Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Stikkord: kaffe

Det kjente, det ukjente, og det som Googles

Kategori: reise | 1 kommentar » - Publiser tirsdag 28. juni , 2016 kl. 12:33

 

Fine Skandinavia. Det skal bli godt å reise på besøk til Norge for å tilbringe tid sammen med familien min, og det er gøy at vi skal videre til Sverige også. Det er lenge siden jeg har vært i Sverige nå, og Karlstad er en by jeg aldri har besøkt før. Det blir spennende å se hva stedet har å by på. Dessuten skal vi kanskje en tur innom Örebro også, for å besøke noen slott og ta fine bilder.

Men aller først skal jeg til Oslo. Der skal jeg treffe ei venninne over et par glass vin, henge litt på Grünerløkka og på Aker Brygge. Jeg har tidligere bodd tre år i Oslo, og føler meg mye mer hjemme der enn i Stavanger, som tross alt er hjembyen min. I Oslo har jeg gått på skole, jobbet, flyttet rundt,  hatt kjærester, vært singel, vært på byen, syklet tur, fått sykkelen stjålet, slappet av og grillet i diverse parker, blitt bedt av soldater om å slukke grillen (slottsparken), gjemt cider fra politibetjente, ja – jeg har opplevd alt det «vanlige» som folk i starten av tjueåra opplever i Oslo.

Etter to dager i Oslo, skal vi ta toget videre til Karlstad. Eneste byene i Sverige jeg har vært i tidligere, er Göteborg og Karlskrona. Pluss et eller annet sted over norskegrensa, for å kjøpe godteri. Men det telles ikke. Uansett, Göteborg er en by jeg virkelig liker. Byen er både fin å se på og spennende å besøke, mens Karlskrona er idyllisk, rolig og sjarmerende. Sverige er et vakkert land, og jeg gleder meg til å se en by som jeg ikke kjenner til i det hele tatt.

Etter oppholdet i Karlstad, reiser vi tilbake til Norge. Vi skal til Sandefjord. Enda en by jeg aldri har vært i tidligere, som jeg gleder meg til å utforske. For å være helt ærlig så aner jeg ikke hva det er å finne på i Sandefjord, så jeg får ta meg en runde på Google for å sjekke.

Etter Sandefjord, skal vi til Kristiansand. En by jeg kjenner godt. Foreldrene mine elsker å besøke sørlandet, så derfor besøker vi sørlandet relativt ofte når jeg er sammen med dem.

Siste etappe blir hjembyen min, Stavanger. Jeg gleder meg til å vandre langs Fargegata, og til å nyte en kaffe latte og nystekt kanelbolle i trivelige omgivelser på en av de mange koselige kaféene i byen.

Hvis noen av dere lesere har tips til hva jeg kan finne på i Sandefjord, skriv det ned i kommentarfeltet!

(forresten, husk konkurransen i forrige innlegg)

Processed with VSCO with g3 preset

Processed with VSCO with g3 preset

Annonser

Du trenger ikke bli sprø

Kategori: reise | 2 kommentarer » - Publiser søndag 26. juni , 2016 kl. 19:53

Etter en rolig helg kommer en travel tid i vente. Det er bare fire dager til jeg reiser til Oslo, og videre til Karlstad, Sverige – Sandefjord – Kristiansand og til slutt Stavanger. Og bare to dager etter jeg har kommet tilbake hit til Paris, skal jo jeg og kjæresten reise sammen til Vest-Frankrike, og dagen etter jeg kommer tilbake derfra igjen så er det jo tid for å reise til Moldova. Uka som kommer blir altså travel med klesvask og pakking, da jeg ikke akkurat vil få tid til det senere!

Jeg elsker å ha det travelt. Jeg elsker å være på farten og elsker å fylle dagene med morsomme aktiviteter og spennende gjøremål. Jeg elsker å føle at jeg lever, og ikke bare eksisterer.

Hvordan klarer jeg å ha så mange baller i luften uten at jeg går av skaftet?

