Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Stikkord: råd

Du trenger ikke bli sprø

Kategori: reise | 2 kommentarer » - Publiser søndag 26. juni , 2016 kl. 19:53

Etter en rolig helg kommer en travel tid i vente. Det er bare fire dager til jeg reiser til Oslo, og videre til Karlstad, Sverige – Sandefjord – Kristiansand og til slutt Stavanger. Og bare to dager etter jeg har kommet tilbake hit til Paris, skal jo jeg og kjæresten reise sammen til Vest-Frankrike, og dagen etter jeg kommer tilbake derfra igjen så er det jo tid for å reise til Moldova. Uka som kommer blir altså travel med klesvask og pakking, da jeg ikke akkurat vil få tid til det senere!

Jeg elsker å ha det travelt. Jeg elsker å være på farten og elsker å fylle dagene med morsomme aktiviteter og spennende gjøremål. Jeg elsker å føle at jeg lever, og ikke bare eksisterer.

Hvordan klarer jeg å ha så mange baller i luften uten at jeg går av skaftet?

Her er mine egne råd til deg som vil reise, jobbe, dra på kurs, blogge – tja, gjøre ALT – og mestre det:

  1. Alt handler om planlegging og struktur. Hadde du sett hvordan leiligheten min ser ut akkurat nå, ville du aldri tenkt at jeg er en organisert og strukturert person. Det handler om prioriteringer. Du kan gi blanke i å tørke støv, vaske dusjen, skifte sengetøy, lage avanserte måltider – akkurat den og den dagen hvor det er viktigere at fokuset ditt er på noe annet.
  2. Prioritering er også viktig i forhold til budsjett. Ønsker du å reise oftere, ta en pause fra/kutt ned på/eller kutt ut totalt – uvaner som røyk/snus, Starbucks-kaffe, brus, spontan-shopping eller hva det nå måtte være.
  3. Budsjett er også greit å holde styr på hver måned, og kan gjerne føres opp i Excel eller i notatboka di – alt etter hva du foretrekker. Hvor mye ønsker du å bruke på fly, hotell, aktiviteter, mat, sosialliv etter at faste kostnader er betalt?
  4. Notatboka di er også fin å ha når du har bestilt flybilletter, togbilletter, billetter til konsert/aktiviteter. Skriv ned referansenummer, dato, klokkeslett, hva og hvor det er. I kronologisk rekkefølge etter dato. Da blir det enklere å holde kontroll.
  5. Forbered alt som forberedes kan – på forhånd. Dokumenter, klær, sko, kosmetikk. Jeg har for eksempel tre forskjellige tannbørster, som kommer til å bli pakket ned i tre forskjellige bagger til tre forskjellige reiser.
  6. Skriv huskelister/lapper på telefon eller på papir (som henges på kjøleskapet, do-døra, speilet eller andre steder hvor du ser lappen umiddelbart).
  7. Kalenderen din – enten den er digital, i bokform eller pryder veggen – bruk den! Skal du reise? Skal du på kurs? Skal du på jobb, deretter på kafé med venninna di og deretter noe annet? Skriv det ned. Senest i går fikk jeg spørsmålet hvordan timeplanen min ser ut i månedene fremover. Jeg kunne ramse opp absolutt alle datoene jeg er opptatt, fordi jeg har såpass grei kontroll på planene mine. Da blir det ingen dobbelt-booking i hvert fall!
  8. Gi deg selv en pust i bakken. Vi er ikke maskiner. For å ikke bli utbrent av høyt tempo og fullbooka dager, er det viktig å slappe av litt hver dag. Enten det er i form av en god natts søvn, filmkveld på sofaen, en time på spa, slappe av i godstolen med en kopp grønn te eller lese ei god bok – vi har alle en form for avkobling som funker for oss.

 

Siden jeg reiser fra Paris på torsdag, kjører jeg en konkurranse på bloggen i morgen og lodder ut en premie fra Paris til en av dere lesere der hjemme i Norge. Påmelding er fra og med i morgen (27. Juni) frem til 13. Juli!  Bilder og mer informasjon kommer i morgendagens innlegg, så følg med!

(bildet er fra Berlin, Tyskland i August i fjor)

Processed with VSCO

Annonser

Jeg forstår at det er godt ment, men…

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 12. mai , 2016 kl. 11:29

Tidlig på morgenkvisten i dag var jeg ute på en fredelig joggetur, i ført den type klær jeg pleier å bruke når jeg trener utendørs: tights, hettegenser og joggesko. Jeg føler meg helt ordinær og ønsker å være i fred og se så anonym ut som bare mulig for å unngå oppmerksomhet når jeg er ute å puster og peser mens svetten renner nedover det tomatrøde ansiktet mitt. Det er nettopp derfor jeg dessuten drar på joggetur klokka åtte om morgenen.

