For en deilig helg det har vært. Med unntak av at jeg ble rundlurt av værmeldingen som sa at det skulle bli 21 grader og sol på lørdag, men så ble det 11 grader og overskyet istedenfor. Så vi dro på utflukt i grått og kjedelig vær, og ble ironisk nok overrasket med – faktisk – 21 grader og sol igår…dagen da vi måtte reise hjem igjen.

På lørdag dro vi til et sted som heter Chantilly. Det var visst veldig viktig for kjæresten min (franskmannen) at jeg skulle få med i innlegget at Chantilly er stedet hvor fransk pisket krem opprinnelig kommer fra. Chantilly er også  kjent for sine tradisjoner med dressur og hestesport, og har en internasjonalt annerkjent veddeløpsbane. 

Vi dro ikke til Chantilly for å vedde på hester, men for å se det fine slottet som ligger like i nærheten av banen. Kjæresten min hadde regnet med at å besøke slottet kom til å bli bortimot gratis, og fikk hakeslep da han så prisen. Han ville egentlig bare gi F i å dra dit, da han syntes det ble altfor overpriset for hva det var. Jeg har den flotte egenskapen å være sta som et esel, så jeg betalte like greit inngangsprisen for oss begge, fordi JEG ville dit.

Slottsområdet var fullt av turister. Spesielt Amerikanere. Kjæresten var overrasket og skjønte ikke hvordan de i det hele tatt visste om dette slottet. Men når vi tross alt lever i en tid hvor Instagram, Facebook, online reisemagasiner og diskusjonsforum eksisterer, så er det ikke rart om folk forflytter seg fra klisjé-attraksjonene som alle vet om, til de litt mer lokale skattene. Og dessuten sa han jo selv at stedet er kjent, så hvorfor skulle ikke slottet være det?

Slottet var fint både utvendig og innvendig, men himmelen var grå så bildene jeg tok utendørs ble ikke så fine som jeg hadde håpet på.

Jeg elsker gulldetaljer, og jeg synes harper er helt fantastisk nydelige både å se på, og å høre på. Og lysekroner er også utrolig vakre. Så dem tok jeg bilde av.

Ute var det ekstremt kjølig. Jeg trodde jo at været skulle bli knallbra, så jeg droppet t-skjorte under genseren, og måtte gå med den sorte, kjedelige kåpa mi (som jeg tok med i tilfelle det til nøds skulle bli kaldt) som omtrent får meg til å se ut som en feit Batman med langt hår.

En del av inngangsprisen var tilgang til å se et lite show med hestedressur. Det var ganske imponerende å se hvor godt dressert hester kan bli, om man bruker de riktige teknikkene, og hvor rolige de holdt seg under hele showet. Etter showet besøkte vi stallen hvor det både var hester og ponnier, og jeg begynte som vanlig å mase og si «ååh, se så søte» (spesielt om Shetlands-ponniene). Jeg tror kjæresten min er livredd for at jeg en dag skal kidnappe mange søte dyr og rømme av sted med dem i en slags amatørvariant av Noah’s Ark eller noe, siden han umiddelbart tar tak i hånda mi og leder meg vekk fra dyra i full fart, hver gang jeg begynner å mase.

Vi avsluttet besøket med å gå tur i slottsparken, se på ender og gjess, og spionere på ei dame som var midt i en fotoshoot. Vakker lang kjole og pen sminke, hadde hun. Og her var jeg iført sminke som omtrent var blåst bort, og Batman-kåpa mi. Nedtur.

Vi fortsatte ferden, retning Chateau De Montvillargenne – for å sove på slott og bli behandlet som kongelige.

Hvordan gikk det mon tro? Alt om det skal jeg fortelle i neste innlegg!

Nå er det endelig Fredag, og tid for å gjøre seg klar til nok en spennende helg. Jeg og kjæresten hadde 1-års kjærestejubileum på Tirsdag, og den skal vi feire imorgen – på slott!

Vi skal først besøke slottet i Chantilly, som er cirka en times kjøretur utenfor Paris. Værgudene er tydeligvis på vår side, for det er nemlig meldt 21 grader og sol hele dagen. Det passer meg perfekt! Etter noen timers omvisning på/rundt slottet i Chantilly, skal vi til et sted like i nærheten, for å overnatte på slott/spahotel Chateau de Montvillargenne. Jeg sa jeg følte meg som en prinsesse forrige helg. Men denne gangen har prinsessen fått seg et slott å bo på i tillegg. Tommel opp!

Siden vi har 1-års jubileum har vi booket romantisk aromaterapi-massasje for to, og kommer nok til å tilbringe en del tid i bassenget enten før eller etter behandlingen. Vi har også reservert middag på hotell-slottets restaurant og det blir nok en del skåling med både champagne og vin der, tenker jeg.

Det er viktig å feire kjærligheten. Og jeg er utrolig heldig som har en kjæreste som er en stor romantiker, selv om han benekter det selv og påstår at han bare er vanlig og som menn flest. Særlig. Jeg skal dedikere et senere innlegg til hvordan vi møttes og hvordan vår kjærlighetshistorie ble til. Det er en ekte søt klisjé-suppe på høyeste nivå. Og alle historier som er så søte at man omtrent får tannverk av å høre om dem – det er de historiene jeg elsker mest.

Kjæresten har visst bestilt et eller annet til rommet til i morgen, og nekter å si hva det er fordi det visstnok er en overraskelse, så nå er jeg kjempenysgjerrig og utrolig spent!

