. Og ikke se på skiltene heller. Jeg er jo nysgjerrigheten selv, så det var utrolig vanskelig å la være. Cirka 45 minutter senere var vi fremme i en liten havneby, og jeg skjønte fortsatt ingenting. «Hva du enn gjør, ikke gå bort til suvenirbutikkene. Postkortene kommer til å røpe alt sammen!» sa kjæresten min. Greit det, tenkte jeg, og lot ham vise vei til hva enn det var vi skulle se.

Og der var sjøen. Gjett om jeg har savnet sjøen. Jeg som kommer fra Stavanger, har et utrolig nært forhold til havet, og det er virkelig trist å ikke ha umiddelbar tilang til det, når enn jeg vil. Men det var ikke DET som var overraskelsen. «Se til høyre, og til venstre der» sa kjæresten min og pekte på noen merkverdige klipper som jeg kjente igjen umiddelbart. Stedet heter Étretat, og ligger i Normandie, Nord i Frankrike. Utrolig mange turister reiser dit. Spesielt Engelskmenn og Amerikanere.

Dagen før vi dro, da vi var på spahotellet, så vi resepsjons-PC’en sin screensaver. Et slideshow med massevis av bilder av alle de mest kjente turistattraksjonene i Normandie og Bretagne. Og klippene som vi nå sto å så på, de var blant annet i det slideshowet. Kjæresten min spurte meg nemlig om jeg hadde hørt om dem før, da vi så Slideshowet. «Ja, har sett mange bilder av det på Instagram» svarte jeg da. Og nå var det JEG som sto der å tok bilder av dem og nøt den vakre utsikten. Utrolig gøy!

Vi tok oss like gjerne en tur opp på toppen og bortover klippene for å se mer. Jeg har ekstrem høydeskrekk, så det ble en liten utfordring, men det var virkelig verdt det.