Jeg kommer fra en kultur som er litt annerledes enn kulturen her. Vi ser ikke så forskjellige ut, meg og dem. Jeg er lys i huden, som dem. Jeg går med samme type klær som dem. Selv om jeg ikke forstår enkelte av deres trender, og de ikke forstår enkelte av våre.

Jeg snakket ikke deres språk da jeg kom hit. Jeg måtte gå på kurs for å lære det. Jeg har rar uttale og mange grammatiske feil. Noen ganger prater jeg med deres landsmenn. De poengterer at jeg er utlending når jeg snakker. Jeg blir flau. Jeg bærer ikke stempelet «utlending» med stolthet. Selv når det er godt ment. Det gjør meg unik. På godt og vondt.

Jeg gjør ofte kulturelle feil. Jeg blir ledd av. Jeg blir trist. Jeg blir frustrert. Jeg blir lei av å ikke passe inn. Jeg ser TV-programmer og filmer fra mitt land på internett. Jeg leser aviser på mitt språk. Jeg tar pauser fra å bare være utlending.

Samtidig ser jeg på lokale TV-programmer, filmer og gjør alt jeg kan for å bli som en av dem.

Mine venner her er utlendinger som meg. Det er ikke fordi jeg ikke liker landsmennene her. Jeg kjenner dem ikke. De dømmer. De slipper meg ikke inn. Mine venner her opplever det samme som meg. Det fører oss sammen. Vi er ikke alene. Vi er alle utskudd i et annerledes samfunn, men vi har hverandre.

Jeg har en kjæreste. Han er landsmann her. Han støtter meg. Men han forstår ikke. Han er en av dem. Det er hans kultur. Hans språk. Han er som alle andre. Men jeg? Jeg er en utlending. Jeg er unik.

Og vet du hva? Jeg er bare en nordmann som bor i Frankrike.

Tenk på det før du bestemmer deg for å hate de utenlandske arbeidsinnvandrerne, ektefellene som har flyttet på tverrs av jordkloden for sin norske partner, og flyktninger som har sittet i Norge i flere år uten en eneste norsk venn.

Nå er det helg, og jeg ser frem til å dra ut å spise med to jenter som jeg ble kjent med på den forrige språkskolen jeg gikk på, her i Paris.

Kjæresten min spøker hele tiden med meg om at jeg bruker altfor mye penger på mat, og at alle pengene mine går til å reise eller spise. Det er forsåvidt sant, og særlig bra er det ikke. Jeg merker at jeg har lagt på meg noen flere kilo etter at jeg flyttet hit.

Så hvis du noen gang har planer om å flytte til Frankrike, eller reise hit på språkreise eller langvarig ferie, vær OBS på dette:

Bakerier og konditorier finner du over alt. Omtrent på hvert eneste gatehjørne. Og uansett hva du smaker så kommer det til å føles som de beste makronene du noensinne har smakt, de beste croissantene, de beste baguettene, de beste…ja, du skjønner tegninga. Første gang jeg var i Paris, var jeg her på en 1 ukes ferie, og var i en total ekstase gjennom hele ferien. Jeg ble forelsket i Frankrike….via magen.

Besøker du et torg samtidig som det tilfeldigvis er bondemarked på torget, så forvent å se flere oster på én gang det dobbelte av ostedisken på Meny. For ikke å snakke om, BEDRE oster. Hvis du er som meg og digger ost da (hallo, det ligger i bloggnavnet). Men problemet med ost er at man blir rimelig feit hvis man spiser for mye av det. Dessverre.

På bondemarkedene selger de vanvittig mye oliven også. Det er nå hvertfall sunnere å stappe i seg masse av det, enn ost. Digg er det også . Jeg trodde faktisk ikke det var mulig å selge så mange forskjellige varianter av oliven før jeg kom hit.

Og så var det vin. Som forresten er latterlig billig her (20 kroner cirka for ei flaske av de billigste.  Liker du vin, kommer du til å få alkoholproblemer i Frankrike.  Jeg elsker rødvin. Noe ekspert er jeg ikke, men jeg vet fra hvilke Franske regioner jeg liker vinen best (Côtes du Rhone og Bourgogne) , og ja, jeg foretrekker Fransk rødvin. Hvitvin derimot, foretrekker jeg fra Tyskland.

I Frankrike er det forresten veldig populært med fruktøl. Det smaker omtrent ikke som øl i det hele tatt, og det passer meg fint – for jeg liker ikke vanlig øl. Fruktølen som selges i Frankrike kommer stort sett fra Belgia og Nederland, men også noe fra Tyskland. Jeg foretrekker kirsebær-ølen Kriek fra Belgia. Men denne fair-trade bananølen er også sykt god!

Da gjenstår det å se  hva som står på menyen hos Les 5, som er restauranten jeg skal på ikveld. God helg!

Hva gjør jeg her?

Etter to år på Tumblr med blogging på Engelsk og etter ett år som innvandrer i Frankrike føler jeg at det er på tide at jeg som er glad i å skrive, skriver litt på Norsk også. Ikke fordi jeg har et håp om at hundrevis av mennesker kommer til å lese bloggen min. Nei, er jeg heldig får jeg kanskje 10 lesere på 6 måneder (kvalitet over kvantitet). Målet mitt er å dele mine tanker og opplevelser fra mitt liv som Nordmann i Frankrike, mer konkret Paris, og forhåpentligvis spre litt glede og dele mine beste tips og råd til dem som vurderer å flytte hit.

Hvem er jeg?

Jeg heter Kristine. Jeg kommer opprinnelig fra Stavanger, med Polsk mor og Engelsk stefar. Jeg har Fransk kjæreste (med Tysk mor), og jeg har tidligere bodd i andre byer i Norge, i tillegg til 2 år i England, 1 år i USA og siden April ifjor har jeg bodd i Paris i Frankrike. Hver gang jeg forklarer alt dette til folk, så blir de enten forvirret og ser rart på meg, eller så sier de ting som «Rene EU forsamlingen det her, jo». Nåja, det er ikke Angela Merkel som er den tyske moren til kjæresten min.

Jeg har utdanning innen Reiseliv, har tidligere jobbet i Disney World i Florida (kan fortelle mer om det i et senere innlegg) og har gått på språkskole for å lære Fransk i Paris, og jobber nå med å skrive artikler for en nettside, i tillegg til at jeg driver med private skriveprosjekter som hobby. Jeg er også aktiv på Instagram   (hobby nummer to) hvor jeg deler mobilbilder fra mine reiser og fra det daglige liv i Paris.

Hva er planene mine fremover?

Bortsett fra jobb og pugging av Fransk grammatikk (som forresten er ekstremt komplisert), så er planene å reise så mye jeg kan, når jeg kan, fordi min store lidenskap er nettopp det å reise og oppleve nye kulturer, nye omgivelser og å møte nye mennesker som kan lære meg noe spennende fra sin kultur.

Voila. Det er da meg. Jeg beklager hvis introduksjonsinnlegget var stivt og kjedelig, men det blir jo som når man først åpner ei bok og leser de første sidene som beskriver omgivelsene og personlighetene. Så dette er da min «bok».