Her er mine egne råd til deg som vil reise, jobbe, dra på kurs, blogge – tja, gjøre ALT – og mestre det:

  1. Alt handler om planlegging og struktur. Hadde du sett hvordan leiligheten min ser ut akkurat nå, ville du aldri tenkt at jeg er en organisert og strukturert person. Det handler om prioriteringer. Du kan gi blanke i å tørke støv, vaske dusjen, skifte sengetøy, lage avanserte måltider – akkurat den og den dagen hvor det er viktigere at fokuset ditt er på noe annet.
  2. Prioritering er også viktig i forhold til budsjett. Ønsker du å reise oftere, ta en pause fra/kutt ned på/eller kutt ut totalt – uvaner som røyk/snus, Starbucks-kaffe, brus, spontan-shopping eller hva det nå måtte være.
  3. Budsjett er også greit å holde styr på hver måned, og kan gjerne føres opp i Excel eller i notatboka di – alt etter hva du foretrekker. Hvor mye ønsker du å bruke på fly, hotell, aktiviteter, mat, sosialliv etter at faste kostnader er betalt?
  4. Notatboka di er også fin å ha når du har bestilt flybilletter, togbilletter, billetter til konsert/aktiviteter. Skriv ned referansenummer, dato, klokkeslett, hva og hvor det er. I kronologisk rekkefølge etter dato. Da blir det enklere å holde kontroll.
  5. Forbered alt som forberedes kan – på forhånd. Dokumenter, klær, sko, kosmetikk. Jeg har for eksempel tre forskjellige tannbørster, som kommer til å bli pakket ned i tre forskjellige bagger til tre forskjellige reiser.
  6. Skriv huskelister/lapper på telefon eller på papir (som henges på kjøleskapet, do-døra, speilet eller andre steder hvor du ser lappen umiddelbart).
  7. Kalenderen din – enten den er digital, i bokform eller pryder veggen – bruk den! Skal du reise? Skal du på kurs? Skal du på jobb, deretter på kafé med venninna di og deretter noe annet? Skriv det ned. Senest i går fikk jeg spørsmålet hvordan timeplanen min ser ut i månedene fremover. Jeg kunne ramse opp absolutt alle datoene jeg er opptatt, fordi jeg har såpass grei kontroll på planene mine. Da blir det ingen dobbelt-booking i hvert fall!
  8. Gi deg selv en pust i bakken. Vi er ikke maskiner. For å ikke bli utbrent av høyt tempo og fullbooka dager, er det viktig å slappe av litt hver dag. Enten det er i form av en god natts søvn, filmkveld på sofaen, en time på spa, slappe av i godstolen med en kopp grønn te eller lese ei god bok – vi har alle en form for avkobling som funker for oss.

 

Siden jeg reiser fra Paris på torsdag, kjører jeg en konkurranse på bloggen i morgen og lodder ut en premie fra Paris til en av dere lesere der hjemme i Norge. Påmelding er fra og med i morgen (27. Juni) frem til 13. Juli!  Bilder og mer informasjon kommer i morgendagens innlegg, så følg med!

(bildet er fra Berlin, Tyskland i August i fjor)

Processed with VSCO

Annonser

Mellom fortvilelse og aksept

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 4. juni , 2016 kl. 21:17

Gårsdagen ble innholdsrik fra morgen til kveld, og jeg føler definitivt at jeg har gjort det beste ut av situasjonen. Det er helt klart enkelte ting jeg kunne gjort annerledes, hadde jeg bare hatt mer tid til å planlegge. Min kjære ga meg ikke beskjed om at han skulle reise bort i helgen, før Torsdag kveld. Fredag ettermiddag var han reist. Så dermed var det begrenset hva jeg kunne finne på – på såpass kort varsel.

I dag har jeg dessverre mistet litt motivasjon til å finne på spennende ting, da jeg føler jeg har gått tom for idéer. Paris er fortsatt flommet over, og jeg holder meg derfor langt unna elven. Jeg bestemte meg faktisk for å ikke dra til sentrum i det hele tatt i dag, men dro heller til en by i nærområdet, sør for Paris – byen Antony.

