Siste dag av besøket her hjemme er overstått, og jeg sitter igjen med blandede følelser. Jeg har hatt en virkelig følelsesladet uke. Bekymringer og prat om min kropp og vekt, jobb/livsstil situasjon har vært et gjengående problem. Men på en positiv side, så har jeg blitt gjenforent med noen jeg ikke hadde sett på flere år, og sett igjen steder og omgivelser som jeg virkelig har savnet. Ellers har jeg og mamma pratet litt om pappa – et tema som virkelig går hardt inn på meg, da jeg virkelig forbanner den kreftsykdommen som rev ham fra oss i denne verden. Jeg tenker tilbake på pappa med et smil, men det gjør likevel vondt å se steder i hjembyen min som minner meg om ham.

Jeg har som nevnt i tidligere innlegg følt meg litt utilpass i Paris den siste tiden, og det var utrolig deilig å komme hjem og være norsk i Norge for en liten stund. Å puste inn den friske norske lufta og bevege meg i den skjønne naturen vår, høre bølgeskvulp og måkeskrik. Dette kan ikke tas for gitt. Det er dette som får meg til å føle meg levende.

Som nevnt i tidligere innlegg, så ønsker jeg å komme meg ut på en idyllisk hyttetur ved skjærgården i sommer. Jeg ønsker også å dra på fine dagsturer i skog og mark, og rigge til en engangsgrill, et lite bål eller en ordentlig god nistepakke som kan nytes sammen med venner, familie eller alene. Jeg trenger dette. Jeg trenger en pause fra støy og mas i byen, og fra nyhetssendinger og propaganda med trusler om det ene og det andre. Jeg er lei av å være redd, stresset og bekymret. Og jeg er lei av kjøpesentre, netthandel og sløsing av penger generelt.

Kjæresten min har ikke særlig med tid til å dra på hyttetur med meg i sommer, så jeg håper noen av mine venner eller min familie melder seg frivillig til å dra ut i naturen med meg. Hvis ikke stikker jeg ut på egenhånd. Dette er nemlig nøyaktig den terapien jeg trenger for å føle meg lykkelig.

(bildene under ble tatt i dag. Kveldstur etter middag, sammen med foreldrene mine)

Da var dag 3 på besøk i Norge over, og det er fortsatt 7 komplette dager igjen før jeg vender tilbake til Paris. Og der skal jeg være bare sju dager før jeg skal ut å reise igjen! Jeg skal nemlig på biltur til Lille og Dunkerque (Nord-Frankrike) og videre til Brugge (Belgia) sammen med kjæresten. Og bare to uker etter der igjen skal han ta meg med på en mystisk, hemmelig kjæreste-tur til et eller annet sted, og jeg vet absolutt ingenting om hvor eller hva vi skal. Alt jeg vet er at vi reiser bort to dager før bursdagen min og kommer hjem igjen dagen etter bursdagen min. Og på selve dagen min skal vi på et eller annet arrangement. Overraskelser er jo alltid gøy da, så jeg gleder meg som en unge og prøver å ikke spekulere for mye.

I dag har foreldrene mine sørget for at jeg ikke skulle kjede meg hjemme på besøk i Stavanger, så vi tok oss like gjerne en biltur med små besøk her og der. Kafébesøk i småbyen Bryne, lunsj i Egersund og en deilig spasertur langs stranda på Ogna. Det blåste heftig og jeg ble iskald på ørene, men himmelen var knallblå og vannet var klart og nydelig. Hadde det bare vært 10-15 grader varmere og mindre vind så hadde jeg blitt igjen og campet på stranda til helgen var over. Det kjedelige med bilturer er ferden hjemover. Jeg ble bilsyk og sovna i bilen. Snorket sikkert også, så tørr som jeg var i munnen da jeg våknet. Herlig.

Jeg endte opp med å ta litt bilder på stranda, og ble dratt langt inn i drømmeland av å se ut mot den hvite stranda. Det inspirerte meg, og gjorde meg altfor gira på enten camping ved kysten i Sør-Frankrike eller en tropisk øy-ferie langt ute i Stillehavet. Selv chartertur hadde egentlig fungert nå, så lenge jeg kunne holdt meg unna alle de blodharry partykidsa, skandinaviske barer og plastikkmenyer med bilder av mat på.

(Bildene under er fra stranda på Ogna i Sør-Rogaland/Jæren)

Meg og Stefaren min. Haha

Etter det tragiske terrorangrepet her i Paris i November, har jeg følt meg litt småparanoid når jeg drar på konsert. Jeg var heldigvis ikke på Eagles of Death Metal konserten som ble angrepet, og har heller aldri vært på konsert i lokalet Bataclan, men jeg går jo jevnlig på konserter i Paris, og tenker ofte at dette kunne vært meg. Den kvelden var jeg heldigvis hjemme i leiligheten og ventet på at kjæresten skulle komme hjem fra jobb. Jeg laget middag til oss og vi koste oss med film og rødvin…helt til jeg mottok en sms fra venner i Norge som lurte på om det gikk bra med meg. «Bra med meg? Hvorfor skulle det ikke gått bra?» svarte jeg, og fikk deretter til svar at jeg måtte sjekke nyhetene. Det gjorde jeg, og ble sittende foran TV-skjermen, med den franske nyhetskanalen BFMTV på, hele natta.. Dagen etter hadde vi blitt invitert til vinsmaking hos en millitær-veteran/eks-offiser og vennene hans i en leilighet rett ved Eiffeltårnet. Jeg var så redd og paranoid etter alt jeg hadde sett og hørt på nyhetene at jeg såvidt turte å dra. Kjæresten min overtalte meg heldigvis til å bli med. For ellers vinner jo terroristene, ikke sant? Hvis man isolerer seg fra omverdenen og er for redd til å leve et normalt liv? Jeg ville ikke la de få den gleden. Det ville ingen av de som var på vinsmakingen heller. Alle smilte, alle lo, alle drakk vin og spiste god mat og var pent kledde og lykkelige. Franskmenn er nemlig sånn. Ingen kan fortelle dem hvordan dem skal leve sitt liv. Det klarer de helt fint selv.

Nok om det. Nå er det vår, sola skinner og det er cirka femten grader ute. Jeg skal spise junkfood og deretter se bandet Simple Plan live!

For to uker siden så jeg Vök, et Islandsk melodisk elektroband. For tre uker siden så jeg Sum 41, som var et av yndlingsbandene mine da jeg gikk på ungdomsskolen. For fem uker siden så jeg en Opera-forestilling. Og neste måned skal jeg på klassisk konsert for å høre de mest kjente melodiene fra Steven Spielberg sine filmer. Det kommer til å bli magisk. Som du ser, musikksmaken min er veldig varierende. Jeg liker alt fra klassisk til elektro til hiphop til metal. Det aller meste faller i smak. Jeg har lyst å dra på konsert i sommer også, men kan hende jeg skal hjem å jobbe (se tidligere innlegg), så da blir det isåfall konserter i Norge. Blir jeg her så skal jeg på Rammstein konsert! Jeg er ikke stor fan akkurat, men har hørt at sceneshowene deres er ganske heftige og verdt å få med seg. Og effekter er jo så gøy!

Hvilke konserter har du vært på i det siste?