I dag, derimot, fikk jeg ikke være i fred. På vei hjem fra joggeturen skvatt jeg som bare pokker, da jeg plutselig kjente en hånd på skulderen min. Jeg var omtrent forberedt på å bli angrepet, der jeg gikk hjemover med høy musikk dundrende i ørene. Men det var ingen overfallsmann. Det var ei jente. Hun spurte meg om noe. Kanskje hun lurte på hva klokka var, eller trengte hjelp med å finne riktig gate? Men nei. Hun stoppet meg for å fortelle meg at tightsen min var totalt gjennomsiktig og at man kunne se «alt» (alt betyr et lite skimt av en svart g-streng under svart tights). Javel, tenkte jeg. Jeg ble egentlig ganske forfjamset og ukomfortabel og visste ikke egentlig hva jeg skulle svare på det. Så jeg sa bare nølende «Ehh…OK? takk». For hva svarer man egentlig til sånt?

Det er ikke første gang noen stopper meg for å gi meg «råd» eller fortelle meg noe som jeg «kanskje ikke visste». Jeg husker jeg var på fest en gang, i ført kort kjole, og noen sa «jeg ser trusa di» eller «BH-stroppen din er synlig». En gang fikk jeg også høre «jeg ser BHen din gjennom knappehullet på skjorta di», og under flere anledninger har jeg fått spørsmål om sminken min. «Hvorfor tegner du øyenbrynene dine så tynne/så tykke/den fargen/den formen?» og «Hvorfor bruker du den fargen leppestift, og ikke heller rød?» eller «Hvorfor bruker du ikke foundation men bare pudder?».

Det sykeste var kanskje i Washington DC, da ei fremmed dame på gata kom bort til meg og fikset merkelappen på toppen min, fordi den stakk ut. Jeg liker ikke å bli tatt på av fremmede mennesker, og den hendelsen der var kanskje noe av det kleineste jeg har opplevd.

Jeg forstår at disse menneskene som kommer med slike utspill, mener det godt. Men det betyr ikke at det er riktig. Tenk om jeg kanskje VET at klærne er gjennomsiktige, eller at merkelappen er synlig? Og hvis jeg sminker meg på en viss måte så er det ikke fordi jeg gjør det i blinde og ikke aner hvordan resultatet ser ut; jeg gjør det fordi JEG liker det. Jeg står ikke opp om morgenen og velger klær, sminke og hårfrisyre basert på hva som tilfredstiller øynene til fremmede mennesker på gata. Jeg velger det jeg føler meg vel i. Om jeg velger å gå halvnaken eller om jeg ønsker å se ut som en sirkusklovn, så er det min sak – og bare min. Føler noen seg uvel av å se på det, så får de se en annen vei.

Dette virker dessuten som et problem forbeholdt kvinner. Jeg har aldri hørt noen si til en mann som er ute å trener at han må hjem å skifte klær fordi den stramme tightsen/sykkelshortsen viser konturen av penisen hans. Og jeg har heller aldri hørt noen si til en mann at frisyren hans er lite kledelig eller at antrekket er smakløst. Hvorfor respekterer vi menn mer enn kvinner, når det gjelder utseende og stil?

Her i Frankrike, da spesielt i Paris, skal det veldig lite til før kvinner får stygge blikk. Her blir du «slut-shama» hvis du går i miniskjørt eller kort shorts og/eller har kløft. Jeg tuller ikke. Mye sminke blir også sett ned på. Og hvis du har en dypt utringet t-skjorte, kort shorts OG går med både leppestift og øyenskygge, ja, da ser dem på deg som om du var en gateprostituert. Alle shortsene mine som jeg har brukt i årevis i Norge, og året jeg bodde i USA, måtte jeg pensjonere da jeg kom hit for å unngå stygge blikk og baksnakking i det åpne. Mine shortser er tydeligvis for «horete» (man ser låra mine). Mens i Norge regnes dem som lange, fordi man ikke ser noe som helst av rumpeballene mine. Det er virkelig forskjell på samfunn, selv innenfor Europa.

Treningstightsen min var kanskje i det mest vulgære laget for sarte, franske jenter. Jeg har jo mye større rumpe enn mange av damene her, så jeg skjønner godt at dem glaner. Men kommentarer og «råd» om å skifte klær eller gjemme kroppen min, det kan de spare seg for.

Her er et råd til deg som prøver å gi «råd» til dem som ikke tilfredstiller deg visuelt; bit tennene sammen, svelg det som du egentlig hadde tenkt å si, se en annen retning. La folk være i fred.

(gammelt bilde fra en photoshoot)

FB_IMG_1460023397222

Annonser

Formelen for et vellykket forhold?