Nå sitter jeg på Canadisk kafé i Antony og spiser bringebær-ostekake og drikker kaffe latte servert i noe som ligner et hermetikkglass, samtidig som jeg skriver blogginnlegg og titter på menneskene rundt meg.

Samtidig tekster jeg kjæresten min for å holde ham oppdatert på hva jeg driver med og hvordan jeg føler meg. Jeg har det fint, i den forstand at jeg kan ta den tiden jeg trenger og legge opp dagen etter slik som jeg ønsker. Men samtidig føler jeg meg ensom, og kjenner på følelsen av hjemlengsel. Disse følelsene blir forsterket når jeg er alene med tankene mine.

Frankrike er et komplisert land. Billedskjønt landskap og idyll, verdenskjent gastronomi og motehus, nydelig språk, sjarmerende mennesker, men likevel et komplisert samfunn. Man reiser til Paris med stjerner i øynene. Man reiser hit med en drøm. Etter en stund slår illusjonen sprekker og virkeligheten kommer til syne. Vanskelighetene, barrierene. Det er en kamp man må kjempe. Det er en kamp de aller fleste av oss kjemper når vi flytter til et nytt land. I fremtiden kommer jeg nok til å ha et annet syn på livet her, men for øyeblikket ser jeg landet gjennom øynene til en innvandrer.

Jeg er fortsatt i steg to, grenseland til steg tre, av de fire stegene som expats, eller, utvandrere, går gjennom. La meg forklare stegene.

Steg 1: «Drømmen». Alt er nytt og spennende. Maten er vidunderlig og annerledes, språket er eksotisk, menneskene er fascinerende, og du får endelig muligheten til å utforske alle sider av byen, monumentene, det nye livet. Du klyper deg selv i armen fordi du tror du drømmer. Dette er livet, dette er lykke. Hjemlandet ditt er totalt uinteressant, og lokalbefolkningen hjemme er irriterende.

Steg 2: «Fortvilelse». Nå kommer utfordringene. Du begynner å bli lei av den lokale maten, og savner produkter hjemmefra. Språket er ikke lenger eksotisk, men en slitsom barriere som du må mestre for å kunne få en jobb, handle på butikken, klare deg på egenhånd. Menneskene er ikke lenger fascinerende, men slitsomme og «intolerante» fordi de ikke forstår deg og din kultur. Du har hjemlengsel og føler at alt er bedre hjemme.

Steg 3: «Aksept». Du innser at dette er ditt nye liv, og du må gjøre det beste ut av situasjonen for å kunne bli lykkelig. Du prøver så godt du kan å mestre språket, du får en jobb eller en hobby, du blir kjent med lokale mennesker som faktisk er hyggelige. Du lærer å forstå den nye kulturen, men holder fast på din egen identitet.

Steg 4: «Integrering». Du føler nå en like sterk tilknytning til ditt nye land som ditt hjemland. Du er stolt av hvor du kommer fra, men også stolt av å være del av samfunnet i ditt nye land.

Jeg er stolt av å bo her, men savner samtidig mye fra Norge. Jeg snakker dessuten helt greit fransk. Franskmenn mener jeg snakker språket deres bra, men det føler jeg at dem bare sier for å være hyggelige. Selv synes jeg at jeg høres helt på tryne ut når jeg prater. Maten i Frankrike er helt fantastisk, men dessverre inneholder det aller meste utrolig mye fløte og smør, og er skyld i at jeg har lagt på meg såpass mye som jeg har gjort etter at jeg flyttet hit. Og dette sier jeg rett etter å ha dyttet i meg et stykke ostekake. På TV ser jeg de samme programmene som jeg så på i Norge. Master Chef, Franske talenter, den franske utgaven av Hellstrøm rydder opp (Cauchemar en cuisine). Vi er kanskje ekstremt ulike på noen områder, oss Nordmenn og de her borte i Frankrike. Men om noen år kommer det nok en fransk utgave av Paradise Hotel også.

Nå er det på tide å forlate kaféen, slik at jeg kan overlate bordet mitt til andre kafégjester.

