Hipster-trender, Disney og Eurovision
Da var det langhelg, og jeg og kjæresten har derfor bestemt oss for å ta en tur til Disneyland, Paris, på Mandag eller Tirsdag. Som tidligere Disney-ansatt vet jeg at turen til Disneyland kommer til å vekke følelser hos meg og jeg er redd jeg kommer til å føle enda sterkere savn enn det jeg allerede gjør nå. Det er ganske utrolig hvor ofte jeg den siste tiden har lengtet tilbake, og hvor mye jeg tenker tilbake på året mitt i Florida. Mens da jeg bodde i Statene, lengtet jeg etter å komme meg hjem igjen til Europa. Det er ironisk, er det ikke? Hvorfor er det egentlig slik at man alltid vil ha det man ikke har?
Jeg føler meg dessuten veldig rastløs når jeg er hjemme, og ikke ute på eventyr. Som nevnt i forrige innlegg, vil jeg ut å reise. Jeg vil se mer av verden. Oppleve noe nytt og spennende. Så en dag i Disneyland kan bli et deilig avbrekk fra vandrelyst-abstinensene. Dette sier jeg, som var på biltur til Belgia forrige helg, og skal på overraskelses-tur til ukjent destinasjon neste helg for å feire bursdagen min.
I dag var jeg på en liten dagstur til en liten by som heter Antony, som ligger sør for Paris. Hvorfor var jeg der? For å drikke kaffe, vel. Ocean Tree Canadian Coffee & Store, heter stedet. Jeg elsker kaffe og kaffebarer og alle disse hipster og expat-kaféene som har begynt å poppe opp rundt omkring i alle byer, store som små, i alle vestlige land. Som regel finner man dem i tidligere ghetto-strøk som har fått heftige makeovers og blitt transformert til hipsterparadis med nok inspo-bilder til å få en hver instagram-konto til å gløde. Mer enn noen som helst bilder av ananas med neonfarget bakgrunn eller iskrem mot murvegg, kan klare å gjøre. Hvorfor er ananas «inn» egentlig?
En ting som ikke er på moten her i Frankrike, er godeste Eurovision. Her gir dem blanke i denne konkurransen som vi Nordmenn tar så seriøst og elsker så høyt. Kandidaten vår gikk jo ikke engang videre til finalen. Sørgelig. Her i Frankrike kunne de ikke brydd seg mindre. Så her sitter jeg alene foran TVen, mens kjæresten er ute på middag med venner. Jeg sa blankt nei til å være sosial, fordi Eurovision er viktigere. Tortilla chips og hjemmelaget spinat-og artisjokk dipp er viktigere. Sofaen er viktigere.
Beklager, Franskmenn. Jeg heier på Eurovision-bidraget deres likevel.
(bildene under: meg i Antony, Frankrike. Kaffe mocha og en blåbær-ostekake)
Skjønner godt hva du mener med å lengte tilbake til Disney haha. Merket det veldig godt når jeg var der på besøk i April! Godtet meg godt over at alle de norske greiene hadde blitt plassert i Rose, da! Passet jo så mye bedre :D
Ja, av og til får jeg lyst å sende inn søknad til et 2. Program.. Men samtidig tror jeg jeg hadde angret litt, hadde jeg gjort det.
Ja, det er flere herfra som søker eller vurderer å søke seg tilbake, mest fordi ting ikke er som de vil i arbeidslivet her hjemme, eller fordi di ikke er helt ferdig med bobla tross alt… Tilogmed Heidi som søkte ER har visst søkt seg tilbake :)
Oj, virkelig?! Men ja, jeg forstår godt at det er mange som synes det er vanskelig å tilpasse seg til livet etter Disney. Man føler liksom at det er noe som mangler, og hvis man ikke finner noe nytt å spennende å erstatte den følelsen med, så blir det vanskelig å slutte å tenke på «hvor mye bedre» det var i bobla.
Ja ikke sant! Tenker mye tilbake selv, men nå har jeg jo samboer som holder meg her. Om jeg ikke hadde hatt han hadde jeg nok lengtet tilbake mer enn jeg gjør :)