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 7. april , 2016 kl. 09:14

Er det egentlig bedre å være sammen med noen som er prikklik en selv, eller er det bedre å være sammen med sin strake motsetning? Og er det bedre å være sammen med noen fra sin egen kultur som man tross alt kjenner godt, eller noen fra en vidt fremmed kultur som kan lære deg noe helt nytt og spennende?

Tidligere gikk jeg alltid etter gutter som var like meg selv. Samme interesser, musikksmak, lignende klesstil, livsstil, humor – you name it. Men likevel fungerte aldri disse forholdene i lengden. Det endte stadig opp med krangler, misforståelser, jeg ble lei, han ble lei, og så var det over og ut. Jeg hadde en gang en kjæreste som var så lik meg at det var katastrofalt, og vi fikk frem det verste i hverandre. Forholdet var lidenskapelig og omtrent som en feel-good film når det gikk bra. Men når det gikk dårlig, var det som en musikkvideo av Lana Del Rey. Trist, tragisk, ensomt, jeg ville ut – men klarte ikke. Og da jeg klarte det – ville jeg tilbake.

I over ett år, har jeg nå vært i mitt første forhold med en person som er GANSKE ulik meg selv. Vi har forskjellige interesser – med unntak av de to jeg anser som aller viktigste (mat og reise), vi har delvis samme musikksmak (men jeg liker jo all musikk, så det skal ikke så mye til), vi har absolutt ikke samme klesstil, og hvertfall ikke livsstil eller kultur. Han har ingeniørutdanning, flink med realfag (logikk), ryddig og organisert, bretter og stryker klærne som om han skulle vært i militæret. Jeg har reiselivsutdanning fra videregående, elendig med realfag og er definitivt en dagdrømmer, uorganisert og til dels kaotisk, spesielt med å brette og stryke klær.

Vi småkrangler ofte, men har enda ikke hatt noen forferdelige store krangler. Vi krangler stort sett om enten kulturelle (Norge vs Frankrike) forskjeller og misforståelser deretter, eller irritasjon fra hans side i forhold til orden og struktur i leiligheten, og da irritasjon fra min side fordi jeg føler han kritiserer unødig og oppfører seg hysterisk. Jeg rydder tross alt hver dag – men jeg gjør det «på feil måte» i forhold til hvordan han er vandt til å ha det.

Likevel blir han like trist og ensom hver gang jeg reiser hjem til Norge til mamma og lar ham være alene i leiligheten i en ukes tid. Han mener at han trenger kaoset mitt i leiligheten for å føle seg mer «levende». Han trenger all støy og tøys som følger med å ha meg som samboer og kjæreste. Han mener jeg har lært ham å se verden på en annen måte. Han legger merke til de små detaljene, og lærer at det finnes magi selv i de små rare tingene i hverdagen. Som sett fra et barns perspektiv.  Mens jeg, jeg føler at han roer meg ned, beskytter meg og passer på at jeg ikke tar ukloke valg.

Jeg tror ikke det finnes noen fasit på hvorvidt det er «like barn leker best» eller «motsetninger tiltrekker» som er den beste formelen for et vellykket forhold. Jeg tror alt avhenger av hvilke likheter og hvilke ulikheter man er villig til å leve med, og hvilke egenskaper en partner har som inspirerer deg til å bli et bedre menneske.

12063581_10207555435913069_5819652379358219095_n

 

 

Annonser

Ukas Restaurantbesøk: Hippopotamus (fransk kjede)

Kategori: Restaurantbesøk | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 30. mars , 2016 kl. 15:26

Frankrike er kjent som et gastronomisk land med restauranter på hvert eneste hjørne av hver eneste gate. Omtrent hvertfall. Derfor forbinder vel ikke de aller fleste Frankrike med kjederestauranter i samme stil som Egon og TGI Fridays som vi har hjemme i Norge? Men jo, det finnes faktisk to egne versjoner av våre kjente kjære, her også. Og nei, TGI Fridays finnes ikke i Frankrike. Ikke enda, hvertfall.

I dag skal jeg skrive en liten anmeldelse av restaurantkjeden Hippopotamus. Det er først og fremst en familierestaurant, men det er like mye vennepar og kjærestepar som kommer hit. Restauranten serverer både alkohol (vin, øl, cocktails) og alkoholfri drikke, og har et helt greit utvalg av biff/steik, hamburgere, salater, pluss litt til. I tillegg har dem sharing platters – men dessverre fjernet favoritten min fra menyen – og et utrolig stort utvalg i tilbehør til hovedrettene. Du kan velge mellom ratatouille (middelhavsgrønnsaker stekt lenge i olje), bakt potet, pommes frites, aligot (blanding av potetmos og masse ost) eller en grønn salat. Saus kan du også velge i tillegg. Da blant annet mellom roquefort (blåskimmel ost), bernaise eller barbeque. Det er definitivt en restaurant jeg kan anbefale om du skal ut å spise sammen med noen som er kresen, siden du kan skreddersy såpass mye av hovedretten selv. Restaurantens dekor er veldig basic. Rødt, brunt, mur, tre. Restaurantene finner du som regel i områdene rundt turistattraksjonene, og på de aller fleste store kjøpesentere.

