Etter noen utrolige fine opplevelser i Belgia, dro vi over grensen til Frankrike igjen, til en by helt oppe i nord. Byen heter Dunkerque og vi dro dit  for å besøke en venn av kjæresten min. Og vet du hva? Menneskene i Nord-Frankrike er virkelig noen av de snilleste menneskene jeg har møtt.

Vi ble først invitert hjem til kjæresten min sin kompis og fruen, for å se det nye huset de hadde kjøpt. Der fikk vi omvisning i huset, og fikk deretter servert rosévin og kake, før vi etter hvert tok turen videre til en bar ved stranda og fikk spandert et par pils av dem.

Deretter spiste vi sammen på en lokal restaurant – hvor kelneren klarte å søle hele ølen min utover bordet, og paret vi var på besøk hos endte opp med å bli ølmarinerte, begge to. Jeg følte meg delvis skyldig. De tok det med et smil, vi tørket opp i fellesskap, og jeg fikk ny øl av kelneren. Ingen sure miner, med andre ord.

Vi skulle videre til Lille (storby i Nord-Frankrike) neste dag, men ble likevel spurt av kompisen til kjæresten min om vi hadde lyst til å komme hjem til dem på besøk igjen før vi dro til Lille. Siden vi ønsket å forlate Dunkerque litt tidlig, foreslo de lunsj-grilling i hagen. Jeg så for meg at det bare kom til å bli oss fire, siden det var såpass kort varsel, men neida. Da vi ankom hadde de rukket å invitere både foreldrene hans, foreldrene hennes, en liten nevø og enda en kompis. Jeg så dessuten også for meg at det ikke kom til å bli stort med variasjon i maten – på såpass kort varsel. Men joda. Her var det både koteletter, pølser, forskjellige salater, poteter, brød og grillspyd. Og det nyttet ikke å være beskjeden, for her var det stadig noen som spurte om jeg ville ha mer mat, mer drikke, solkrem, pute under stolen, servietter, alt mulig. Disse menneskene hadde jeg knapt rukket å bli kjent med, men likevel følte jeg at de behandlet meg som om jeg var en del av familien.

De snakket alle også mye pent om Norge, og at de gjerne kunne tenke seg å besøke hjemlandet mitt – hadde det bare ikke vært så vanvittig dyrt å feriere der. Forståelig. Det er tross alt ikke for ingenting at jeg selv aldri har vært i hverken Midt-Norge eller Nord-Norge.

Etter Dunkerque, kjørte vi videre til Lille. En by jeg har blitt litt småforelska i. Skriver om Lille i neste innlegg!

Da var dag 3 på besøk i Norge over, og det er fortsatt 7 komplette dager igjen før jeg vender tilbake til Paris. Og der skal jeg være bare sju dager før jeg skal ut å reise igjen! Jeg skal nemlig på biltur til Lille og Dunkerque (Nord-Frankrike) og videre til Brugge (Belgia) sammen med kjæresten. Og bare to uker etter der igjen skal han ta meg med på en mystisk, hemmelig kjæreste-tur til et eller annet sted, og jeg vet absolutt ingenting om hvor eller hva vi skal. Alt jeg vet er at vi reiser bort to dager før bursdagen min og kommer hjem igjen dagen etter bursdagen min. Og på selve dagen min skal vi på et eller annet arrangement. Overraskelser er jo alltid gøy da, så jeg gleder meg som en unge og prøver å ikke spekulere for mye.

I dag har foreldrene mine sørget for at jeg ikke skulle kjede meg hjemme på besøk i Stavanger, så vi tok oss like gjerne en biltur med små besøk her og der. Kafébesøk i småbyen Bryne, lunsj i Egersund og en deilig spasertur langs stranda på Ogna. Det blåste heftig og jeg ble iskald på ørene, men himmelen var knallblå og vannet var klart og nydelig. Hadde det bare vært 10-15 grader varmere og mindre vind så hadde jeg blitt igjen og campet på stranda til helgen var over. Det kjedelige med bilturer er ferden hjemover. Jeg ble bilsyk og sovna i bilen. Snorket sikkert også, så tørr som jeg var i munnen da jeg våknet. Herlig.

Jeg endte opp med å ta litt bilder på stranda, og ble dratt langt inn i drømmeland av å se ut mot den hvite stranda. Det inspirerte meg, og gjorde meg altfor gira på enten camping ved kysten i Sør-Frankrike eller en tropisk øy-ferie langt ute i Stillehavet. Selv chartertur hadde egentlig fungert nå, så lenge jeg kunne holdt meg unna alle de blodharry partykidsa, skandinaviske barer og plastikkmenyer med bilder av mat på.