I kveld har vi ikke like glamorøse planer som i morgen, akkurat. Og det passer meg egentlig helt greit, for i kveld skal vi nemlig ut å spise pizza med familien hans. Jeg har lengtet etter pizza i en uke nå, så det skal bli skikkelig digg. Etterpå blir det TV og chill.

Det er utrolig viktig med kontraster og variasjon. Ellers blir jo livet utrolig ensformig.

(bildene under er fra når vi dro til Chateaux de la Loire ifjor og besøkte syv slott på tre dager) 

Etter en nydelig formiddag som jeg skrev om i forrige innlegg, fortsatte bilturen til nytt sted, ny overnatting. Vi dro til havnebyen Honfleur, som var rundt en times kjøretur videre.

Jeg hadde på forhånd booket et hotellrom til oss, og kjæresten ordnet med middagsreservasjon på en fin restaurant i byen, til senere på kvelden. Byen var koselig, med en fin liten havn full av båter og omkranset av restauranter i gamle søte hus. Været var veldig ustabilt. Det ene øyeblikket var det sol og 19 grader, og brått ble det regn og storm, før det deretter ble opphold igjen. 

Jeg elsker å besøke nye byer. Frankrike er så stort og variert. Det er så mye vakkert å se, og landet er så utrolig rikt på historie og kultur. Kjæresten min elsker også å reise og er veldig stolt av landet sitt, så han har på en måte blitt som en slags ambassadør for meg. Jeg elsker å kunne dele alt jeg opplever her, sammen med dere. Jeg håper virkelig at det inspirerer andre til å reise mer også!

Hotellet vi bodde på het Entre Terre et Mer, og er et trestjernes hotell. Jeg fant hotellet på Booking.com sin app og valgte det på grunn av god omtale og rimelig pris. De ansatte var hyggelige, rommet var greit, frokosten var grei, alt var greit. Det var som forventet, og vi var fornøyd med det. Beliggenheten til hotellet var midt i byen, så det var kort vei til alt. Det ble noen pils og cocktails på en bar ved havna, og deretter middag på restauranten La Tortue. Maten var god – spesielt desserten – men vi syntes begge at det egentlig var overpriset for hva det var. Råvarene som ble brukt var ikke spesielt dyre råvarer. Men godt var det uansett!

Mises en bouche (bildet over) med diverse grønnsaker i curry, wasabi og peanøtter

Forrett (bildet under). Salat med spansk skinke, toast med camembert ost, chips, og diverse grønnsaker, i balsamico og kremet dressing sammen.

Hovedrett (bildet under). Biff middels stekt, eplepuré, potetmos og chips

Dessert (bildet til høyre). Sjokolade mousse med krokanbunn, og saus av hvit sjokolade. 

På søndag morgen måtte vi dra videre, fordi kjæresten skulle spille kamp, og jeg ble satt igjen i samme by som han skulle spille kamp i, for å utforske byen Le Havre på egenhånd. Skal skrive om det i neste innlegg! Imorgen, som i dag, poster jeg to innlegg, fordi imorgen er det Onsdag og igjen tid for Ukas Restaurantbesøk!

I mellomtiden, noen flere bilder fra Honfleur…

Lørdag formiddag ventet det meg en overraskelse. Vi forlot spahotellet i Pont Audemer, i retning ukjent destinasjon for å se noe jeg ikke skulle få vite hva var. Jeg fikk streng beskjed om å ikke se på GPS’en når kjæresten tastet inn hvor vi skulle. Og ikke se på skiltene heller. Jeg er jo nysgjerrigheten selv, så det var utrolig vanskelig å la være. Cirka 45 minutter senere var vi fremme i en liten havneby, og jeg skjønte fortsatt ingenting. «Hva du enn gjør, ikke gå bort til suvenirbutikkene. Postkortene kommer til å røpe alt sammen!» sa kjæresten min. Greit det, tenkte jeg, og lot ham vise vei til hva enn det var vi skulle se.

Og der var sjøen. Gjett om jeg har savnet sjøen. Jeg som kommer fra Stavanger, har et utrolig nært forhold til havet, og det er virkelig trist å ikke ha umiddelbar tilang til det, når enn jeg vil. Men det var ikke DET som var overraskelsen. «Se til høyre, og til venstre der» sa kjæresten min og pekte på noen merkverdige klipper som jeg kjente igjen umiddelbart. Stedet heter Étretat, og ligger i Normandie, Nord i Frankrike. Utrolig mange turister reiser dit. Spesielt Engelskmenn og Amerikanere.

Dagen før vi dro, da vi var på spahotellet, så vi resepsjons-PC’en sin screensaver. Et slideshow med massevis av bilder av alle de mest kjente turistattraksjonene i Normandie og Bretagne. Og klippene som vi nå sto å så på, de var blant annet i det slideshowet. Kjæresten min spurte meg nemlig om jeg hadde hørt om dem før, da vi så Slideshowet. «Ja, har sett mange bilder av det på Instagram» svarte jeg da. Og nå var det JEG som sto der å tok bilder av dem og nøt den vakre utsikten. Utrolig gøy!

Vi tok oss like gjerne en tur opp på toppen og bortover klippene for å se mer. Jeg har ekstrem høydeskrekk, så det ble en liten utfordring, men det var virkelig verdt det.