Frankrike er kjent som et gastronomisk land med restauranter på hvert eneste hjørne av hver eneste gate. Omtrent hvertfall. Derfor forbinder vel ikke de aller fleste Frankrike med kjederestauranter i samme stil som Egon og TGI Fridays som vi har hjemme i Norge? Men jo, det finnes faktisk to egne versjoner av våre kjente kjære, her også. Og nei, TGI Fridays finnes ikke i Frankrike. Ikke enda, hvertfall.

I dag skal jeg skrive en liten anmeldelse av restaurantkjeden Hippopotamus. Det er først og fremst en familierestaurant, men det er like mye vennepar og kjærestepar som kommer hit. Restauranten serverer både alkohol (vin, øl, cocktails) og alkoholfri drikke, og har et helt greit utvalg av biff/steik, hamburgere, salater, pluss litt til. I tillegg har dem sharing platters – men dessverre fjernet favoritten min fra menyen – og et utrolig stort utvalg i tilbehør til hovedrettene. Du kan velge mellom ratatouille (middelhavsgrønnsaker stekt lenge i olje), bakt potet, pommes frites, aligot (blanding av potetmos og masse ost) eller en grønn salat. Saus kan du også velge i tillegg. Da blant annet mellom roquefort (blåskimmel ost), bernaise eller barbeque. Det er definitivt en restaurant jeg kan anbefale om du skal ut å spise sammen med noen som er kresen, siden du kan skreddersy såpass mye av hovedretten selv. Restaurantens dekor er veldig basic. Rødt, brunt, mur, tre. Restaurantene finner du som regel i områdene rundt turistattraksjonene, og på de aller fleste store kjøpesentere.

Jeg valgte først å bestille sharing platter, som jeg delte med kjæresten. Den besto av churros laget av potet, og toast med tapenade (tomatpaté), skinke og ost. Deretter falt valget på en burger med ricotta ost, grillet paprika, rødløk og pesto.

Forretten var helt OK. Toasten var grei nok, men jeg kunne fint laget det hjemme. Sausen var hvitløkssaus, og det er noe jeg liker godt. Salte churros av poteter var noe jeg aldri hadde sett før. Jeg forbinder churros med noe søtt, som serveres med kanel og sukker eller melis, på tivoli eller fra food truck. Så dette var positivt. Veldig godt!

Hamburgeren var helt grei. Kjøttet var stekt slik som jeg liker det. Medium. Paprikaen var god, rødløken var fersk, brødet var helt OK, og det var egentlig altfor mye ricotta ost og altfor lite pesto (et tafatt, såvidt synlig skimt av pesto på ene delen av brødet). Bakt potet er jeg veldig glad i, og rømmedressingen som fulgte med var god, med hakket gressløk. Roquefort-sausen kunne man merke at var industriell, men likevel fin smak.

Så konklusjonen er:

+ Greit prisnivå, stort utvalg, åpent selv på helligdager, og praktisk sted å ta med de som kan være litt vanskelige i matveien

– Det er som med kjederestauranter flest. Det mangler personlig preg, og kvaliteten er middels.

På Søndag kjørte vi på besøk til siste by før det var tid for å dra hjem igjen til Paris. Denne dagen ble totalt annerledes fra de andre dagene, siden jeg visste jeg kom til å bli etterlatt til å utforske byen totalt på egenhånd hele dagen. I USA reiste jeg mye alene, så jeg er forsåvidt vandt til det, men det kan til tider bli litt ensomt. Nå var det heldigvis bare snakk om syv timer alene i byen Le Havre.

Kjæresten min kjørte bort til bystranda og satte meg av der. Ved strandpromenaden var det en stor skatepark, mini-karuseller for småbarn, mange is-og-pølseboder, og en kjempelang steinstrand. Det var meldt regn, men regnet heldigvis ikke.

Derimot blåste det helt heftig, og jeg trodde til tider at jeg skulle blåse bort.

Etter å ha vandret langs bystranda en liten stund, begynte jeg å bli veldig kald på ørene og sliten av vinden, og bestemte meg derfor for å trekke inn til sentrum. I Frankrike er alt vanligvis stengt på Søndager, akkurat som i Norge, og det er derfor hyggelig at det ofte rigges til søndagsmarked/bondemarked hvor du kan kjøpe ferskt brød og kaker, fersk frukt og grønt, lokalprodusert ost og øvrige lokale varer fra sjø og land. Siden det var Påske, var markedet i Le Havre fullt av blomster og sjokolade for anledningen.

