I dag er det nøyaktig ett år siden jeg flyttet til Frankrike. Det er utrolig å tenke på hvor mye som har skjedd i løpet av året som har gått, og samtidig føles det nesten ut som om ingenting har skjedd heller. Jeg føler jeg står litt stille i livet akkurat nå, men likevel har jeg jo skapt så utrolig mange flotte minner og lært ganske mye i løpet av tiden som gikk. Jeg føler også at jeg har vokst som person. Modnet. Jeg, på min alder. Bedre sent enn aldri, eller hva?

I anledningen «ett-års jubileum», skal jeg ta en tur nedover minnegata og trekke frem alle høydepunktene fra hver og en av disse tolv månedene som har gått:

• April ifjor: Nedtelling på kalender-app, til 15. April, klokka 17:20 – klokkeslettet da toget fra Tyskland (jeg overnattet to dager i Tyskland etter å ha vært en måned i Praha på kurs) skulle ankomme perrongen på Gare de l’Est i Paris. Nedtelling til da jeg endelig kunne holde rundt  kjæresten min igjen. Toget ble en time forsinket og jeg hadde pådratt meg en kraftig forkjølelse, men alt ble likevel helt perfekt da jeg gikk av toget og han sto der og smilte til meg. Jeg tok en sjanse, jeg flyttet direkte inn til kjæresten for å starte et nytt liv her. Samme måned meldte jeg meg på Franskkurs for to måneder. Men før kurset startet, dro jeg på helgtur til Bretagne i Vest-Frankrike, for å besøke ei fransk venninne (eneste franske venninna jeg har) som jeg ble kjent med i USA.
• Mai: Jeg og kjæresten reiste på vår første helgtur sammen. Vi dro til Loire-dalen for å besøke slott, drikke lokal vin og kose oss. Vi rakk å besøke syv slott på tre dager! To uker senere var det duket for 17.Mai feiring i sjømannskirken i Paris, og uka etterpå hadde jeg bursdag. Kjæresten inviterte meg på restaurant-båt som guidet oss nedover Seine-elva med utsikt over Eiffeltårnet.
• Juni: Jeg fullførte Franskkurset, og vi dro til Montpellier i Sør-Frankrike, slik at jeg kunne få en ekstra uke med Franskkurs der + matlagingskurs. Jeg lærte å lage noen tradisjonelle franske retter, og ble totalt forelsket i byen vi var i. Vi feiret dessuten Fête de la musique (musikkens dag, som arrangeres over hele Frankrike) i Montpellier. Live musikk i alle sjangre – over alt i gatene, hele natta. Utrolig gøy!
• Juli: Juli var vi omtrent ikke i Frankrike…Med unntak av en helgtur til Normandie, hvor jeg for første gang fikk besøke feriehuset til familien til kjæresten min. Vi syklet tur og handlet på bondemarkedet. Uka etter dro vi på ferie til Den Dominikanske Republikk i Karibien, hvor jeg svømte med rokker og haier og vi kjørte buggy bil i jungelen og ble møkkete. Morro var det! To dager etter at vi var kommet hjem igjen, dro vi til Stavanger for å dra på Glad Mat-festivalen. En tradisjon jeg har hatt siden jeg var liten og dro dit årlig sammen med pappa. Kjæresten ble med meg på fjordcruise i Lysefjorden, og neste dag dro vi på dagstur til Egersund og Flekkefjord med foreldrene mine. Grillet ved Utstein Kloster i kaldt stormvær gjorde vi også!
• August: Forlot Frankrike i August også, for å dra til Warszawa, Polen med mamma og deretter ta toget videre til Berlin. I Berlin møtte vi kjæresten min og moren hans. Dessverre ble det masse drama og dårlig stemning, så jeg sitter dessverre igjen med et litt trist minne av Berlin. Sorry Tyskland, det er ikke din feil.
• September: Reiste til Sør-Frankrike igjen. Denne gangen til Marseille. Dro på fotballkamp, dro på sightseeing-cruise i naturen i nærområdet og spiste utrolig deilig mat. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne overtalt typen til å flytte lenger sør i landet. Trives mye bedre der!
• Oktober: Startet å søke på jobber her i Paris. Uten hell. Dro på besøk til Norge, til mamma sin bursdag. Besøkte Stavanger og Oslo. Jeg savner virkelig å bo i Oslo…Der er det lett å få jobb også.
• November: Dro på vennetur med tre venninner og tidligere kolleager fra Disney World, til Irland for å besøke ei venninne som studerer der. Ellers fortsatte jeg med jobbsøkingen, og fortsatte å pugge fransk. Uten perfekt språk kommer du ikke langt her i landet.
• Desember: Begynte på Franskkurs igjen, for å bli flinkere i språket. Ny skole denne gangen. Reiste på helgtur til Køln i Tyskland sammen med svigers for å se julemarkedet. Og så var det tid for jul. Feiret jul i Frankrike for første gang. Det var utrolig rart. Jeg savnet de norske tradisjonene. Risgrøt, riskrem, marsipangris, pepperkaker, dubba Tre nøtter til Askepott på TV. Jeg bakte i det minste Serinakaker, da. De ble vellykkede og alle Franskmennene digga det. Etter jul dro vi til Wien, Østerrike på romantisk weekendtur, og deretter til Polen for å feire nyttårsaften med familien min.
• Januar: Nytt år, nye muligheter. Fortsatte å søke jobber. Fortsatt ikke noe flaks. Fortsatte på Franskkurs. Dro på weekendtur til København. Koste oss med fiskespa, snøvær og danske smørbrød.
• Februar: Dro på Opera-forestilling for første gang, i Bastille operaen i Paris. Reiste til byen Rouen i Normandie to uker senere for å feire Valentines day med kjæresten. Fikk en mini-jobb: ghost-skrive artikler for et nettsted. Betalingen er ikke til å skryte av, men det er bedre enn ingenting. Dro forresten til London. Og til Polen igjen med mamma. Og på Sum 41 konsert.
• Mars: …Og så på Simple Plan konsert. Forrige måned hadde jeg og kjæresten dessuten ett-års dag. Resten har jeg jo skrevet om i tidligere innlegg!
• April; da gjenstår det bare å se hva resten av denne måneden vil bringe. Jeg må jo også selfølgelig nevne at jeg i løpet av året som har gått, har blitt kjent med utrolig mange herlige mennesker fra hele verden, samtidig som at jeg har lært å kjenne Paris på en helt annen måte enn det jeg gjorde da jeg bare var turist her i 2013. Det finnes så mye mer enn bare turistattraksjoner og kaker i denne byen. Alle de søte små sidegatene, hipsterkaféene (elsker dem), kunstgallerier, pubber, parker, teatre, her er det mye spennende!