(Innlegg skrevet rundt 13:00 i dag i Word. Bildene ble tatt i Antony i dag).

2016-06-04 05.08.23 2

2016-06-04 05.15.50 3

2016-06-04 05.17.03 3

2016-06-04 05.18.47 3

2016-06-04 05.14.28 2

2016-06-04 05.19.34 3

2016-06-04 05.20.35 3

2016-06-04 05.22.57 3

Annonser

Overlatt til meg selv i Paris

Kategori: reise | 0 kommentarer » - Publiser fredag 3. juni , 2016 kl. 20:24

Denne helgen er jeg helt alene. Kjæresten min er bortreist frem til Søndag, de fleste vennene mine her har flyttet tilbake til hjemlandene sine eller videre til andre land, og foreldrene til kjæresten min er opptatt med sine planer, vil jeg tro. Så hva gjør man når man er totalt overlatt til seg selv?

Alle de tingene man ikke kan gjøre ellers, selvsagt! Jeg kaster ikke bort tiden. Jeg har allerede dusjet – uten å barbere noe som helst på kroppen (her er det møkkavær uansett, så ingen ser kaktus-tilstanden jeg er i). Jeg har vandret rundt i leiligheten i undertøy som ikke matcher. Jeg har bestemt meg for å spise ute. Hva jeg vil, hvor jeg vil. Skal jeg spise kake til middag? Hvem vet. Jeg sitter for øyeblikket på kafé med laptopen min, og drikker kaffe. Jeg har tenkt å sitte her så lenge jeg orker. Dessverre er det flom i Paris, som har resultert i at de mest kjente museene er midlertidig stengt for å beskytte verdisakene, så jeg kan ikke dra på Musée d’Orsay, slik som jeg lenge har ønsket å gjøre.

Men jeg kan sitte her og skrive. Jeg kan ta bilder. Jeg kan gjøre mye, og jeg behøver ikke å se på klokka én eneste gang. Jeg tar den tiden jeg trenger. Etter hvert kan det hende jeg får lyst å lete etter en internasjonal bokhandel, for å finne meg en god bok å lese. Noe inspirerende. Skrevet på Engelsk. Senere kommer jeg til å ha maraton med sesong 5 av TV-serien Girls, og kanskje se en jentefilm før jeg legger meg. Og starte morgendagen med 90-talls musikk og kanskje noen power-ballader, før jeg drar ut igjen for å finne på nye sprell.

Å ha alenetid behøver ikke å bety at man kommer til å kjede seg, eller bli trist og ensom. Jeg prøver å fokusere kun på gleden i tilværelsen. Det blir litt som tiden da jeg var singel, ekskludert nettdating, mobilflørting eller noe som helst annet som har med mannfolk å gjøre. Dette er helgen min. Helgen hvor alt kan handle om meg. Tid hvor jeg kan få lov til å være egoistisk, uten at noen tar skade av det.

Jeg slipper å lage mat. Jeg slipper å se Top Gear på TV. For ikke å snakke om Storage Wars. Jeg trenger ikke å unnskylde meg for at jeg bruker tid på blogging, artikkel-skriving, instagramming, og distraherende sløsing av tid på YouTube og BuzzFeed. Selv om jeg hadde hatt godt av å totalt kutte ut å følge med på alle disse håpløse kjendissladder-kanalene på YouTube.

Valget er mitt. Vil jeg sløse bort alene-helgen min på meningsløs internett-surfing, eller vil jeg gjøre noe produktivt? En balanse er viktig for å ikke gå av skaftet. Men jeg velger å fokusere hovedsaklig på de viktigere tingene. Kreativitet, kunnskap og å leve i nuet.

Dette skrev jeg som Word-dokument, mens jeg satt på kafé uten Wi-Fi i dag rundt 11:30. Disse bildene dokumenterer oppdateringen på hva jeg endte opp med å gjøre første dag helt alene i Paris.

Jeg bor sør for Paris og holdt meg på sør-siden av byen for å unngå å være i nærheten av Seine-elven og de flom-rammede områdene. Jeg tok metro linje 7 til Les Gobelins, og dro direkte til kaffebaren Dose.