Enkelte bakerier holder åpent på søndager i Frankrike, andre holder stengt, mens enkelte holder åpent på morgenkvisten og stenger rundt tolv.

Like ved markedet fant jeg et konditori-og-sjokoladebutikk som jeg hadde utrolig lyst å kjøpe noe fra, men den var dessverre stengt. Slike «tårn» som er laget av makroner, serveres ofte i spesielle høytider i Frankrike (vi hadde et slikt et på julaften her).

Le Havre har også en moderne markedshall. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte noe der. Slik som for eksempel fra denne søte te-butikken (bildet under). Jeg elsker te og drikker ganske mye av det, men kjæresten klager alltid på at vi allerede har så mye fra før, og trenger ikke mer på en stund nå. Greit at jeg har noen som holder forbruket mitt i sjakk da, i det minste.

Etter hvert som timene gikk, begynte jeg å bli sulten, men jeg ville ikke spise for mye, siden jeg tross alt skulle spise på sushi-restaurant med kjæresten senere på kvelden. Og sushi-restauranter i Frankrike fungerer på en litt annen måte enn hjemme i Norge. Og gjett hva? Jeg liker ikke sushi!

I Frankrike fungerer det nemlig slik: Du får et skjema, du krysser av hva du vil ha og hvor mye, og alt går under «spis hvor mye du vil-buffé»). For folk som meg, som ikke liker sushi, så har dem maki med salat rundt og avokado og kremost inni, grillspyd med smeltet ost pakket inn i løvtynne skiver av biff, grillspydd med kjøttboller, og andre ting som dumplings, vårruller og panert kylling.

Nok avsporing! Tilbake til Le Havre. Jeg var som sagt sulten. Og hvor enn jeg så var det restauranter som jeg gjerne ville ha testet ut om jeg ikke var Viggo Venneløs på dagstur

Jeg bestemte meg for å besøke de forskjellige parkene i byen. Jeg elsker parker. Jeg elsker blomster, trær, parker som har dam, parker som har fontener, parker med statuer, parker med aktiviteter, og ja selfølgelig så savner jeg tradisjoner som vi har i Norge, som å kunne grille i parken (det er ikke lov her). Slike grønne parker som på bildet over, får meg til å tenke på filmer hvor kjærestepar sitter under treet og kysser og tar Polaroid-selfies. Haha.

Etter å ha besøkt diverse parker, gikk jeg videre til området der hovedkinoen var. Kanskje tiden ville gå raskere hvis jeg gikk å så en film. Og til min store begeistring, så var kjøpesenteret som kinoen lå i, åpent. Alle butikkene på senteret hadde søndagsåpent! Jeg som skulle holde forbruket i sjakk, holdt forbruket i sjakk helt til dette punktet. Min unnskyldning for å dra på shopping, når min personlige økonomiske rådgiver aka kjæreste kom til å spørre hvorfor jeg har brukt så mye penger på tull, ville da bli «jeg kjedet meg etter å ha blitt etterlatt her i flere timer». Gyldig nok grunn.

På senteret gikk jeg også innom kjeden Pomme de Pain for å kjøpe en kaffe og noe smått å spise. Og så ble det kinofilm (Fransk komedie) før jeg ble hentet.

Ville jeg reist tilbake til Le Havre? Ja. For å kunne gjøre alle de tingene som jeg ville gjøre på Søndag, sammen med noen. Restaurant, besøke parkene, gå tur langs strandpromenaden, og gjerne besøke den botaniske hagen som visstnok ligger på toppen av Le Havre, med fin utsikt over hele byen. Det skal visstnok være et slott i nærheten også. Sjekk det ut hvis du har tenkt å dra dit!

Etter en nydelig formiddag som jeg skrev om i forrige innlegg, fortsatte bilturen til nytt sted, ny overnatting. Vi dro til havnebyen Honfleur, som var rundt en times kjøretur videre.

Jeg hadde på forhånd booket et hotellrom til oss, og kjæresten ordnet med middagsreservasjon på en fin restaurant i byen, til senere på kvelden. Byen var koselig, med en fin liten havn full av båter og omkranset av restauranter i gamle søte hus. Været var veldig ustabilt. Det ene øyeblikket var det sol og 19 grader, og brått ble det regn og storm, før det deretter ble opphold igjen. 

