Ulykker og Galskap
Da var helgen over, og jeg er sliten. Våknet klokka 11 etter å ha måttet stå opp kvart over seks for å lage frokost til kjæresten, fordi han mente jeg måtte være moralsk støtte siden han måtte dra tidlig på jobb etter å ha fått knappe 5 timers søvn.
Vi sov ikke så lite fordi vi hadde intime kosestunder sammen. Vi sov ikke så lite fordi vi pratet hele natta lang. Å nei, du! Vi satt fast i trafikk, vi. Fra 21:30 til omtrent 01:00!!
Er det noe som skremmer meg i Paris-området så er det hvor fort folk kjører, hvor dårlig mange respekterer trafikkreglene og at folk bytter fil hele tiden – selv når det ikke engang egentlig er plass til at de kan skvise bilen sin mellom bilene bak og foran. Vi ble sittende fast i trafikken vi, ikke bare på grunn av ÉN ulykke, men TO. Den ene bilen hadde visstnok kræsjet i en lastebil og tatt salto tverrs over veien, og den andre ulykken var en kjedekollisjon noen kilometer lengre unna.
Og kjæresten min skjønner ikke at jeg blir stressa? Av og til skulle jeg ønske jeg heller bare var i bilen til foreldrene mine i Norge, hvor man kjører 90 i 90 soner, ikke 130 – slik som alle gjør her. Jeg trenger ikke ha daglige nær-døden opplevelser!
Slik har jeg det dessuten hver gang jeg drar til Polen med mamma (der hun kommer fra) og taxiene omtrent kjører kappløp fra det ene trafikklyset til det andre. Har ofte sittet med hjertet i halsen, i bilene der også.
Hvilke land eller byer har du vært i, hvor de kjører som gale?