2016-03-29 09.33.24 1

Jeg valgte først å bestille sharing platter, som jeg delte med kjæresten. Den besto av churros laget av potet, og toast med tapenade (tomatpaté), skinke og ost. Deretter falt valget på en burger med ricotta ost, grillet paprika, rødløk og pesto.

Processed with VSCO with c1 preset

 

Forretten var helt OK. Toasten var grei nok, men jeg kunne fint laget det hjemme. Sausen var hvitløkssaus, og det er noe jeg liker godt. Salte churros av poteter var noe jeg aldri hadde sett før. Jeg forbinder churros med noe søtt, som serveres med kanel og sukker eller melis, på tivoli eller fra food truck. Så dette var positivt. Veldig godt!

Hamburgeren var helt grei. Kjøttet var stekt slik som jeg liker det. Medium. Paprikaen var god, rødløken var fersk, brødet var helt OK, og det var egentlig altfor mye ricotta ost og altfor lite pesto (et tafatt, såvidt synlig skimt av pesto på ene delen av brødet). Bakt potet er jeg veldig glad i, og rømmedressingen som fulgte med var god, med hakket gressløk. Roquefort-sausen kunne man merke at var industriell, men likevel fin smak.

Så konklusjonen er:

+ Greit prisnivå, stort utvalg, åpent selv på helligdager, og praktisk sted å ta med de som kan være litt vanskelige i matveien

– Det er som med kjederestauranter flest. Det mangler personlig preg, og kvaliteten er middels.

2016-03-29 09.27.58 1

 

Kinokultur

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 23. mars , 2016 kl. 16:01

Har du vært på kino i utlandet? Hva var de største forskjellene mellom der du var, og Norge?

Som nevnt i tidligere innlegg så skulle jeg utfordre meg selv i å gjøre noe som er helt normalt her i Frankrike, men rart å gjøre hjemme. Å gå på kino alene. Det gjorde jeg altså igår. Jeg så TO filmer, til og med (Zoolander 2 og How To Be Single). Det var ikke så skummelt som jeg hadde sett for meg. Det var mange andre mennesker uten følge der, så jeg følte meg ikke unormal og venneløs. Det som derimot var rart var det å gå på kino uten å ta med hverken godteri eller popkorn.

Processed with VSCO with t1 preset

Hvis du har planer om å dra på kino i Paris, husk følgende:

  • Når du bestiller billetter til en kinovisning, følg nøye med på om det står VF, VFO eller VO i beskrivelsen/kinoprogrammet. VF betyr at filmen er dubbet på fransk, og det vil du gjerne helst unngå – med mindre du snakker flytende fransk og foretrekker filmer som er dubbet (det gjør absolutt ikke jeg). VFO betyr at filmens originale språk er fransk, og disse filmene har ikke undertekster. VO betyr at filmen er på sitt originale språk, med franske undertekster.
  • Bestiller du popkorn, så må du spesifisere om du vil ha søtt eller salt. Det er mer vanlig med søtt/karamelisert popkorn enn salt i Frankrike.
  • UGC , Gaumont og MK2 er de kinoselskapene hvor du finner kinovisninger med filmer på originalspråk/uten dubbing. Men dette gjelder storbyene. Drar du ut til mindre steder, er det vanskelig å finne kinofilmer uten dubbing.
  • MK2 kinoen som ligger ved metrostasjonen Bibliothèque Francois Mitterand er min favorittkino i Paris. Den har to-setere istedenfor vanlige kinoseter! Perfekt for date-kvelder.
  • UGC Ciné Cité Les Halles ligger i kjøpesenteret Les Halles, ved den sentrale metrostasjonen Chatelet. Hvis du vil kombinere kino og shopping, så er dette et bra alternativ.
  • Den mest kjente kinoen i Paris er Le Grand Rex, som faktisk er den største kinoen i Europa. Det avholdes ofte spesielle arrangementer og store premierer, og før-premierer der. Jeg skal på en spennende konsert der den 30. April  faktisk, så venter med å legge ut bilder av kinoen før den tid. Fun fact: Leonardo DiCaprio var på Le Grand Rex sin røde løper i forbindelse med premieren av The Revenant! Jeg var dessverre ikke der da, men ei venninne av meg var. Jeg er misunnelig!

 

Fordelen med å bo i Paris er at det å GÅ tjuefem minutter for å komme frem til kinoen hverken er stress eller kjedelig når gatene du går gjennom ser slik ut:

2016-03-22 05.31.37 2

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.