Jeg elsker å besøke nye byer. Frankrike er så stort og variert. Det er så mye vakkert å se, og landet er så utrolig rikt på historie og kultur. Kjæresten min elsker også å reise og er veldig stolt av landet sitt, så han har på en måte blitt som en slags ambassadør for meg. Jeg elsker å kunne dele alt jeg opplever her, sammen med dere. Jeg håper virkelig at det inspirerer andre til å reise mer også!

Hotellet vi bodde på het Entre Terre et Mer, og er et trestjernes hotell. Jeg fant hotellet på Booking.com sin app og valgte det på grunn av god omtale og rimelig pris. De ansatte var hyggelige, rommet var greit, frokosten var grei, alt var greit. Det var som forventet, og vi var fornøyd med det. Beliggenheten til hotellet var midt i byen, så det var kort vei til alt. Det ble noen pils og cocktails på en bar ved havna, og deretter middag på restauranten La Tortue. Maten var god – spesielt desserten – men vi syntes begge at det egentlig var overpriset for hva det var. Råvarene som ble brukt var ikke spesielt dyre råvarer. Men godt var det uansett!

Mises en bouche (bildet over) med diverse grønnsaker i curry, wasabi og peanøtter

Forrett (bildet under). Salat med spansk skinke, toast med camembert ost, chips, og diverse grønnsaker, i balsamico og kremet dressing sammen.

Hovedrett (bildet under). Biff middels stekt, eplepuré, potetmos og chips

Dessert (bildet til høyre). Sjokolade mousse med krokanbunn, og saus av hvit sjokolade. 

På søndag morgen måtte vi dra videre, fordi kjæresten skulle spille kamp, og jeg ble satt igjen i samme by som han skulle spille kamp i, for å utforske byen Le Havre på egenhånd. Skal skrive om det i neste innlegg! Imorgen, som i dag, poster jeg to innlegg, fordi imorgen er det Onsdag og igjen tid for Ukas Restaurantbesøk!

I mellomtiden, noen flere bilder fra Honfleur…

Lørdag formiddag ventet det meg en overraskelse. Vi forlot spahotellet i Pont Audemer, i retning ukjent destinasjon for å se noe jeg ikke skulle få vite hva var. Jeg fikk streng beskjed om å ikke se på GPS’en når kjæresten tastet inn hvor vi skulle. Og ikke se på skiltene heller. Jeg er jo nysgjerrigheten selv, så det var utrolig vanskelig å la være. Cirka 45 minutter senere var vi fremme i en liten havneby, og jeg skjønte fortsatt ingenting. «Hva du enn gjør, ikke gå bort til suvenirbutikkene. Postkortene kommer til å røpe alt sammen!» sa kjæresten min. Greit det, tenkte jeg, og lot ham vise vei til hva enn det var vi skulle se.

Og der var sjøen. Gjett om jeg har savnet sjøen. Jeg som kommer fra Stavanger, har et utrolig nært forhold til havet, og det er virkelig trist å ikke ha umiddelbar tilang til det, når enn jeg vil. Men det var ikke DET som var overraskelsen. «Se til høyre, og til venstre der» sa kjæresten min og pekte på noen merkverdige klipper som jeg kjente igjen umiddelbart. Stedet heter Étretat, og ligger i Normandie, Nord i Frankrike. Utrolig mange turister reiser dit. Spesielt Engelskmenn og Amerikanere.

Dagen før vi dro, da vi var på spahotellet, så vi resepsjons-PC’en sin screensaver. Et slideshow med massevis av bilder av alle de mest kjente turistattraksjonene i Normandie og Bretagne. Og klippene som vi nå sto å så på, de var blant annet i det slideshowet. Kjæresten min spurte meg nemlig om jeg hadde hørt om dem før, da vi så Slideshowet. «Ja, har sett mange bilder av det på Instagram» svarte jeg da. Og nå var det JEG som sto der å tok bilder av dem og nøt den vakre utsikten. Utrolig gøy!

Vi tok oss like gjerne en tur opp på toppen og bortover klippene for å se mer. Jeg har ekstrem høydeskrekk, så det ble en liten utfordring, men det var virkelig verdt det.

Helgen min har vært helt fantastisk, og jeg er virkelig heldig som har en kjæreste som liker å stelle i stand hyggelige overraskelser til koselige anledninger. Påske skal jo tross alt være koselig, og påske-egg og TV-kos står på agendaen i dag, siden helgen tross alt var travel med å slappe av på spahotell for å deretter dra på biltur og oppdage nye steder, overnatte i ny by og igjen oppleve en annen by.