      2016-06-03 03.46.03 3

Deretter vandret jeg nedover gatene og tittet på livet rundt meg og butikkene i nærområdet. Her er for eksempel fristende ost og fristende vin, side om side.

2016-06-03 03.44.08 2

…Og her er enda en vin-butikk. Ikke akkurat et uvanlig syn her i Frankrike.

2016-06-03 03.39.43 2

2016-06-03 03.37.48 2

Som du ser, i sør-Paris er det ikke noe antydning til flom!

2016-06-03 03.42.59 4

2016-06-03 03.41.37 3

Jeg spiste burger til lunsj, men tok ikke bilde av den. Restauranten var full av snodige mennesker som ikke pratet med hverandre og stirret rundt på alle andre enn den de var der sammen med. Så jeg ville ikke gjøre noe for å skille meg ut. Jeg tok derimot bilde av kaffen jeg drakk på en annen kaffebar ( Café Curieux) som jeg endte opp med å besøke for å slå ihjel litt tid før jeg dro på kino for å se Woody Allen filmen Café Society.

2016-06-03 02.57.19 2

I tillegg lot jeg bankkortet mitt bli litt varmt. Jeg liker å handle organisk, så derfor falt valget mitt på denne sjampoen, balsamen og hårkuren. Resten av shoppingen ble gjort hos den søte lille butikken Anoki, hvor jeg kjøpte to par øredobber og en sort clutch-veske i fløyel. Jeg ville handle engelske bøker, men de svært få internasjonale bokhandlerne som eksisterer her i Paris, er like ved elven/flommen. C’est dommage!

2016-06-03 06.27.59 3

Nå fortjener jeg å slappe av på sofaen. I morgen er en ny dag med nye muligheter.

Hipster-trender, Disney og Eurovision

Kategori: Ukategorisert | 5 kommentarer » - Publiser lørdag 14. mai , 2016 kl. 23:29

Da var det langhelg, og jeg og kjæresten har derfor bestemt oss for å ta en tur til Disneyland, Paris, på Mandag eller Tirsdag. Som tidligere Disney-ansatt vet jeg at turen til Disneyland kommer til å vekke følelser hos meg og jeg er redd jeg kommer til å føle enda sterkere savn enn det jeg allerede gjør nå. Det er ganske utrolig hvor ofte jeg den siste tiden har lengtet tilbake, og hvor mye jeg tenker tilbake på året mitt i Florida. Mens da jeg bodde i Statene, lengtet jeg etter å komme meg hjem igjen til Europa. Det er ironisk, er det ikke? Hvorfor er det egentlig slik at man alltid vil ha det man ikke har?

Jeg føler meg dessuten veldig rastløs når jeg er hjemme, og ikke ute på eventyr. Som nevnt i forrige innlegg, vil jeg ut å reise. Jeg vil se mer av verden. Oppleve noe nytt og spennende. Så en dag i Disneyland kan bli et deilig avbrekk fra vandrelyst-abstinensene. Dette sier jeg, som var på biltur til Belgia forrige helg, og skal på overraskelses-tur til ukjent destinasjon neste helg for å feire bursdagen min.

I dag var jeg på en liten dagstur til en liten by som heter Antony, som ligger sør for Paris. Hvorfor var jeg der? For å drikke kaffe, vel. Ocean Tree Canadian Coffee & Store, heter stedet.  Jeg elsker kaffe og kaffebarer og alle disse hipster og expat-kaféene som har begynt å poppe opp rundt omkring i alle byer, store som små, i alle vestlige land. Som regel finner man dem i tidligere ghetto-strøk som har fått heftige makeovers og blitt transformert til hipsterparadis med nok inspo-bilder til å få en hver instagram-konto til å gløde. Mer enn noen som helst bilder av ananas med neonfarget bakgrunn eller iskrem mot murvegg, kan klare å gjøre. Hvorfor er ananas «inn» egentlig?