(Bildene under er fra stranda på Ogna i Sør-Rogaland/Jæren)

Meg og Stefaren min. Haha

På Søndag kjørte vi på besøk til siste by før det var tid for å dra hjem igjen til Paris. Denne dagen ble totalt annerledes fra de andre dagene, siden jeg visste jeg kom til å bli etterlatt til å utforske byen totalt på egenhånd hele dagen. I USA reiste jeg mye alene, så jeg er forsåvidt vandt til det, men det kan til tider bli litt ensomt. Nå var det heldigvis bare snakk om syv timer alene i byen Le Havre.

Kjæresten min kjørte bort til bystranda og satte meg av der. Ved strandpromenaden var det en stor skatepark, mini-karuseller for småbarn, mange is-og-pølseboder, og en kjempelang steinstrand. Det var meldt regn, men regnet heldigvis ikke.

Derimot blåste det helt heftig, og jeg trodde til tider at jeg skulle blåse bort.

Etter å ha vandret langs bystranda en liten stund, begynte jeg å bli veldig kald på ørene og sliten av vinden, og bestemte meg derfor for å trekke inn til sentrum. I Frankrike er alt vanligvis stengt på Søndager, akkurat som i Norge, og det er derfor hyggelig at det ofte rigges til søndagsmarked/bondemarked hvor du kan kjøpe ferskt brød og kaker, fersk frukt og grønt, lokalprodusert ost og øvrige lokale varer fra sjø og land. Siden det var Påske, var markedet i Le Havre fullt av blomster og sjokolade for anledningen.

Enkelte bakerier holder åpent på søndager i Frankrike, andre holder stengt, mens enkelte holder åpent på morgenkvisten og stenger rundt tolv.

Like ved markedet fant jeg et konditori-og-sjokoladebutikk som jeg hadde utrolig lyst å kjøpe noe fra, men den var dessverre stengt. Slike «tårn» som er laget av makroner, serveres ofte i spesielle høytider i Frankrike (vi hadde et slikt et på julaften her).

Le Havre har også en moderne markedshall. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte noe der. Slik som for eksempel fra denne søte te-butikken (bildet under). Jeg elsker te og drikker ganske mye av det, men kjæresten klager alltid på at vi allerede har så mye fra før, og trenger ikke mer på en stund nå. Greit at jeg har noen som holder forbruket mitt i sjakk da, i det minste.

Etter hvert som timene gikk, begynte jeg å bli sulten, men jeg ville ikke spise for mye, siden jeg tross alt skulle spise på sushi-restaurant med kjæresten senere på kvelden. Og sushi-restauranter i Frankrike fungerer på en litt annen måte enn hjemme i Norge. Og gjett hva? Jeg liker ikke sushi!

I Frankrike fungerer det nemlig slik: Du får et skjema, du krysser av hva du vil ha og hvor mye, og alt går under «spis hvor mye du vil-buffé»). For folk som meg, som ikke liker sushi, så har dem maki med salat rundt og avokado og kremost inni, grillspyd med smeltet ost pakket inn i løvtynne skiver av biff, grillspydd med kjøttboller, og andre ting som dumplings, vårruller og panert kylling.

Nok avsporing! Tilbake til Le Havre. Jeg var som sagt sulten. Og hvor enn jeg så var det restauranter som jeg gjerne ville ha testet ut om jeg ikke var Viggo Venneløs på dagstur

Jeg bestemte meg for å besøke de forskjellige parkene i byen. Jeg elsker parker. Jeg elsker blomster, trær, parker som har dam, parker som har fontener, parker med statuer, parker med aktiviteter, og ja selfølgelig så savner jeg tradisjoner som vi har i Norge, som å kunne grille i parken (det er ikke lov her). Slike grønne parker som på bildet over, får meg til å tenke på filmer hvor kjærestepar sitter under treet og kysser og tar Polaroid-selfies. Haha.

Etter å ha besøkt diverse parker, gikk jeg videre til området der hovedkinoen var. Kanskje tiden ville gå raskere hvis jeg gikk å så en film. Og til min store begeistring, så var kjøpesenteret som kinoen lå i, åpent. Alle butikkene på senteret hadde søndagsåpent! Jeg som skulle holde forbruket i sjakk, holdt forbruket i sjakk helt til dette punktet. Min unnskyldning for å dra på shopping, når min personlige økonomiske rådgiver aka kjæreste kom til å spørre hvorfor jeg har brukt så mye penger på tull, ville da bli «jeg kjedet meg etter å ha blitt etterlatt her i flere timer». Gyldig nok grunn.

På senteret gikk jeg også innom kjeden Pomme de Pain for å kjøpe en kaffe og noe smått å spise. Og så ble det kinofilm (Fransk komedie) før jeg ble hentet.

Ville jeg reist tilbake til Le Havre? Ja. For å kunne gjøre alle de tingene som jeg ville gjøre på Søndag, sammen med noen. Restaurant, besøke parkene, gå tur langs strandpromenaden, og gjerne besøke den botaniske hagen som visstnok ligger på toppen av Le Havre, med fin utsikt over hele byen. Det skal visstnok være et slott i nærheten også. Sjekk det ut hvis du har tenkt å dra dit!