Jeg velger å kun fortelle om Fredag/Lørdag i dette innlegget, for ellers kommer det til å bli innmari langt.

Det tok kanskje 1 time og 30 minutter å kjøre fra Paris til Pont Audemer, det lille tettstedet hvor spahotellet lå. Vi ankom rundt 17:30 og fikk da en omvisning rundt på hotellet. Fine blomsterbuketter prydet bordene i de forskjellige rommene, i harmoni med vintage interiør og store vinduer. I lounge-rommet sto et stort hvitt piano klar til å brukes, og hotellsjefen hintet til at dette kunne vi gjerne få lov til. Kjæresten min lo og sa at alle de andre gjestene kommer til å rømme hvis de gir en av oss adgang til pianoet. Veldig sant.

Utenfor hotellet var det grønt og fint. Herlig vær med solskinn gjorde stemningen bare enda bedre. Det var utrolig fint å kunne koble av fra storbylivet i stille og fredelige omgivelser som dette.

Bildet under viser utsikten fra balkongen vår. Frisk og god natur!

Rommet vårt var stort og fint, og vi fikk hvert vårt glass med champagne som velkomstdrink. Badekåper og tøfler fikk vi også, som var utrolig praktisk siden planen vår var å hoppe rett ut av klærne og rett inn i badetøy, og ta trappa ned til bassenget og jacuzzien. Både jeg og kjæresten elsker å bade, så vi oppførte oss som to små barn på sydentur. Jeg rakk såvidt å legge merke til at bikinien min egentlig er litt for trang og får meg til å se superfeit ut, før vi allerede hadde løpt ned til bassenget. Vel…

Etter litt over en times tid med basseng og jacuzzi, var det tid for å dusje, skifte klær og gjøre oss klare til middagsreservasjonen på hotellets restaurant. Restauranten hadde en «fixed menu» for oss som hadde booket overnattingen med rabatt via det franske nettstedet Very Chic, hvor mises en bouche (liten smaksopplevelse før forrett) forrett, hovedrett, digestif (shot med sterk alkohol som skal hjelpe på å få gang i fordøyelsen) ostetallerken og dessert var inkludert i denne menyen. Øvrig drikke kom utenom. Vi startet med champagne, mises en bouche bestående av boudin noir (blodpølse), foie gras (gåselever), eplebiter og sopp. Det høres vanvittig ekkelt ut, men er veldig godt. Jeg er dessverre allergisk mot skalldyr og spurte om det var mulig å få noe annet servert istedenfor, til forrett, og joda, det skulle jeg få. Jeg fikk verdens kjipeste tallerk bestående av agurkskiver, tomatskiver, noen få salatblader, og….rødbeter av alle ting. Og ingenting var blandet sammen, men lå på hver sin side av fatet. Uten dressing, sitronsaft, krydder, noen ting. Nedtur. Jeg ba om sitronsaft og pepper, for å gjøre det beste ut av salaten selv. Servitøren virket oppriktig lei seg og beklaget, og jeg ble kjempeflau. Og fikk dårlig samvittighet. Stakkars, det var jo ikke hans feil. Jeg sa at salaten var god, og at det gikk helt fint.

Deretter sto hovedretten for tur: and, artisjokk og puré av søtpotet. Dette var godt, men skulle gjerne likt å hatt litt flere grønnsaker, eller i det minste fått litt mer artisjokk på tallerkenen. Shotten vi fikk etter hovedretten var en blanding av Calvados (eplesprit), eplepuré og tørr cider. Altfor godt, og absolutt ikke sterk smak. Kunne fint ha drukket meg dum på flere glass av det der. Ostetallerkenen var stor og variert, så der var jeg også fornøyd. Jeg elsker ost – altfor mye. Og så var det desserten da. Den var OK. Små biter av frukt i vaniljekrem og karamellskorpe og kanel. Med en kule mango-sorbet i midten. De lille små mini-dessertene som vi også fikk ved siden av, var derimot fantastiske. Hvorfor? Fordi det var blant annet trøfler, jo. Nam!