En ting som ikke er på moten her i Frankrike, er godeste Eurovision. Her gir dem blanke i denne konkurransen som vi Nordmenn tar så seriøst og elsker så høyt. Kandidaten vår gikk jo ikke engang videre til finalen. Sørgelig. Her i Frankrike kunne de ikke brydd seg mindre. Så her sitter jeg alene foran TVen, mens kjæresten er ute på middag med venner. Jeg sa blankt nei til å være sosial, fordi Eurovision er viktigere. Tortilla chips og hjemmelaget spinat-og artisjokk dipp er viktigere. Sofaen er viktigere.

Beklager, Franskmenn. Jeg heier på Eurovision-bidraget deres likevel.

(bildene under: meg i Antony, Frankrike. Kaffe mocha og en blåbær-ostekake)

2016-05-14 05.25.06 2

2016-05-14 05.25.39 3

 

Tilstedeværelse

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser fredag 29. april , 2016 kl. 18:19

Paris, du skjønne Paris. Hva skal jeg gjøre med deg? Den ene dagen er jeg drittlei, den neste dagen blir jeg forelsket på nytt. Akkurat som den mannlige befolkningen I denne byen sjarmerer sine kvinner, sjarmerer du meg gang på gang, men gjør meg likevel sint, frustrert og lei. I dag er du sjarmerende. I dag nyter jeg deg.

Det er noe sjarmerende over det å ta med laptopen på kafé, spise lunsj og drikke kaffe samtidig som jeg ser ut vinduet, og ser på menneskene som sitter rundt meg på kaféen. Mange er her sammen med venner eller kolleger for å prate om uka som gikk eller om sine fremtidige planer. Andre er her for å spise en kjapp lunsj på egenhånd før de må returnere til kontoret. Og noen er her av samme årsak som meg, alene med laptopen. Noen jobber, enkelte gjør lekser, og kanskje er det andre som sitter her å blogger også? Hvem vet.

Jeg ble sittende en stund uten å bli lagt merke til. Fikk tid til å skrive litt i fred og ro. Etter hvert begynte jeg å bli kaffetørst og sulten, og var glad for at servitøren (som dessuten var utrolig kjekk med sitt mørke hår, tre-dagers skjegg og havblå øyne) dukket opp og smilte så pent og spurte hva jeg ønsket å bestille. Meny behøvde jeg ei, for her har jeg vært flere ganger før og har nå mine personlige favoritter som jeg gjerne bestiller flere ganger. Stedet heter Le Pain Quotidien, som betyr “det daglige brød” på fransk.

Grovbrød med avokado, detox juice og kaffe latte ble dagens lunsj og et nødvendig energitilskudd. Enkelt, men godt. Og av og til er det deilig når ting i livet bare er enkelt og godt. Komplisert, avansert og sofistikert kan jeg heller ta en annen gang – i fellesskap. Når jeg er alene, liker jeg å sette pris på de små, simple hendelsene. Er det ikke det som er greia med mindfullness, forresten? Å sette pris på hvert eneste fragment av hver eneste lille opplevelse man har? Jeg kaller det heller å være oppmerksom, og ikke la seg distrahere for mye av teknologi, dagdrømming og det overfladiske.

Kanskje det er derfor jeg akkurat i dag føler meg utrolig bra, her i denne byen. Jeg er oppmerksom. Jeg har satt dagdrømmene til side, for å være tilstede. I stedet for å tenke på alle stedene jeg heller skulle ønske jeg var akkurat nå, tenker jeg på hvorfor jeg er glad for å være her.

Jeg er glad for å spise en deilig lunsj på en kafè som jeg elsker. Jeg er glad for at sola skinner og jeg kan gå med vårjakke. Jeg er glad for at jeg tilfeldigvis oppdaget en nydelig park, da jeg var på vei til kaféen. Jeg er glad for at jeg bor i en by som så mange i verden drømmer om å besøke.

(innlegget skrev jeg først i Word, på formiddagen i dag. Hadde ikke tilgang til WiFi på kaféen, så publiserer det først nå)

Processed with VSCO with g3 preset

2016-04-29 02.12.42 1

2016-04-29 02.14.56 1

IMG_20160429_132224

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.