I går lovet jeg dere en konkurranse, og her kommer den. Her er det ingen sponsor involvert, selv om alle produktene er av samme merke. Jeg kjøpte alt på samme supermarked, her i Paris. Dette er saker jeg har brukt mine egne penger på, fordi jeg synes det er gøy å glede andre, det er gøy med konkurranser, og det er gøy å kunne introdusere dere for nye ting fra landet jeg bor i!

Når jeg reiser til et nytt land, eller blir kjent med mennesker som kommer fra et annet land, synes jeg det er stas å kunne smake på godteri, sjokolade, brus, chips og andre usunne herligheter fra det aktuelle landet. Det er jo tross alt en del av kulturen.

Jeg liker også å introdusere franskmennene her borte for norsk godteri. Smash har blitt den store vinneren, og det er flere her borte som ber meg ta med et par poser fra Norge når jeg er på ferie hos foreldrene mine. Salt lakris er noe jeg virkelig elsker, men her i Frankrike har det blitt den definitivt største floppen. Aldri har jeg sett folk gjøre så mange rare grimaser på én gang – vel, bortsett fra på reality-programmer hvor dem må spise innvoller og lignende. Litt morsomt at slike reaksjoner kommer fra dem som spiser så mye «rart» selv. Reaksjonen min var nemlig litt på samme måte da jeg skulle smake froskelår her. Men det viste seg jo å faktisk være godt! Derimot spydde jeg nesten da jeg smakte grillspyd med kyllinghjerter og salat med biter av nyre. Æsj.

Heldigvis er det «tryggere» å smake nytt godteri enn nye middagsretter. Så da får vi se om kanskje fransk sjokolade og peanøttsnacks (med lignende konsistens som ostepop) faller i smak i Norge?

Så hvis du, som meg, elsker å smake nye godsaker fra andre land, bli med i trekningen om å vinne melkesjokolade med hasselnøtt, melkesjokolade med crème brûlée-fyll, peanøttsnacks og et lite postkort fra Paris!

Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende:

Hva er det merkeligste du har smakt mens du har vært ute på reise?  Jo morsommere historie, jo større sjanse for å vinne.

Skriv svaret ditt som kommentar i kommentarfeltet. Jeg trekker en vinner den 13. Juli!

Da var det langhelg, og jeg og kjæresten har derfor bestemt oss for å ta en tur til Disneyland, Paris, på Mandag eller Tirsdag. Som tidligere Disney-ansatt vet jeg at turen til Disneyland kommer til å vekke følelser hos meg og jeg er redd jeg kommer til å føle enda sterkere savn enn det jeg allerede gjør nå. Det er ganske utrolig hvor ofte jeg den siste tiden har lengtet tilbake, og hvor mye jeg tenker tilbake på året mitt i Florida. Mens da jeg bodde i Statene, lengtet jeg etter å komme meg hjem igjen til Europa. Det er ironisk, er det ikke? Hvorfor er det egentlig slik at man alltid vil ha det man ikke har?

Jeg føler meg dessuten veldig rastløs når jeg er hjemme, og ikke ute på eventyr. Som nevnt i forrige innlegg, vil jeg ut å reise. Jeg vil se mer av verden. Oppleve noe nytt og spennende. Så en dag i Disneyland kan bli et deilig avbrekk fra vandrelyst-abstinensene. Dette sier jeg, som var på biltur til Belgia forrige helg, og skal på overraskelses-tur til ukjent destinasjon neste helg for å feire bursdagen min.

I dag var jeg på en liten dagstur til en liten by som heter Antony, som ligger sør for Paris. Hvorfor var jeg der? For å drikke kaffe, vel. Ocean Tree Canadian Coffee & Store, heter stedet.  Jeg elsker kaffe og kaffebarer og alle disse hipster og expat-kaféene som har begynt å poppe opp rundt omkring i alle byer, store som små, i alle vestlige land. Som regel finner man dem i tidligere ghetto-strøk som har fått heftige makeovers og blitt transformert til hipsterparadis med nok inspo-bilder til å få en hver instagram-konto til å gløde. Mer enn noen som helst bilder av ananas med neonfarget bakgrunn eller iskrem mot murvegg, kan klare å gjøre. Hvorfor er ananas «inn» egentlig?

En ting som ikke er på moten her i Frankrike, er godeste Eurovision. Her gir dem blanke i denne konkurransen som vi Nordmenn tar så seriøst og elsker så høyt. Kandidaten vår gikk jo ikke engang videre til finalen. Sørgelig. Her i Frankrike kunne de ikke brydd seg mindre. Så her sitter jeg alene foran TVen, mens kjæresten er ute på middag med venner. Jeg sa blankt nei til å være sosial, fordi Eurovision er viktigere. Tortilla chips og hjemmelaget spinat-og artisjokk dipp er viktigere. Sofaen er viktigere.

Beklager, Franskmenn. Jeg heier på Eurovision-bidraget deres likevel.

(bildene under: meg i Antony, Frankrike. Kaffe mocha og en blåbær-ostekake)

Igår var det en dag som nordmenn ikke feirer men feirer likevel. Dagen hvor man kler seg i grønt,  går på pubber for å drikke øl og høre på keltisk musikk, og kanskje skaffer seg effekter med firkløvere og leprechauns (finnes det egentlig et norsk ord for det?). Jeg snakker selfølgelig om St. Patricks Day!

Det er utrolig hvor mange slike dager man feirer både i Norge og i utlandet, som ikke har noen som helst kulturell, tradisjonell eller historisk tilhørighet for oss. Hvor mange i verden er det for eksempel som feirer Halloween og Valentines Day? Veldig mange, spesielt de yngre, vet ikke hvorfor det feires engang. Men de gjør det likevel, fordi det er gøy. Mange eldre virker å være i mot disse «stjålne» tradisjonene og mener de kun er kommersielle feiringer som kun eksisterer for at butikkene skal tjene noen slanter ekstra på å lure folk til å kjøpe tull og tøys. Og hva er så galt med det? Først og fremst burde man se på disse feiringene som noe sosialt og hyggelig. Det er noe folk ser frem til, og hva er vel galt med å glede seg til konkrete datoer? De ekstra små gledene i livet er utrolig viktige, og hvis noen blir glad av å dra på kostymeparty på Halloween eller gå med grønn hatt og drikke øl på St Patricks Day, så er jo det bare supert?

Dagen igår feiret jeg ikke på en Irsk pub, ironisk nok. Det finnes uttalig mange av dem i Paris, men vi (meg, to amerikanere, ei italiener og ei fransk jente) endte likevel opp på en annen expat bar/restaurant. En Kanadisk en! Den heter The Moose og er det ultimate hengested i Paris om du elsker sport og Amerikansk junkfood. De har 14 TVer som viser sport til en hver tid, og serverer den digge kanadiske retten Poutine, som egentlig bare er pommes frites med brun saus, ost og løk, men her serveres også forskjellige varianter av retten, med andre ingredienser. Men basen er pommes frites! Sunn og avansert gourmetmat med andre ord. Cocktailmenyen er variert og spennende. Jeg drakk en cocktail som het Eskimo Kiss og spiste tortilla chips og dipp, og masse jalapeno poppers. Utrolig sunt det også. Eller ikke.

Feirer du dager som ikke egentlig tilhører den norske kulturen? Feirer du St Patricks Day?

Jeg fant ut at jeg ikke eier noen som helst grønne t-skjorter, så da ble det t-skjorta som jeg kjøpte i en tilfeldig souvenirbutikk da jeg var i Dublin i November.