Det ble en sen kveld, og vi var begge trøtte og slitne da vi sto opp klokka åtte for å dusje, pakke, gå tur i nærområdet for å nyte de siste øyeblikkene der, før frokost – og før vi dro videre til overraskelsen som kjæresten hadde planlagt for meg. Uansett hvor trøtt jeg var, så var det likevel en trøst at frokosten var herlig og tanken på en overraskelse som ventet senere på dagen ga meg det ekstra energi-støtet som jeg trengte.

God morgen! Denne helgen har jeg spennende planer, og det skal virkelig bli deilig å bli behandlet som ei prinsesse ikveld.

Jeg og kjæresten skal besøke et spahotell som ligger i nydelige omgivelser i naturen. Vi skal til et hotell som heter Belle Isle sur Risle, som ligger i et lite sted som heter Pont Audemer, i Normandie. Vi har bestilt et pakketilbud hvor middag og frokost er inkludert i prisen, i tillegg til fri adgang til innendørs svømmebasseng og spa. Jeg må virkelig spare plass i magen til ikveld, siden pakken inkluderer et fire-retters måltid på hotellets restaurant. Jeg gleder meg!

Imorgen forlater vi spahotellet og drar videre til kysten i Calvados-regionen. Vi skal besøke en by som heter Honfleur, og skal nok en gang på fin restaurant for å spise 3 eller 4 retters middag. Kjæresten min fortalte meg igår at han har en overraskelse til meg imorgen! Jeg aner ikke om det er noe på spahotellet, eller om det er noe i Honfleur. Det er et eller annet utendørs visstnok, for det avhenget veldig av været. Vi får se. Jeg holder dere oppdatert! For de av dere som er interessert i kunsthistorie, så er Honfleur en by hvor kunstneren Claude Monet pleide å male. Jeg kommer til å bli etterlatt alene i denne byen hele Søndag, fordi kjæresten skal spille kamp. Han spiller Amerikansk fotball (…og er franskmann) i 3. divisjon, og de skal spille kamp i en havneby som er 20 minutters kjøretur unna Honfleur. Så da får jeg bare håpe at været ikke blir dritkjipt, og at det finnes nok å gjøre for å underholde meg selv utover dagen. Så lenge jeg får ta bilder, drikke kaffe og besøke havna uten å bli blåst bort, så er jeg fornøyd. Men jeg kommer jo fra Stavanger, så litt vind og regn får jeg tåle!

Nå er det dessuten endelig påskeferie i Frankrike. Så på Søndag og/eller Mandag skal jeg endelig få spise påske-egg! Hva er dine planer for helgen?

Til slutt, et blomsterfult bilde fra ifjor vår. For å feire at det nå endelig er vår igjen. Håper dette året blir like varmt og fargerikt!

Som jeg skrev i mitt aller første innlegg på denne bloggen, så har jeg tidligere bodd i Orlando, Florida i USA og jobbet i Disney World. Nå skal jeg fortelle historien, og dele noen gamle bilder fra min Instagram (enkelte i stygge gamle instagram-filter. Sorry).

28. Januar, 2014, reiste jeg fra Oslo lufthavn, på en lang  tur med flere flybytter, retning Orlando. Jeg hadde nemlig fått jobb i merchandise i Norgespaviljongen i Disneys kulturpark Epcot. Jeg var spent, nervøs, lykkelig, redd og selfølgelig trist over å ha forlatt familie og venner hjemme. Jeg er ikke noe flink med «farvel», så istedenfor noe avskjedsfest eller felles middag med venner, så sa jeg ordentlig farvel til de aller nærmeste og en litt kjip «stikker til usa jeg. blir borte ett år. hade da!» type kjapp farvel til resten, på private meldinger på Facebook og Snapchat (jeg hadde Snapchat den gang da).

Vel fremme i USA, svett og jetlagged sent på kvelden, tok vi (jeg og en annen nordmann som jeg ble kjent med underveis på flyturen) taxi fra flyplassen til adressen som Disney-administrasjonen hadde gitt oss i en av de siste e-mailene før avreise. Vi ankom et boligkompleks som vi ikke visste om kom til å bli der som vi skulle bo, eller om vi skulle bli plassert et annet sted. Både jeg og trønderen som jeg reiste med, fikk en velkomstpakke med ID-kort, informasjon og nøkler til leilighetene våre. Vi skulle ikke bo på samme kompleks, og jenter og gutter bodde dessuten i seperate leiligheter. Alle leilighetskompleksene hadde rykter på seg. Trønderen ble plassert på Vista Way. Dette var visst ghettoen/rølpekomplekset. Jeg ble plassert på Patterson Court. Det dyreste, nyeste og roligste. «Gamlehjemmet» var stempelet. The Commons var komplekset hvor de fleste nordmenn pleide å bo før, og Chatham Square var stemplet som kjipt og kjedelig. Under ser du litt av Patterson Court og bassenget (høyre) og The Commons sitt basseng (venstre). Treningsrom og fellesområde til å slappe av, hadde vi også. Savner virkelig å ha slike ting tilgjengelig til enhver tid!