Å gå på språkskole er noe av det mest gøy, sosiale og lærerike jeg har vært med på. Selv har jeg erfaring fra fire forskjellige språkskoler, fra tre forskjellige byer, tre forskjellige bosituasjoner, og to forskjellige land. To store skoler, to små. Å velge den rette språkskolen er virkelig ikke enkelt, når det finnes et hav av både norske og internasjonale aktører der ute. Ett søk på Google og du blir overvelmet av resultatet. Selvsagt avhenger det litt av hvilket språk du ønsker å studere, men om språket er engelsk, fransk, spansk, tysk, japansk, kinesisk eller italiensk, så er det lett å gå seg vill.

Mine erfaringer ønsker jeg gjerne å dele med dere, samt mine beste tips, da jeg på det varmeste anbefaler alle som har mulighet (og ikke minst råd) til å dra på språkskole!

Pakkedeal fra kjente aktører eller kontakte skoler direkte og ordne alt på egenhånd?

De fleste kjenner til aktører som EF Språkreise og STS Education. Disse byråene har en liste med skoler som de samarbeider med, og skreddersyr en pakke for deg, hvor de ordner både kost og losji – alt etter hva du krysser av/betaler for når du fyller ut påmeldingsskjemaet deres. Flybillett kommer som regel i tillegg.

+ Om du er misfornøyd eller noe skulle skje under oppholdet, så skal aktørene være ansvarlige for å hjelpe deg. I tillegg gir det en viss trygghet å ha profesjonell hjelp til å tilrettelegge alt det nødvendige, så du slipper å føle at noe har blitt misforstått eller glemt underveis.

– Aktørene tar sine prosentandeler/provisjon av prisen du betaler, og det er derfor dyrere å benytte seg av slike tjenester.

