Er det noe jeg liker, så er det menn som virkelig vet å verdsette kjæresten sin. Og det er vel derfor jeg er like forelsket i kjæresten min nå, som da vi møttes for over ett år siden. Han får meg til å føle meg som verdens heldigste – og mest lykkelige – kvinne.

Fra Lørdag til Søndag overnattet vi på Chateau de Montvillargenne i distriktet Picardie i Frankrike. Det er et 4-stjernes hotell og slott, med en moderne gastronomisk restaurant, innendørs svømmebasseng og spa, og en tennisbane som hadde vært gøy å teste ut (selv om jeg er elendig i å spille tennis) om vi hadde hatt mer tid.

Rommet var stort og moderne, og søte kjæresten min hadde sagt ifra til hotellet at de skulle legge en boks med sjokolade til meg på sengen. Det var dette som var den lille overraskelsen han hadde planlagt for denne gang. Det betyr så utrolig mye mer for meg enn du kanskje tror, fordi det var nettopp ved å sende meg en eske med sjokolade i posten hjemme hos foreldrene mine, sammen med et kosedyr og et utrolig fint kort, at han vant hjertet mitt, for over ett år siden.

Og det var dette vi dro for å feire: vår ett-års dag!

Akkurat som helgen før, var vi igjen kjappe med å skifte til badetøy og løpe ned til bassenget. Dessverre ble jeg stående i en evighet å vente på at kjæresten skulle komme seg ut av herregarderoben. Jeg ble særdeles utålmodig og skjønte ikke hva i alle dager som kunne ta så sinnsykt lang tid. Joda, han hadde altså låst nøkkelkortet og reservasjonsdokumentet til spa-behandlingen (som var en time senere) inne i et skap med kodelås, og klarte ikke å få opp døra igjen. Krise!

Siden jeg ikke er mann, var det selfølgelig han som måtte stå der inne å vente, mens jeg måtte løpe ut til resepsjonen – i ført badekåpe og tøfler – og spørre på min fantastisk ukorrekte fransk, etter hjelp i herregarderoben. Jeg tror jeg sa noe som «unnskyld, jeg trenger hjelp. Kjæresten min er i garderoben. Skapet er låst. Det funker ikke» og ble i tillegg delvis overdøvet av høy orkester-musikk fra et pensjonist-ball, som foregikk i ballsalen like ovenfor resepsjonen. Men jeg ble forstått, og skapet ble åpnet.

Etter 45 minutter i bassenget, dro vi til spa-avdelingen. Den var liten og anonym, men musikken og dempet belysning skapte likevel riktig stemning. Vi hadde bestilt par-massasje med oljer, og det var visstnok første gang kjæresten min skulle få spabehandling. Jeg ble ganske overrasket egentlig. Selv hadde jeg en periode hvor jeg dro på spa én gang i måneden, i nesten to år. Men par-massasje det er virkelig en helt annen opplevelse. Det er utrolig mye mer koselig å gjøre slikt sammen med noen – selv om man ikke sier et eneste ord til hverandre under selve behandlingen. Bare det å føle den andre personens nærvær er utrolig fint.

Brått var det plutselig kveld og tid for cocktails i baren, mens vi ventet på at det skulle bli tid for middag i hotellets restaurant.

Champagnecocktails (drinken til høyre) er svindyrt i forhold til andre drinker, men fy søren så godt. Og i spesielle anledninger er det lov å unne seg noe ekstra!

Restauranten var av den moderne gastronomiske sorten, hvor både mises en bouche og forrett var forkledd som noe helt annet enn det som ble servert. Jeg liker slike konsepter. Kjæresten min bestilte noe som jeg aldri hadde smakt før, men som franskmenn er kjent verden over, for å spise: froskelår (bildet under – sammen med masse grønnsaker). Jeg måtte jo selfølgelig smake. Det smakte faktisk godt. Som kylling. Akkurat som alligator, da jeg smakte det i USA.

Fire retter og en delt flaske vin senere, dro vi opp på rommet for å legge oss. Da vi skulle låse oss inn, hørte vi naboene ha høylytt sex. Jeg er barnslig og holdt på å le meg ihjel, mens kjæresten min oppførte seg som en fjorten år gammel gutt og sto å lyttet. Hotellets gjester bestod stort sett av kjærestepar og ektepar som var der for å ha en romantisk tid sammen, så da er det jo en selfølge at det foregår voksen-romantikk bak lukkede dører.