Det var ikke ALT som var fryd og glede ved å bo på Patterson Court. Vi måtte nemlig dele leilighet sammen med flere andre fremmede mennesker fra forskjellige land og kulturer (siden Epcot består av mer enn bare en Norgespaviljong), og da også dele soverom. Jeg måtte dele soverom med ei tysk jente som i starten var vanvittig hyggelig. Overhyggelig. Og ja, like falsk som en tjue euros Rolex-klokke fra Tyrkia. I starten ville hun være bestevenner og mente at vi hadde så utrolig mye til felles, og etter et par måneder så mente hun plutselig at alt var galt med meg, og jeg måtte ikke tro at jeg var noe, at noen likte meg, at jeg kunne noe…høres det kjent ut? Hun var selve definisjonen på Janteloven selv. De andre som jeg bodde sammen med var heldigvis ikke like ille. I en periode bodde det ei norsk jente i leiligheten, som jeg fortsatt har god kontakt med og liker utrolig godt. Det bodde også ei hyggelig kinesisk jente med oss. Men hun ble behandlet like kjipt som meg, av enkelte i leiligheten.

Ordentlige venner fikk jeg derimot på jobb, via de private Facebook-gruppene for dem som jobbet i Disney, og via felles bekjente. Ei av mine næreste venninner den dag idag, er ei jeg ble kjent med der borte. På jobb ble vi dessuten ekstra sammensveiset av at de aller fleste av oss hadde problemer med romkamerater og trengte å få ut frustrasjonen på et eller annet vis. Vi sto sammen og støttet hverandre. Mot mobbere, mot vandalister, mot tyver, mot ufordragne mennesker. Hvem skulle tro at det fantes så mange slike som søkte seg inn hos Disney World? Heldigvis forsvant verstingene, da Disney har nulltoleranse for slikt tull.

Å jobbe for Disney ga meg gratis adgang til alle parkene. Helt siden jeg var et lite barn, hadde jeg drømt om å besøke Disney World og endelig i 2014, som voksen, fikk jeg dra i parkene hver dag, om jeg ville. Jeg følte meg som en liten unge på Julaften i starten. Det var så utrolig magisk, og alt var så rent og pent og perfekt. Akkurat slik som jeg hadde sett for meg. Søte fristelser i godtebutikkene og kaféene, gaver og suvenirer fra alle Disneys klassikere og av alle figurer, filmmusikk som spilles i parkene for å forsterke atmosfæren, morsomme attraksjoner og kostymekledde smilende ansatte. Fyrverkeriet i Magic Kingdom var virkelig fabelaktig, og fyrverkeriet i Epcot var ikke så verst det heller. Det samme gjelder showet til Hollywood Studios. Det beste av alt er at du kan oppleve det hver eneste kveld!

Jobber du i Norgespaviljongen, kreves det at du går med et kostyme som skal være en immitasjon av norsk bunad. Den er heldigvis ikke ull, slik som bunadene vi har hjemme, og heller ikke like tung, da det ikke henger noe sølvtøy på kostymet. Men varmt var det likevel, i det tropiske klimaet der borte i Florida. Og til tider et upraktisk arbeidsantrekk på grunn av lengden og et belte som ikke alltid satt helt greit. Men gjestene syntes vi var kjempefine, og det var jo i grunnen det viktigste!

Er det noe jeg er virkelig glad for, så er det at jeg sparte opp masse penger før jeg dro til USA. Lønna er ikke all verdens, og det er ikke så billig som man tror, å leve der nede. Mat koster penger, husleia er ikke gratis, og i tillegg er det viktig å sette til sides litt penger til kos, ikke bare til de forutsette utgiftene. Jeg elsker dessuten å reise, så for meg var det et must å ha et stort budsjett til å dra ut av Orlando og utforske andre byer, og andre stater enn Florida.