Å ordne alt på egenhånd krever at du/dere gjør en del research både i forhold til selve skolen (har den et godt rennomé? er klassene delt opp i store eller små grupper? har man tilgang til bibliotek/datamaskiner/WiFi?) , området skolen ligger i (er det trygt? er det god forbindelse til offentlig transport?), bosituasjon (internat, vertsfamilie eller hybel?), og ikke minst selve landet (trenger man visum for å reise dit? hvor ligger ambassaden? er samfunnet annerledes enn her?). Første gang jeg dro på språkreise var jeg 18, og foreldrene mine ordnet alt på egenhånd. De kontaktet skolen, skolen kunne tilby meg å bo på internat eller hos en vertsfamilie, jeg var i en liten klasse på en stor skole. I Oxford, England.

+ Du har full kontroll over din egen situasjon, og sparer penger på å ordne alt selv.

– Det krever veldig mye forarbeid.

Bo hos vertsfamilie, på internat eller hybel?

Å bo hos en vertsfamilie kan enten bli en helt fantastisk opplevelse eller noe virkelig kjipt. Dette avhenger veldig av hva slags familie du havner med, og hvor gammel du selv er. Jeg var 18, ikke spesielt moden for alderen, og var egentlig som tenåringer flest. Jeg likte å ha alenetid på rommet mitt, spille høy musikk, se på serier som jeg hadde lastet ned og jeg hadde sterke meninger om mye. Vertsfamilien jeg bodde hos hadde også sterke meninger om mye. Spesielt religion, og hva mannen i skyen syntes var greit og ikke, om tja, ALT. Hver søndag dro dem i kirken og ble sinte på meg for at jeg heller ville sove til klokka tolv enn å dra på Gudstjeneste. Ja, jeg er døpt og konfirmert og kristen på papiret. Men den katolske vertsfamilien jeg bodde hos, så på meg som verdens største hedning. Jeg hadde tatovering, piercinger, gikk med sminke, hørte på rock, så på actionfilmer, var oppslukt i å sende meldinger med gutter. Gang på gang fikk jeg kjeft av vertsfamilien fordi jeg oppførte meg «uanstendig». Jeg gråt mer enn jeg smilte i løpet av de to månedene på språkskolen, takket være dem. Heldigvis var lærerne snille og forståelsesfulle og støttet meg.

Å finne den rette vertsfamilien handler altså mye om flaks. Internat kan jeg egentlig si det samme om. Får du en romkamerat som du liker – helt topp! Havner du med noen som du overhode ikke kommer overens med, flytt. Ellers blir det bare verre, og det går ut over din generelle trivsel på språkskolen og i byen du er i. Å bo på hybel gir deg en større frihet, men kan til tider bli ensomt.

Stor eller liten skole?

Vær obs på at enkelte store skoler har tendenser til å tenke kvantitet over kvalitet og stuer inn så mange studenter så mulig i én gruppe, for å tjene mest mulig penger. Dette går utover studentene, og man lærer fint lite om man sitter i et klasserom med en lærer som skal prøve å appellere til en stor gruppe mennesker som alle ligger på forskjellige nivåer språkmessig. Da blir undervisningen rotete. Noen lærer mye mens andre lærer absolutt ingenting og kjeder seg fordi undervisningen enten er for komplisert eller altfor simpel. De fleste skoler har blitt omtalt på nett og rangert med stjerner/skala/terningkast. LES anmeldelsene før du betaler noen som helst skole! De beste erfaringene har jeg fra mindre skoler, som deler studentene inn i små grupper, hvor alle er på cirka samme nivå.

Utflukter og sosiale sammenkomster

Mange skoler arrangerer utflukter, sosiale kvelder, hobbykurs, workshops osv for at studentene skal bli bedre kjent med hverandre i et mer nøytralt miljø, men også for at du skal bli bedre kjent med lokalområdet, kulturen og skape gode minner og relasjoner. Disse koster som regel noe å delta på, men du kommer til å få en kjempefin opplevelse. Det anbefales!

Hvis jeg har glemt noen viktige punkter, eller du har øvrige spørsmål, så ta gjerne kontakt!

Bildet er fra byen Montpellier i Sør-Frankrike. Jeg gikk på språkskole her og dette er min absolutte favorittby i Frankrike.