Søndag sjekket vi ut av drømmetilværelsen for å returnere tilbake til virkeligheten, som ikke er så ille den heller. Da var det ikke lenger spa, basseng og gourmet-retter, men chille på terrassen (fordi det ble 21 grader og sol!) med lemonade, og pizzakveld med Youtube-videoer på skjermen, hos noen venner av kjæresten.

Jeg lurer virkelig på hva gjengen bak meg driver å ser på, på mobilen til han ene der…

Maten, fra øverst til venstre: Det så ut som kaker og sjokolade, men det var det ikke. Derimot var det foie gras, gjeitost med nøtter og toast med grønnsaker. Øverst til høyre, så ut som tomater, men det var det ikke. Andelever i gelé av hibiscus. Hovedretten (nederst til venstre) var biff, poteter, brød med stekt løk og kryddersmør, grønnsaker og rødvinssaus. Desserten (nederst til høyre) var Paris-Brest revisité, av speculoos kjeks med krem – også av speculoos (kjeks som smaker som Gjende-kjeks), mandariner og mørk sjokolade.

Frankrike er kjent som et gastronomisk land med restauranter på hvert eneste hjørne av hver eneste gate. Omtrent hvertfall. Derfor forbinder vel ikke de aller fleste Frankrike med kjederestauranter i samme stil som Egon og TGI Fridays som vi har hjemme i Norge? Men jo, det finnes faktisk to egne versjoner av våre kjente kjære, her også. Og nei, TGI Fridays finnes ikke i Frankrike. Ikke enda, hvertfall.

I dag skal jeg skrive en liten anmeldelse av restaurantkjeden Hippopotamus. Det er først og fremst en familierestaurant, men det er like mye vennepar og kjærestepar som kommer hit. Restauranten serverer både alkohol (vin, øl, cocktails) og alkoholfri drikke, og har et helt greit utvalg av biff/steik, hamburgere, salater, pluss litt til. I tillegg har dem sharing platters – men dessverre fjernet favoritten min fra menyen – og et utrolig stort utvalg i tilbehør til hovedrettene. Du kan velge mellom ratatouille (middelhavsgrønnsaker stekt lenge i olje), bakt potet, pommes frites, aligot (blanding av potetmos og masse ost) eller en grønn salat. Saus kan du også velge i tillegg. Da blant annet mellom roquefort (blåskimmel ost), bernaise eller barbeque. Det er definitivt en restaurant jeg kan anbefale om du skal ut å spise sammen med noen som er kresen, siden du kan skreddersy såpass mye av hovedretten selv. Restaurantens dekor er veldig basic. Rødt, brunt, mur, tre. Restaurantene finner du som regel i områdene rundt turistattraksjonene, og på de aller fleste store kjøpesentere.

Jeg valgte først å bestille sharing platter, som jeg delte med kjæresten. Den besto av churros laget av potet, og toast med tapenade (tomatpaté), skinke og ost. Deretter falt valget på en burger med ricotta ost, grillet paprika, rødløk og pesto.

Forretten var helt OK. Toasten var grei nok, men jeg kunne fint laget det hjemme. Sausen var hvitløkssaus, og det er noe jeg liker godt. Salte churros av poteter var noe jeg aldri hadde sett før. Jeg forbinder churros med noe søtt, som serveres med kanel og sukker eller melis, på tivoli eller fra food truck. Så dette var positivt. Veldig godt!

Hamburgeren var helt grei. Kjøttet var stekt slik som jeg liker det. Medium. Paprikaen var god, rødløken var fersk, brødet var helt OK, og det var egentlig altfor mye ricotta ost og altfor lite pesto (et tafatt, såvidt synlig skimt av pesto på ene delen av brødet). Bakt potet er jeg veldig glad i, og rømmedressingen som fulgte med var god, med hakket gressløk. Roquefort-sausen kunne man merke at var industriell, men likevel fin smak.

Så konklusjonen er:

+ Greit prisnivå, stort utvalg, åpent selv på helligdager, og praktisk sted å ta med de som kan være litt vanskelige i matveien

– Det er som med kjederestauranter flest. Det mangler personlig preg, og kvaliteten er middels.