Transport til og fra de forskjellige Disney parkene var gratis, adgang til parkene var som sagt gratis, og i tillegg ble vi belønnet med pizza og kaker iblant på jobb, for å lage god stemning og godt arbeidsmiljø. Men for all del, spar opp så mye du kan på forhånd, hvis du ønsker å jobbe i Disney!

En annen ting som er greit å vite er at Disney parkene ligger et stykke unna sentrum av Orlando. Disney bruker et eget selskap innenfor parkene og nærområdet sitt, for de ansatte. Utenfor Disney-grensene finner du et helt annet Orlando, hvor offentlig transport er håpløst og det kan være farlig å vandre rundt på kveldstid. Ønsker du å dra dit, eller besøke byer som Tampa eller Jacksonville, så må du ha bil.

Da har jeg egentlig nevnt ganske mye av hvordan det er å jobbe i Disney, praktisk informasjon og litt av hvordan jeg opplevde det. Opplevelsen din blir slik du lager det til selv. Noen reiser dit for å feste (det er fester og private arrangementer der omtrent hver eneste dag), noen reiser dit for å ha Disney på CVen og jobbe seg opp i selskapet, mens andre reiser dit for å oppleve et nytt sted, ny kultur og møte nye mennesker. Og der, der har du meg.

Fredag var et av ukas høydepunkter, i tillegg til Simple Plan konserten på Tirsdag, som jo var helt fantastisk bra. Men på fredag var jeg ikke på noe rockekonsert. Jeg var derimot på det kjente museet Louvre, her i Paris. Jeg har flere ganger sett pyramiden, tatt bilder av den utenfra, lagt ut bilder på Instagram, men for første gang tok jeg meg tid til å faktisk besøke museet. Iallefall en liten brøkdel av det. For det er nemlig enormt svært og det ville tatt flere dager, kanskje til og med uker, å besøke absolutt alt.

Og se så vakkert det ser ut i enkelte rom innvendig. Minner meg veldig om Opera Garnier, den gamle operaen i Paris.

Det var mammaen til kjæresten min som tok meg med på besøk dit. Hun ville se to Rembrandt malerier fra en privat kolleksjon som var på midlertidig utstilling i Louvre, og jeg ville se Mona Lisa. Så vi dro dit for å besøke avdelingen for malerier.

Jeg er ikke noe ekspert på kunst og vet relativt lite om nøyaktig hvilke kunstnere som tilhørte hvilke epoker (begynner å bli noen år siden jeg lærte om det på skolen), så for meg går kunst mer på det visuelle enn det historiske. Jeg husker best de «rare» tingene vi lærte om kunstnerne. For eksempel at Van Gogh skar av seg øret og sendte det i et brev til dama han elsket? Og at Picasso var klin kokos han også. Og at Da Vinci var både kreativ som kunstner og oppfinner!

Men tilbake til Louvre; Enkelte malerier likte jeg veldig godt fordi jeg følte både ansiktsuttrykk og emosjoner ble så godt fanget at det ga bildet liv, uten at man behøvde noen som helst skriftlig skildring av historien. Noen av maleriene gjorde meg faktisk litt trist, til og med. Maleriet under er fra den franske revolusjonen, og er ganske kjent her til lands. Fun fact: bildet var faktisk på en av de franske myntene, i «gamle dager» da valutaen var franc og ikke euro.

Mona Lisa er forresten bitteliten. Jeg hadde allerede hørt fra andre som har sett maleriet at det er mindre enn de fleste portretter vanligvis er. Og det føles enda mindre ut siden det er cirka to meter avstand fra maleriet til tauet som er der for å holde folk på avstand. Men det var nå iallefall gøy å ha sett det!

Etter flere timer i Louvre, dro vi på kafé for å spise lunsj og deretter vindushopping. Vi avsluttet kvelden med grønn te og kaker på en søt liten bistro. Stor kontrast til gårsdagen, som gikk til latskap og film i sofaen, med pils og hjemmelagde burgere.

Jeg tørr egentlig å påstå at jeg er ganske heldig. Og jeg er veldig takknemlig for alt det positive som skjer i livet mitt. Jeg har blitt oppdratt til å ikke ta ting for gitt, og til å sette pris på menneskene rundt meg, fordi man vet jo aldri om man en dag ikke lenger har helse eller økonomi til å leve det livet man ønsker. Dødsfall i familien for to år siden fikk meg til å innse hvor brått livet kan endre seg. Så hvis du er frisk, og livssituasjonen din tillater det, skriv en «bucketlist» og realisér den!

