Bloggnorge.com // Livet i Frankrike
Start blogg

Livet i Frankrike

Parisere, kulturkræsj og reiseglede

Janteloven og Grønnøyde monstre

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Skrevet torsdag 17. mars , 2016 kl. 14:54

I natt drømte jeg om enkelte mennesker jeg har hatt i livet mitt som jeg er glad  for at ikke er der lenger. Gledesdrepere som ikke tåler at andre har det bra. Heldigvis for meg så var det i dette tilfellet bare et mareritt, og kanskje traumer. Men en gang var det jo realiteten. Og det kommer det til å bli igjen i fremtiden også, bare av nye mennesker neste gang.

Vi lever i et samfunn hvor mange aldri føler seg smart nok, snill nok,  pen nok,  tynn nok, sterk nok, sunn nok, feminin nok, rik nok, kul nok, kulturell nok. Og når man først FØLER seg fantastisk, så kommer et eller annet grønnøyd monster på banen og prøver å dra deg ned igjen.

Mammaen min tørr ikke gå ut av huset uten sminke. Tanten min og kusina mi sliter begge med spiseforstyrrelser. Kjæresten min har komplekser han også. Det gjør vondt å se at menneskene i livet mitt ikke klarer å være helt fornøyde med seg selv, slik som de er. Men samtidig er jeg like ille som dem. Jeg liker heller ikke alt ved meg selv. Og det å jobbe hjemmefra med å ghost-skrive for en nettside er heller ikke utelukkende positivt. Jeg skriver, jeg redigerer ting jeg har skrevet, får deretter vite at det har blitt publisert og jeg får betalt, men jeg får absolutt ingen annerkjennelse/credit for jobben jeg har gjort. Og siden jeg jobber hjemmefra og all kontakt foregår via mail, så forsvinner også det psyko-sosiale arbeidsmiljøet.

Komplimenter føler jeg ikke at vi er flinke til å gi hverandre, verken hjemme i Norge eller her i Frankrike. Janteloven i praksis lever i beste velgående her i Frankrike også. Jenter elsker å snakke ned andre jenter, men ingen vil løfte noen opp? Hvorfor ikke?

Her om dagen var jeg på kafé med ei Australsk venninne som jeg ble kjent med på språkskolen her i Paris. Hun spurte meg (oversatt fra engelsk) «Jeg skjønner ikke hvorfor du har så mange følgere på instagram. Jeg sier ikke at bildene dine er dritstygge, men…»

Jeg ble egentlig ganske tafatt da hun sa det. På instagram har jeg i to år lagt ut mange, mange bilder fra mine reiser og var selv fornøyd med feeden min. Ikke fordi bildene ser profesjonelle ut, for det vet jeg at de ikke gjør, siden de alle er tatt med mobilkamera. Men fordi de viser steder jeg har vært, og jeg blir jevnlig kontaktet av fremmede som skriver at de blir inspirert til å reise og har lyst å se de samme stedene som jeg har sett. Men etter at min egen VENNINNE kom med en slik lei kommentar, så har jeg ikke klart å se på instagram feeden min som noe positivt lenger, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg har følgere?

Da jeg bodde i Orlando, Florida, bodde jeg på rom med ei Tysk jente som også sa mye fælt. Hun kalte meg flere ganger for en bortskjemt, utakknemlig prinsesse, fordi jeg kom fra Norge. Et rikt land. Og jeg er enebarn, og hadde snille foreldre som sendte gaver. Pluss en pappa som overførte penger til meg da han var syk med kreft. Og vet du hva? jeg var ALDRI utakknemlig. Aldri. Men hun jeg delte rom med, hun snakket stygt om – og til – ALLE.

Jeg forstår ikke hva slike jenter tjener på å spy ut stygge kommentarer til andre som bare prøver å være hyggelige. Det koster ingenting å gi et kompliment.

Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg, sies det jo.

970413_10201049792876059_891936641_n

 

 

 

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.