Ting som står på min nåværende bucketlist:

• Backpacke gjennom New Zealand
• Besøke Albaquerque for å se stedene hvor Breaking Bad ble innspilt
• Besøke Asia (gjerne Indonesia, India, Filippinene, Japan, Kina og Sør-Korea)
• Jobbe frivillig med å hjelpe utrydningstruede arter som for eksempel havskilpadder i Sør-Amerika
• Svømme med delfiner (hvorfor gjorde jeg ikke dette da jeg bodde i Florida?!)
• Roadtrip gjennom Island
• Dra på hvalsafari
• Se nordlys (vanvittig at jeg som er Norsk aldri har sett det)

Ting jeg allerede har gjort som sto på min bucketlist:

• Bodd i England, USA og Frankrike
• Overnattet på Empire Hotel i New York (hotellet kjent fra Gossip Girl). Fordi jeg alltid har vært blodfan av Chuck og Blair. haha
• Vært i Hollywood og Beverly Hills
• Vært på bambusraft-regnskogsafari i Jamaica
• Svømt med stingrays/rokker og haier (nursesharks, ikke sultne hvithaier!) i Den Dominikanske Republikk
• Flydd over Grand Canyon i et bittelite fly (sammen med 6-8 andre, ikke alene).
• Deltatt på gastronomisk kokkekurs i Montpellier i Sør-Frankrike
• Vært på kattekafé!
• Jobbet i Disney World
• Sett Niagara Falls i Canada
• Sett flere band live (skal faktisk på Simple Plan konsert på Tirsdag)

Ah, minner..

Niagara Falls er noe av det vakreste jeg har sett.

Det samme med Grand Canyon. Imponerende.

Min favorittregissør!

Jamaica!

Kostymet og Norgespaviljongen i Epcot, Disney World

Like før drømmeopplevelsen min: svømme med stingrays og haier!

På kattekafé i Warszawa, Polen

Ellers har jeg ganske morsomme planer fremover før sommeren også. Skal fortelle mer om det i et senere innlegg!

Hva gjør jeg her?

Etter to år på Tumblr med blogging på Engelsk og etter ett år som innvandrer i Frankrike føler jeg at det er på tide at jeg som er glad i å skrive, skriver litt på Norsk også. Ikke fordi jeg har et håp om at hundrevis av mennesker kommer til å lese bloggen min. Nei, er jeg heldig får jeg kanskje 10 lesere på 6 måneder (kvalitet over kvantitet). Målet mitt er å dele mine tanker og opplevelser fra mitt liv som Nordmann i Frankrike, mer konkret Paris, og forhåpentligvis spre litt glede og dele mine beste tips og råd til dem som vurderer å flytte hit.

Hvem er jeg?

Jeg heter Kristine. Jeg kommer opprinnelig fra Stavanger, med Polsk mor og Engelsk stefar. Jeg har Fransk kjæreste (med Tysk mor), og jeg har tidligere bodd i andre byer i Norge, i tillegg til 2 år i England, 1 år i USA og siden April ifjor har jeg bodd i Paris i Frankrike. Hver gang jeg forklarer alt dette til folk, så blir de enten forvirret og ser rart på meg, eller så sier de ting som «Rene EU forsamlingen det her, jo». Nåja, det er ikke Angela Merkel som er den tyske moren til kjæresten min.

Jeg har utdanning innen Reiseliv, har tidligere jobbet i Disney World i Florida (kan fortelle mer om det i et senere innlegg) og har gått på språkskole for å lære Fransk i Paris, og jobber nå med å skrive artikler for en nettside, i tillegg til at jeg driver med private skriveprosjekter som hobby. Jeg er også aktiv på Instagram   (hobby nummer to) hvor jeg deler mobilbilder fra mine reiser og fra det daglige liv i Paris.

Hva er planene mine fremover?

Bortsett fra jobb og pugging av Fransk grammatikk (som forresten er ekstremt komplisert), så er planene å reise så mye jeg kan, når jeg kan, fordi min store lidenskap er nettopp det å reise og oppleve nye kulturer, nye omgivelser og å møte nye mennesker som kan lære meg noe spennende fra sin kultur.

Voila. Det er da meg. Jeg beklager hvis introduksjonsinnlegget var stivt og kjedelig, men det blir jo som når man først åpner ei bok og leser de første sidene som beskriver omgivelsene og personlighetene. Så dette er da min «bok».